hemmet det deg å bo der du oppvokste?

[AnonymBruker]

hvor hemmende var det for deg å bo der du oppvokste, hvilke konsekvenser har det fått for deg i dag? 

Anonymkode: dafe1...74b

[AnonymBruker]

Ja absolutt. Jeg vokste opp i Oslo øst, og det fantes ingen mental stimuli rundt meg. Tvert i mot, nærmiljøet var preget av kriminalitet og antiintellektualisme. Det var ikke før jeg ble ordentlig voksen og fikk nærmiljøet på avstand at jeg oppdaget at det fantes en hel verden der ute. Fremtiden var aldri et tema opp igjennom grunnskolen, skulket mesteparten av ungdomskolen og det ble ikke særlig med videregående. Begynte å jobbe fulltid fra jeg var ferdig i militæret, og endte til slutt opp på universitetet som voksen og tilbragte noen år der. 

Konsekvensen har vært at jeg er 15 år på etterskudd når det kommer til det å ha "ting på stell" for å bruke det uttrykket. 

Anonymkode: 692be...180

[AnonymBruker]

Vokste også opp på på østsiden av Oslo. Der var det kun miss sixty og buffalo sko som gjaldt. Pluss dop og alkohol. Var ikke en del av noe som helst, ble frøset ut, og det har ikke blitt noe særlig av meg. Venter på psykolog så jeg kan få litt bedre selvtillit.

Anonymkode: 538b7...c54

[AnonymBruker]

Flytte?

Anonymkode: dafe1...74b

[AnonymBruker]

Vokste opp i Kairo. Fattig som fader. Klarte å få stipend i USA, etter endt studie havnet i Norge, og møtte mannen min. 

så både ja og nei. Måtte alltid jobbe hardt for alt, inntil 15 år siden. Jobber fremdeles hardt, men ikke type holder på og drukne nå. 

Så takknemlig for oppveksten, så jeg setter pris på og sitte på en cafe  med kaffe og kake, og synes det er ultra luksuriøst. Selv om vi har helt vanlig norsk lønn begge to og et godt liv på alle måter. 

Anonymkode: 1b93f...dfd

[AnonymBruker]

...der du oppvokste?

Anonymkode: 1d15b...41b

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

...der du oppvokste?

Anonymkode: 1d15b...41b

Jada, du vet hva som menes, ikke sant?

Jeg har flyttet langt unna mitt oppvekststed, men det er mest for å komme unna enkelte folk der. De var svært hemmende på meg. Vet ikke helt hvordan livet hadde artet seg om de ikke var der, og om jeg hadde blitt værende.

Anonymkode: 486a0...1af

[AnonymBruker]

Vokste opp i en veldig liten bygd, som til og med mange i Norge ikke har hørt om. Ligger ikke i nærheten av noen by. Skjebnen hadde bestemt at jeg var en av de som skille meg it i banrdommen, og når du har et stemptel på bygda er det vanskelig å bli kvitt det. Janteloven gjaldt. Elsket de få gangene vi dro til Oslo (langt) for der kunne jeg være meg selv, folk var stilit kledd. Å komme tilbake til den bygda var som å føle seg som en taper. I min hjembygd var det motsatte regler på en måte. I byen burdte du stelle deg, se fin ut og ta deg ut, mens på bygda burdte man holde seg til joggebuksa og hettegenser. Ikke ha for stilig frisyre, sminke eller vise for mye kropp (dette var da jeg var ung da). 

Den tiden var heller ikke kunnskap om barn heller like stor, og resultat av lærere var deretter, altså, mindre opplyste folk, mer isolert tankegang. Begrenset tilgang til psykologer og "hjelp" mot depresjoner. Var jo heller ikke bare å flytte meg til en ny skole, noe man lettere kan gjøre i byen. Så det var svært få "venner" å velge mellom. Få aktiviteter, omtrent ingen kurs. 

Langt fra alt! 

Anonymkode: 419c2...369

[AnonymBruker]

Var mer at jeg vokste opp i en fattig familie enn hvor jeg vokste opp som preget de 18 første årene av livet.

Anonymkode: faffd...ef6

[AnonymBruker]

Vokste opp i en middels by på vestlandet. Var greit som barn, men ikke som ungdom. Press på å passe inn i en bestemt norm, fikk alltid problemer fordi jeg var lite interesert i vesker og høye hæler osv. Kjørte moped som jeg fikset selv, var veggis og andre jenter himlet ofte med øynene. Passet aldri inn og ville bare vekk. Har bosatt meg i en storby i et annet land, det var en lettelse å få venner som ikke prøver å presse meg inn i en bås og aksepterer deg slik du er. 

Anonymkode: 214da...6f3

[AnonymBruker]

På 22.8.2018 den 21.37, AnonymBruker skrev:

hvor hemmende var det for deg å bo der du oppvokste, hvilke konsekvenser har det fått for deg i dag? 

Anonymkode: dafe1...74b

Jeg oppvokste ingen steder, jeg vokste opp.

Anonymkode: d8468...19f

[AnonymBruker]

Vokste opp i en liten østlandsbygd uten noe som helst. Valget sto mellom fotball, Ten Sing eller å henge på bensinstasjonen (neste steg = hasj og kriminalitet ) Utrolig lite inspirerende, men jeg er ferdig med å bebreide barndommen nå, den var som den var og det kunne vært langt verre. Men jeg er glad jeg bor i Oslo med egne barn, de har tusen ganger flere muligheter enn på mitt gamle hjemsted.

Anonymkode: 13491...848

[AnonymBruker]

Familien min har nok hatt mer å si enn stedene jeg vokste opp.

Har man f.eks. vokst opp på Oslo S, er det bare en liten t-banetur unna Nasjonalgalleriet, teatre, museer, gallerier, ulike kafeer, idrettsarrangement, enormt mange kulturtilbud, fritidstilbud, foreninger, naturopplevelser, kurs, utdanningstilbud, bibliotek alle dager m.m. om man ikke har brukt noe av dette, tenker jeg familien/de man bodde sammen med har sviktet, ikke kun området i seg selv.

Anonymkode: d04c3...338

[AnonymBruker]

Har vokst opp i ei lita bygd på Vestlandet uten kollektivtransport utenom skoleruta. Bor her ennå. Vil ikke si det har hemmet meg på noen måte. Jeg er snill, intelligent og har gode verdier. Har alltid vært fri til å gjøre det jeg har hatt lyst til, uten å bli dømt eller sett ned på for det.

Anonymkode: 3ab23...52d