Angrer på å ha fått barn - hvilke muligheter finnes?

[AnonymBruker]

Angrer sårt på å ha fått barn. Må man bare holde ut og ha det elendig år etter år? Holde ut som en slags straff fordi man tok et galt valg? Holde ut fordi det er riktig (ta ansvar for det valget man tok)?

Det er kanskje en mulighet å gi ansvaret til barnefar eller annen familie? Eller kan man gi barnet vekk på annen måte? Er det i så fall en lang prosess? Er det noen som har tanker eller erfaringer?

Anonymkode: a1358...7b6

[AnonymBruker]

Barnefar eller adopsjon.

Anonymkode: 555bd...744

[AnonymBruker]

Man kan be om hjelp/avlastning/terapi. Er du deprimert? 

Høres ut som om du ikke er sammen med faren - det går an å høre om far vil ha hovedomsorgen. Det er også mulig at andre familiemedlemmer får omsorgen for barnet, eller at barnet adopteres bort (men da må også far være enig, og det er ingen vei tilbake).

Uansett er det viktig at du tar tak i dette, enten det er snakk om bedring av egen psykisk helse eller at andre overtar omsorgen for barnet, slik at barnet slipper å vokse opp med en forelder som ikke ønsker det, og som derfor ikke evner å gi nødvendig omsorg. 

Hva med å starte med legen? Og så diskutere det med barnefar hvis ikke legen finner noe spesielt (som kan behandles). Deretter går det vel an å ta kontakt med barnevernet? De kan tilby blant annet avlastning, samtaler, kursing, og de vet også hvirdan du evt skal ta saken videre hvis du ikke lenger kan ha omsorgen.

Anonymkode: 0d524...d4e

[Biloba]

Du kan starte med å kontakte fastlege, helsesøster eller barnevernet. Slike tanker kan være uttrykk for en depresjon som kan behandles. Du kan også få.avlastning og veiledning i hvordan du kan mestre livet med barnet, et positivt samspill kan gjøre at følelsene kommer på plass. Barnevernet kan gi hjelp hvis barnet må plasseres for kort tid, vekselvis eller for godt.

Hvis far ønsker å overta omsorgen, kan dere bare avtale det, og sette opp avtale på familievernkontoret.

Hvis andre i familien enn far skulle overta, må de godkjennes som fosterhjem eller adoptivforeldre.

Prøv å ikke tenk så mye på å plassere barnet ditt. Be om hjelp, fokuser på at dere begge må få et bedre liv. Få hjelp til å finne ut om dere kan lære å fungere godt sammen først.

[AnonymBruker]

Barnefar vil vel overta omsorg regner jeg med? Ellers.. er det mange som drømmer dagen og natten lang om å få lov til å bli foreldre. Deriblandt meg selv. Så fosterhjem eller privat adopsjon er en mulighet.

Anonymkode: 72b3f...9c4

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til noen mødre som har gitt far hovedomsorg, men som har samvær en helg hver 14.dag. Det har vært veldig godt for disse mødrene, og fedrene det har vært snakk om har tatt oppgaven veldig godt. Kanskje dette kan være en løsning for deg?

Anonymkode: 86119...761

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? Kan det hende du har en fødselsdepresjon? Google det og se om det kan stemme på deg. Mange kan få sånne tanker under en depresjon, det er ikke uvanlig og det er mulig å få god hjelp. Hvis du tenker du kanskje kan være deprimert, ta kontakt med fastlege eller helsesøster! Da får du hjelp med en gang. Det er ikke godt å gå med sånne tanker og følelser alene.

Anonymkode: 57682...363

[Gjest Dorey]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner til noen mødre som har gitt far hovedomsorg, men som har samvær en helg hver 14.dag. Det har vært veldig godt for disse mødrene, og fedrene det har vært snakk om har tatt oppgaven veldig godt. Kanskje dette kan være en løsning for deg?

Anonymkode: 86119...761

Fint at far kan ta over, men stakkars unger. De må virkelig føle seg forlatt av mor, ikke kom og si noe annet. Så sjelden samvær er jo helt horribelt enten det er far eller mor. 

Endret 26. august 2018 av Dorey

[AnonymBruker]

Menn stikker bare av. 

Anonymkode: a3639...ef3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Menn stikker bare av. 

Anonymkode: a3639...ef3

Det gjør ikke kvinnene altså...

Anonymkode: b1853...3af