Kresen tenåring og samboer som mener jeg skal stå ansvarlig for innkjøp

[AnonymBruker]

Vi er en familie med dine og våre barn. Samboers tenåring var tidligere en gutt som likte det meste av mat, men han er nå gått over til å bli kresen i matveien. Greit nok. Stort sett er det jeg som handler, men nå har jeg bedt samboer om å ta ansvar for å kjøpe inn mat som sønnen vil spise når han er her. Samboer mener det kan jeg gjøre. Jeg mener han får ta ansvar der, det er hans barn og det er han som må ta dialogen om hva som er ok å spise.

Problemet er at det også skifter. Jeg har to ganger opplevd at det pålegget som var greit for er par uker siden, plutselig ikke var ok lenger. I dag til frokost så var det dekket på med 6 ulike sorter, men ingenting falt i smak. Det var ikke rett salami, og ikke rett ost. Og resten spiser man ikke. Samboer blir irritert når gutten ikke vil spise. Og så klarte han å dytte ansvaret på meg at det er jeg som ikke handler bra nok mat. I tillegg så har jeg også fått høre av sønnen at man helst bør handle på Meny for de er best. Han har ved et par anledning ikke ville spise brødet for det ikke var det de har på Meny. Her er det andre og billigere butikker som ligger nærmest som jeg handler på, meny handler jeg på når jeg skal ha noe spesielt eller det er gode tilbud.

Så jeg begynner å bli litt lei kjenner jeg. Av samboer som dytter ansvaret på meg. Jeg mener han må ordne opp her og stå for handling slik at det blir greit for alle. Det kan umulig være for mye forlangt? 

Anonymkode: 7142f...dfe

[AnonymBruker]

Kan du be gutten om å sende deg eller faren en sms før han kommer til dere med hva han har lyst å spise? Blir jo vanskelig  hvis dere handler og det ikke blir spist opp/må handle nytt. 

Anonymkode: df32b...876

[Tøytigern]

Samboeren din er urimelig her. Det er klart han må ta ansvar for å handle inn noe sønnen hans vil spise. Du kjenner jo ikke barnet like godt som han. Det er naturlig her at sønnen og faren har en samtale om hva faren skal handle før han kommer. Ferdig snakka igrunnen.

Hvis sambisen ikke vil handle, men syns det er greit at du gjør det, så får han lage en handleliste til deg, etter på ha snakket med sønnen.

Endret 26. august 2018 av Tøytigern

[AnonymBruker]

Er han sulten spiser han vel🙄 jeg synes det høres ut som bare tull og vas.... 

La samboeren din ta ansvaret 😬

Anonymkode: b2a47...fb4

[AnonymBruker]

Spiser kun meny-brød? Da foreslår jeg at til søndagsfrokosten kan det være noe ekstra og hyggelig som alle liker, alle andre dager, må en ta den maten som serveres eller skaffe seg en liten jobb på fritiden slik at han selv kan handle inn. En så utakknemlig ungdom hadde ikke fått spesialbehandling i mitt hus, uavhengig av om det var eget barn, stebarn eller nabo/vennebarn. Tror den tenåringen hos dere må stikke fingeren  i jorda og få litt perspektiv på ting. Ta han med på dugnad hos en matutdelingsstasjon (bymisjonen, blåkors etc) i nærmeste by, så han kan se hvordan enkelte har det.

Anonymkode: a50c3...f97

[Hactar]

Slik du beskriver det, høres det ut som gutten bare skaper seg siden det varierer så mye hva han «liker». Hadde det vært mitt barn, hadde han ikke fått erstatningsprodukter for noe som allerede var handlet inn om han plutselig «ikke likte» ditt eller datt etter forgodtbefinnende på den måten.  

Om faren vil holdes som gissel for guttens innfall eller veilede han om rimelige forventninger til service, får blir hans avgjørelse. Men om han ikke vil sette grenser, får han tilrettelegge selv. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde gjort kort prosess. 

Sagt at han får handle, og rett og slett meldt meg helt ut av innkjøp og liker-ikke diskusjoner. Så kan heller du ta på deg en annen fellesoppgave. Så får han selv kjenne på hvor enkelt dette er. 

Anonymkode: 1dd97...358

[AnonymBruker]

Dere kunne jo vipse gutten penger, og si at han fikk handle inn pålegg og brød, han vil spise. Så får han selv ta ansvar.

Anonymkode: 5963b...613

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere kunne jo vipse gutten penger, og si at han fikk handle inn pålegg og brød, han vil spise. Så får han selv ta ansvar.

Anonymkode: 5963b...613

Ha ha, det kan bli dyrt med de vanene han liker å ha.

Anonymkode: fe8ac...845

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere kunne jo vipse gutten penger, og si at han fikk handle inn pålegg og brød, han vil spise. Så får han selv ta ansvar.

Anonymkode: 5963b...613

Dette synes jeg var en god idé. Ikke som permanent løsning, men kanskje mudlertidig prosjekt. Så kan han også selv se prisene på Meny kontra andre! 

Anonymkode: cc4b6...1ac

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en bortskjemt tenåring som tester grenser. Jeg hadde bare sagt at han fikk spise det som var i huset. Og til samboer hadde jeg sagt, hans barn hans ansvar. Når mat som var OK for en uke siden plutselig ikke er OK, er det jo ikke det at han ikke liker det, bare at han skal gjøre seg vanskelig. Hadde det vært slik at det var noe gutten rett og slett ikke likte, hadde det stilt seg annerledes. Hvis jeg vet barna mine ikke liker noe, tvinger jeg de ikke til å spise. Men hadde de holdt på slik, regner jeg med at de hadde spist når de var sultne nok, og jeg ville ikke oppmuntret slik oppførsel. 

Anonymkode: fc2e5...fd7

[AnonymBruker]

Her i huset er det jeg som har en kresen tenåring. Og her svares det ganske enkelt "neinei, da får du la være å spise da" når det kommer klager. Orker ikke krangle om sånt jeg altså. Alle her i huset har mulighet til å komme med ønsker, bli med på butikken, eller legge til i kolonial-handlekurva. Gjøres ikke det, så får man spise det som er.

Anonymkode: 7521b...e40

[Tepa]

Nå vet jeg ikke hvordan forhold samboer har med sønnens mor, men kanskje han kunne hørt med hun om hvordan hun gjør det hjemme hos seg. Om han er like kresen der eller om det kun er et "problem" hos dere. Hva hun pleier å ha liggende som han liker å spise.

Eller bare høre med sønnen om han har noen ønsker. Og om han skulle sagt "dette vil jeg ikke spise" når han er hos dere så får du si "vi har kjøpt det du ønsket deg".  

[Tøytigern]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere kunne jo vipse gutten penger, og si at han fikk handle inn pålegg og brød, han vil spise. Så får han selv ta ansvar.

Anonymkode: 5963b...613

Det hadde jeg aldri gjort til en tenåring som skulle til faren sin. "Her er penger, velkommen til oss og ta med deg det du trenger." Det er et barn som skal hjem vi snakker om.

[Tøytigern]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er han sulten spiser han vel🙄 jeg synes det høres ut som bare tull og vas.... 

La samboeren din ta ansvaret 😬

Anonymkode: b2a47...fb4

Jeg syns det høres ut som et forsøk på å løsrive seg, teste grenser og bli selvstendig. Da skal man velge sine kamper med omhu. Er det så enkelt som å kjøpe "Bjerke" salami istedet for "Gilde" så hadde jeg latt gutten få begynne å bestemme litt. Det er andre utfordringer som virkelig krever sin mann av en far... Om guttungen ikke får begynne å være med å bestemme litt nå, så trekker han seg mere inn i seg selv, og kan begynne å virkelig trasse på andre områder.

Noen barn føler tap av kontoll når mor og far har gått fra hverandre og de skal hjem til far- der fars nye familie bor. Da er det en fin måte å få barnet til å føle seg inkludert på at man tar hensyn til hva de liker å spise. Det koster ikke mye å velge en type leverpostei over en annen, når ungen skal komme... Det er viktig at han føler seg hjemme.

Men her har altså guttens far en jobb å gjøre.

Endret 26. august 2018 av Tøytigern

[AnonymBruker]

Kan gutten ha en spisefortyrrelse og bruke unnslkyldningen om at maten ikke er bra nok for å slippe å spise?

Spiser han noe annet når han ikke vil ha brød? Eller går han uten å spise?

Når skjedde denne endringen? 

Anonymkode: da085...440

[Atea]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan gutten ha en spisefortyrrelse og bruke unnslkyldningen om at maten ikke er bra nok for å slippe å spise?

Spiser han noe annet når han ikke vil ha brød? Eller går han uten å spise?

Når skjedde denne endringen? 

Anonymkode: da085...440

Tenkte også på spiseforstyrrelse, men det vet vi ikke. Kanskje han bare trasser av en eller annen grunn, mulig han ikke liker stemor eller at skilsmissen er for tett på og han er i opprør. Ville tatt det opp med faren og bedt han handle inn selv. Eventuelt bedt tenåringen sende sms om det var noe spesielt han ønsket til pålegg, innenfor rimelighetens grenser. 

Husker jeg var en litt "ond og slem stemor" til en tenåring som alltid skulle fremme sine meninger og alltid ha rett, jeg giddet ikke gå i dialog og skape unødvendig konflikt. Men. Jeg stod ofte for å lage middag og tenåringen spurte som vanlig hva det ble til middag i dag. Sushi, svarte jeg før jeg fikk tenkt meg om og fikk et fornøyd nikk tilbake. Men tonen ble en annen når maten kom på bordet, av høflighet ble det ikke sagt noe, det ble pirket i maten. Jeg lot selvsagt som ingenting og observerte at potetene og kålrotstappa forsvant sakte men sikkert, mens den rå løken og den salta silden og rødbetene ble på fatet, etter at det hadde blitt snudd på og skjøvet litt frem og tilbake etter forsiktig smaking. Faren spilte på lag når han hørte hva jeg svarte, og syntes også det var en smule morsomt. 

Men, jeg var samtidig grei også. For jeg sa at resten kunne bli på fatet når potetene var fortært og spurte om jeg skulle sette på pizza. Og da ble det pizza og alle var fornøyde. Jeg hadde selv tenåringer, de pirket i min selvutnevnte sushi så det var ikke kun den ene tenåringen som ble litt blek og satt ut. 

Snakk med faren ts. Jeg synes han som er voksen behandler deg dårlig. Sett han på plass når dere er alene. 

 

[absinthia]

Da sier du: Det aller beste er brød som er hjemmebakt, skal vi begynne å ha hjemmelagd brød? 

Dersom han sier ja, så lar du han ha ansvar for brødbakst. 

Eldstemann her i huset, kunne lage brød da han var 8, med litt rettledning i begynnelsen. Det burde være greit for en tenåring også. 

...og for all del, gi gutten en handleliste, be ham om å kjøpe et pålegg han liker og send ham på butikken. Dersom det er viktig nok, klarer han det.

Endret 26. august 2018 av absinthia

[AnonymBruker]

Det må da gå ann å få organisert dette på no vis. F.eks at på torsdag må alle ha sendt inn ønske før mathandlinga på fredag. Liker man ikke brødet som er kjøpt er det mel og tørrgjær i skapet. 

Anonymkode: 5566f...e56

[Rotemor]

Jeg har aldri tatt hensyn til klaging på maten med mindre de virkelig ikke liker noe. Ingen barn har dødd av sult under min omsorg.

Tipper tenåringen bruker dette som maktmiddel. Jeg hadde ikke giddet å ta spesielle hensyn.