Norsk mann og tyrkisk dame...

[AnonymBruker]

Noen som kjenner noen i et slikt forhold?

Finnes massevis av norske damer med tyrkisk mann. Men kjenner ikke til andre vegen.

Har klart å forelske meg kraftig i ei tyrkisk dame og det er gjensidig. Vi er begge rundt 35. Traff henne via jobb og hun er bosatt i Istanbul. 

Hun er meget oppegående, masterutdannet og bra jobb. I Tyrkia vil hun nok tilhører øvre middelklasse så økonomiske motiver tror jeg neppe hun har, fordi som måtte tro det.

Noen som har erfaring. Kultur, familie, sosialt akseptert i Tyrkia ol? Hva kan jeg forvente hvis jeg drar ned og møter hennes familie og venner f.eks.

Anonymkode: 8b5e5...6de

[AnonymBruker]

Bruker hun hijab? om ikke er sjansen større for at hun er mere fri av seg. kjenner jo noen tyrkiske kvinner som ikke lever som muslimer, men de drikker, fester og går kledd som oss. går hun med hijab er hun kanskje litt mer prippen-muslimsk?

bli bedre kjent er vel det eneste. da ser du hvilket nettverk hun har og hvordan du blir tatt imot av familie.

men i Tyrkia er det nok vanlig at brødre og fedre er hakket mer beskyttende. 

Anonymkode: 117ed...8de

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne fra Tyrkia som var gift med en norsk mann. Kulturforskjellene gikk bra, familiene godtok det. De er ikke gift lengre... Men av helt andre vanlige grunner... 

Anonymkode: effaa...f36

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har en venninne fra Tyrkia som var gift med en norsk mann. Kulturforskjellene gikk bra, familiene godtok det. De er ikke gift lengre... Men av helt andre vanlige grunner... 

Anonymkode: effaa...f36

Og, glemte å si... Tyrkiske kvinner er ekstremt sterke personer, med mye personlighet... Det er mye temperament, sjalusi osv  men det finner du jo her hjemme også  

Anonymkode: effaa...f36

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Noen som kjenner noen i et slikt forhold?

Jeg ble stalket av ei tyrkisk jente en gang. Er ikke noe jeg ser tilbake på med glede akkurat. 

Anonymkode: fe583...5ab

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og, glemte å si... Tyrkiske kvinner er ekstremt sterke personer, med mye personlighet... Det er mye temperament, sjalusi osv  men det finner du jo her hjemme også  

Anonymkode: effaa...f36

er sjalusi en tyrkisk greie? 

som kvinne er denne greia bare utfordrende for meg. som mann kan man innlede et forhold med en kvinne derfra uten kritikk fra andre nordmenn. det mest utfordrende er vel kvinnens familie dersom de er strenge muslimer. men da er vel sannsynligheten liten for at han treffer henne da.

men en norsk kvinne som innleder noe til en tyrkisk mann blir jo nærmest halshugget av andre norske. jeg synes menn har det så mye lettere. 

Anonymkode: 117ed...8de

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble stalket av ei tyrkisk jente en gang. Er ikke noe jeg ser tilbake på med glede akkurat. 

Anonymkode: fe583...5ab

da er alle tyrkiske jenter stalkere? haha. jeg er norsk og har stalket.. 

Anonymkode: 117ed...8de

[tirben]

En tyrkisk kvinne fra Istanbul med høy utdannelse, er nok lik andre vestlige kvinner. Ser stor uvitenhet mot tyrkere i denne tråden! Stort sett er velutdannede tyrkere akkurat som oss. Særlig de som kommer fra Istanbul, er sekulære og vestlige. 

En voksen kvinne på 35 år, styrer nok sitt eget liv der som her. 

[Isambard]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

er sjalusi en tyrkisk greie? 

som kvinne er denne greia bare utfordrende for meg. som mann kan man innlede et forhold med en kvinne derfra uten kritikk fra andre nordmenn. det mest utfordrende er vel kvinnens familie dersom de er strenge muslimer. men da er vel sannsynligheten liten for at han treffer henne da.

men en norsk kvinne som innleder noe til en tyrkisk mann blir jo nærmest halshugget av andre norske. jeg synes menn har det så mye lettere. 

Anonymkode: 117ed...8de

Ja, det tror jeg på. Jeg tror det er lettere for en norsk mann å leve med en fremmedkulturell kvinne enn motsatt, bortsett fra at det blir sett veldig ned på. Særlig hvis hun er fra det fjerne østen. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Isambard skrev:

Ja, det tror jeg på. Jeg tror det er lettere for en norsk mann å leve med en fremmedkulturell kvinne enn motsatt, bortsett fra at det blir sett veldig ned på. Særlig hvis hun er fra det fjerne østen. 

det er vel ikke akkurat så høy status for en kvinne å være sammen med en mann fra der borte heller. da får hun etter seg alle "viktigperene" eller hva jeg skal kalle dem. alle som skal komme med sin bedrevitenhet fordi de har "hørt så masse negativt". jeg er enig i at en bør være kritisk, men når et folkeslag først har et rykte så henger alle sauene seg på uten at de egentlig har erfaring eller vært der i det hele tatt.

jeg har vært i Istanbul mange ganger, dro dit første gangen og var så skeptisk, men jeg ble positivt overrasket. men jeg føler meg noen ganger drapsforsøkt av å like Tyrkia, "for det er liksom et sted man ikke bør sette sine føtter". tyrkere der er ikke pågående slik som på feriestedene, bortsett fra når du går rundt turistområdene da, der er det selvfølgelig pågående selgere som inviterer deg på tur osv.. 

Anonymkode: 117ed...8de

[AnonymBruker]

Kjenner en tyrkisk kvinne, som er gift med en norsk mann. Mange tyrkere er ganske vestlige, og siden hun har høy utdannelse, er 35 år og ikke gift. Så regner jeg med at hun står fritt, til å leve som hun ønsker. 

Anonymkode: dc794...da0

[AnonymBruker]

Er selv gift med en tyrkisk mann. 15 år har vi vært sammen + barn. Elsker mannen og angrer ikke en dag. Familien min tok godt i mot meg og har alltid vært glad i meg. Dog kan det være litt verre siden dette er en kvinne og hun mest sannsynlig er opdratt til å høre på far og brødre. Tyrkiske kvinner har som regel stor respekt for deres ønsker. 

 

Men ettersom dette er en utdannet kvinne fra Istanbul vil jeg tro hun kommer fra en moderene familie. Ergo at de nok vil godta deg. 

 

Min familie er ikke veldig moderne men godtar likevel at jeg er kristen og at deres barnebarn ikke er omskjært, døpt og spiser svin. Så du kan være heldig. 

 

Lykke til

Anonymkode: c6719...fa8

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er selv gift med en tyrkisk mann. 15 år har vi vært sammen + barn. Elsker mannen og angrer ikke en dag. Familien min tok godt i mot meg og har alltid vært glad i meg. Dog kan det være litt verre siden dette er en kvinne og hun mest sannsynlig er opdratt til å høre på far og brødre. Tyrkiske kvinner har som regel stor respekt for deres ønsker. 

 

Men ettersom dette er en utdannet kvinne fra Istanbul vil jeg tro hun kommer fra en moderene familie. Ergo at de nok vil godta deg. 

 

Min familie er ikke veldig moderne men godtar likevel at jeg er kristen og at deres barnebarn ikke er omskjært, døpt og spiser svin. Så du kan være heldig. 

 

Lykke til

Anonymkode: c6719...fa8

prøver ikke å ta tråden til ts. han må svare når han har tid. men har vært litt involvert i "forhold med tyrker" selv. vi holdt ikke direkte på da, jeg turte ikke å slippe det så langt siden jeg ikke stoler nok på meg selv, men er nysgjerrig.

bodde han i norge når dere møttes eller hva? 

jeg er fra en ganske så moderne norsk familie, men fra bygda, og det ble ikke særlig fint tatt imot da jeg sa at jeg hadde blitt betatt av en tyrkisk mann. 

Anonymkode: 117ed...8de

[AnonymBruker]

1 time siden, tirben skrev:

En tyrkisk kvinne fra Istanbul med høy utdannelse, er nok lik andre vestlige kvinner. Ser stor uvitenhet mot tyrkere i denne tråden! Stort sett er velutdannede tyrkere akkurat som oss. Særlig de som kommer fra Istanbul, er sekulære og vestlige. 

En voksen kvinne på 35 år, styrer nok sitt eget liv der som her. 

Vel, på en måte JA - på andre måter NEI.

Min kompis er gift med ei dame fra Tyrkia. De traff hverandre i Norge, hun var utvekslingstudent her. Så hun har høyere utdanning (til dels tatt her) og familien er nok middelklasse. MEN.... slekta "kommer fra" bygda utenfor storbyen. Alle famililære ting skjer der, de drar til slektningene når noe skal feires osv. OG hun dama bodde hjemme hos foreldrene sine, og han bodde på hotell og fikk ikke sove der hos henne før de var blitt gift. Vet ikke om de hadde sex før de ble gift, men det var vel i så fall litt mer sånn stjålent. Ikke greit å åpenlyst ha sex når man ikke er gift - de tenker ikke "kjærester" og "samboere" helt sånn som oss. Det er litt mer som Norge 1970 der kanskje de som er litt raddis bor sammen. Det finnes ikke en gang et eget ord for samboer på tyrkisk. Man bestemmer selv, men familens mening betyr mye - det er bare å titte på en tyrkisk såpeopera. Tyrkere er heller ikke så individuelle som vi er her på berget. Selv folk i middelklassen spiser gjerne av samme fatet som et familiemedlem eller en venn (jeg måtte svelger mange kameler om intimsone før jeg begynte å delta i de greiene). 

Jeg er forlovet med en tyrker, og vi har til tider vært samboere når jeg har reist mye dit. Men det funker fordi han jobber et stykke unna familien og det er en by hvor ikke alle kjenner alle. Når vi er der hos familien han, kan vi IKKE på på hotell av 2 grunner: for det første er det fornærmende overfor familien hans som tilbyr gratis husly, og for det andre er det ikke "respektabel" å bo på hotell som ugifte når de som driver hotellet antageligvis vet hvem familien hans er. Derimot er mora hans enke og pragmatisk - hun lar både ham og broren ha jente på rommet (brorens forlovede), det har ikke noen utenfor familien noe med, hva de gjør. Så da kan vi ha sex, bare vi er diskret. Men det er absolutt forventa at både det paret og vi gifter oss når vi har penger til bryllup og barn.

Hans familie drikker alkohol (diskret, i hjemmet), spiser ikke svin, og hele familien sitter gjerne og drikker sammen. Jeg har faktisk aldri opplevd det andre steder enn i Tyrkia at 3 generasjoner sitter og drikker sammen, selv om det sikkert skjer noen steder i Norge også. Og så henger folk gjerne mye med søskenbarna sine, like mye som med venner. Og familiene er ofte veldig store (ihvertfall inntil vår generasjon, er flere nå som bare får 2 eller 3 ban), så hver dag blir et slektstreff på en måte. 

Anonymkode: 35f4f...b54

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

prøver ikke å ta tråden til ts. han må svare når han har tid. men har vært litt involvert i "forhold med tyrker" selv. vi holdt ikke direkte på da, jeg turte ikke å slippe det så langt siden jeg ikke stoler nok på meg selv, men er nysgjerrig.

bodde han i norge når dere møttes eller hva? 

jeg er fra en ganske så moderne norsk familie, men fra bygda, og det ble ikke særlig fint tatt imot da jeg sa at jeg hadde blitt betatt av en tyrkisk mann. 

Anonymkode: 117ed...8de

Jeg traff han på ferie i Tyrkia da jeg var 18. Holdt kontakten på nettet og reiste etterhvert ned å besøkte han. Begynte etterhvert å jobbe 3 mnd i Norge, for å bo der nede 3 mnd. Så ble jeg gravid og bodde der nede med eldste, frem til nummer 2 snart meldte sin ankomst. Da flyttet jeg hjem, og han søkte opphold. Nå har han bodd her i 8 år, har god jobb og et stort norsk nettverk... vi er en a4 familie med 3 barn.

Vi opplevde mye motstand fra familie og venner i norge. Foreldrene mine droppet bryllupet. Men jeg valgte å lukke ørene. Var også skuffet for at de ikke stolte på min dømmekraft. Dette snudde med årene, og nå er både familie og venner veldig glad i min mann. Mamma sier ofte at jeg jeg er heldig som har en mann som er så kjærlig og omsorgsfull med meg pappa og mannen er som erteris

 

Er ikke noe å være redd for. De finnes endel luringer. Type player. Men det merker man fort. Ellers så er det mye fordommer mot slike forhold. I det fleste forhold har disse fordommene ingen rot i virkeligheten. Min mann er en fantastisk mann og far. Han har respekt for min tro og kultur. Han har aldri dominert, slått eller presset sin tro på meg. Han er en god, kjærlig og trofast ektemann som jeg elsker av hele mitt hjerte, og jeg vet det er gjensidig. Dette både viser han i handling, og sier hver eneste dag

 

men det finnes menn som har økonomiske tanker i bakhodet når de innleder forhold med en norsk dame. Dette var jeg veldig bevisst på. 

 

 

Flerallet er ikke slik. Men noen.

Anonymkode: c6719...fa8

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen som kjenner noen i et slikt forhold?

Finnes massevis av norske damer med tyrkisk mann. Men kjenner ikke til andre vegen.

Har klart å forelske meg kraftig i ei tyrkisk dame og det er gjensidig. Vi er begge rundt 35. Traff henne via jobb og hun er bosatt i Istanbul. 

Hun er meget oppegående, masterutdannet og bra jobb. I Tyrkia vil hun nok tilhører øvre middelklasse så økonomiske motiver tror jeg neppe hun har, fordi som måtte tro det.

Noen som har erfaring. Kultur, familie, sosialt akseptert i Tyrkia ol? Hva kan jeg forvente hvis jeg drar ned og møter hennes familie og venner f.eks.

Anonymkode: 8b5e5...6de

Jepp. Jeg kjente en fyr som var sammen med en tyrkisk jente. Det varte vel i 2 år og var stressende fra dag 1. Hun snek seg ut, han hentet henne et stykke fra huset. Hun var redd for at familie, venner og bekjente (utenom de rette bekjente) skulle se de sammen. Han jeg kjente dumpet henne etter 2 år, da orket han ikke mer sniking. Hun gikk ikke i hijab, og var ellers en helt normal jente. Bortsett fra at hun ikke selv fikk bestemme hvem hun skulle være kjæreste med.

Anonymkode: efb45...21f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg traff han på ferie i Tyrkia da jeg var 18. Holdt kontakten på nettet og reiste etterhvert ned å besøkte han. Begynte etterhvert å jobbe 3 mnd i Norge, for å bo der nede 3 mnd. Så ble jeg gravid og bodde der nede med eldste, frem til nummer 2 snart meldte sin ankomst. Da flyttet jeg hjem, og han søkte opphold. Nå har han bodd her i 8 år, har god jobb og et stort norsk nettverk... vi er en a4 familie med 3 barn.

Vi opplevde mye motstand fra familie og venner i norge. Foreldrene mine droppet bryllupet. Men jeg valgte å lukke ørene. Var også skuffet for at de ikke stolte på min dømmekraft. Dette snudde med årene, og nå er både familie og venner veldig glad i min mann. Mamma sier ofte at jeg jeg er heldig som har en mann som er så kjærlig og omsorgsfull med meg pappa og mannen er som erteris

 

Er ikke noe å være redd for. De finnes endel luringer. Type player. Men det merker man fort. Ellers så er det mye fordommer mot slike forhold. I det fleste forhold har disse fordommene ingen rot i virkeligheten. Min mann er en fantastisk mann og far. Han har respekt for min tro og kultur. Han har aldri dominert, slått eller presset sin tro på meg. Han er en god, kjærlig og trofast ektemann som jeg elsker av hele mitt hjerte, og jeg vet det er gjensidig. Dette både viser han i handling, og sier hver eneste dag

 

men det finnes menn som har økonomiske tanker i bakhodet når de innleder forhold med en norsk dame. Dette var jeg veldig bevisst på. 

 

 

Flerallet er ikke slik. Men noen.

Anonymkode: c6719...fa8

Så tøft at du klarte å stå imot familien da. Og at du var 18! og på toppen av det hele møtte han på ferie, det er jo det mest risky. Jeg klarte tydeligvis ikke dette selv, og det er nok mest min familie og særlig mamma som er grunnen til at jeg ikke lot han bli ordenlitg kjent. Jeg har lenge tenkt på å konfrontere henne litt om det, men jeg må være klar. Hun har så absolutt ikke spurt meg noen gang om det var greit at hun var sammen med den mannen hun var sammen med, for han preget barnetiden min veldig. Ikke starte en krangel, men bare si litt om hvorfor jeg har blitt litt lukket for henne, for hun er litt sånn at hun liker å tro på "det var en mening med det" når ting går den positive veien, men går det ikke dit hun vil så eller det er noe hun blir redd for vet hun plutselig kjempe mye om det og ser ingen "mening" i det hele tatt.

 Jeg hadde ingen følelse av at han hadde økonomiske baktanker. Han er nok fra middelklasse/øvre middelklasse hvis jeg skal gjette, men vi har ikke diskutert økonomi da jeg ser det som en frekkhet å spørre om sånn. 

om jeg så hadde gått for å la han bli kjent, hadde jeg brukt laaaang tid på det hele. 

Så barnet ditt vokste opp i Tyrkia.. for meg virker det litt "skummelt". 

 

Anonymkode: 117ed...8de

[tirben]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vel, på en måte JA - på andre måter NEI.

Min kompis er gift med ei dame fra Tyrkia. De traff hverandre i Norge, hun var utvekslingstudent her. Så hun har høyere utdanning (til dels tatt her) og familien er nok middelklasse. MEN.... 

Anonymkode: 35f4f...b54

Men fordi om de du kjenner er sånn, så er det jo ikke sånn med alle 80 millionene i Tyrkia! Jeg har bodd i Tyrkia, og har mange venner der. Og de jeg kjenner, er velutdannede, sekulære folk fra Istanbul. De  kan ikke sammenlignes med de som jobber i turistindustrien i Alanya, eller de som kommer fra Øst-Tyrkia. 

Svært mange i Norge tror at i Tyrkia går alle kvinner med hijab og er undertykket av mennene i familien. Men slik er det slett ikke overalt.  Ferierte med  tyrkere i sommer, på et sted  hvor tyrkisk jetset ferierer. Der ser man tyrkiske kvinner på stranda i bikini, mens de drikker cocktails. Noen av dem er gift, andre er skilt. Tyrkia er et land mef store kontraster, og det er ikke en livsstil eller en personlighet som er typisk tyrkisk. Tyrkere mye mer forskjellige enn nordmenn er. Klasseforskjellen er stor.  Mye der er avhengig av hvor du er født og hvilken ølonomi og status familien din har. 

Istanbul er Europa/Asia,  sekulært/religiøst, fattig/rik,  velutdannet/anafabet. Tyrkere kan ikke settes i bås. 

 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, tirben skrev:

Men fordi om de du kjenner er sånn, så er det jo ikke sånn med alle 80 millionene i Tyrkia! Jeg har bodd i Tyrkia, og har mange venner der. Og de jeg kjenner, er velutdannede, sekulære folk fra Istanbul. De  kan ikke sammenlignes med de som jobber i turistindustrien i Alanya, eller de som kommer fra Øst-Tyrkia. 

Svært mange i Norge tror at i Tyrkia går alle kvinner med hijab og er undertykket av mennene i familien. Men slik er det slett ikke overalt.  Ferierte med  tyrkere i sommer, på et sted  hvor tyrkisk jetset ferierer. Der ser man tyrkiske kvinner på stranda i bikini, mens de drikker cocktails. Noen av dem er gift, andre er skilt. Tyrkia er et land mef store kontraster, og det er ikke en livsstil eller en personlighet som er typisk tyrkisk. Tyrkere mye mer forskjellige enn nordmenn er. Klasseforskjellen er stor.  Mye der er avhengig av hvor du er født og hvilken ølonomi og status familien din har. 

Istanbul er Europa/Asia,  sekulært/religiøst, fattig/rik,  velutdannet/anafabet. Tyrkere kan ikke settes i bås. 

 

Takk! endelig flere som kan få frem dette. virker som mange her inne er fast bestemt på at tyrkere er ett eneste folkeslag som fortjener dritt, at kvinner er undertrykt, at mennene er utro og kriminelle, at det er det verste landet å bli født i . ikke tale om at noen skulle åpne for at det faktisk kan være noe bra der også.

Anonymkode: 117ed...8de

[AnonymBruker]

Akkurat nå, tirben skrev:

Men fordi om de du kjenner er sånn, så er det jo ikke sånn med alle 80 millionene i Tyrkia! Jeg har bodd i Tyrkia, og har mange venner der. Og de jeg kjenner, er velutdannede, sekulære folk fra Istanbul. De  kan ikke sammenlignes med de som jobber i turistindustrien i Alanya, eller de som kommer fra Øst-Tyrkia. 

Svært mange i Norge tror at i Tyrkia går alle kvinner med hijab og er undertykket av mennene i familien. Men slik er det slett ikke overalt.  Ferierte med  tyrkere i sommer, på et sted  hvor tyrkisk jetset ferierer. Der ser man tyrkiske kvinner på stranda i bikini, mens de drikker cocktails. Noen av dem er gift, andre er skilt. Tyrkia er et land mef store kontraster, og det er ikke en livsstil eller en personlighet som er typisk tyrkisk. Tyrkere mye mer forskjellige enn nordmenn er. Klasseforskjellen er stor.  Mye der er avhengig av hvor du er født og hvilken ølonomi og status familien din har. 

Istanbul er Europa/Asia,  sekulært/religiøst, fattig/rik,  velutdannet/anafabet. Tyrkere kan ikke settes i bås. 

 

Hun jeg refererer til, kommer fra hovedstaden Ankara. Og er et godt eksempel på hvordan det moderne/vestlige og det tradisjonelle lever side om side. Hun er altså en relativt rik, velutdanna dame som får mye frihet (får reise på utveksling til andre land) og som likevel bor sammen med foreldrene sine når hun kommer til hjemlandet. Nå etter giftemålet har hun forresten flytta til Norge, uten at det var et problem for foreldrene. Hun var ikke "undertrykt av familien", men i likhet med mange tyrkere ble det formulert som at de to var "gode venner" inntil han fridde og de starta prosessen med ekteskap. Dette handler jo blant anna om at tyrkere helst ikke skal ha kjærester, ifølge div tolkning av islam - du finner også konservative kristne i Norge som har det litt på samme måten, at hvis forholdet er seriøst så skal man helst bli forlova med en gang. Det finnes jo ikke en gang et eget ord for kjæreste på tyrkisk, det har ingen egen status. Jeg vet godt at det fleste tyrkiske kvinner ikke går med hijab - de har jo fatisk ikke lov til det på universitetene en gang (det er derfor parykker er så populært blant de konservkative, for da får de dekket håret likevel)  Jeg har også i perioder bodd i Tyrkia og har venner der, og har vært i flere områder.

Ja, det er klasseskiller, men først og fremst har Tyrkia vært gjennom en utdanningsrevolusjon som gjør at du får situasjoner som i min kjæres familie - hans mor er analfabet, mens han og alle søsknene hans har høyere utdanning. Det er vanlig også for jenter i store deler av Tyrkia. Ofte er folk litt sånn at de prøver å please alle litt, og finner løsninger for å få det til. Ja, på tyrkiske strender finner du alle sjatteringer; bikini, badedrakt med shorts over, burkini. Det er ikke avantgarde å drikke alkohol i Tyrkia - du får kjøpt raki, øl og vin på de fleste matbutikker og kiosker, gjerne i helgepakker med sjokolade og kondomer til. Men de drikker mindre offentlig enn vi gjør. De synes vår helgefyll er veldig rar. 

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

virker som mange her inne er fast bestemt på at tyrkere er ett eneste folkeslag som fortjener dritt, at kvinner er undertrykt, at mennene er utro og kriminelle, at det er det verste landet å bli født i . ikke tale om at noen skulle åpne for at det faktisk kan være noe bra der også.

Jeg er forlova med en tyrker, og har tenkt å gifte meg med ham, så nei, jeg synes ikke akkurat at folkeslaget fortjener dritt eller tenker at kvinner er undertrykt, menn er utro og kriminelle, og at det er det verste landet å bli født i. Mora og bestemora til kjæresten min er de mest bad ass damene jeg har møtt i mitt liv, de er veldig selvstendige - tenk Bergen i forhold til resten av landet, de er litt sånn i byen hans. Jeg digger Tyrkia, trass politisk ledelse, og skulle gjerne har flytta dit hvis det gav noen økonomisk mening med å kunne betale ned på norsk studielån etc. Tyrkisk skole er for eksempel bra, og landet har stort fokus på utdanning (jeg er lærer, så jeg liker sånt). Tyrkisk mat, musikk, kunst etc er flott, og landet har ei rik historie. Det er grensetraktene mellom øst og vest, og bærer preg av det med blant anna låneord fra både fransk og arabisk. Det er vel like mange eller få drittsekker i Tyrkia som i alle andre land. Avstandsforhold over landegrensene er ikke alltid lette, og det heller ikke alltid like enkelt å bosette seg i et anna land med et anna klima, kultur etc. Vår plan er at han flytter hit, og at vi heller reiser dit i ferier, og kanskje setter opp et feriehus der. Han holder på å lære seg norsk og jeg tyrkisk. Vi kjenner mange par der den ene er fra Tyrkia og den andre fra europeiske land, og er ikke naive i forhold til hvordan det kan fungere. Da tenker jeg ikke på at tyrkiske menn er utro og kriminelle, men at tyrkere generelt er litt mindre glad i planlegging enn nordmenn - litt mer sånn inshallah at man ikke kan planlegge alt her i verden og at planer ikke nødvendigvis går slik man vil. Tyrkere bestiller for eksempel nesten aldri flybilletter som ikke kan endres - dette ifølge kjæresten min, som er veldig overraska over at mange nordmenn bestiller billetter der de er bundet til å reise på eksakt dato og tidspunkt. Dette er ikke fordi de er fæle, men fordi de tenker på en annen måte. 

Anonymkode: 35f4f...b54