Angrer ekstremt mye på at jeg tokk abort tidligere i livet

[AnonymBruker]

At jeg kunne være så dum å ta abort for 10 år siden, det var den eneste gangen jeg fikk muligheten til å få barn.😫  nå er jeg 42 år og har prøvd og prøvd å få barn med mannen min de siste 3,5 årene til ingen nytte, fikk rett og slett kun en mulighet til å få barn i livet, er så lei meg. Tok abort for at jeg og forrige exen min skilte oss etter mye krangling og elendighet, så orket ikke å måtte ha noe mer med han å gjøre i livet, så dermed tok jeg det dumme valget. Hadde jeg vist det jeg vet nå så hadde jeg uten å blunke tatt være på barnet og hatt litt kontakt med exen. 

Har funnet meg verdens beste mann men vi klarer ikke å få barn selv etter mye prøving, begge har også testet oss hos lege og fått profesjonell hjelp, men heller ikke de har klart å hjelpe oss. Alt er bra på både meg og mannen, men jeg har nå kommet i den alderen at mulighetene nå tar slutt, hater meg selv for valget mitt 😭

Anonymkode: 28e41...d17

[AnonymBruker]

Trist å høre, håper dere uansett får det til til slutt! Den eneste trøsten er nok at du tok valget utifra det du følte var riktig den gangen. Du kunne ikke vite at det skulle bli sånn som det er nå. Lykke til

Anonymkode: 54dc6...be8

[AnonymBruker]

Det kan være det barnet det er meningen dere skulle ha. I blant så gir kraften oss en mulighet, ikke flere, men kanskje dere for eksempel kan adoptere?

Anonymkode: 4b92e...9a7

[AnonymBruker]

Tusen takk for støtte

Anonymkode: 28e41...d17

[AnonymBruker]

Er det jeg også tenker, fikk bare en mulighet og den ødela jeg. Adoptering tror jeg ikke blir helt det samme men får se, alle barn er jo fantastiske 

Anonymkode: 28e41...d17

[AnonymBruker]

Det var en grunn til at du tok abort. Det er veldig lett å tenke i ettertid at alt hadde blitt fryd og gammen om man hadde gjort ditt eller datt, men faktum er at du kanskje ikke hadde hatt kjæreste en gang fordi du hadde barn og ikke fikk datet eller at din nåværende mann hadde blitt skremt bort. Kanskje hadde du fått et barn med sykdom og var alene med det. Kanskje vokste det opp og ble ufordragelig og slem, samt mislikte deg. Det er ikke slik at livet hadde absolutt vært flott om du hadde hatt det barnet nå.

Du kunne til og med dødd under fødselen og ikke eksistert her akkurat nå i det hele tatt

Anonymkode: be430...ae8

[AnonymBruker]

Adopter. Det er så mange barn som trenger en mor og far. Også i Norge.

Anonymkode: 25142...2c6

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du angrer nå..Men livet ditt ville ikke vært som i dag hvis du hadde beholdt. Du ville neppe hatt samme mann nå. Og hvor stor konflikt ville du hatt med eksen tro?

Biologi er kun dna-molekyler. Kjærlighet kodes ikke i gener.

Anonymkode: 53883...6a9

[AnonymBruker]

Det er trist å høre at du føler det på denne måten, men jeg må si meg litt enig med innlegget over her, selv om vedkommende sier ting på en litt brutal måte. Det er lett å sitte i ettertid og glorifisere hvordan det kanskje kunne vært, men du hat INGEN garanti for at det ville vært slik. Du vet heller ikke hvordan livet ditt hadde vært i dag dersom du hadde fått dette barnet. Du ville også måttet forholde deg til en person du var på vei vekk fra. Er du nå egentlig så sikker på at du ville hatt akkurat ham som far til ditt barn? 

Det som imidlertid får meg til å tvile på at du snakker helt sant, og ikke bare er en liten antiabortluring, er det du sier om adopsjon. 

Anonymkode: 41e66...927

[Kitty223]

jeg er enig med de fleste her. du valgte abort siden du visste at det ikke blir bra med den mannen som far. kanskje det var mer riktig enn du nå føler.

jeg håper du får flere sjanser med hjelp at du får det barnet du ønsker det så sterkt! jeg kan tenke meg at det føles ikke helt det samme med å adoptere, men kanskje det er verdt å undersøke nærmere... 

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt at du angrer dypt - men prøv å huske på at mange svangerskap ikke fullføres.

Det er lett å drømme om dette barnet som kunne blitt, men man aner jo ikke om det ville endt som en spontanabort.

Du sier profesjonell hjelp - mener du prøverør? Og dere har prøvd mer enn 3 forsøk?

Jeg aner ikke hvor mye dere har prøvd, men de jeg kjenner i din alder har gjerne måtte prøve 4-5 ganger med IVF per barn. Inkludert spontanaborter innimellom. 

Men mulig dere har forsøkt alt dette og vel så det - og jeg forstår jo veldig godt at du nå tenker mye på «tenk hvis at». 

Anonymkode: e4c27...3bd

[Gjest tranedatter]

Det barnet som kanskje skulle bli ett barn var ett annet liv. Ikke samme mann en gang. Hvordan tror du livet hadde vært som ensomstående mor? Da hadde du kanskje ikke møtt din mann.

Å ta abort er ikke "å bruke opp sjansene sine".

Du ville jo ikke ha barn på riktig før du var 39 år, vilket, dessverre for oss damer, er veldig veldig sent. (etter 37 regnes som risikosvangerskap, litt ulikt fra land til land)

 

Liten trøst er så mange som 1 av 7 par har vansker med å få barn. Prøv IVF, om du får det. Men spørs siden dere var såpass sent med å begynne å prøve. 

[AnonymBruker]

Skjønner godt. Tok selv abort da mannen min presset meg til det og jeg tilslutt bare gjorde det fordi han syntes det var best. Følte ikke det var mitt valg og har angret siden. Vi har flere barn men jeg vil alltid ha et for lite. Et sår inni meg. Klem til deg. 

Anonymkode: 8c528...47b