Familien min uttaler barnets navn feil.

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg sier faktisk "skogbrannfaarn". Skogbrannfaren kan ikke sies fort. Og hastighet, det er et dialekttrekk hos oss. (Oslo). Faarn til vikaarn til Maarn på skoorn" sies veldig mye fortere enn Faren til vikaren til Maren på skolen", det er dobbelt så langt, poenget er jo at vi trekker sammen stavelsene. Jeg evner jo å si skarre-r også, eller vestnorsk tonefall i setninger, hvis jeg anstrenger meg. Men jeg kan ikke si det i rask dagligtale, ikke snakk om.

Anonymkode: cfa3e...74b

Men det behøver jo ikke å være alt eller ingenting.  Det er ingenting som tilsier at du ikke kan si "Faarn til vikaarn til Maren på skoorn".    Det tar ikke nevneverdig lenger tid å si "Maren" fremfor "Maarn".
Jeg klarer i alle fall å si både "farinj te vikkarn te Maarn på skolinj", og "farinj te vikkarn te Maren på skolinj", uten at det merkes nevneverdig på tiden.

Jeg holder fast ved at det er viljen det står på, uavhengig om det gjelder "Maarn" som ufrivillig blir kalt for "Maren" på vestlandet, eller om det er "Maren" som ufrivillig kalles for "Maarn" på østlandet.

Anonymkode: e462d...b0c

[Meadow]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil man ha at Daria skal uttales med J, så kaller man ugen Darja Vil man Arya skal uttales med J, så kaller man ungen Arja. Man bør som leser av et navn kunne fortelle hvordan navnet sies

Anonymkode: 16f1e...de7

Ja, enig! Det hadde vært det beste. Burde også bli forbudt med stumme bokstaver og unødvendige h-er og fisefine c-er. Vet faktisk om en Chanette.... 

[Antlers]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Men det behøver jo ikke å være alt eller ingenting.  Det er ingenting som tilsier at du ikke kan si "Faarn til vikaarn til Maren på skoorn".    Det tar ikke nevneverdig lenger tid å si "Maren" fremfor "Maarn".
Jeg klarer i alle fall å si både "farinj te vikkarn te Maarn på skolinj", og "farinj te vikkarn te Maren på skolinj", uten at det merkes nevneverdig på tiden.

Jeg holder fast ved at det er viljen det står på, uavhengig om det gjelder "Maarn" som ufrivillig blir kalt for "Maren" på vestlandet, eller om det er "Maren" som ufrivillig kalles for "Maarn" på østlandet.

Anonymkode: e462d...b0c

Dersom jeg kun skal si navnet, er det ikke spesielt vanskelig å si "Ma-ren". Det kjennes litt unaturlig og anstrengt ut, men ikke noe stort problem. Skal jeg derimot bruke navnet i en setning så stokker det seg, fordi det ødelegger flyten i dialekten min. Kanskje tar jeg feil, men jeg vil tro at Maren foretrekker litt annerledes uttale fremfor knoting med ord, tenkepauser og stamming.

Når "Ma-ren" blir til "Ma-arn" og Ola får tykk L er det ikke fordi jeg har lyst til å være vrang, eller for å fornærme folk. Det er fordi det er slik jeg snakker. Jeg har aldri møtt på noen som har brydd seg om det. Selv lever jeg godt med at familien uttaler navnet mitt på tre forskjellige måter 🙂

[Gjest Optimo]

Skjønner ikke at dette er noe å hisse seg opp over. Dialekter gjør at navn uttales forskjellig, hva er problemet med det egentlig? 

Skal vestlendinger droppe skarring når de snakker om Roger fra Oslo? (for helt teoretisk er det jo ingen forskjell på skarring og tynn/tykk L, det er dialekttrekk begge deler. Samme når noen slår sammen Maren til Maarn; dialekt). 

Blir bare for dumt å henge seg opp i, spør du meg. 

Endret 28. august 2018 av Guile

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det behøver jo ikke å være alt eller ingenting.  Det er ingenting som tilsier at du ikke kan si "Faarn til vikaarn til Maren på skoorn".    Det tar ikke nevneverdig lenger tid å si "Maren" fremfor "Maarn".
Jeg klarer i alle fall å si både "farinj te vikkarn te Maarn på skolinj", og "farinj te vikkarn te Maren på skolinj", uten at det merkes nevneverdig på tiden.

Jeg holder fast ved at det er viljen det står på, uavhengig om det gjelder "Maarn" som ufrivillig blir kalt for "Maren" på vestlandet, eller om det er "Maren" som ufrivillig kalles for "Maarn" på østlandet.

Anonymkode: e462d...b0c

Jeg kan si faarn til MAREN på skoorn, og det blir det unaturlig trykk på AREN med pause, og da blir Maren uttalt mye saktere enn resten av setningen og det blir et unaturlig trykk på det ordet. Var poenget at detvar akkurat Marens far, så OK. Var det faarn det handlet om, er det unaturlig. Andre navn behandler jeg jo mer som to forskjellige navn.Som Anne KArin, og AnneKariinn, men begge er er lett å si (Maren er faktisk vanskelig). Daria som dette (kanskje) handler om, kjenner jeg en russer som heter, og det uttales Darja. Men så møtte jeg et tysk (?) barn som heter Darii-a (som Maria). Det blir da et annet navn. Skjønner det kan være irriterende for ts hvis de nekter å endre, men det er en bagatell. 

Anonymkode: cfa3e...74b

[Gjest Anonymus Notarius]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det synes jeg høres merkelig ut.

Jeg snakker riktignok ikke østlandsdialekt selv, men jeg har bodd mesteparten av livet mitt på ulike plasser på østlandet, og har aldri hørt noen ha problemer med å si "men faren er at regnet kan...".  

Jeg har aldri hørt noen si "faarn" som bestemt form av substantivet "en fare".

Og når de klarer å si ett ord med denne endelsen, hvorfor er det så vanskelig å si et annet som uttales på samme måte?

Anonymkode: e462d...b0c

Unaturlig er kanskje et bedre ord. Klarer jo å si det, det er så klart ikke fysisk umulig, men som flere har påpekt så må man anstrenge seg for å si det, det flyter liksom ikke like lett. 

Jeg sier "faarn" om både farer og fedre, og tror de fleste østlendinger gjør det? Med mindre man snakker veldig "pent".

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Aha. Kjenner flere Emiil, men kjente ikke til skrivemåten. For meg er vanlig norsk uttale den versjonen uten spesifikt trykk på e eller i. Syns Eemil er like rart som Emiil, men sier ikke noe på det.

Anonymkode: 8e706...866

Alle ord har trykk på en av vokalene. Emil uttales enten med trykket på e'en eller i'en. De fleste ord på norsk uttales med trykk på første stavelse, derfor er Emil med trykk på e'en mer vanlig enn med trykk på i'en. 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil man ha at Daria skal uttales med J, så kaller man ugen Darja Vil man Arya skal uttales med J, så kaller man ungen Arja. Man bør som leser av et navn kunne fortelle hvordan navnet sies

Anonymkode: 16f1e...de7

I og j uttales i mange tilfeller likt, da. Ta et navn som Maia, f.eks. Ville du uttalt Maia og Maja forskjellig? Jeg tror de fleste ville uttalt det med j-lyd i begge tilfeller (stavekontrollen min mener forresten at det er feil å skrive det med j ). 

[AnonymBruker]

På 26.8.2018 den 20.50, AnonymBruker skrev:

Hei! Hva sier man til familie som bruker feil tonefall på barnets navn? Hun er over et år, vi har "demonstrert" uttalen mange ganger, men tror ikke de tar hintet.. 

Det er et internasjonalt navn, så man kan i prinsippet uttale det på forskjellige måter, men vi har valgt den bestemte måten å uttale det på.(og den er ikke mer eller mindre vanskelig enn andre måter). 

Burde jeg bare si det rett ut? Eller litt mer forsiktig? 

Anonymkode: 32dbe...8a8

Sånn var det med sønnen min også. Enkelte i familien uttalte navnet feil. Men det gikk seg til over noen år (tok lang tid). Sa fra i starten, men de kunne ikke selv høre forskjellen, så jeg blåste i det. Når barnet har et navn som kan uttales på ulike måter, så vil dere oppleve dette flere ganger. Og det gjør ingenting. 

Anonymkode: e8a63...f61

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn var det med sønnen min også. Enkelte i familien uttalte navnet feil. Men det gikk seg til over noen år (tok lang tid). Sa fra i starten, men de kunne ikke selv høre forskjellen, så jeg blåste i det. Når barnet har et navn som kan uttales på ulike måter, så vil dere oppleve dette flere ganger. Og det gjør ingenting. 

Anonymkode: e8a63...f61

Kanskje det går over Det er jo selvsagt ikke den verste feilen i verden, det kunne vært verre (at de hadde gitt barnet et annet navn). 

Anonymkode: 32dbe...8a8

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan si faarn til MAREN på skoorn, og det blir det unaturlig trykk på AREN med pause, og da blir Maren uttalt mye saktere enn resten av setningen og det blir et unaturlig trykk på det ordet. Var poenget at detvar akkurat Marens far, så OK. Var det faarn det handlet om, er det unaturlig. Andre navn behandler jeg jo mer som to forskjellige navn.Som Anne KArin, og AnneKariinn, men begge er er lett å si (Maren er faktisk vanskelig). Daria som dette (kanskje) handler om, kjenner jeg en russer som heter, og det uttales Darja. Men så møtte jeg et tysk (?) barn som heter Darii-a (som Maria). Det blir da et annet navn. Skjønner det kan være irriterende for ts hvis de nekter å endre, men det er en bagatell. 

Anonymkode: cfa3e...74b

 

10 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Unaturlig er kanskje et bedre ord. Klarer jo å si det, det er så klart ikke fysisk umulig, men som flere har påpekt så må man anstrenge seg for å si det, det flyter liksom ikke like lett. 

 

Vi er enige i det meste.  Vi er enige om at det føles unaturlig å "endre dialekt", at det krever en liten anstrengelse, og at det er en bagatell, men vi er ulike i måten å håndtere det på.  Jeg tenker at dess oftere jeg uttaler navnet på den måten de vil det skal uttales, dess naturligere blir det for meg.

Når noen påpeker at de ønsker at navnet skal uttales på en spesiell måte er dette helt klart viktig for dem, og da velger jeg å gjøre så godt jeg kan for å oppfylle det ønsket.

Et eksempel er "Jasmin" som jeg møtte for mange år siden.  Jeg hadde lest navnet hennes før jeg møtte henne, og trodde hun het "Sjasmiin", men da jeg sa "hei "Sjasmiin", så hyggelig å hilse på deg", og hun svarte at "jeg heter ikke "Sjasmiin", men "Jasmiin". 
Det var viktig for henne at navnet ble sagt riktig, og da prøvde jeg det, selv om det føltes unaturlig for meg selv.
Jeg møtte henne bare en gang, men jeg husker det fremdeles, fordi denne gangen lyktes jeg ikke i å få sagt navnet korrekt nok.  Hun rettet på meg hele dagen, men jeg klarte det fremdeles ikke.  
Jeg trodde jeg sa det riktig, men jeg klarte ikke høre og kopiere riktig lyd.  ("J"-lyden var nesten som en tynn "y"-lyd)

Jeg følte at jeg var "Joey" i "Friends" som prøvde snakke fransk.

 

Anonymkode: e462d...b0c

[AnonymBruker]

På 28.8.2018 den 8.58, AnonymBruker skrev:

Det synes jeg høres merkelig ut.

Jeg snakker riktignok ikke østlandsdialekt selv, men jeg har bodd mesteparten av livet mitt på ulike plasser på østlandet, og har aldri hørt noen ha problemer med å si "men faren er at regnet kan...".  

Jeg har aldri hørt noen si "faarn" som bestemt form av substantivet "en fare".

Og når de klarer å si ett ord med denne endelsen, hvorfor er det så vanskelig å si et annet som uttales på samme måte?

Anonymkode: e462d...b0c

Det er faktisk vanskelig. Det ville vert som om jeg plutselig skulle byttet om til skarre-R. Det ville krevd mye oppmerksomhet og konsentrasjon å plutselig skulle bytte ut den lyden jeg pleier å bruke i et navn jeg ellers ville uttalt andreledes. Skulle jeg hent én person som insisterte på å bli kaldt Kristoffer med skarre-R hadde jeg slitt. Jeg kan selvsagt lage en skarre-r, men det hadde jeg garantert glemt i hverdagen. 

Anonymkode: 2b17e...6fe

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk vanskelig. Det ville vert som om jeg plutselig skulle byttet om til skarre-R. Det ville krevd mye oppmerksomhet og konsentrasjon å plutselig skulle bytte ut den lyden jeg pleier å bruke i et navn jeg ellers ville uttalt andreledes. Skulle jeg hent én person som insisterte på å bli kaldt Kristoffer med skarre-R hadde jeg slitt. Jeg kan selvsagt lage en skarre-r, men det hadde jeg garantert glemt i hverdagen. 

Anonymkode: 2b17e...6fe

Som jeg har sagt flere ganger, jeg forstår at det er vanskelig, det er det for meg også, men det er ikke umulig.

(Og jeg snakker ikke om å tillegge seg en skarre-r, eller palatalisering, eller andre dialektiske særtrekk.)

Anonymkode: e462d...b0c

[Hactar]

Det er ingenting som heter trykk på r. Slik du beskriver det, har både dere foreldre og familien trykk på første a. Jeg tipper at forskjellen ligger i at dere ønsker tonem en, mens familien bruker tonem to. Informasjon om tonemer her.

Problemet kan nok være at familien ikke skjønner hva dere mener med «trykk på r og j i stedet for y» når dere uttaler med navnet med trykk på første a akkurat som dem.

Jeg ville heller prøvd å forklare uttalen med at dere vil ha samme tonelag som landet (nasjonen) fremfor landet (som i flyet landet). Det kan nemlig være at de rett og slett ikke hører forskjell på hva de og dere sier, uten å få en forklaring basert på ord de kjenner fra før. 

Endret 29. august 2018 av Hactar

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, skjønner jo at det kan komme naturlig. Likevel trodde jeg at når vi valgte å skrive det med en y, ville det fungere litt som en j. At det blir kort lyd..Kanskje jeg misforstod:)

Vi uttaler det arria, darria, marriam, allia:) foreldre og søsken insisterer på daaaria, maaaariam, aaaalia osv. Jeg skjønner jo at det kanskje ruller mer naturlig på dems tunger, men stusser likevel på om jeg burde si ifra om at "hei, dere sier feil". Når jeg roper på henne sier jeg derimot ariaaaaa 😂

Anonymkode: 32dbe...8a8

Nå husker jeg ikke anonymkoden til ts lengre, men virker som det er deg. Vil aldri uttale et navn uten dobbelkonsonant med en dobbelkonsonant. Darria hadde da mått het akkurat og ikke Daria.

Anonymkode: 16f1e...de7

[AnonymBruker]

14 hours ago, Anonymus Notarius said:

Unaturlig er kanskje et bedre ord. Klarer jo å si det, det er så klart ikke fysisk umulig, men som flere har påpekt så må man anstrenge seg for å si det, det flyter liksom ikke like lett. 

Jeg sier "faarn" om både farer og fedre, og tror de fleste østlendinger gjør det? Med mindre man snakker veldig "pent".

Alle ord har trykk på en av vokalene. Emil uttales enten med trykket på e'en eller i'en. De fleste ord på norsk uttales med trykk på første stavelse, derfor er Emil med trykk på e'en mer vanlig enn med trykk på i'en. 

I og j uttales i mange tilfeller likt, da. Ta et navn som Maia, f.eks. Ville du uttalt Maia og Maja forskjellig? Jeg tror de fleste ville uttalt det med j-lyd i begge tilfeller (stavekontrollen min mener forresten at det er feil å skrive det med j ). 

Man kan ha ganske likt trykk på e og i i Emil. Hvordan vil du skille vanlig Emil (slik de fleste sier Emil i lønneberget) og Ee-mil Som virkelig ligger trykket på E, omtrent som E var eget ord? Nysgjerrig altså, for vil gjerne gjøre meg forstått .

For det er minst 3 distinkt ulike måter å si Emil på.

Anonymkode: 8e706...866

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som jeg har sagt flere ganger, jeg forstår at det er vanskelig, det er det for meg også, men det er ikke umulig.

(Og jeg snakker ikke om å tillegge seg en skarre-r, eller palatalisering, eller andre dialektiske særtrekk.)

Anonymkode: e462d...b0c

Det er jo akkurat det samme. Det er akkurat like vanskelig for meg å si ‘MaRen’ som det er å tillegge meg palatalisering.

Anonymkode: 2b17e...6fe

[Joppeline]

På 28.8.2018 den 13.13, AnonymBruker skrev:

Barnets navn er en av disse: Marion, Maryam, Aria, Daria, Alya, Marya. 

Rett frem og kort. Men noen insisterer på å legge lange vokaler og trykk. Når det egentlig er korte vokaler og trykk på midten. 

Anonymkode: 32dbe...8a8

Av disse navnene vil jeg si er det kun er «Maryam» jeg er enig i at kanskje kunne uttales «Marrjam».

Alle de andre tilsier min språkforståelse at skal uttales: 

Maaarion

Aaaria

Daaaria

Aaalya

Maaarya

Ville også helst ha sagt Maaaryam

Følgende uttale blir veldig rart for meg:

Marrjon

Arrja

Darrja

Allja

Marrja 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo akkurat det samme. Det er akkurat like vanskelig for meg å si ‘MaRen’ som det er å tillegge meg palatalisering.

Anonymkode: 2b17e...6fe

Det er ikke det samme.
Når du sier "Maarn" er det jo ikke "r-en" som er problemet, den er jo der, men "e-en". 
For å si det å en annen måte: du kutter ut en "e", og legger til en ekstra "a".
Maren med skarre-r, er samme navnet som Maren med rulle-r.

Klarer å du å si "en mare", eller "et mareritt"?  Eller sier du "en maar"  eller "et maaritt"?

 

Anonymkode: e462d...b0c

[AnonymBruker]

På 26.8.2018 den 21.06, Ullvott skrev:

Jeg er østlending og har flere r-er i navnet mitt. Er bergensere evneveike som uttaler navnet mitt med skarre-r-er?

Svaret er ja!

Anonymkode: 4089f...51a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke det samme.
Når du sier "Maarn" er det jo ikke "r-en" som er problemet, den er jo der, men "e-en". 
For å si det å en annen måte: du kutter ut en "e", og legger til en ekstra "a".
Maren med skarre-r, er samme navnet som Maren med rulle-r.

Klarer å du å si "en mare", eller "et mareritt"?  Eller sier du "en maar"  eller "et maaritt"?

 

Anonymkode: e462d...b0c

Det er jo akkurat det samme, det er dialekt! Navnet er det samme uansett dialekt. Det er like vanskelig/lett å begynne å skarre som det du presenterer her. Man greier det fysisk, men det krever like mye konsentrasjon og oppmerksomhet som det å begynne å skarre . 

 

Klart man klarer, jeg kunne også byttet ut alle r-er med en engelsk r, men det føles like unaturlig og anstrengt. 

Anonymkode: 2b17e...6fe

[AnonymBruker]

På 26.8.2018 den 20.56, AnonymBruker skrev:

Vel. Jeg heter Maren, slekta på østlandet insisterer på å si Marn. De har ca tusen ganger blitt fortalt at jeg heter Maren, men det er som om de ikke anerkjenner navnet.

Jeg har irritert meg blå, men har nå akseptert at de er evneveike. Jeg foreslår at du lar dette ligge, å gå rundt og irritere deg straffer deg mer enn dem.

Anonymkode: abf6d...0ec

navn med -ren på slutten blir også i nord uttalt uten e'en.
det har rett og slett bare med dialekt å gjøre. 
karen blir kaarn
maren blir maarn

er vel kanskje bare i "finere kretser" hvor man prøver å snakke bokmål at de e'ene faktisk blir uttalt, eller?

Anonymkode: da254...473