Å være hevngjerrig

[AnonymBruker]

OK, først og fremst skammer jeg meg litt for at jeg i det hele tatt har karret meg hit for å skrive et innlegg. Det har vel noe å gjøre med at jeg ikke har så veldig mange jeg kan stille akkurat dette spørsmålet til, uten å virke helt sprø. Faktum er at jeg er sjukt hevngjerrig, og at jeg er i en posisjon hvor jeg kan ta igjen eller sette en person litt på plass.

 

Jeg skal prøve å være sjukt kort, for jeg orker ikke gå så i detaljer eller brette ut om alt mulig. Jeg er stemor til to barn, som jeg forguder. Jeg har vært det i mange år, siden de begge var svært små, og jeg føler meg som en stemor og ikke som en mor (viktig poeng!). Moren har fra dag en vært så ufattelig falsk. De første 3-4 årene trodde jeg hun var så positiv som hun forsøkte å være, jeg skjønte hun var sjalu men jeg trodde samtidig hun var den personen hun forsøkte å fremstå som. Jeg merket alle de frekke kommentarene/hersketeknikkene hun hadde mot meg, som at hun gang på gang kalte yrke mitt for "hjelpepleier" mens jeg opprinnelig er sykepleier, eller at hun ofte måtte påpeke at jeg har en med downs syndrom i familien. Hun er veldig motebevisst og opptatt av fasade, så hun kunne for eksempel også si "Ja, for du er en sånn som bruker crocs er du ikke det?" Hun hadde tusenvis av sånne frekke skjulte kommentarer mot meg, men samtidig brukte hun ord som "SUPER" og "FANTASTISK" og smilte og var rett og slett skikkelig luring. Hun hadde det veldig fint da barna var små. Reiste på 2-3 ferier i året, til Ibiza og Thailand og andre steder, bodde veldig fint, fikk en gratis utdannelse fordi hun hadde små barn alene (!!) gikk i veldig dyre klær (Vi snakker 2-3000 kroner for en genser). Selv om hun og faren til barna hadde en 50/50 deling, så godtok han at hun på papiret skrev at de hadde en 60/40 slik at hun fikk en haug med økonomiske fordeler. Hun festet mye denne tiden, hadde mye barnevakt da hun hadde barna. En bekjent av meg som var på de samme festene hennes, fortalte at hun ruset seg en del på festene, men jeg sa aldri noe om det til noen, var veldig opptatt av at hun skulle akseptere meg som stemor, og at jeg ikke skulle tråkke henne på føttene. Ville heller ikke blande meg inn, og ville bare være kul og grei! Jeg skjønte at hun kom med spydige kommentarer mot meg, og prøvde å fremstille meg som en som var dårligere enn henne, men jeg arkiverte alle de handlingene under mappen "sjalusi" og lot henne holde på. 

Men så ble det bare værre og værre med årene. I mange år trodde de fleste at hun var en super positiv solstråle, men hele den fasaden hennes begynte etter 4-5 år og rakne. Hun fikk dårligere økonomi, måtte få seg jobb etter at hun hadde fått utdannelsen gratis, men hun ønsket ikke å jobbe så noen av de godene hun hadde hatt, forsvant. Dette gikk mye ut over kjæresten min og meg, men vi bet tenna sammen og var så hyggelig vi kunne. Og det er vi fortsatt. For det ser vi at barna har så utrolig godt av! Jeg står fortsatt å snakker så hyggelig jeg kan med moren, når barna er der, og jeg ser de smiler og blir glade av det. 

Biten om hevn kommer her: De siste årene har hun gjort helt absurde ting, jeg kan ikke gå i detaljer på det, for jeg er redd for å bli avslørt eller at hun skal lese det. Uansett så havnet jeg i en situasjon hvor barna hennes ved en feil hadde tatt med seg telefonen hennes da de skulle til oss. Og de kunne koden. Jeg klarte ikke å dy meg, og var inne på den og leste litt. Og jeg fikk en enorm AHA-opplevelse! Det kom helt tydelig frem at hun driver med psykisk mishandling av mannen sin, meldingene hun hadde sendt til han var helt hinsides. Jeg fikk vondt i hjertet da jeg så alt det han må gå igjennom. Det er alt fra "Du sa du syntes Cher var pen da hun var yngre!!! VEL HER KAN DU KOSE DEG MED CHER og så masse lettkledde bilder av Cher." Så var det ektemannen, som eksempelvis kunne skrive "Beklager så mye at jeg ikke kommenterte de pene bena dine i går da du hadde på den blomstrete kjolen. Jeg synes du er utrolig vakker, osv" Ellers kunne hun beskylde han på SMS at han har sett på andre damer osv. Hun skriver nesten daglig lange avhandlinger til ektemannen sin, hvor hun bryter han totalt ned, krever at han nærmest skal forgude henne.

Til en venninne kunne hun for eksempel være så utrolig snill/smiskete og rosende, bare noen minutter etter at hun hadde sendt en stygg melding til kjæresten, eller et annet familiemedlem hun også oppførte seg helt psyko mot. Det var også andre meldinger, men jeg leste som sagt ikke så mange. Jeg skammer meg, men jeg er også glad for at jeg fikk en slags bekreftelse. Denne dama har en forstyrrelse, det er ikke bare jeg som har fått kjenne på det. 

Denne dama har en ganske høy status, og er veldig avhengig av ryktet sitt mtp jobben/det hun driver med.  Hun er ekstremt opptatt av bekjentskaper og sånne overfladiske ting. Jeg vet at dersom jeg laget en falsk profil, og sendte en kort melding til en av vennene hennes om bare en av de drøye tingene jeg leste, så ville hun kanskje blitt konfrontert. Og siden hun er så utrolig opptatt av å bli likt, ville hun kanskje få seg et bitte litte støkk. Og det hadde vært så himla greit. Det hadde hun liksom fortjent. 

Jeg kommer aldri til å gjøre det. Men hva tenker dere som har klart å lese alt jeg har skrevet. Har dere noen gang hevnet dere, ,eller gjort noe så sprøtt selv? 

Hilsen PMS gal person

 

Anonymkode: 1c63b...e61

[kisskissbangbang]

Jeg har lyst til å ha det godt med meg sjøl, og jeg har lyst til å føle at jeg er et ålreit menneske. Hevner meg derfor aldri, jeg synes ikke det er verdt det.

Når det er sagt har jeg i av og til kosa meg litt med hevnfantasier, litt sånn som du gjør, og dét synes jeg er helt greit. 

[Gjest Bøff Eløff]

Ville du føle deg bedre om du gjorde det eller ville du bare følt deg bedriten? For min del ville det vært det siste, så jeg hadde droppet det.

[AnonymBruker]

Husk det ville gått utover barna også hvis moren blir uglesett.

Men kan forstå deg godt. Men det å utføre handlingen vil jo synke deg ned på et helt annet nivå, så hev hode og vit du er bedre.

Anonymkode: d4351...b4b

[AnonymBruker]

Jeg hadde vel bare tenkt «Stakkars henne, for ett liv hun har», og vært takknemlig for at jeg ikke sank til hennes nivå. 

Anonymkode: 16467...248

[AnonymBruker]

Dette kan slå tilbake på deg selv så jeg ville droppet å gjøre noe mer, men kos deg allikevel med det du vet.

Anonymkode: 37f28...9dc