Gråter meg i søvn pga forelskelsen i legen, hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Har du prøvd å kontakte han? Dere møttes i noen minutter på legevakten også så dere på hverandre på avstand i butikken, det er det? Hvis det er det, så er det du driver med på randen til galskap. 

Minner meg litt om Lorna i OITNB. 

Anonymkode: 68c84...bbf

[AnonymBruker]

Det går over med tiden. Legg han på hylla og prøv å tenk på andre ting. Var forelsket i legen min jeg også. Han flyttet jobb tilbake til bygden der hans kone og han i dag jobber på samme legekontor. Dette var i mars i fjor. Nå tenker jeg ikke lenger på han. Å det er så deilig!! DET GÅR OVER MED TIDEN.

Anonymkode: 087f8...194

[Frkwitch]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk, jeg skal gå til psykolog i høst og få snakket om det iallefall. 

Hadde du tatt kontakt i min situasjon? Det er jo flaut om han ler eller viser det til resten av klinikken. Vet jo ikke hvem jeg treffer senere når jeg begynner å jobbe og da er det ganske flaut om noen har hørt om meg pga dette, spesielt siden jeg selv burde være profesjonell. Jeg hadde garantert lagt det bak meg om han sa nei eller ikke svarte. Det verste er usikkerheten, at jeg ikke får et svar. En avvisning hadde vært så mye bedre for da hadde jeg sluppet tankene. Om noen ikke er interessert i meg mister jeg interessen med en gang.

Anonymkode: 781c8...705

Ja,jeg tror det om jeg hadde vært deg. 

Er han profesjonell og en normal fyr så hverken viser han det til de andre eller ler av deg.  Så akkurat det tviler jeg på. At du har klart å ikke ta kontakt med han etter alt dette er faktisk ganske imponerende,det skal du ha

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Han var bare en jeg møtte på legevakten for en småting så han har aldri vært fastlege eller psykiater eller noe dypt og alvorlig. Jeg stod sånn 40 meter unna en butikk han gikk inn i og før han gikk inn snudde han seg flere ganger min retning (ingenting annet skjedde der) men da jeg så tilbake (lot som jeg stirret rett frem de første gangene han snudde seg) så sluttet han å se. Jeg er helt sikker på at han kjente meg igjen og at det var meg han så på. Selv etter 3-4 måneder uten at han hadde sett meg. Kan det være at han tenkte på meg på den måten? Kan det være at han fortsatt tenker på det, som meg? Situasjonen er så trist. 

Anonymkode: 781c8...705

Det kan godt hende at han trodde du var en han kjente og at han bare prøvde å plassere deg. At det var derfor han så flere ganger. Det er ikke meningen å være nedlatende, men du må se det som en mulighet. 

Vil anbefale deg å lese "Hekta" og slutte å se på hans SoMe. Og skaff deg hjelp av en psykolog. Når det går ut over ditt daglige liv så er det på tide å få hjelp. Har det skjedd noe annet i livet ditt som du prøver å fortrenge ved å legge alt som er vondt og vanskelig på denne legesituasjonen? 

Anonymkode: 1a53a...c6d

[Vampen]

Dette høres mer ut som en usunn hekt enn forelskelse. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Legen har nå henvist deg videre til psykolog.

Ønsker deg alt det beste.

Anonymkode: 6441a...5b1

Hvor står dette?

Anonymkode: 72f4f...877

[AnonymBruker]

Ikke for å gi deg falske forhåpninger, men jeg møtte en lege på legevakten en gang, som jeg syntes at var veldig kjekk. 3/4 måneder senere møttes vi på en bar, og jeg ble med han hjem. Skuffelsen var ganske stor. Han var ikke som jeg hadde forventet, en merkelig type, og sexen var dårlig. Han ville møtes igjen, men det ville ikke jeg. Så poenget mitt her er at du ikke kjenner denne mannen, du vet ikke hvordan han egentlig er. Jeg trodde legen jeg møtte var en kjempekjekk mann, men det viste seg at han ikke var min type i det hele tatt, og var egentlig bare veldig merkelig. Høyst sannsynlig hadde du bare blitt skuffet (hvis dere hadde møttes) fordi han ikke levde opp til dine skyhøye forventninger. Han er ikke egentlig slik du ser han for deg i dagdrømmene dine, det skal jeg love deg. 

Anonymkode: 25239...13d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan godt hende at han trodde du var en han kjente og at han bare prøvde å plassere deg. At det var derfor han så flere ganger. Det er ikke meningen å være nedlatende, men du må se det som en mulighet. 

Vil anbefale deg å lese "Hekta" og slutte å se på hans SoMe. Og skaff deg hjelp av en psykolog. Når det går ut over ditt daglige liv så er det på tide å få hjelp. Har det skjedd noe annet i livet ditt som du prøver å fortrenge ved å legge alt som er vondt og vanskelig på denne legesituasjonen? 

Anonymkode: 1a53a...c6d

Han snudde seg flere ganger. Det tar jo ikke så lang tid å plassere noen. Så sluttet han å se da jeg så tilbake. 

Ikke skjedd noe spesielt men livet er generelt grått og kjedelig så det gjør det nok sterkere. 

6 minutter siden, Vampen skrev:

Dette høres mer ut som en usunn hekt enn forelskelse. 

Mulig men det går ikke over likevel. Hva ville du gjort i min situasjon? 

Anonymkode: 781c8...705

[AnonymBruker]

på'en igjen 🙄

Anonymkode: 7721f...1a4

[Vampen]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han snudde seg flere ganger. Det tar jo ikke så lang tid å plassere noen. Så sluttet han å se da jeg så tilbake. 

Ikke skjedd noe spesielt men livet er generelt grått og kjedelig så det gjør det nok sterkere. 

Mulig men det går ikke over likevel. Hva ville du gjort i min situasjon? 

Anonymkode: 781c8...705

Her er noen tips fra en artikkel om hekt i KK: 

Sitat

Slik avhektes du

• Vær klar for kamp! Se smerten som et tegn på at du er i gang med løsrivelsen.

• Slutt å håpe. Aksepter at dette er et hekt, ikke kjærlighet med utsikt til bedring.

• Kutt all kontakt, hindre personen i å kunne nå deg. Slett Facebook-vennskap og unngå steder dere kan risikere å møtes.

• Ha noen å holde fast i. Søk trøst, snakk ut.

• Ta én dag av gangen. Kom deg opp av sengen. Dusj. Ta på rene klær. Spis.

• Å skrive kan hjelpe deg til å se situasjonen utenfra.

• Legg merke til alle tegn på bedring. Kjenner du at du har tenkt på noe annet en liten stund, ros deg selv og si «mer av dette, takk!».

• Fjern alle spor. Det kan være helt nødvendig. Slett meldinger og kvitt deg med gjenglemte ting.

• Finn tilbake til den du var. Vær god mot deg selv. Selvstøttende, ikke selvfordømmende.

Sliter du fortsatt med å komme deg ut? På hektablogg.blogspot.no finner du en link til kognitive terapeuter som arbeider med å snu tankespor.

Kort sagt, du må jobbe med deg selv og kutte ut det du holder på med nå. Du må slutte å følge med på SoMe og tvinge tankene over på noe annet. Og ta tiden til hjelp. 

[AnonymBruker]

Når startet denne medisinstudien? Ikke si at du startet denne studien pga at han er lege. Hva gjorde du 40 meter unna ham? Det kan nesten virke som mannen følte seg stalket så han snudde seg flere ganger for å finne ut hva dette var. 

Anonymkode: 72f4f...877

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for å gi deg falske forhåpninger, men jeg møtte en lege på legevakten en gang, som jeg syntes at var veldig kjekk. 3/4 måneder senere møttes vi på en bar, og jeg ble med han hjem. Skuffelsen var ganske stor. Han var ikke som jeg hadde forventet, en merkelig type, og sexen var dårlig. Han ville møtes igjen, men det ville ikke jeg. Så poenget mitt her er at du ikke kjenner denne mannen, du vet ikke hvordan han egentlig er. Jeg trodde legen jeg møtte var en kjempekjekk mann, men det viste seg at han ikke var min type i det hele tatt, og var egentlig bare veldig merkelig. Høyst sannsynlig hadde du bare blitt skuffet (hvis dere hadde møttes) fordi han ikke levde opp til dine skyhøye forventninger. Han er ikke egentlig slik du ser han for deg i dagdrømmene dine, det skal jeg love deg. 

Anonymkode: 25239...13d

Jeg skjønner hva du mener for det er ting ved ham som virker litt merkelig, på en måte litt sosialt hemmet. Men på den andre side er jeg litt lik, går ikke så godt overens med mange osv.

Anonymkode: 781c8...705

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gjort noe, jeg synes du burde forsøke å holde ut til du har vært noen timer hos psykologen.

Alle kan oppleve å bli syke, fysisk eller psykisk. Du trenger ikke å skamme deg over dette. Du har søkt hjelp, og det er kjempebra gjort!

Hvis du tar kontakt med han, så krysser du en grense, mener jeg. Det er én ting å ha en slags vrangforestilling, noe annet er å handle ut fra den. Jeg tror ikke nødvendigvis at en avvisning ville gjort det enklere for deg akkurat nå. Jeg tror det kan slå begge veier, siden jeg synes det virker som om du har det ganske vanskelig.

Så igjen, jeg ville ventet med å gjøre noe mer nå, frem til du har hatt noen timer hos psykologen.

Anonymkode: 5db6d...89a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Når startet denne medisinstudien? Ikke si at du startet denne studien pga at han er lege. Hva gjorde du 40 meter unna ham? Det kan nesten virke som mannen følte seg stalket så han snudde seg flere ganger for å finne ut hva dette var. 

Anonymkode: 72f4f...877

Flere år siden, har ingenting med ham å gjøre. Jeg stod der fra før da han kom så han kan umulig ha følt seg stalket. Han så meg før jeg så ham.

Anonymkode: 781c8...705

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var litt overdrevet. Jeg mente hvis man er alvorlig psykisk syk så avviser man det ofte selv.

Men hvor «galt» er det egentlig å ta kontakt? Jeg frykter at han på en måte blir «skremt» av det. Ville du gjort det for å komme ut av hekten?

Anonymkode: 781c8...705

Hvis målet er å komme seg ut av hekten, hvorfor er du da redd for at han skal blir skremt av det?

Anonymkode: 6e30a...594

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han snudde seg flere ganger. Det tar jo ikke så lang tid å plassere noen. Så sluttet han å se da jeg så tilbake. 

Ikke skjedd noe spesielt men livet er generelt grått og kjedelig så det gjør det nok sterkere. 

Mulig men det går ikke over likevel. Hva ville du gjort i min situasjon? 

Anonymkode: 781c8...705

At han sluttet å se mot deg da du så tilbake kan jo være fordi han kom på hvem du er, en pasient og ikke en han kjenner fra før. 

 

Du legger veldig mye i en hendelse som egentlig er ganske triviell. 

Om jeg var i din situasjon ville jeg gjort hva jeg kunne for å komme ut av situasjonen. Fokuser på å jobbe med deg selv, gjør noe så ikke livet ditt føles så kjedelig. Innse at du har en usunn hekt. Snakk med noen profesjonelle, du kan få hjelp av psykolog gjennom SIO. Kanskje du bare trenger et par timer for å klare å se situasjonen litt mer utenfra. 

Anonymkode: 1a53a...c6d

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han snudde seg flere ganger. Det tar jo ikke så lang tid å plassere noen. Så sluttet han å se da jeg så tilbake. 

Ikke skjedd noe spesielt men livet er generelt grått og kjedelig så det gjør det nok sterkere. 

Mulig men det går ikke over likevel. Hva ville du gjort i min situasjon? 

Anonymkode: 781c8...705

Du ser ting så svart hvitt ofte. Dine tolkninger av andre er alltid basert på deg selv. Det er jo ingen fasit på hvor lang tid det tar å plassere noen. Dette er jo høyst individuelt og ikke minst situasjonsbetinget.

Anonymkode: 6e30a...594

[AnonymBruker]

Det høres ut som at du har psykiske problemer som du overfører på denne legen du ikke har sett på et år..Det er ikke noe magi utenfor deg selv, det er du som har problemer med å håndtere dine egne følelser og tanker. Det er du som skaper denne fantasier, det er du som dyrker denne dagdrømmen, og det er du som påfører deg selv all denne hjertesmerten. Alt er det du som lager til i ditt eget sinn, og det burde du ta på alvor. 

Anonymkode: eda07...018

[Gjest gjestvest]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Han var bare en jeg møtte på legevakten for en småting så han har aldri vært fastlege eller psykiater eller noe dypt og alvorlig. Jeg stod sånn 40 meter unna en butikk han gikk inn i og før han gikk inn snudde han seg flere ganger min retning (ingenting annet skjedde der) men da jeg så tilbake (lot som jeg stirret rett frem de første gangene han snudde seg) så sluttet han å se. Jeg er helt sikker på at han kjente meg igjen og at det var meg han så på. Selv etter 3-4 måneder uten at han hadde sett meg. Kan det være at han tenkte på meg på den måten? Kan det være at han fortsatt tenker på det, som meg? Situasjonen er så trist. 

Anonymkode: 781c8...705

Når vi ser på en person flere ganger er ikke dette nødvendigvis et tegn på interesse. Det er rett og slett fordi vi lurer på hvor vi har sett vedkommende tidligere: Et fotografisk søk i hukommelse. Når søket er gjennomført og resultat er gitt er vi fornøyd: Vi går videre.

[AnonymBruker]

Jeg har lignende erfaringer. For 20 år siden ble jeg helt besatt av en jente jeg møtte. Jeg tenkte på henne hele tiden og klarte ikke få henne ut av hodet. Dette var i en periode av livet hvor jeg var på vei inn i depresjon, noe jeg selv ikke var klar over. Ut i fra det du skriver så virker det som om du opplever noe av det samme. Du er medisinstudent... det er jo ikke bare bare, hvordan går studiene? Takler du stresset?

Det kan være en ide å kontakte han, men da bør du være dønn ærlig og si akkurat hvordan du har det. Ikke bare hei hvordan går det, men hei jeg klarer ikke slutte tenke på deg/er besatt av deg. 

Anonymkode: e0b9b...0db