AnonymBruker Skrevet 25. august 2018 #1 Skrevet 25. august 2018 Jeg har hele livet trodd at jeg ikke ville ha barn. Nå er jeg blitt litt usikker på om ønsket om barnløshet har kommet fra meg eller mest fra kjærestene jeg har hatt. Nå føler jeg at jeg nesten ikke har noen igjen. Alle andre har barn og jeg føler meg utenfor. Det er vanskeligere og vanskeligere å holde kontakt med venner. Tankene om at jeg kommer til å ende opp helt alene i livet skremmer meg. flere med disse tankene? Anonymkode: b4e89...5a6
AnonymBruker Skrevet 25. august 2018 #2 Skrevet 25. august 2018 30 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har hele livet trodd at jeg ikke ville ha barn. Nå er jeg blitt litt usikker på om ønsket om barnløshet har kommet fra meg eller mest fra kjærestene jeg har hatt. Nå føler jeg at jeg nesten ikke har noen igjen. Alle andre har barn og jeg føler meg utenfor. Det er vanskeligere og vanskeligere å holde kontakt med venner. Tankene om at jeg kommer til å ende opp helt alene i livet skremmer meg. flere med disse tankene? Anonymkode: b4e89...5a6 Men savner du vennene dine eller barn? Kunne du vært fornøyd uten barn om du fant en vennekrets med likesinnede? Anonymkode: b820c...df0 14
AnonymBruker Skrevet 25. august 2018 #3 Skrevet 25. august 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men savner du vennene dine eller barn? Kunne du vært fornøyd uten barn om du fant en vennekrets med likesinnede? Anonymkode: b820c...df0 Begge deler. Det var ikke sånn jeg så for meg livet mitt. Ts Anonymkode: b4e89...5a6
AnonymBruker Skrevet 25. august 2018 #4 Skrevet 25. august 2018 Er du for gammel til å få barn nå da? Om så er tilfelle er det nok av barn som trenger fosterhjem. Er mange muligheter selv om du er alene. Anonymkode: 73f40...537 17
AnonymBruker Skrevet 25. august 2018 #5 Skrevet 25. august 2018 Det er ett faktum at folk begynner å spekulere mer på livet sitt npr de passerer 40 år. Før det er det mye moro, man tenker ikke konsekvenser, trur en kommer til å leve for alltid. Senere kaster man blikk mer over på det som virkelig betyr noe. Familie, identitet, tradisjonelle verdier, tilhørligjet osv osv. Mye kan rettes opp, men det å få barn kan desverre ikke. For kvinnene da... Anonymkode: 7e4b4...4e9 10
AnonymBruker Skrevet 25. august 2018 #6 Skrevet 25. august 2018 Er du singel? Hvis ja, så er det nok det en del av det hele. Anonymkode: 1ebb9...38b 1
AnonymBruker Skrevet 25. august 2018 #7 Skrevet 25. august 2018 Du kan jo få barn via eggdonasjon til du er oppi 50-årene sikkert. Koster mellom 70.000-100.000 tror jeg, så ikke så verst ille. Ellers er vi alle sammen alene, uansett om vi har barn eller ikke. Barn skal leve sine egne liv, de er ikke til for å tjene oss eller holde oss med selskap i alderdom eller ellers. Det er mange foreldre som ikke har det godt med seg selv, og aldri utvikler et godt forhold til seg selv, fordi de lever gjennom barna sine. Så innser de på sine aldrende dager at de aldri levde livet SITT. For en stor sorg det må være! Man har bare ETT liv, og så klarte man ikke leve det fordi man var så opptatt av å ikke føle seg alene. Lite visste man at man er alene uansett og det å bli virkelig voksen handler om å bli sin egen beste venn. Å være en forelder for seg selv. Ikke for andre. Mange mister seg selv når de får barn, dessverre. Anonymkode: e61d5...a8a 14
Gjest BearMama Skrevet 26. august 2018 #8 Skrevet 26. august 2018 (endret) Eller bli fosterhjem eller adoptere. Men jeg reagerer litt på at du sier du er redd for å bli alene. Jeg fikk ikke barn fordi jeg frykter å bli alene, men fordi jeg ønsket et barn som jeg en dag kan slippe ut i verden og forhåpentligvis få et lykkelig liv og oppleve alt verden har å tilby. At jeg har skapt et menneske som kanskje kan gjøre verden litt lysere og bidra med noe positivt. Han skal ikke ha forpliktelser ovenfor meg når jeg blir gammel. Jeg håper at jeg har han i livet mitt og at jeg har fostret han opp med masse kjærlighet slik at han ønsker å involvere og ha meg i livet sitt, men ikke for at han skal være selskapet mitt når jeg er 70 år. Min drøm for han er å reise verden rundt, finne en jobb som han elsker, forelske seg, få sin egen familie og leve et selvstendig og uavhengig liv. Det innebærer at han vil ha et travelt liv der han er mye opptatt og jeg forståelig nok ikke kan kreve for mye av tiden hans. Min jobb som mor er å legge grunnsteinene for at han skal spre vingene sine, ikke for selskapets skyld. Endret 26. august 2018 av BearMama
AnonymBruker Skrevet 26. august 2018 #9 Skrevet 26. august 2018 Hvor ganmel er du da? Anonymkode: 66c97...d66
AnonymBruker Skrevet 26. august 2018 #10 Skrevet 26. august 2018 34 minutter siden, BearMama skrev: Eller bli fosterhjem eller adoptere. Men jeg reagerer litt på at du sier du er redd for å bli alene. Jeg fikk ikke barn fordi jeg frykter å bli alene, men fordi jeg ønsket et barn som jeg en dag kan slippe ut i verden og forhåpentligvis få et lykkelig liv og oppleve alt verden har å tilby. At jeg har skapt et menneske som kanskje kan gjøre verden litt lysere og bidra med noe positivt. Han skal ikke ha forpliktelser ovenfor meg når jeg blir gammel. Jeg håper at jeg har han i livet mitt og at jeg har fostret han opp med masse kjærlighet slik at han ønsker å involvere og ha meg i livet sitt, men ikke for at han skal være selskapet mitt når jeg er 70 år. Min drøm for han er å reise verden rundt, finne en jobb som han elsker, forelske seg, få sin egen familie og leve et selvstendig og uavhengig liv. Det innebærer at han vil ha et travelt liv der han er mye opptatt og jeg forståelig nok ikke kan kreve for mye av tiden hans. Min jobb som mor er å legge grunnsteinene for at han skal spre vingene sine, ikke for selskapets skyld. Det TS mener med å ikke bli alene er kanskje at det alltid vil være en som hun er glad i og som er glad i henne. Uansett hvor man befinner seg i verden. TS mener neppe at barnet skal befinne seg i nærheten av henne, også i voksen alder. Anonymkode: de4a9...9b9 11
Gjest BearMama Skrevet 26. august 2018 #11 Skrevet 26. august 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det TS mener med å ikke bli alene er kanskje at det alltid vil være en som hun er glad i og som er glad i henne. Uansett hvor man befinner seg i verden. TS mener neppe at barnet skal befinne seg i nærheten av henne, også i voksen alder. Anonymkode: de4a9...9b9 Det er mange som får barn som forventer at barna skal spille en stor rolle i livet deres senere. Gjerne inkludert barnebarn. Jeg sier ikke at det er Ts sitt mål, men man bør ikke få barn om grunnen til å få barn er pga frykt for å ende opp alene.
AnonymBruker Skrevet 26. august 2018 #12 Skrevet 26. august 2018 2 minutter siden, BearMama skrev: Det er mange som får barn som forventer at barna skal spille en stor rolle i livet deres senere. Gjerne inkludert barnebarn. Jeg sier ikke at det er Ts sitt mål, men man bør ikke få barn om grunnen til å få barn er pga frykt for å ende opp alene. De fleste har nok en forventning om at familie skal spille en stor rolle i livet;) Uansett om man er noens barn eller om man har barn. Anonymkode: de4a9...9b9 10
Gjest BearMama Skrevet 26. august 2018 #13 Skrevet 26. august 2018 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: De fleste har nok en forventning om at familie skal spille en stor rolle i livet;) Uansett om man er noens barn eller om man har barn. Anonymkode: de4a9...9b9 Selvsagt. Men det burde fremdeles ikke være basert på frykt.
matrobot Skrevet 26. august 2018 #14 Skrevet 26. august 2018 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Nå føler jeg at jeg nesten ikke har noen igjen. Alle andre har barn og jeg føler meg utenfor. Det er vanskeligere og vanskeligere å holde kontakt med venner. Tankene om at jeg kommer til å ende opp helt alene i livet skremmer meg. Jeg skjønner tanken, men det blir litt feil å skaffe seg barn fordi man føler seg ensom. Hva med en katt eller hund? 7
AnonymBruker Skrevet 26. august 2018 #15 Skrevet 26. august 2018 7 minutter siden, BearMama skrev: Selvsagt. Men det burde fremdeles ikke være basert på frykt. Mennesker er flokkdyr så frykt for å være eller bli alene er en helt naturlig følelse. Men dette blir kanskje en avsporing fra TS sitt innlegg;) Anonymkode: de4a9...9b9 3
Raven.Writingdesk Skrevet 26. august 2018 #16 Skrevet 26. august 2018 12 minutter siden, BearMama skrev: Selvsagt. Men det burde fremdeles ikke være basert på frykt. Bekymring og frykt er vel ikke helt det samme? Tolker det sånn at TS føler seg ensom. Det er naturlig å reflektere over sine valg i livet, det gjør vel også vi som har valgt å få barn.. 9 minutter siden, matrobot skrev: Jeg skjønner tanken, men det blir litt feil å skaffe seg barn fordi man føler seg ensom. Hva med en katt eller hund? For alt vi vet har TS både katt og hund.. TS: jeg kjenner ikke igjen meg men har venninner som er barnløse. Jeg tror nok de sikkert kan identifisere seg med utsagnet ditt og tankene dine. Men; disse har heller ikke kjæreste. Er man usikker på om man vil ha barn er det ganske voldsomt å for eksempel dra til Danmark for eggdonasjon eller sette igang en stor prosess for å få barn, alene. Hadde disse damene hatt kjæreste, kan det være ensomheten hadde føltes mindre pressende. Og dermed kanskje de ikke hadde angrei rundt det å ikke få barn. Har du kjæreste eller er du singel? og som en annen spør om i tråden: har du likesinnede å omgås med? Eller en hobby/interesse som du trives med som opptar tid og gir mening og innhold i hverdagen ?
AnonymBruker Skrevet 26. august 2018 #17 Skrevet 26. august 2018 Litt typisk kvinner i vesten. Ha det gøy feste, vente med barn til tidspunktet er prerfekt (etter utdannelse, leilighet etc). I andre deler av verden får man barn mens man kan få. Hvorfor mange kvinner satser på "karriere" er underlig for meg. Det er vel resultatet av mange tiår med propaganda fra media. Barn er vel det viktigste i livet. Anonymkode: f0abd...e3b 3
AnonymBruker Skrevet 26. august 2018 #18 Skrevet 26. august 2018 Høres mer ut som om du er redd for å bli ensom siden alle får barn? Jeg er selv frivillig barnløs, men har barnløse venner, samboer og driver med ulike fritidsaktiviteter, så treffer masse mennesker hele tiden og savner ikke barn. Anonymkode: 8a48f...45c 5
AnonymBruker Skrevet 26. august 2018 #19 Skrevet 26. august 2018 Jeg har utelukkende følt på det motsatte. Livet uten barn gir så mye frihet. Og mange gode og nære vennskap. Hverdagene er innholdsrike, men samtidig stressfri. Venner med små barn forsvinner ofte en periode. Barn er altoppslukende, og på toppen av det er det lite søvn og lite overskudd. Men ofte kommer de tilbake når barna blir 10-12 år og mer selvgående, da er de klar for å begynne å leve igjen, og å omgås venner. Så de minst ensomme personene jeg kjenner er barnløse. Nettopp fordi de må søke det sosiale utenfor egen familie. Anonymkode: 71ae4...445 6
AnonymBruker Skrevet 26. august 2018 #20 Skrevet 26. august 2018 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Er du for gammel til å få barn nå da? Om så er tilfelle er det nok av barn som trenger fosterhjem. Er mange muligheter selv om du er alene. Anonymkode: 73f40...537 Ja, jeg er for gammel. Jeg har vært inne på tanken, har vært i kontakt med barnevernstjenesten i kommunen og de sier de helst vil ha familier med barn fra før av. TS Anonymkode: b4e89...5a6 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå