«Alenemor»-råd og tips? Skummelt😟

[AnonymBruker]

Noen som har flytta fra samboer med lite barn, som kan si at dette kommer til å bli bra?

Jeg vet det er rett å flytte fra hverandre. Men jeg får klump i magen av å tenke på ny leilighet, med «bare» oss to. Jeg skal jo være trygg for barnet mitt, men jeg kjenner meg litt redd...eller engstelig, i allefall. Familie bor langt unna og ingen av vennene mine har barn. Er redd vi blir ensomme.

I tillegg må barnet begynne i barnehage og jeg i ny jobb. Jeg gruer meg til begge deler!

Jeg vet jeg er god mamma, men skulle ønske jeg ikke følte meg så engstelig nå😟 spesielt for barnehagestart! Føler hun er for liten! 15 mnd...

Hvirdan var overgangen for dere som har vært i samme situasjon? Har dere noen gode råd? Normalt p kjenne seg redd og alene?

Anonymkode: ab81f...1f4

[AnonymBruker]

Hei

jeg ble alenemor når sønnen min var 1,5 år. Beste som kunne skjedd, han var for liten til å skjønne noe. Så derfor var det aldri noe dramatisk for han. Ny Bhg gikk bra etter 1 uke. Er slitsomt, men man blir en selvstendig og sterk person. Bedre å bo alene enn i ett dårlig forhold😊det ordner seg, bare ta tiden til hjelp. 

Anonymkode: 0107c...479

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hei

jeg ble alenemor når sønnen min var 1,5 år. Beste som kunne skjedd, han var for liten til å skjønne noe. Så derfor var det aldri noe dramatisk for han. Ny Bhg gikk bra etter 1 uke. Er slitsomt, men man blir en selvstendig og sterk person. Bedre å bo alene enn i ett dårlig forhold😊det ordner seg, bare ta tiden til hjelp. 

Anonymkode: 0107c...479

Tusen takk for svar❤️Jeg håper jo det blir bra. Forholdet jeg var i er ikke bra, så vet det er rett å flytte fra hverandre. Men håper heg føler meg litt tryggere etterhvert!😅

Anonymkode: ab81f...1f4

[AnonymBruker]

Du får nye venner i barnehagen. Vær på tilbudssiden. Ikke dem helt første tiden, men etterhvert blir ungene venner og kan begynne å være med hverandre hjem fra 3 års alder. 

Vær smart og legg opp dagene effektivt så du rekker alt på jobb. Ta igjen jobb på kveldstid om du må gå tidlig. Sørg for at sjefen får med seg at du trår til på kveldstid når det trengs. 

Bestem deg for at dette går bra. En positiv innstilling har alt å si. 

Og glem dating i et par år fremover. 

Anonymkode: 53fe9...924

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du får nye venner i barnehagen. Vær på tilbudssiden. Ikke dem helt første tiden, men etterhvert blir ungene venner og kan begynne å være med hverandre hjem fra 3 års alder. 

Vær smart og legg opp dagene effektivt så du rekker alt på jobb. Ta igjen jobb på kveldstid om du må gå tidlig. Sørg for at sjefen får med seg at du trår til på kveldstid når det trengs. 

Bestem deg for at dette går bra. En positiv innstilling har alt å si. 

Og glem dating i et par år fremover. 

Anonymkode: 53fe9...924

Tusen takk for svar❤️ Dsv jobber jeg kun dag-samme tid som bhg-så kan ikke ta igjen noe på kveld.

Date er det lenge til jeg har planer om😅

Anonymkode: ab81f...1f4

[AnonymBruker]

Ble alenemor da babyen min var 7 måneder. Det går bra. Tøft, men det går. Man klarer det man må, og man blir stolt av hva man får til på egenhånd. Og det er ikke minst veldig deilig å kunne gjøre alt på sin måte. 

Mitt tips er å bruke nettverket ditt for det det er verdt. Be om hjelp når det blir mye. Gjør sjefen på jobb oppmerksom på situasjonen. Senk skuldrene og ikke ha for høye krav til deg selv. Det ordner seg

Stor klem til deg ❤️

Anonymkode: 3233f...d8b

[AnonymBruker]

Du vil se at ting muligens blir lettere ved å være alenemor. Slik opplevde hvertfall jeg det. Ble alene da barnet var 6 mnd. Startet i barnehagen ved 14 mnd. Gikk selv ned til 80% stilling det første året slik at barnehagedagen ikke skulle bli så lange.

 

Slapp av. Gjør gjerne husarbeid mens barnet er våkent, de har bare godt å oppleve at det ikke bare magisk blir rent og at klærne må vaskes og brettes. På den måten kan du bruke kveldene litt mer på deg selv, hente deg inn etter en hektisk dag. Det blir også lettere for deg dersom barnet kan klare å aktivsere seg selv. På kjøkkenet hadde jeg i nederste skuffen ting som barnet kunne leke med, lokk og slikt. Alt som lager lyd er gøy, og samtidig var barnet på kjøkkenet sammen med meg under middagslagingen. Usikker om det er grunnen, men barnet gikk da ikke i alle andre skuffer og skap når h*n visste at det var lov å gå den utvalgte skuffen.

 

Finn fram alt til neste dag på kvelden, slik at det er klart. La gjerne barnet få velge litt klær selv også, Finn fram to-tre bukser og la barnet velget en av dem, samme med overdel. Min erfaring er at det da blir mye greiere med morgenrutinene hvis barnet allerede har fått tatt del i avgjørelsene.

Anonymkode: 55fea...a43

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar❤️ Dsv jobber jeg kun dag-samme tid som bhg-så kan ikke ta igjen noe på kveld.

Date er det lenge til jeg har planer om😅

Anonymkode: ab81f...1f4

Det kan ofte være noe papirarbeid, noen kursmapper som skal forberedes, noe sortering eller punching eller hva som helst som kan gjøres hjemme, på kvelden. 

Du kan i hvert fall tilby deg, si at du har ledig tid på kveldene når barnet har lagt seg. Jeg gjorde det, og har uendelig mye goodwill hos sjefen. Selv om det bare er kanskje 10 ganger jeg har gjort noe slikt på tre år. 

Anonymkode: 53fe9...924

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan ofte være noe papirarbeid, noen kursmapper som skal forberedes, noe sortering eller punching eller hva som helst som kan gjøres hjemme, på kvelden. 

Du kan i hvert fall tilby deg, si at du har ledig tid på kveldene når barnet har lagt seg. Jeg gjorde det, og har uendelig mye goodwill hos sjefen. Selv om det bare er kanskje 10 ganger jeg har gjort noe slikt på tre år. 

Anonymkode: 53fe9...924

Dette er et veldig godt tips. Jeg tilbyr meg også alltid å jobbe noen timer hjemmefra på kvelden når ting haster, men er sjelden det trengs. Men har fått mye goodwill fra sjefen for at jeg tilbyr meg. Han vet jeg står på og er villig til å ofre fritid for bedriften - han og jobben gjør det samme for meg.

Gudene vet hvor mange ganger jeg kom 30-60 minutt for sent til jobb etter jeg og BF flyttet fra hverandre pga flytting og barnehagestart og styr og stell.. fikk bare et klapp på skulderen og gode ord. En god arbeidsplass er gull verdt ❤️ Er det rolig på kontoret kommer sjefen gjerne bort og sier «nei, sitter du her og jobber? Stikk heller og hent tidlig i barnehagen, du. Det er jo fint vær og kiosken har is!» (eller lignende..) 

Anonymkode: 32b49...223

[Gjest BearMama]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har flytta fra samboer med lite barn, som kan si at dette kommer til å bli bra?

Jeg vet det er rett å flytte fra hverandre. Men jeg får klump i magen av å tenke på ny leilighet, med «bare» oss to. Jeg skal jo være trygg for barnet mitt, men jeg kjenner meg litt redd...eller engstelig, i allefall. Familie bor langt unna og ingen av vennene mine har barn. Er redd vi blir ensomme.

I tillegg må barnet begynne i barnehage og jeg i ny jobb. Jeg gruer meg til begge deler!

Jeg vet jeg er god mamma, men skulle ønske jeg ikke følte meg så engstelig nå😟 spesielt for barnehagestart! Føler hun er for liten! 15 mnd...

Hvirdan var overgangen for dere som har vært i samme situasjon? Har dere noen gode råd? Normalt p kjenne seg redd og alene?

Anonymkode: ab81f...1f4

Jeg er ikke alenemamma, men må gjøre mye alene pga mannens arbeidstider. 

Vi har aldri hatt barnevakt utenom tiden han er i barnehagen. Og det har gått kjempefint. Det var tøft da han skulle starte i barnehagen, men det var separsjonsangst fra min side. Det er veldig naturlig å kjenne at en får litt angst og blir stresset av tanken på å forlate ungen et sted med mennesker en ikke kjenner. Men sønnen min elsket barnehagen fra dag 1 og har knyttet seg veldig til personalet og de andre barna.

Når du begynner å jobbe så vil du merke at savnet ikke blir like stort. Da får du litt egentid der du kan henge med kollegaer og jobben gjør at du komme litt ut av mammarollen og du kan være bare deg. Det er faktisk ganske deilig å kunne dyrke seg selv litt. Og når dagen er omme og du hentet i barnehagen så er barnet ditt sliten og det er mer enn nok å komme hjem og bare slappe av med middag, lek og kos. Kanskje en kort tur i parken eller på lekeplassen og så er jo kvelden der og ungen sover forhåpentligvis fra 19 så du kan slappe av og hente deg litt inn igjen. 

Dagene, helgene og ukene flyr bare avgårde. Og jeg forstår at det selvsagt er tøffere å være alene da man ikke får like mye avlastning og ikke minst at barnet har både mamma og pappa under samme tak, men jeg hadde gått fra mannen om han ikke gjorde meg lykkelig eller ikke var en god mann og far. Jeg hadde ikke bekymret mer mye for en hverdag som alenemamma fordi hverdagskabalen går opp og selv om man av og til må improvisere så går det seg alltid til til slutt. 

At du ikke har venner med barn eller kjenner noen med barn vil løse seg når barnet starter i barnehagen og du er i ny jobb. Du kommer garantert til å ha kollegaer med barn og barnet vil få seg venner i barnehagen der det er lettere å arrangere playdates når den tiden kommer.

Ikke se på dette som noe negativt. Du tok ansvar for egen lykke og nå kan du bruke all energi på å leve ditt eget liv der du er lykkelig og kun trenger å konsentrere deg om å være den beste mammaen for barnet ditt. En ny start med ny jobb, nye kollegaer, venner og muligheter. 

Alt annet vil gå seg til 😊

 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

jeg ble alenemor når sønnen min var 1,5 år. Beste som kunne skjedd, han var for liten til å skjønne noe. Så derfor var det aldri noe dramatisk for han. Ny Bhg gikk bra etter 1 uke. Er slitsomt, men man blir en selvstendig og sterk person. Bedre å bo alene enn i ett dårlig forhold😊det ordner seg, bare ta tiden til hjelp. 

Anonymkode: 0107c...479

Dette. Samme alder på barnet også, og jeg var tjuetre år. Lå vel i kortene, kan noen si. For meg hadde jeg det mye bedre når vi bodde for oss selv. Var rett og slett lykkelig, og det sier sitt, for det er hardt å være alenemamma - men ingen sier hvor hardt det er å allerede være alenemaa, samtidig som man er i et forhold med barnefar... Har nå et glad barn i første klasse, med glade foreldre i hvert sitt hus  Det gikk fint, dette klarer du. Heier på deg!

Anonymkode: 97cb6...b0e

[AnonymBruker]

Flyttet fra barnefar da barnet var 2 mnd, Tyngste jeg noen sinne har gjort, hadde minimalt med nettverk, og avlastning ca 2 timer til sammen de første 3 månedene. Men fy fader for en mestringsfølelse nå man klarer det!

Det aller, aller beste tipset mitt er å gjøre så mye husarbeid som mulig mens barnet er våkent, slik at du faktisk kan sette deg når barnet sover dupp eller har lagt seg for kvelden, og slappe av Egentid blir så viktig, så omfavn den!

Anonymkode: 15b1f...dd8

[AnonymBruker]

Du kommer helt sikkert til å klare deg fint som alenemor. Men det jeg ville tenkt på er hvor faren havner oppi dette. Tror du han ikke vil ha kontakt med barnet? Barnet vil naturligvis bo mest hos deg til det blir litt større, men kan det tenkes at faren vil ha barnet 50 % når det blir stort nok? Vil faren være en avlastning for deg, eller tror du han forsvinner helt ut av livet deres?

Det er helt sikkert en veldig god grunn til å du tenker å gå, antar at dere har prøvd det meste for å løse probelemer før du velger noe sånt. Men siden jeg vet hvor utrolig tøft det er å bare se barna halve tiden så er det verdt å tenke på. Barn trenger faren sin like mye som moren etter hvert, og det må man ta hensyn til. med mindre faren er fullstendig uegnet til å ta vare på barnet selvfølgelig.

Anonymkode: 67385...722

[AnonymBruker]

Hvor ofte skal du la faren se babyen da?  Du er ikke akkurat alenemor, barnet har jo en far. Om du ikke skal bruke barnet som hevn kan du bruke far som avlastning og bli sosialt med venner da.  Men mange mødre bruker dessverre barna for alt det er vært og straffe faren ved å ikke la de se barna oftere en hver annen helg uansett om han er vilje å stille opp mye oftere. 

Anonymkode: aefec...440