Kommentere vekt - ok for tynne, ikke tykke?

[AnonymBruker]

For litt siden skrev jeg en tråd under kropp og helse rundt en sterkt overvektig venninne, og hvor jeg spurte om hvordan ta opp vektproblemet hennes med henne. Tilbakemeldingene var nesten utelukkende på at det gjør man bare ikke, uansett hvor mye man bryr seg. Likevel ser jeg flere tråder hvor det har vært snakk om veldig undervektige, og hvor man tar opp dette, bør ta det videre noen har også snakket om bekymringsmeldinger. Dette blir fremsnakket og man blir oppfordret, nesten utelukket, til å snakke med de som sliter med stor undervekt, mens jeg opplever at man skal legge lokk på stor overvekt.

Siden skråblikk har lavere terskel: hva synes dere om saken? Når venninna mi er så stor og tung a tjeg faktisk er alvorlig bekymret for henne og fremtiden hennes... er det virkelig helt uaktuelt å ta opp saken - enten med henne direkte eller med felles venner? 

Anonymkode: a07bf...3a9

[AnonymBruker]

Hun er nok fullstendig klar over vekta si selv, at du skal påpeke det er uhyggelig. Dersom hun nevner noe selv, så kan du heller spinne videre på det.

Du trenger da ikke å ta opp vekta hennes direkte. Hvis du er så bekymret, så kan du heller hjelpe henne med en livsstilsendring. Ta dere en tur i parken, opp en liten topp eller noe slikt. Mange gode turmål på ut.no

Ta måltider sammen, snakk om oppskrifter og ernæring. Gjør det på en naturlig måte, og prøv å ikke vær belærende. Det er ingen som liker slike.

 

 

Anonymkode: eae96...199

[AnonymBruker]

Synes ikke det er greit uansett vekt. De aller, aller fleste er smertelig klar over sitt problem, og å få kommentarer legger ofte sten til byrden.

Jeg forstår at man er bekymret og slikt, men vekt er så ofte knyttet til selvfølelse at man som regel gjør vondt verre ved å kommentere. Fokuser heller på å vær en god venninne, spør om hun har det bra etc. For høy eller lav vekt er ofte et symptom på at man ikke har det så godt med seg selv.

Anonymkode: 6194d...a5a

[AnonymBruker]

Hva med

 

Hei du, skal vi bli litt sunnere sammen? Hva om vi begynner med gåturer sammen 2 dager pr uke?

Anonymkode: 01c9a...f53

[AnonymBruker]

Om man er veldig undervektig er det mer umiddelbar dødelig fare enn om man er overvektig. En sterkt undervektig person kan dø av hjertesvikt. En overvektig person kan leve til det er 50. Selvsagt ikke bra, men man må se an dødsfaren her, synes jeg

Skal sies at begge deler har som regel psykisk sykdom i bunn og en "vennlig prat" med vedkommende vil ikke hjelpe. Det er som å tro at man kurere alvorlig angst ved å ta det opp. Altså, om man merker en venn har angst men han sier ingenting om det, skal du ta opp med vedkommende at du merker han har angst og at du vil hjelpe? Det vil ikke akkurat gjøre saken bedre at han vet at du legger merke til og tenker på det. 

Så jeg ville nok vært ganske forsiktig med å ta opp noe der vedkommende ikke tar det opp først. 

 

Anonymkode: b43a1...620

[AnonymBruker]

Jeg synes at det å ta opp vekt med andre er en uting, uansett. Jeg har vokst opp med en mor som er veldig vektfokusert og en stefar som synes det er greit å kommentere, og det har hengt ved meg i voksen alder. Jeg er slank, men tenker ekstremt mye på vekt og kosthold og har i det hele tatt et anstrengt forhold til kropp.

Dersom hun selv tar det opp, er det en annen sak. Skal dette være et tema du overhodet skulle diskutert med henne, så regner jeg med at dere er svært nære. Kommer samtalen inn på mat, kan du dele dine "tips" med henne på et upersonlig nivå.

Ellers synes jeg ganske enkelt at hver og ens livsstil er deres egen sak. Jeg har et par kollegaer som røyker, en av dem har også tidligere hatt brystkreft. For meg personlig er det uforståelig at en person som har opplevd slik livstruende sykdom kan fortsette å daglig røyke vel vitende om hva det gjør med helsen og hvor direkte knyttet det er til kreft. Men dette vet jo også hun. Og kanskje hun tenker at hun gjør a, b og c riktig, og da kan det være som det er med d. At det rett og slett er noe man aksepterer, med helseimplikasjonene. Disse valgene kan vi alle ta som vi vil. 

Anonymkode: 7d04f...139

[Grønt blad]

Man bør aldri ta opp vekt med andre. Hverken om de veier mye eller lite. Er det snakk om fare for umiddelbar død, kan man gjøre noe, men det er omtrent aldri aktuelt for overvektige.

Venninna di vet nok at hun er overvektig. Det er fare for at du bare gjør ting verre. Vil du gjøre noe, kan dere f.eks. finne på noe som innebærer bittelitt mer aktivitet enn det dere vanligvis gjør. Skal dere på kafé, kan dere f.eks. ta en som ligger litt lenger unna. Gå en tur i parken e.l. men vær diskré.

 

[AnonymBruker]

Ta det opp og hjelp henne i gang med å få hun i aktivitet! Fat shaming hjelper virkelig og det er synd man har sluttet med dette.

Anonymkode: a964c...fbe

[AnonymBruker]

Ikke ta det opp, jeg er selv overvektig og er da pokker meg fullstendig klar over det. Og skal du da ta det opp med meg, fortelle meg at jeg er overvektig å gjøre noe med det, så hadde jeg følt at du mente jeg var utrolig dum.

Synes ikke man skal ta opp vekt uansett, men undervekt kan være litt annerledes, for går det for langt, så kan det til umiddelbar død, men er man tykk, kan det ta svært mange år. Men bare fordi jeg har en slank venninne, som går ned 5 kg, sier jeg selvfølgelig ingenting. Men har jeg en god venninne, som er slank og går ned 20 kg, så hadde jeg vel spurt om hun var syk.

Anonymkode: 91932...1dc

[AnonymBruker]

On 8/23/2018 at 7:18 PM, AnonymBruker said:

Om man er veldig undervektig er det mer umiddelbar dødelig fare enn om man er overvektig. En sterkt undervektig person kan dø av hjertesvikt. En overvektig person kan leve til det er 50. Selvsagt ikke bra, men man må se an dødsfaren her, synes jeg

Skal sies at begge deler har som regel psykisk sykdom i bunn og en "vennlig prat" med vedkommende vil ikke hjelpe. Det er som å tro at man kurere alvorlig angst ved å ta det opp. Altså, om man merker en venn har angst men han sier ingenting om det, skal du ta opp med vedkommende at du merker han har angst og at du vil hjelpe? Det vil ikke akkurat gjøre saken bedre at han vet at du legger merke til og tenker på det. 

Så jeg ville nok vært ganske forsiktig med å ta opp noe der vedkommende ikke tar det opp først. 

 

Anonymkode: b43a1...620

Jeg er enig i at man skal være forsiktig, ja - til en viss grad. I verste fall gjør man folk en bjørnetjeneste med å være overdrevent hensynsfull og ikke si noen ting. For en del blir dét at noen snakker med dem om problemet, et vendepunkt som får dem til å gjøre noe med det, ta bedre vare på seg selv.

For øvrig: Det dør flere mennesker som følge av overvekt enn av undervekt. Sånn sett er overvekt et langt større folkehelseproblem.

Anonymkode: 5f0fe...cca

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke ta det opp, jeg er selv overvektig og er da pokker meg fullstendig klar over det. Og skal du da ta det opp med meg, fortelle meg at jeg er overvektig å gjøre noe med det, så hadde jeg følt at du mente jeg var utrolig dum.

Synes ikke man skal ta opp vekt uansett, men undervekt kan være litt annerledes, for går det for langt, så kan det til umiddelbar død, men er man tykk, kan det ta svært mange år. Men bare fordi jeg har en slank venninne, som går ned 5 kg, sier jeg selvfølgelig ingenting. Men har jeg en god venninne, som er slank og går ned 20 kg, så hadde jeg vel spurt om hun var syk.

Anonymkode: 91932...1dc

Hvorfor si noe da, tror du ikke hun er klar over det selv at hun har gått ned 20 kg?

Jeg har vært undervektig pga. alvorlig sykdom, og det var helt j..... som folk skulle spørre om hvorfor jeg var så tynn. Det var en skikkelig ekstrabelastning i en vanskelig tid.

Anonymkode: 5f0fe...cca

[AnonymBruker]

Det er absolutt ikke ok å kommentere vekt. Ikke tynne heller. 

Anonymkode: 2efc0...340

[Thyra]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i at man skal være forsiktig, ja - til en viss grad. I verste fall gjør man folk en bjørnetjeneste med å være overdrevent hensynsfull og ikke si noen ting. For en del blir dét at noen snakker med dem om problemet, et vendepunkt som får dem til å gjøre noe med det, ta bedre vare på seg selv.

For øvrig: Det dør flere mennesker som følge av overvekt enn av undervekt. Sånn sett er overvekt et langt større folkehelseproblem.

Anonymkode: 5f0fe...cca

Fordi det er langt flere overvektige enn undervektige. Men å dø av overvekt er en langsom død. En ung ellers frisk person som er overvektig er i mindre umiddelbar fare enn en som er sterkt undervektig. 

Men det er jo forskjell på om vedkommende er undervektig pga ekstrem høy forbrenning, underliggende fysisk sykdom eller om vedkommende går på knallhard diett og er overbevist om at hen er tykk og ønsker å gå ned mer. 

[AnonymBruker]

Det at du må opprette to tråder om emnet for å få svar fra ukjente om det er greit eller ikke bør være første indikasjon på at du ikke er så nær venninna di at dette er noe du skal ta opp med henne uansett. Legg det fra deg.
Du vet ikke grunnen til at venninnen din er overvektig. Det kan være psykisk og da gjør du vondt verre ved å uttale deg.

Anonymkode: be6db...db6

[AnonymBruker]

Jeg har flere venninner som er, eller har vært overvektige, og absolutt alle har innimellom selv snakket om overvekten sin og at de burde eller ønsker å bli tynnere, og da blir det jo gjerne en samtale rundt det.  Men det kunne ikke falle meg inn å være den som tar opp vekt-tema, uansett hvor nær venn det måtte være.

Anonymkode: ff822...bb0

[AnonymBruker]

Du bør ikke ta det opp, dersom du fremdeles ønsker å beholde vennskapet deres.

Hun må selv komme til det punktet at nok er nok.

 

Jeg er overvektig selv, og har en mor som har mast uendelig mye på meg om dette, selv om jeg er voksen. Da jeg var på ferie hos henne for 1-2 år siden fikk jeg rett og slett nok, og sa at om hun snakker mer om det til meg, så stikker jeg til flyplassen. Først da forstod hun alvoret, med tanke på hvor belærende det føles for oss som er den andre parten. 

 

Jeg har også en Facebook-venn som maser om dette til alle på Facebook. Hun slumrer jeg i 30 dager jevnlig. 

 

For min egen del er RedBull mye av det som har skylda, i tillegg til mange kjedelige fridager (er ikke i fast jobb). Mye kjede-spising. Trøstespising. En gang viste min bedre halvdel en video til meg, som virkelig var en øyeåpner. Dette, i tillegg til økonomi, har fått meg til å ta tak i ting. Men man MÅ gjøre det på egenhånd. Man er sin egen lykkes smed her i livet, og slik vil det alltid være.

Anonymkode: 4ee3d...c49