Når tenåringer sier de skal overnatte hos venner.

[AnonymBruker]

Pleier dere å sjekke med foreldrene til den vennen/venninna de sier at de skal overnatte hos?

Jeg synes det er et vanskelig tema, for noen ungdommer kan man stole mer på enn andre. Mange ganger har vi ikke hørt om den det er snakk om å overnatte hos fordi ungdommene har venner "over alt"

Hva gjør dere?

 

Anonymkode: 1f1e1...7bf

[AnonymBruker]

Ja, frem til vgs-alder. Etter det så er det mer frislipp, da er de jo gamle nok til å bo alene. Men ut ungdomsskolen så skal jeg ha truffet foreldrene før de får overnatte, og jeg sender alltid en melding for å forsikre meg om at det er greit for den andre.

Anonymkode: 49709...ed3

[AnonymBruker]

Å «overnatte hos en venn» var jo standardunnskyldningen vi brukte på ungdomsskolen da vi skulle ut på byen å drikke  Og det gikk bra med (de fleste) av oss, så når mine barn blir såpass gamle så tror jeg jeg skal la meg lure  Forutsatt at jeg stoler sånn passelig på ungdommen, da. Dersom barnet har en historikk med rus eller kriminelle handlinger så blir det nok andre boller. 

Anonymkode: 112c8...a0d

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å «overnatte hos en venn» var jo standardunnskyldningen vi brukte på ungdomsskolen da vi skulle ut på byen å drikke  Og det gikk bra med (de fleste) av oss, så når mine barn blir såpass gamle så tror jeg jeg skal la meg lure  Forutsatt at jeg stoler sånn passelig på ungdommen, da. Dersom barnet har en historikk med rus eller kriminelle handlinger så blir det nok andre boller. 

Anonymkode: 112c8...a0d

Denne kua har også vært kalv, det er derfor jeg er bekymret😉

Jeg har en ungdom som bare "sitter med venner i nabolaget og ser film", å så har jeg en ungdom som utfordrer grenser, søker spenning og som har løyet om veldig mange ting det siste året. 

Det at de er så forskjellige gjør at jeg føler bare behov for å sjekke den ene...

Anonymkode: 1f1e1...7bf

[AnonymBruker]

Mine går på vgs, jeg sjekker ikke med foreldrene, men det hadde ikke kostet meg noe å gjøre det hvis jeg var usikker. Det skjer sjelden at de ber om å få overnatte, og det har ikke vært noen vanskelige episoder hittil. Min eneste regel er at det skal være avtalt på forhånd, og ikke noe som plutselig bestemmes når de er på fest etc. Og så liker jeg å kjøre dem til overnattingen, da får vi en prat i bilen og jeg vet hvor de er

Anonymkode: f0a29...2c0

[Zienna]

Mitt eldste barnebarn er nå 15.  Hun får overnatte hos venninnene, men ikke uten at foreldrene er hjemme.  Sønnen min snakker med foreldrene i forkant for å forsikre seg om at alt er greit og trygt. 

[AnonymBruker]

Ja vi sjekker. Det gjør foreldre til bestevenninne når hun skal overnatte her også. Det er egentlig ikke fordi vi ikke stoler på jentene, men de har to tidligere venninner som har begynt å henge på byen, med langt eldre gutter. Så for sikkerhets skyld! De er 14.

Anonymkode: e27b0...d0c

[AnonymBruker]

Jeg vil alltid sjekke. Men ettersom min datter synes det er litt flaut og mener at det virker som jeg ikke stoler på henne. Så har jeg nå valgt å si at jeg når som helst kan be henne sende meg en snap, eller ringe. Synes egentlig det er en like grei måte å sjekke på. Jeg bor på ett lite sted, og finner fort ut hvis tilliten min blir misbrukt, og det vet hun. 

Anonymkode: 7a0b1...901

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å «overnatte hos en venn» var jo standardunnskyldningen vi brukte på ungdomsskolen da vi skulle ut på byen å drikke  Og det gikk bra med (de fleste) av oss, så når mine barn blir såpass gamle så tror jeg jeg skal la meg lure  Forutsatt at jeg stoler sånn passelig på ungdommen, da. Dersom barnet har en historikk med rus eller kriminelle handlinger så blir det nok andre boller. 

Anonymkode: 112c8...a0d

Er nok lurt å våkne litt før barnet har en historikk med rus og kriminelle handler. 

Min tenåring vet at jeg sjekker så hun tør ikke lure meg. Mine foreldre sjekket aldri å jeg sov alle andre steder enn hos venner desverre. 

Anonymkode: 49e19...b56

[Liven_]

Reagerer på selve formuleringer. Her i huset sier ikke tenåringer de skal overnatte, de spør om de får lov 🙄

[Gjest BearMama]

Egentlig synes jeg det er spesielt å la barn tilbringe en natt hos fremmede mennesker. For foreldrene er ofte fremmede for oss foreldre. At barna kjenner hverandre gjør egentlig ikke foreldrene til personer vi er trygge på. Men det har jo alltid vært sånn. Var ikke mange av foreldrene i min generasjon som egentlig ante særlig om hverandre, men det var jo også noen år siden.

Jeg, for min del, vil vite mer om foreldrene og bo/livssituasjonen. Ikke at de må være to, eller striglet i en viss bolig med en viss standard, men for å få en følelse av slags mennesker det er. Pleier å ha en grei radar og jeg vet at det er mye dritt som kan skjule seg bak de fire vegger selv i de mest «perfekte» familier. 

Synes egentlig at det er viktig å bli kjent med familien der mitt barn ofte vil tilbringe flere timer og overnatting. Ikke bare for å vite noe om dem, men å bli kjent med voksne mennesker som barnet mitt kanskje vil tilbringe tiår med i fremtiden. 

Vi er så nøye på hvem som passer barna våre, hvilke skoler og barnehager vi sender barna til, men å overlate barna til fremmede mennesker fordi barna våre kjenner hverandre, det er liksom helt greit?

Det er klart det er litt enklere når barna er tenåringer, men ofte er det jo barndomsvenner og jeg vil ønske å ha en viss relasjon til de foreldrene uten at det betyr at vi er bestevenner som henger sammen støtt og stadig. Men en kaffe og en prat før vi overlater barna til hverandre synes jeg er et minimum.

 

 

[AnonymBruker]

TS her. Vi har i går kveld/natt hentet hjem vår 10klassing. Hen skulle ikke overnatte der hen hadde sagt til oss... var ute på noe helt annet.

Konklusjon til neste gang: vi sjekker!

 

Anonymkode: 1f1e1...7bf

[AnonymBruker]

22 minutter siden, BearMama skrev:

Jeg, for min del, vil vite mer om foreldrene og bo/livssituasjonen. Ikke at de må være to, eller striglet i en viss bolig med en viss standard, men for å få en følelse av slags mennesker det er. Pleier å ha en grei radar og jeg vet at det er mye dritt som kan skjule seg bak de fire vegger selv i de mest «perfekte» familier. 

Synes egentlig at det er viktig å bli kjent med familien der mitt barn ofte vil tilbringe flere timer og overnatting. Ikke bare for å vite noe om dem, men å bli kjent med voksne mennesker som barnet mitt kanskje vil tilbringe tiår med i fremtiden. 

Vi er så nøye på hvem som passer barna våre, hvilke skoler og barnehager vi sender barna til, men å overlate barna til fremmede mennesker fordi barna våre kjenner hverandre, det er liksom helt greit?

 

 

Ja, når barna når en viss alder faller det seg ganske naturlig og oppleves helt greit :)  Mine "barn" er 17,5 år, og jeg tror de hadde blitt ganske forferdet hvis jeg skulle ringe rundt og invitere meg selv på kaffe hos foreldrene til vennene deres. Ikke har jeg noen som helst grunn til å ikke stole på dem heller, de har alltid (!) gjort akkurat som de lovet, så det ville i tillegg bli oppfattet som at jeg ikke hadde tillit til dem. Jeg spør alltid om vennene deres har avklart med sine foreldre, og har gjort det klart at et overtramp her ville fått konsekvenser. Selv om de og vennene deres er nesten voksne skal de ha respekt for at det er foreldrene som bestemmer. Så langt ingen problemer.

Barndomsvenner har de, men de er ganske få. De får nye venner hele tiden, på skolen, på aktivitetene sine, nå sist på videregående skole. Veldig, veldig mange venner har vært der og så gradvis falt fra, noe som også er en helt naturlig prosess. Man legger etterhvert ikke den samme vekten på å bli godt kjent med alle foreldre man møter på sin vei, for erfaringen tilsier at de kommer og går i et ganske høyt tempo. Noen får barna (eller en selv, hehe) et spesielt godt forhold til og de blir værende, men som oftest holder det at man vet sånn ca hvem de er og hilser på foreldremøter osv.

Det var veldig rart å gradvis slippe kontrollen og innse at mannen min og jeg gikk fra å ha en veldig aktiv rolle til å "fade ut" til kriseberedskap, men det er sånn det er. Jeg har aldri fått en telefon eller henvendelse fra andre foreldre heller etter at barna begynte på vgs, så det er nok noe som går seg naturlig til med tiden.

Da de var yngre var det annerledes, selvfølgelig. En 14-åring som vil sove borte må finne seg i at mor eller far ringer og spør om det er avklart. Ungdomsskoleelever er fremdeles barn i ordets egentlige betydning. I tillegg til alder handler det MYE om ungdommen er til å stole på eller ikke. Har man mistanke om at tenåringen er ute på ville veier eller er tatt i løgn, så blir man selvsagt også mer forsiktig- og det må tenåringen bare finne seg i.

Det som overrasket meg som tenåringsmamma var hvor delikat balansegangen er mellom å være "på" (sjekke, kontrollere, snakke med foreldre eller festdeltakere) og det å inngi at du ikke har tillit og hvor tungt de ville tatt det. Det er en evig balansegang på mange områder.

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Vi har i går kveld/natt hentet hjem vår 10klassing. Hen skulle ikke overnatte der hen hadde sagt til oss... var ute på noe helt annet.

Konklusjon til neste gang: vi sjekker!

 

Anonymkode: 1f1e1...7bf

Godt du passer på. Hvis dette er noe som i tillegg har skjedd før må jo tiendeklassingen bare finne seg i at han/hun ikke får noe frislepp på en stund.

Anonymkode: f0a29...2c0

[Raven.Writingdesk]

1 time siden, BearMama skrev:

Egentlig synes jeg det er spesielt å la barn tilbringe en natt hos fremmede mennesker. For foreldrene er ofte fremmede for oss foreldre. At barna kjenner hverandre gjør egentlig ikke foreldrene til personer vi er trygge på. Men det har jo alltid vært sånn. Var ikke mange av foreldrene i min generasjon som egentlig ante særlig om hverandre, men det var jo også noen år siden.

Jeg, for min del, vil vite mer om foreldrene og bo/livssituasjonen. Ikke at de må være to, eller striglet i en viss bolig med en viss standard, men for å få en følelse av slags mennesker det er. Pleier å ha en grei radar og jeg vet at det er mye dritt som kan skjule seg bak de fire vegger selv i de mest «perfekte» familier. 

Synes egentlig at det er viktig å bli kjent med familien der mitt barn ofte vil tilbringe flere timer og overnatting. Ikke bare for å vite noe om dem, men å bli kjent med voksne mennesker som barnet mitt kanskje vil tilbringe tiår med i fremtiden. 

Vi er så nøye på hvem som passer barna våre, hvilke skoler og barnehager vi sender barna til, men å overlate barna til fremmede mennesker fordi barna våre kjenner hverandre, det er liksom helt greit?

Det er klart det er litt enklere når barna er tenåringer, men ofte er det jo barndomsvenner og jeg vil ønske å ha en viss relasjon til de foreldrene uten at det betyr at vi er bestevenner som henger sammen støtt og stadig. Men en kaffe og en prat før vi overlater barna til hverandre synes jeg er et minimum.

 

 

Bor dere i en veldig stor by? Eller midt i sentrum? Siden du må ta kaffe med foreldrene barna ligger over til? Våre barn overnatter til nabobarn og klassekamerater som bor nære. Så vi møter jo disse foreldrene på ukentlig basis. Jeg tror det ville blitt ubehagelig om «foreldrene til Veggteppe sine barn krever felles kaffe før overnatting» fordi det fremstår jo litt paranoia/skeptisk-ish?

Skjønner jo dette behovet om de barna og foreldrene er fullstendig fremmed, men hvor vanlig er vel det? Hvilken alder på barna er det snakk om da isåfall ? 

Endret 26. august 2018 av veggteppe

[AnonymBruker]

De ungdomsskoleeleven min overnatter hos er venner som er såpass nære at jeg har en del kontakt med foreldrene. Jeg kan godt finne på å ringe på døra når jeg henter i stedet for å bare ringe ungen min og få henne til å komme ut, da får jeg slått av en prat med foreldrene. Og jeg har gjerne kontakt med dem på messenger og vi avtaler henting og kjøring. 

En ting jeg prøver å prente inn i ungdommen min er at dersom det skulle oppstå trøbbel eller hun dummer seg ut, så har hun alltid lov til å ringe og jeg skal love at jeg ikke eksploderer. Uansett om hun har drukket eller løyet om hvor hun skal. Så skal jeg heller gi henne plusspoeng for å ha tatt kontakt i stedet for å sitte på i en bil med noen hun ikke kjenner eller overnattet på en sofa der hun ikke føler seg trygg. Hittil har det ikke vært nødvendig, men greit at hun vet det dersom det skulle skje. 

Anonymkode: 1ca2b...695

[AnonymBruker]

TS her.

En venninne av meg hadde en situasjon i sommer, dette også ungdomsskoleelever.

Dette er to gutter hvor foreldrene kjenner  hverandre godt. Guttene er fra samme bygd og bardomskompiser.

Min venninne møtte den andre moren på butikken og spurte hvordan det hadde gått med overnattingen. Den andre moren så ut som et spørsmålstegn. Hun trodde nemlig at hennes sønn var hos min venninnes sønn på overnatting.

Det viste seg at guttene hadde hatt fest i huset til den enes far. Denne faren var på ferie og ante fred og ingen fare...

Anonymkode: 1f1e1...7bf

[AnonymBruker]

Som ung voksen vil jeg si: ikke sjekk. Se gjennom fingrene og la ungdommene ha det gøy. Det går sikkert bra.

Som forelder vil jeg si: sjekk med foreldrene. Det er ganske sannsynlig at ungdommene lyver. Og hvis de ikke gjør det er det jo ikke så farlig at du har sjekket med foreldrene

Anonymkode: 9ea65...745