Tenk om jeg ikke kan bli gravid..

[AnonymBruker]

En liten frustrasjonstråd her.. 

har vært prøvere ca 1 år. Har vært hos legen å tatt hormonprøver og svarene kom tilbake igår. Ingenting gale. Har tatt gynekologiske tester flere ganger (husker ikke hvilke, men har vært flere ganger å testet forskjellig). Fastlegen sa at hun ikke visste hvordan hun skulle hjelpe meg videre, så blir henvist til sykehuset. 

Hadde aldri i livet trodd at jeg skulle ha problemer med å bli gravid eller at det skulle ta så lang tid. Opplever at det blir tyngre og tyngre når andre kunngjør graviditet eller om noen spør om vi tenker på å få barn. Føler meg nesten mislykket som kvinne... 

hadde aldri trodd jeg skulle bli så oppslukt i prøving og så skuffet over negative tester. Merker godt at dette ikke er bra for meg lenger... 

har ikke vært åpen om dette til mange (kun noen venner som vet), men nå vurderer vi å fortelle til foreldre (spesielt svigermor som ytrer veeeeeldig sterkt ønske om nye barnebarn) for å slippe spørsmål eller kommentarer om fremtidige barn. 

Vet det fortsatt ikke er et tema, men begynte å tenke på ivf og kjenner at alt i meg stritter i mot tanken på å kanskje måtte ta det steget. Da må jeg godta at alt ikke er sånt det skal være. Det gjør vondt å tenke på at det kan være noe gale. 

Det virker som om «alle andre» får det til med en gang, blir gravide på pilla osv. 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men trenger å få skrevet ned tankene mine. Kanskje noen her er i samme båt, eller har noen ord som kan hjelpe meg til å se lysere på det. 

Hilsen en veldig frustrert prøver

Anonymkode: 28c69...8ed

[Alvildeivf]

Skjønner deg godt! For det første, snakk med noen profesjonelle om dette.. feks en psykolog! Å være ufrivillig barnløs kan for noen være en livskrise! 

For det andre, har dere mulighet til det så ta kontakt med en privat klinikk.. siden dere er friske, er det store sjanser for at ivf er tingen for dere! Aldri for tidlig å snakke med de ☺️👍🏽♥️

Prøv å ikke la prøvingen være hele livet ditt, men la det være en del av livet. Livet skal ikke være en del prøvingen som en så fint skrev til meg her ♥️

[AnonymBruker]

Kjære deg, dette er ikke noe dere «ikke får til» som du skriver! Det er noe fysisk galt som gjør at det tar tid og dere evt trenger hjelp. Det gjør deg ikke mindre kvinnelig i det hele tatt! Selv ble jeg lett gravid, men fikk en fødselsdepresjon som gjorde at jeg ikke klarte knytte meg til barnet. Følte meg også mislykket som kvinne. Men har funnet ut at man kan ikke styre slike ting. Det er ingens feil. Og alle mennesker har sine utfordringer, på den ene eller andre måten.

Lykke til videre, sender deg en klem:)

Anonymkode: 74d10...2b4

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En liten frustrasjonstråd her.. 

har vært prøvere ca 1 år. Har vært hos legen å tatt hormonprøver og svarene kom tilbake igår. Ingenting gale. Har tatt gynekologiske tester flere ganger (husker ikke hvilke, men har vært flere ganger å testet forskjellig). Fastlegen sa at hun ikke visste hvordan hun skulle hjelpe meg videre, så blir henvist til sykehuset. 

Hadde aldri i livet trodd at jeg skulle ha problemer med å bli gravid eller at det skulle ta så lang tid. Opplever at det blir tyngre og tyngre når andre kunngjør graviditet eller om noen spør om vi tenker på å få barn. Føler meg nesten mislykket som kvinne... 

hadde aldri trodd jeg skulle bli så oppslukt i prøving og så skuffet over negative tester. Merker godt at dette ikke er bra for meg lenger... 

har ikke vært åpen om dette til mange (kun noen venner som vet), men nå vurderer vi å fortelle til foreldre (spesielt svigermor som ytrer veeeeeldig sterkt ønske om nye barnebarn) for å slippe spørsmål eller kommentarer om fremtidige barn. 

Vet det fortsatt ikke er et tema, men begynte å tenke på ivf og kjenner at alt i meg stritter i mot tanken på å kanskje måtte ta det steget. Da må jeg godta at alt ikke er sånt det skal være. Det gjør vondt å tenke på at det kan være noe gale. 

Det virker som om «alle andre» får det til med en gang, blir gravide på pilla osv. 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men trenger å få skrevet ned tankene mine. Kanskje noen her er i samme båt, eller har noen ord som kan hjelpe meg til å se lysere på det. 

Hilsen en veldig frustrert prøver

Anonymkode: 28c69...8ed

Prøvde i over 2 år selv og tilslutt valgte jeg å si ting rett ut til de som stilte samme spørsmål ofte. 

Ellers sluttet jeg å ta tester og heller bare ventet på mensen. En periode hadde vi pause fra prøvingen. I de tøffeste periodene holdt jeg unna nett, sosiale medier og gravide venninner/venninner med barn.

Fikk meg dyr som jeg kunne ta vare på, utsatte de verste tankene.

Har ikke noe råd til å takle dette, det er litt opp til hva som fungerer for deg.

Anonymkode: 06f97...f7f

[AnonymBruker]

Du er ikke alene! Vi er mange som sliter med å bli gravide. Heldigvis er det håp, selv om det kan ta lang tid. Hold ut, det finnes god hjelp å få. Blant annet ivf. Du er ikke mislykket av den grunn. 

Vi prøvde i 2 år før jeg ble gravid. Og har fått et barn. Nå prøver vi på søsken. Har prøvd 1 år og har hatt 2 avbrutte ivf-forsøk. 

Min erfaring er at det hjelper å være åpen til venner og familie. Bedre å få støtte og forståelse i en vanskelig situasjon, enn å gjentatte ganger måtte bortforklare, lyve eller le bort spørsmål om når det kommer barn.  Har også holdt avstand til gravide venninner i perioder, fordi det har vært for tøft. Hvis en er åpen gir det også bedre forståelse for hvorfor en trekker seg unna. 

Ellers har trening vært gull for meg. Syns det hjelper på vonde tanker og bekymringer. Kanskje kan du finne noe som kan hjelpe deg i en vond prøvetid? 

Anonymkode: ac2b7...7ba