AnonymBruker Skrevet 26. august 2018 #1 Skrevet 26. august 2018 Hei, jeg er en sykepleierstudent som går nå mitt andre på studiet og trives kjempe mye! Jeg skal snart ut i praksis i Spesialisthelsetjenesten og er kjempe redd. Tanken på å være rundt mennesker som kan være veldig syke og i alle aldre, skremmer meg veldig. Kanskje det er fordi jeg bare har erfaring fra sykehjem? Jeg merker uansett at jeg ikke er like bestemt som jeg skulle ønske jeg var. Jeg vet at dette har med selvtillit å gjøre og jeg er ganske stille og sjenert som person, så det er kanskje derfor jeg ikke føler at jeg er så bestemt (kombinert med at det er mye jeg IKKE vet enda). Men ja, hvilken teknikk kan jeg bruke eller hva kan jeg gjenta meg selv (slags mantra) for å minne meg selv på at nå må jeg være mer bestemt på jobb/i praksis? Anonymkode: 5b0dd...0b4
AnonymBruker Skrevet 26. august 2018 #2 Skrevet 26. august 2018 Alle har panikk for den første praksisen på 2. året. Du skal ikke være bestemt i det hele tatt. Det er faktisk ytterst viktig at alle kan stole på at du innrømmer når du ikke vet. Du skal ikke vite så mye heller. I følge planen skal du bruke 2 uker på å bli kjent på avdelingen. Anonymkode: 613bd...330
AnonymBruker Skrevet 26. august 2018 #3 Skrevet 26. august 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hei, jeg er en sykepleierstudent som går nå mitt andre på studiet og trives kjempe mye! Jeg skal snart ut i praksis i Spesialisthelsetjenesten og er kjempe redd. Tanken på å være rundt mennesker som kan være veldig syke og i alle aldre, skremmer meg veldig. Kanskje det er fordi jeg bare har erfaring fra sykehjem? Jeg merker uansett at jeg ikke er like bestemt som jeg skulle ønske jeg var. Jeg vet at dette har med selvtillit å gjøre og jeg er ganske stille og sjenert som person, så det er kanskje derfor jeg ikke føler at jeg er så bestemt (kombinert med at det er mye jeg IKKE vet enda). Men ja, hvilken teknikk kan jeg bruke eller hva kan jeg gjenta meg selv (slags mantra) for å minne meg selv på at nå må jeg være mer bestemt på jobb/i praksis? Anonymkode: 5b0dd...0b4 Jeg synes ikke du skal være "Mer bestemt" som sykepleierstudent. Du er student. Vær ydmyk! Bare fordi folk er syk trenger de ikke at noen nødvendigvis er "bestemt" mot dem. Vær heller imøtekommende og omsorgsfull. Tørs å vær kritisk til de ting du observerer. De som har ansvar for å være "myndige" og sette grenser er de som allerede er ferdigutdanna og har ansvar for de syke menneskene. Det er ikke din rolle. Myndighet og selvtillit kommer i takt med kunnskap og erfaring. Tillit til seg selv. Du skal ikke ha den tilliten til deg selv enda, nettopp fordi at du ikke har nok erfaring til det. Så aksepter at du er forsiktig og usikker. Det er akkurat som det skal være, og bruk heller den medmenneskelige delen av deg til å se om du kan finne andre løsninger på problemer hvor andre er "bestemt". Kanskje er det forståelse som er rette løsning, i mange tilfeller? Hilsen godt erfaren sykepleier, som fortsatt er ydmyk Anonymkode: 98300...77c 4
Serafin Skrevet 27. august 2018 #4 Skrevet 27. august 2018 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg synes ikke du skal være "Mer bestemt" som sykepleierstudent. Du er student. Vær ydmyk! Bare fordi folk er syk trenger de ikke at noen nødvendigvis er "bestemt" mot dem. Vær heller imøtekommende og omsorgsfull. Tørs å vær kritisk til de ting du observerer. De som har ansvar for å være "myndige" og sette grenser er de som allerede er ferdigutdanna og har ansvar for de syke menneskene. Det er ikke din rolle. Myndighet og selvtillit kommer i takt med kunnskap og erfaring. Tillit til seg selv. Du skal ikke ha den tilliten til deg selv enda, nettopp fordi at du ikke har nok erfaring til det. Så aksepter at du er forsiktig og usikker. Det er akkurat som det skal være, og bruk heller den medmenneskelige delen av deg til å se om du kan finne andre løsninger på problemer hvor andre er "bestemt". Kanskje er det forståelse som er rette løsning, i mange tilfeller? Hilsen godt erfaren sykepleier, som fortsatt er ydmyk Anonymkode: 98300...77c Signerer denne her. Godt skrevet. Hilsen nyutdannet sykepleier. 2
Duff Skrevet 27. august 2018 #5 Skrevet 27. august 2018 Jeg synes du skal være den du er og bruke dine positive sider så godt du kan. Det er ufattelig deilig å møte sykepleiere som er rolige og snille. Bestemte pleiere finnes det nok av, vær den andre som gjør en forskjell for de pasientene som trenger det. 1
AnonymBruker Skrevet 27. august 2018 #6 Skrevet 27. august 2018 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Hei, jeg er en sykepleierstudent som går nå mitt andre på studiet og trives kjempe mye! Jeg skal snart ut i praksis i Spesialisthelsetjenesten og er kjempe redd. Tanken på å være rundt mennesker som kan være veldig syke og i alle aldre, skremmer meg veldig. Kanskje det er fordi jeg bare har erfaring fra sykehjem? Jeg merker uansett at jeg ikke er like bestemt som jeg skulle ønske jeg var. Jeg vet at dette har med selvtillit å gjøre og jeg er ganske stille og sjenert som person, så det er kanskje derfor jeg ikke føler at jeg er så bestemt (kombinert med at det er mye jeg IKKE vet enda). Men ja, hvilken teknikk kan jeg bruke eller hva kan jeg gjenta meg selv (slags mantra) for å minne meg selv på at nå må jeg være mer bestemt på jobb/i praksis? Anonymkode: 5b0dd...0b4 Du trenger ikke være bestemt, det er langt viktigere å være teorietisk og faglig trygg enn bestemt. Men sjenerte, usikre, nølende og helsearbeidere er mer til belastning enn til hjelp når man møter dem og trenger deres hjelp. Hvilken sykepleier ville du møtt dersom du var den pasietnen du møter? Anonymkode: 54e03...6a3 2
AnonymBruker Skrevet 27. august 2018 #7 Skrevet 27. august 2018 18 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg synes ikke du skal være "Mer bestemt" som sykepleierstudent. Du er student. Vær ydmyk! Bare fordi folk er syk trenger de ikke at noen nødvendigvis er "bestemt" mot dem. Vær heller imøtekommende og omsorgsfull. Tørs å vær kritisk til de ting du observerer. De som har ansvar for å være "myndige" og sette grenser er de som allerede er ferdigutdanna og har ansvar for de syke menneskene. Det er ikke din rolle. Myndighet og selvtillit kommer i takt med kunnskap og erfaring. Tillit til seg selv. Du skal ikke ha den tilliten til deg selv enda, nettopp fordi at du ikke har nok erfaring til det. Så aksepter at du er forsiktig og usikker. Det er akkurat som det skal være, og bruk heller den medmenneskelige delen av deg til å se om du kan finne andre løsninger på problemer hvor andre er "bestemt". Kanskje er det forståelse som er rette løsning, i mange tilfeller? Hilsen godt erfaren sykepleier, som fortsatt er ydmyk Anonymkode: 98300...77c Jeg tror jeg har kanskje brukt feil ord? Når jeg sier at jeg vil være mer bestemt, så mener jeg egentlig at jeg vil ikke være noen som tviler på mine kunnskaper (ihvertfall det jeg har lært så langt i løpet). Jeg vil ikke nøle om jeg ser noe som jeg burde ta opp eller rapportere videre. Jeg mener ikke at jeg skal stå på mitt og late som jeg kan alt! Takk for svar 7 timer siden, Duff skrev: Jeg synes du skal være den du er og bruke dine positive sider så godt du kan. Det er ufattelig deilig å møte sykepleiere som er rolige og snille. Bestemte pleiere finnes det nok av, vær den andre som gjør en forskjell for de pasientene som trenger det. Jeg er meg selv, men jeg merker at jeg må ha større tro på meg selv og det jeg har lært hittil. Av og til så må man tilpasse seg yrket hvis ikke man innehar de karakteristikkene naturlig. 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Du trenger ikke være bestemt, det er langt viktigere å være teorietisk og faglig trygg enn bestemt. Men sjenerte, usikre, nølende og helsearbeidere er mer til belastning enn til hjelp når man møter dem og trenger deres hjelp. Hvilken sykepleier ville du møtt dersom du var den pasietnen du møter? Anonymkode: 54e03...6a3 Men litt bestemt må man være, også som student? Det er selvfølgelig viktig å være teoretisk og faglig trygg, men hvis jeg ser at noen har tegn til f.eks. sepsis eller respirasjonssvikt, så krever det selvfølgelig at man vet at man skal være bestemt i den situasjonen. Eller tar jeg feil? 😛 Anonymkode: 5b0dd...0b4
AnonymBruker Skrevet 27. august 2018 #8 Skrevet 27. august 2018 Først av alt; kondolerer med valg av yrke! Det du desverre ikke lærte på sykepleie skolen er selvrespekt og grensesetting. Du har nå snart vært gjennom et tre-årig "vaskeprogram" der du helst lærer å sette til side egne behov og bli selvutslettende og oppbrukt. Hadde skolene hatt litt vett i skallen, hadde de endret på hele fagplanen. For du vil vel ikke ende opp med å "massere" den 60 år gamle grisen på rom 22? Eller si hver gang noen spør deg om "kan ikke du bare bære min 86 kg tunge kropp inn på badet"? Foreslår at du skaffe deg en veileder, en psykolog eller annen passende pedagog som kan avlære deg all denne "deilige" ydmykheten" som lirkes inn. Spør og snakk med eldre sykepleiere og hør hvor mange som anbefaler og som hadde valgt det samme yrket igjen. Tror du vil bli overrasket. Dessuten blir du lønnstaper og kan se frem til påske, jul og helger der du må jobbe. Mens dine veninner som valgte ingeniør e.l koser seg i Syden 3 ganger i året. Beklager at det høres negativt ut men mye av det jeg har skrevet er desverre sant Anonymkode: 62c77...a41 3
Duff Skrevet 27. august 2018 #9 Skrevet 27. august 2018 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg tror jeg har kanskje brukt feil ord? Når jeg sier at jeg vil være mer bestemt, så mener jeg egentlig at jeg vil ikke være noen som tviler på mine kunnskaper (ihvertfall det jeg har lært så langt i løpet). Jeg vil ikke nøle om jeg ser noe som jeg burde ta opp eller rapportere videre. Jeg mener ikke at jeg skal stå på mitt og late som jeg kan alt! Takk for svar Jeg er meg selv, men jeg merker at jeg må ha større tro på meg selv og det jeg har lært hittil. Av og til så må man tilpasse seg yrket hvis ikke man innehar de karakteristikkene naturlig. Men litt bestemt må man være, også som student? Det er selvfølgelig viktig å være teoretisk og faglig trygg, men hvis jeg ser at noen har tegn til f.eks. sepsis eller respirasjonssvikt, så krever det selvfølgelig at man vet at man skal være bestemt i den situasjonen. Eller tar jeg feil? 😛 Anonymkode: 5b0dd...0b4 Det er 2.året og det skjer mye med deg dette året og når du er ferdig på tredje vil du merke at du står ganske mye mere stødig i deg selv. 1
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #10 Skrevet 28. august 2018 15 timer siden, AnonymBruker skrev: Først av alt; kondolerer med valg av yrke! Det du desverre ikke lærte på sykepleie skolen er selvrespekt og grensesetting. Du har nå snart vært gjennom et tre-årig "vaskeprogram" der du helst lærer å sette til side egne behov og bli selvutslettende og oppbrukt. Hadde skolene hatt litt vett i skallen, hadde de endret på hele fagplanen. For du vil vel ikke ende opp med å "massere" den 60 år gamle grisen på rom 22? Eller si hver gang noen spør deg om "kan ikke du bare bære min 86 kg tunge kropp inn på badet"? Foreslår at du skaffe deg en veileder, en psykolog eller annen passende pedagog som kan avlære deg all denne "deilige" ydmykheten" som lirkes inn. Spør og snakk med eldre sykepleiere og hør hvor mange som anbefaler og som hadde valgt det samme yrket igjen. Tror du vil bli overrasket. Dessuten blir du lønnstaper og kan se frem til påske, jul og helger der du må jobbe. Mens dine veninner som valgte ingeniør e.l koser seg i Syden 3 ganger i året. Beklager at det høres negativt ut men mye av det jeg har skrevet er desverre sant Anonymkode: 62c77...a41 Amen! eksempel på uheldig kveldsvakt: avdeling i kaos. flere nye pasienter har ankommet i vaktskifte. Ingen medisiner er klargjort. 2 pasienter har fått seponert viktige medisiner, og er på vei inn i psykose. En annen pasient er døende. 14 andre pasienter med diverse problemer; demente vandrere, pasienter som "glemmer" at de ikke kan gå uten rullator og som glemmer å kle på seg etter å ha ligget naken i seng. Kun 1 sykepleier på jobb, 3 andre medarbeidere sitter på ræv så og si hele vakten. Masse pårørende som krever svar på haugevis med spørsmål, og selvsagt er misfornøyd med at de ikke har en pleier på rommet til pasienten hele vakten. Haugevis med medisiner skal deles ut, andre sykepleieroppgaver som tar tid må utføres, mat skal serveres, stell skal gjøres, avvik og annen dokumentasjon, ringe legevakt ang psykotiske pasienter for å kunne gi medisin samtidig som du blir angrepet av en av disse hærlige deliriske pasientene. løpe inn på kjøkken for å spørre kollegene om de gidder å løfte ræva, lete etter medisiner og utstyr.... TS: du vil jobbe med så mange som HATER jobben sin, og nyter å se deg svette og som ikke gidder å gjøre noe som helst uten at du trygler de om å gjøre det. Den ene fridagen du får midt i uka blir brukt til å sitte på sofaen og se apatisk ut i luften fordi du ikke har energi til en dritt. Anonymkode: 04816...95e
Duff Skrevet 28. august 2018 #11 Skrevet 28. august 2018 Jøsses til negativitet. Å bli drittlei av eget yrke kan skje uansett yrkesvalg. Sykepleiere har mange muligheter til å utdanne seg videre som andre yrker bare kan drømme om. Noen ganger må man gå i seg selv, kanskje man aldri hadde noe i yrket å gjøre i utgangspunktet. 1
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #12 Skrevet 28. august 2018 5 minutter siden, Duff skrev: Jøsses til negativitet. Å bli drittlei av eget yrke kan skje uansett yrkesvalg. Sykepleiere har mange muligheter til å utdanne seg videre som andre yrker bare kan drømme om. Noen ganger må man gå i seg selv, kanskje man aldri hadde noe i yrket å gjøre i utgangspunktet. Typisk at det måtte komme. Det er mange kritikkverdige forhold for sykepleiere. Det å være misfornøyd er IKKE ensbetydende med å ha valgt feil yrke. Sykepleiere har 1 underkjent status og fravær av mange goder som burde blitt tilbudt. Eksempel på dette er lønn for strevet! De hjernevaskes i programmet til å bli underdanige og selvdesteuktive. Morsinnstinket benyttes i stor grad for få folk til å ofre både helse og sjel til en fullstendig latterlig lav lønn. Så det der bedrevitende pjattet ditt kan du ete i deg. Anonymkode: 62c77...a41 1
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #13 Skrevet 28. august 2018 På 27.8.2018 den 18.10, AnonymBruker skrev: Først av alt; kondolerer med valg av yrke! Det du desverre ikke lærte på sykepleie skolen er selvrespekt og grensesetting. Du har nå snart vært gjennom et tre-årig "vaskeprogram" der du helst lærer å sette til side egne behov og bli selvutslettende og oppbrukt. Hadde skolene hatt litt vett i skallen, hadde de endret på hele fagplanen. For du vil vel ikke ende opp med å "massere" den 60 år gamle grisen på rom 22? Eller si hver gang noen spør deg om "kan ikke du bare bære min 86 kg tunge kropp inn på badet"? Foreslår at du skaffe deg en veileder, en psykolog eller annen passende pedagog som kan avlære deg all denne "deilige" ydmykheten" som lirkes inn. Spør og snakk med eldre sykepleiere og hør hvor mange som anbefaler og som hadde valgt det samme yrket igjen. Tror du vil bli overrasket. Dessuten blir du lønnstaper og kan se frem til påske, jul og helger der du må jobbe. Mens dine veninner som valgte ingeniør e.l koser seg i Syden 3 ganger i året. Beklager at det høres negativt ut men mye av det jeg har skrevet er desverre sant Anonymkode: 62c77...a41 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Amen! eksempel på uheldig kveldsvakt: avdeling i kaos. flere nye pasienter har ankommet i vaktskifte. Ingen medisiner er klargjort. 2 pasienter har fått seponert viktige medisiner, og er på vei inn i psykose. En annen pasient er døende. 14 andre pasienter med diverse problemer; demente vandrere, pasienter som "glemmer" at de ikke kan gå uten rullator og som glemmer å kle på seg etter å ha ligget naken i seng. Kun 1 sykepleier på jobb, 3 andre medarbeidere sitter på ræv så og si hele vakten. Masse pårørende som krever svar på haugevis med spørsmål, og selvsagt er misfornøyd med at de ikke har en pleier på rommet til pasienten hele vakten. Haugevis med medisiner skal deles ut, andre sykepleieroppgaver som tar tid må utføres, mat skal serveres, stell skal gjøres, avvik og annen dokumentasjon, ringe legevakt ang psykotiske pasienter for å kunne gi medisin samtidig som du blir angrepet av en av disse hærlige deliriske pasientene. løpe inn på kjøkken for å spørre kollegene om de gidder å løfte ræva, lete etter medisiner og utstyr.... TS: du vil jobbe med så mange som HATER jobben sin, og nyter å se deg svette og som ikke gidder å gjøre noe som helst uten at du trygler de om å gjøre det. Den ene fridagen du får midt i uka blir brukt til å sitte på sofaen og se apatisk ut i luften fordi du ikke har energi til en dritt. Anonymkode: 04816...95e 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Typisk at det måtte komme. Det er mange kritikkverdige forhold for sykepleiere. Det å være misfornøyd er IKKE ensbetydende med å ha valgt feil yrke. Sykepleiere har 1 underkjent status og fravær av mange goder som burde blitt tilbudt. Eksempel på dette er lønn for strevet! De hjernevaskes i programmet til å bli underdanige og selvdesteuktive. Morsinnstinket benyttes i stor grad for få folk til å ofre både helse og sjel til en fullstendig latterlig lav lønn. Så det der bedrevitende pjattet ditt kan du ete i deg. Anonymkode: 62c77...a41 Ja, og? Skal vi liksom unnlate å utdanne oss til å bli sykepleiere fordi forholdene er så elendige? Hva med at vi utdanner oss til noe vi ønsker å drive med, også mens vi jobber så forsøker vi å gjøre alt vi kan for å få til endringer. Eller forventer slike som dere at ting bare blir bedre av seg selv?! Makan til syting. Jeg spurte ikke om hva dere syntes om yrkesvalget mitt, så gå å lag et nytt tråd hvis dere har så mye på hjertet. Takk! Dette svaret er til begge AB. Anonymkode: 5b0dd...0b4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå