Få donorbarn uten å ha familie?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker meg så gjerne barn, finner ingen partner og må snart handle før tiden renner ut. Jeg har ressursene på plass i form av gode omsorgsevner, god jobb og økonomi og egen bolig. Problemet er at jeg ikke har særlig familie, kun en bror med barn som bor på andre siden av landet. Jeg tenker på det at barnet verken vil ha far eller særlig øvrig familie. Vil dette være et problem? Jeg tenker mye på at barnet da for eksempel. ikke vil få like mange gaver på julaften som andre barn, kun fra meg og broren min, det må vel være vanskelig for et barn å oppleve når andre har hele juletreet fullt av gaver. Det er sånne små ting som gjør meg så trist. Ikke det materielle rundt det, men følelsen barnet kan få av å være annerledes og ikke ha det som andre barn.

Hva tenker dere andre?

Anonymkode: a9aa9...c95

[AnonymBruker]

Når man vurderer om man ikke skal få barn fordi barnet vil få færre julegaver enn andre 😶

Det eneste som betyr noe er om du kan gi barnet et godt liv. En god oppvekst hvor barnet lærer å bli et godt menneske. Om barnet får 100 julegaver eller 10 spiller ingen rolle 

Anonymkode: e58e4...7b1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når man vurderer om man ikke skal få barn fordi barnet vil få færre julegaver enn andre 😶

Det eneste som betyr noe er om du kan gi barnet et godt liv. En god oppvekst hvor barnet lærer å bli et godt menneske. Om barnet får 100 julegaver eller 10 spiller ingen rolle 

Anonymkode: e58e4...7b1

Du leste ikke innlegget mitt, gjorde du?

Det var nettopp det jeg påpekt at det ikke handler om.

Anonymkode: a9aa9...c95

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker meg så gjerne barn, finner ingen partner og må snart handle før tiden renner ut. Jeg har ressursene på plass i form av gode omsorgsevner, god jobb og økonomi og egen bolig. Problemet er at jeg ikke har særlig familie, kun en bror med barn som bor på andre siden av landet. Jeg tenker på det at barnet verken vil ha far eller særlig øvrig familie. Vil dette være et problem? Jeg tenker mye på at barnet da for eksempel. ikke vil få like mange gaver på julaften som andre barn, kun fra meg og broren min, det må vel være vanskelig for et barn å oppleve når andre har hele juletreet fullt av gaver. Det er sånne små ting som gjør meg så trist. Ikke det materielle rundt det, men følelsen barnet kan få av å være annerledes og ikke ha det som andre barn.

Hva tenker dere andre?

Anonymkode: a9aa9...c95

Av alle ting så tror jeg julegaver er det minste problemet. Jeg er i ganske lignende situasjon bare det ikke var donorbarn. Jeg er alene med et barn og har lite øvrig familie. Nå er mitt barn bare 3 år, men hittill har jeg syntes det værste desidert har vært å være alene i sorger og gleder. Jeg har nok vært flere ganger på legevakten med barnet mitt enn andre, bare fordi jeg er den eneste voksne som skal stå alene med vurderingen om dette "gikk bra?" Det er tungt å ikke egentlig ha noen å sende video til av barnets første smil, skritt etc. jeg er alene i alt. 

Det sagt så trives jeg veldig i hverdagen. Jeg har alltid ønsket meg barn og livet med barn har stort sett oppfylle alle mine drømmer. Jeg har måttet prioritere økonomien litt annerledes, bruker en del penger på badevakt, fordi jeg har ingen å lene meg på. Det føles også helt greit. 

Anonymkode: e0899...383

[AnonymBruker]

Tenk hvis du blir syk eller dør? Selv fikk jeg fødselsdepresjon ut av det blå, utrolig glad for at barnet hadde pappaen sin da. Tenk deg godt om før du velger å få barn helt alene.

Anonymkode: 5b7e8...b7e

[AnonymBruker]

Få barn med en homofil mann eller et homofilt par er min anbefaling. 

Jeg var helt alene med et barn, på grunn av at far (norsk) reiste til utlandet. Det gikk stort sett fint, men husker med skrekk de gangene jeg ble syk. Kun vanlig syk, som influensa, men høy feber og å ta seg av barn er ikke ideelt!!!!! Jeg hadde besteforeldre som kunne stille opp når de ikke jobbet, men det er ingen ordning på at besteforeldre kan overta sykt barn dager fra far i utlandet, eller ikke eksisterende far. Ved en anledning måtte min mor melde seg selv syk, fordi jeg overhodet ikke var i stand til å se etter barnet, men stort sett måtte jeg klare det selv. Du har kun en bror, bosatt annet sted... 

Jeg husker en gang jeg våknet fra feberrus, og fant min sønn tissevåt og utgrått ved siden av meg. Bare av den grunn, for å ikke la barnet noen gang oppleve noe så traumatisk, så ville jeg lett etter en far til barnet. Det finnes mange flotte homofile menn, som ikke har noe høyere ønske enn å bli pappa. En far til barnet ditt, en større familie, og en enorm sikkerhet for både deg og barnet dersom noe skulle skje med deg. 

Anonymkode: 3a75a...ead

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk hvis du blir syk eller dør? Selv fikk jeg fødselsdepresjon ut av det blå, utrolig glad for at barnet hadde pappaen sin da. Tenk deg godt om før du velger å få barn helt alene.

Anonymkode: 5b7e8...b7e

Begge foreldrene kan da dø. At man er to gir ingen garanti for at barnet får vokse opp med foreldrene sine. Man får også hjelp fra helsesystemet hvis det skulle bli noe. 

Anonymkode: e58e4...7b1

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begge foreldrene kan da dø. At man er to gir ingen garanti for at barnet får vokse opp med foreldrene sine. Man får også hjelp fra helsesystemet hvis det skulle bli noe. 

Anonymkode: e58e4...7b1

Jada, men i Ts sin situasjon er det ingen partner, ingen besteforeldre. Jeg syns det er risikabelt.

Anonymkode: 5b7e8...b7e

[AnonymBruker]

Ikke alle som er ment til å ha barn.

Anonymkode: 35d30...44e

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begge foreldrene kan da dø. At man er to gir ingen garanti for at barnet får vokse opp med foreldrene sine. Man får også hjelp fra helsesystemet hvis det skulle bli noe. 

Anonymkode: e58e4...7b1

Hvor mange ganger leser man ikke i media, om mødre som er skadet, og ikke en gang kan løfte barnet, men hjelp fra kommunen blir de nektet. Jeg er alene med 2 barn, ikke mitt valg, jeg var gift da jeg fikk barna. Og brakk benet, var komplisert brudd, så måtte opereres. Jeg fikk ikke noe hjelp, ba om og i det minste få drosje til barnehagen, så jeg fikk levert de der, klarte jo ikke å kjøre bil. Men nei, jeg fikk ikke noe hjelp. Og her så ringte både sosionom og legen til kommunen flere ganger, for de kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke kunne få noe hjelp. Jeg er og kronisk syk, og søkte om besøkshjem til barna, det fikk jeg avslag på. 

Jeg var frisk da jeg fikk barna, ble så syk senere, og jeg er svært syk, og kjemper til jeg stuper hver eneste dag. 

Jeg ville vurdert å få barn med ett homofilt par, som ønsker seg barn. Så kunne dere ha barnet 50%, du måtte hatt det mest fram til barnet var 3 år da. Da får barnet 3 foreldre, og sikkert noen besteforeldre, onkler, tanter, kusiner og fettere. Og du har noen der, som deler alle dine gleder og sorger som gjelder barnet. Jeg savner det så utrolig mye, også gledene, har noen ganger vært så glad på barnet sine vegne, at jeg vil ha noen jeg kan hoppe, danse og juble sammen med, og bare dele de fantastiske nyhetene, men jeg har ingen. 

Anonymkode: 0dd11...b81

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alle som er ment til å ha barn.

Anonymkode: 35d30...44e

Hvorfor mener du at noen ikke er ment til å ha barn? Hvilke grunner er det?

Jeg er et friskt, oppegående menneske med gide ressurser og evner til å ha omsorg og oppdra barn. Jeg føler at mye av mine evner går til spille om jeg ikke får oppleve det å ivareta og få barn.

Anonymkode: a9aa9...c95

[AnonymBruker]

Jeg mener at dette kan gå helt fint, så sant du går inn for å skape et nettverk til barnet. Hvis jeg var deg ville jeg søkt opp grupper på Facebook for selvvalgte enslige mødre, og brukt disse til nettverksbygging. Der kan du forklare situasjonen din og finne andre i tilsvarende situasjon, så kan dere være "tanter" for hverandres barn. 

Anonymkode: 648dc...df3

[Carrot]

På 25.8.2018 den 18.07, AnonymBruker skrev:

Du leste ikke innlegget mitt, gjorde du?

Det var nettopp det jeg påpekt at det ikke handler om.

Anonymkode: a9aa9...c95

Jeg leste det på samme måte som AB siden du skrev:

På 25.8.2018 den 16.56, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker meg så gjerne barn, finner ingen partner og må snart handle før tiden renner ut. Jeg har ressursene på plass i form av gode omsorgsevner, god jobb og økonomi og egen bolig. Problemet er at jeg ikke har særlig familie, kun en bror med barn som bor på andre siden av landet. Jeg tenker på det at barnet verken vil ha far eller særlig øvrig familie. Vil dette være et problem? Jeg tenker mye på at barnet da for eksempel. ikke vil få like mange gaver på julaften som andre barn, kun fra meg og broren min, det må vel være vanskelig for et barn å oppleve når andre har hele juletreet fullt av gaver. Det er sånne små ting som gjør meg så trist. Ikke det materielle rundt det, men følelsen barnet kan få av å være annerledes og ikke ha det som andre barn.

Hva tenker dere andre?

Anonymkode: a9aa9...c95

Når det er sagt, det er mange barn som ikke har stor familie, dessuten er venner og stort nettverk ofte like viktig som slektninger. Men er du ensom, og ikke har nettverk er det klart at du bør gjøre en innsats for at barnet skal få et via playdates osv i oppveksten, samtidig er det slik at alle trenger noen. Om du er alene i den forstand at det ikke er et nettverk rundt deg på noen måte vil jeg påstå det kanskje er greit å bygge opp ett med tanke på at man ønsker seg barn.

[AnonymBruker]

På 25.8.2018 den 16.56, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker meg så gjerne barn, finner ingen partner og må snart handle før tiden renner ut. Jeg har ressursene på plass i form av gode omsorgsevner, god jobb og økonomi og egen bolig. Problemet er at jeg ikke har særlig familie, kun en bror med barn som bor på andre siden av landet. Jeg tenker på det at barnet verken vil ha far eller særlig øvrig familie. Vil dette være et problem? Jeg tenker mye på at barnet da for eksempel. ikke vil få like mange gaver på julaften som andre barn, kun fra meg og broren min, det må vel være vanskelig for et barn å oppleve når andre har hele juletreet fullt av gaver. Det er sånne små ting som gjør meg så trist. Ikke det materielle rundt det, men følelsen barnet kan få av å være annerledes og ikke ha det som andre barn.

Hva tenker dere andre?

Anonymkode: a9aa9...c95

Er du mentalt utrystet til å få barn, når du legger så mye vekt på julegaver? 

Materielle ting trnger ikke barn i mengder de trenger derimot kjærlighet, forståelse og voksne som er "på" i mengder. 

Nei, med det du skriver er min totalvurdering at du ikke skal skaffe et donorbarn. Et barn skal man få for barnets beste ikke fordi man selv er "ensom" og opptatt av julegaver under granen. (Forøvrig har jeg vansker med å ta inlegget ditt seriøst. Men det er min peraonlige vurdering.)

Anonymkode: 0a2f9...9d0

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du mentalt utrystet til å få barn, når du legger så mye vekt på julegaver? 

Materielle ting trnger ikke barn i mengder de trenger derimot kjærlighet, forståelse og voksne som er "på" i mengder. 

Nei, med det du skriver er min totalvurdering at du ikke skal skaffe et donorbarn. Et barn skal man få for barnets beste ikke fordi man selv er "ensom" og opptatt av julegaver under granen. (Forøvrig har jeg vansker med å ta inlegget ditt seriøst. Men det er min peraonlige vurdering.)

Anonymkode: 0a2f9...9d0

Du virker veldig enkel, uten evne til å se hva som ligger bak og tolker etter egen interesse.

Anonymkode: a9aa9...c95

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du mentalt utrystet til å få barn, når du legger så mye vekt på julegaver? 

Materielle ting trnger ikke barn i mengder de trenger derimot kjærlighet, forståelse og voksne som er "på" i mengder. 

Nei, med det du skriver er min totalvurdering at du ikke skal skaffe et donorbarn. Et barn skal man få for barnets beste ikke fordi man selv er "ensom" og opptatt av julegaver under granen. (Forøvrig har jeg vansker med å ta inlegget ditt seriøst. Men det er min peraonlige vurdering.)

Anonymkode: 0a2f9...9d0

Du skulle bare ha visst hva alle mødre noen gang har lurt på i forhold til barna sine, da hadde det ikke vært mange egna mødre etter ditt syn. Det må være lov å stille spørsmål uten å bli dømt nord og det og få stempel som mentalt ustabil. Skjerp deg!

Anonymkode: a9aa9...c95

[Tatja]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du mentalt utrystet til å få barn, når du legger så mye vekt på julegaver? 

Materielle ting trnger ikke barn i mengder de trenger derimot kjærlighet, forståelse og voksne som er "på" i mengder. 

Nei, med det du skriver er min totalvurdering at du ikke skal skaffe et donorbarn. Et barn skal man få for barnets beste ikke fordi man selv er "ensom" og opptatt av julegaver under granen. (Forøvrig har jeg vansker med å ta inlegget ditt seriøst. Men det er min peraonlige vurdering.)

Anonymkode: 0a2f9...9d0

Er du riktig klok??? Hun legger slettes ikke SÅ mye vekt på antall julegaver, det blir nevnt som et eksempel i innlegget.

Hvor mange skaffer barn for 'barnets beste'? Det er i bunn og grunn et egoistisk ønske, med hensikt å skape trygghet og samhold i en familierelasjon. Sånn er det for oss alle. 

[AnonymBruker]

Jeg tolker det med julegaver som et eksempel, og skjønner godt at det kan virke stusslig for et barn å ikke ha mange rundt seg på julaften f.eks. 

Det er allikevel hverdagene det er flest av, og hverdagene som er tøffest. Ingen å dele byrder eller gleder med. Har du et stort nettverk? Mange venner som kan stille opp? Noen som kan være barnevakt når du er syk? Noen som kommer til å interessere seg for barnet? Noen du kan være sammen med for å sosialisere barnet utenom barnehagen? Noen å feire bursdager og jul med? 

I din situasjon ville jeg ikke valgt donorbarn.  Å få barn er ekstremt slitsomt, og det er jo meningen at man skal være flere om det. Det som veier tyngst her er barnet, og et barn trenger mer enn en omsorgsperson. Om man skulle havne i den situasjonen at man blir helt alene om barnet må man gjøre det beste ut av det, men det er stor forskjell på å tilfeldigvis havne der og å planlegge å være helt alene med et barn. Ideen om et homofilt par er god, men vokser de på trær de da? Hvor finner man et seriøst par som kunne tenke seg en slik ordning? 

Kan du flytte? Se om du kanskje treffer noen et annet sted? Bygge nettverk i en annen by? Hvor gammel er du? Har du tid til å vente noen år til? 

Anonymkode: a81c7...bf6

[AnonymBruker]

Du trenger ikke familie eller mann for å kunne ta vare på et barn. Har du et godt nettverk ellers? Du vil også møte andre mødre med eller uten familie på barselgruppen. 

Jeg hadde mor og far, men min far flyttet da jeg var to. Så jeg husker dem ikke sammen. Foreldrene mine var unge da de fikk meg, og hadde ikke råd til mye gaver. Det var aldri et problem. Jeg har verdens beste forhold til mamma i dag, for hun skapte den beste oppveksten for meg med de forutsetningene hun hadde. 

Anonymkode: bcd46...349

[AnonymBruker]

På 25.8.2018 den 16.58, AnonymBruker skrev:

Når man vurderer om man ikke skal få barn fordi barnet vil få færre julegaver enn andre 😶

Det eneste som betyr noe er om du kan gi barnet et godt liv. En god oppvekst hvor barnet lærer å bli et godt menneske. Om barnet får 100 julegaver eller 10 spiller ingen rolle 

Anonymkode: e58e4...7b1

Hallo. Det var ikke poenget, det skjønte vel du og?

TS: jeg er usikker på hva jeg hadde valgt selv.

Det er en stor risiko å få barn alene uten særlig nettverk.

Ta meg selv som eksempel: jeg måtte med ambulanse på kveldstid mens 4åringen sov. Jeg har venner, familie og mann. Den ene uka jeg var sykemeldt måtte mannen ta alt ansvar, og jeg måtte også ha noe hjelp fra familie til praktiske ting.

Jeg tenkte litt da på at jeg i en tilsvarende situasjon ikke klarer meg alene. Naboer/foreldre i barnehagen kan kanskje stille opp et par timer eller ei natt, men ikke ei hel uke.

Flere av foreldrene i bhg har også blitt rammet av kroniske sykdommer og tilogmed kreft. Da har de vært fullstendig avhengig av flere personer som har stilt mye opp, og dette var diagnoser som heldigvis ikke krevde tung cellegiftbehandling.

Mannen min er nå voksen, men er alenebarn uten særlig familie. Far er død, og mor er veldig syk og trengende. Det merkes jo veldig godt. 

Om du er flink til å sosialisere og sørge for sosialt nettverk, samt har backup planer - så kan det funke. Hvis ikke bør du tenke deg veldig, veldig godt om. 

Anonymkode: 1a37c...bcf