Hjelpes meg så ensom jeg er :(

[AnonymBruker]

Livet mitt er tøft.

Jobbet siden jeg var 14 år og nå nærmer jeg meg snart 40. Jeg brukte jobben som «hobby», var arbeidsnarkoman og har derfor ikke hatt noen forhold utover det, da arbeidsuka kunne strekke seg til 100 timer.

Enden på visa var at jeg ble bært ut av min siste jobb for noen år siden på båre og rett til sykehus og kom meg aldri tilbake igjen. Sitter her nå ufør og alle de vennene jeg trodde jeg hadde bygget meg opp, var ikke venner, de var tydeligvis bare kollegaer for har ikke hørt noe fra noen etter at det skjedde. Det var som om jeg døde den dagen jeg ble båret ut. 

Jeg har en mann, ingen barn og det er det for sent å få barn nå. Har liten familie og der er det noen merkelige skruer så har ikke så veldig kontakt med dem heller. 

Trist å tenke på at jeg betydde så lite, at livet skulle slutte før jeg fylte 40 og at jeg ikke betyr noe for noen. 

måtte bare skrive det til noen. 

Takk for at du leste. Hilsen TS

Anonymkode: 1ff62...b7e

[AnonymBruker]

Så trist, men det er nå livet fortsetter. Føler du at det er for sent med barn pga alder eller fysisk og psykisk helse som følge av jobb? Jeg opplevde noe ligende som deg, jobbet fra ung alder, ble helt brent ut. Jeg var tidlig i 30 årene og det tok noen år å komme seg igjen, men vi fikk barn og jeg fant en annen mening med livet enn før, som bare gikk ut på å gjøre hobby til jobb og omvendt.

Anonymkode: 92b34...3cb

[AnonymBruker]

Takk for svar. 

For sent med barn pga psykisk og fysisk helse. 

Hvordan kom du deg ut «i verden igjen»? Hvordan bygde du deg opp ny omgangskrets? Hva gjør du nå som gjør livet godt?

TS 

Anonymkode: 1ff62...b7e

[AnonymBruker]

Akkurat som deg var jobben og hobbien min samme greie,.det var hele verden min. Hadde som deg en mann, ble liksom en liten fot ut i verden. 

 

Men.. jeg måtte rett og slett sette meg ned og finne nye retninger i livet. Er ufør selv så arbeidslivet går ikke. Men jeg fant forskjellige kurs og greier som handlet om andre interesser jeg har hatt tidligere. Feks jeg meldte meg på male tegnekurs fordi det var noe jeg hadde glede av som barn. Der traff jeg folk jeg begynte å få relasjoner med, kafebesøk,.shopping,.vi hadde ting til felles. Men dette skjedde ikke før jeg åpna meg og fikk overskudd. Mange av mine nåværende kjempegode venninner er slike som jeg har truffet på ting jeg meldte meg på, de er i 40 årene de fleste av de og noen på min alder. Det er alltid noen som går på slike kurs for å få venner. Liker du hester? Du er ikke for gammel for rideskole om du så aldri har ridd før. Sett deg ned og tenk over hva du har lyst til, og forfølg det. Du må ikke være flink, du må bare kunne kose deg.

Anonymkode: 92b34...3cb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat som deg var jobben og hobbien min samme greie,.det var hele verden min. Hadde som deg en mann, ble liksom en liten fot ut i verden. 

 

Men.. jeg måtte rett og slett sette meg ned og finne nye retninger i livet. Er ufør selv så arbeidslivet går ikke. Men jeg fant forskjellige kurs og greier som handlet om andre interesser jeg har hatt tidligere. Feks jeg meldte meg på male tegnekurs fordi det var noe jeg hadde glede av som barn. Der traff jeg folk jeg begynte å få relasjoner med, kafebesøk,.shopping,.vi hadde ting til felles. Men dette skjedde ikke før jeg åpna meg og fikk overskudd. Mange av mine nåværende kjempegode venninner er slike som jeg har truffet på ting jeg meldte meg på, de er i 40 årene de fleste av de og noen på min alder. Det er alltid noen som går på slike kurs for å få venner. Liker du hester? Du er ikke for gammel for rideskole om du så aldri har ridd før. Sett deg ned og tenk over hva du har lyst til, og forfølg det. Du må ikke være flink, du må bare kunne kose deg.

Anonymkode: 92b34...3cb

Å jeg skulle likt å treffe deg, hadde vært så godt å prate med noen i samme båt. Jeg har faktisk vært hestejente når jeg var yngre. Kan jeg spørre hvor i landet du sånn ca bor? Jeg bor sånn ca bærumsområdet. 

Anonymkode: 1ff62...b7e

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat som deg var jobben og hobbien min samme greie,.det var hele verden min. Hadde som deg en mann, ble liksom en liten fot ut i verden. 

 

Men.. jeg måtte rett og slett sette meg ned og finne nye retninger i livet. Er ufør selv så arbeidslivet går ikke. Men jeg fant forskjellige kurs og greier som handlet om andre interesser jeg har hatt tidligere. Feks jeg meldte meg på male tegnekurs fordi det var noe jeg hadde glede av som barn. Der traff jeg folk jeg begynte å få relasjoner med, kafebesøk,.shopping,.vi hadde ting til felles. Men dette skjedde ikke før jeg åpna meg og fikk overskudd. Mange av mine nåværende kjempegode venninner er slike som jeg har truffet på ting jeg meldte meg på, de er i 40 årene de fleste av de og noen på min alder. Det er alltid noen som går på slike kurs for å få venner. Liker du hester? Du er ikke for gammel for rideskole om du så aldri har ridd før. Sett deg ned og tenk over hva du har lyst til, og forfølg det. Du må ikke være flink, du må bare kunne kose deg.

Anonymkode: 92b34...3cb

Og hvor mange år brukte du på å bli frisk igjen? 

Anonymkode: 1ff62...b7e

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hjelpes meg så ensom jeg er

Skulle gjerne hatt noen gode råd å komme med, men det har jeg dessverre ikke. Jeg er litt i samme båt som deg, så ville egentlig bare svare, slik at du skulle vite at det finnes mange flere der ute med lignende tanker og opplevlser. Jeg er mann, og noen år eldre enn deg, men føler det samme. Var innblandet i en ulykke når jeg var barn, og den har ødelagt alt. Klarer stort sett å jobbe, sånn rent fysisk, men psykisk er det litt verre, takket være flere tiår med motgang, skuffelse og smerter. Jeg har vært singel hele livet, har nesten ikke familie, som uansett bor laaangt unna, og jeg treffer de kanskje én gang i året. Men vi har uansett et merkelig forhold, så det hadde ikke vært bedre å ha de i nærheten. Har veldig få venner, og de jeg har tar ikke veldig ofte kontakt. Tilbringer stort sett hver dag alene, når jeg ikke er på jobb, og det tærer på, selv om jeg er introvert. Hadde fått tilbake en god del glød og livsgnist, som jeg gjør innimellom, men så trer hverdagen frem fra skyggen, og drar meg ned i avgrunnen igjen, tilbake til mørket og ensomheten.

Hadde jeg visst at det var sånn ting skulle bli så hadde jeg benyttet meg av angreretten innen de første 14 dagene fra fødselen, men nå er det ingen vei tilbake, så det er bare å fortsette å døyve sorgen og smerten. 

Lykke til med din kamp, håper du finner tilbake til livets lykkesti. 

Anonymkode: bfa7a...6ba

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skulle gjerne hatt noen gode råd å komme med, men det har jeg dessverre ikke. Jeg er litt i samme båt som deg, så ville egentlig bare svare, slik at du skulle vite at det finnes mange flere der ute med lignende tanker og opplevlser. Jeg er mann, og noen år eldre enn deg, men føler det samme. Var innblandet i en ulykke når jeg var barn, og den har ødelagt alt. Klarer stort sett å jobbe, sånn rent fysisk, men psykisk er det litt verre, takket være flere tiår med motgang, skuffelse og smerter. Jeg har vært singel hele livet, har nesten ikke familie, som uansett bor laaangt unna, og jeg treffer de kanskje én gang i året. Men vi har uansett et merkelig forhold, så det hadde ikke vært bedre å ha de i nærheten. Har veldig få venner, og de jeg har tar ikke veldig ofte kontakt. Tilbringer stort sett hver dag alene, når jeg ikke er på jobb, og det tærer på, selv om jeg er introvert. Hadde fått tilbake en god del glød og livsgnist, som jeg gjør innimellom, men så trer hverdagen frem fra skyggen, og drar meg ned i avgrunnen igjen, tilbake til mørket og ensomheten.

Hadde jeg visst at det var sånn ting skulle bli så hadde jeg benyttet meg av angreretten innen de første 14 dagene fra fødselen, men nå er det ingen vei tilbake, så det er bare å fortsette å døyve sorgen og smerten. 

Lykke til med din kamp, håper du finner tilbake til livets lykkesti. 

Anonymkode: bfa7a...6ba

Tusen takk for at du ville fortelle din historie. Vi er i samme båt, og jeg ville også benyttet meg av angreretten. Men det er tydeligvis ikke så mange som har det sånn. Det har vært 200 stk innom å lest tråden og bare 2 som har svart så vi er nok ikke så mange som har det sånn. Hjelp eller gode ord i slike situasjoner på kg får man ikke, men det kan bli 5-10 sider på en tråd der hvor bruden forventer seg bryllupsgaver til 200 000. Jeg klør meg i hue. Men det bare beviser vel poenget mitt enda mer, de av oss som har falt igjennom og er usynlige er og blir usynlige for folk. 

Takk for meg. Ts 

Anonymkode: 1ff62...b7e

[Abligøy]

Hei, TS

Jeg tror det er mange som har det som deg, det er ikke alle av oss som så lett finner nye venner. Jeg bor i bærumsområdet. Send meg en pm, kanskje vi kan møtes for en kaffe en dag? ( Har aldri brukt på før, men satser på at jeg finner ut av det😀)

[Nesly]

Du sier du ikke har barn, og at det er for sent nå. Er barn et stort ønske? 

[Oardnji]

Huff, hørtes veldig sårt ut, men du er nok ikke alene om det er noe trøst, som du allerede ser i tråden her 😃
Men du har jo en ypperlig mulighet til å ta opp hvilken som helst hobby nå ! Andre her foreslår hest, tegning, maling, hva interesserer deg? Selv en turgåer gruppe er kjempe koselig, trenger ikke være toppturer, men turer i park, småturer i skog, får deg opp ut og ut i verden, du får være sosial. 

Jeg syntes det å bli med i en hobbygruppe var utrulig kleint til å begynne med, man føler seg litt utenfor om man starter i en allerede etablert gruppe, men den følelsen forsvant fort for man blir så inderlig ønsket velkommen, ble jeg hjemme en dag uten å si ifra fikk jeg meldinger hvor de ønsket meg tilbake. Aldri følt meg mer inkludert før. Gjør godt for sjela !

[T-Rex]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Livet mitt er tøft.

Jobbet siden jeg var 14 år og nå nærmer jeg meg snart 40. Jeg brukte jobben som «hobby», var arbeidsnarkoman og har derfor ikke hatt noen forhold utover det, da arbeidsuka kunne strekke seg til 100 timer.

Enden på visa var at jeg ble bært ut av min siste jobb for noen år siden på båre og rett til sykehus og kom meg aldri tilbake igjen. Sitter her nå ufør og alle de vennene jeg trodde jeg hadde bygget meg opp, var ikke venner, de var tydeligvis bare kollegaer for har ikke hørt noe fra noen etter at det skjedde. Det var som om jeg døde den dagen jeg ble båret ut. 

Jeg har en mann, ingen barn og det er det for sent å få barn nå. Har liten familie og der er det noen merkelige skruer så har ikke så veldig kontakt med dem heller. 

Trist å tenke på at jeg betydde så lite, at livet skulle slutte før jeg fylte 40 og at jeg ikke betyr noe for noen. 

måtte bare skrive det til noen. 

Takk for at du leste. Hilsen TS

Anonymkode: 1ff62...b7e

Du får bare sørge for at noen blir så interessert i livet ditt at de bestemmer seg for at det skal være live underholdning. Da blir du aldri mer ensom. Jeg lover.

Det er et helvete, men ensom blir du ikke.

[SunnivaOslo]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Livet mitt er tøft.

Jobbet siden jeg var 14 år og nå nærmer jeg meg snart 40. Jeg brukte jobben som «hobby», var arbeidsnarkoman og har derfor ikke hatt noen forhold utover det, da arbeidsuka kunne strekke seg til 100 timer.

Enden på visa var at jeg ble bært ut av min siste jobb for noen år siden på båre og rett til sykehus og kom meg aldri tilbake igjen. Sitter her nå ufør og alle de vennene jeg trodde jeg hadde bygget meg opp, var ikke venner, de var tydeligvis bare kollegaer for har ikke hørt noe fra noen etter at det skjedde. Det var som om jeg døde den dagen jeg ble båret ut. 

Jeg har en mann, ingen barn og det er det for sent å få barn nå. Har liten familie og der er det noen merkelige skruer så har ikke så veldig kontakt med dem heller. 

Trist å tenke på at jeg betydde så lite, at livet skulle slutte før jeg fylte 40 og at jeg ikke betyr noe for noen. 

måtte bare skrive det til noen. 

Takk for at du leste. Hilsen TS

Anonymkode: 1ff62...b7e

Altså...livet er ikke over selvom du er 40.

Livet har mye å by på av opplevelser. Du må først finne ut av hva du liker og hva du kan tenke deg å prøve-også gjør du det.