Savn etter datter

[AnonymBruker]

Min datter har nylig flyttet ut og jeg må si at jeg syntes det er utrolig tomt her og får nesten litt sug i magen når jeg går inn på rommet hennes. Blir litt lei meg kjenner jeg. Vet jo at det er helt normalt å flytte ut i hennes alder og hun bor med sin kjæreste som er veldig søt og hyggelig, jeg støtter dem på alle måter! Men hun er mitt eneste barn og jeg må innrømme jeg kjenner på ensomheten selv om jeg har et sosialt liv utenom familien. Noen som har det på samme måte? 

Anonymkode: 014e1...92b

[Anciol]

Foreldrene mine har det slik, men heldigvis bor jeg og broren min bare 5 og 10 minutter unna dem:)! Ungene mine koser seg i lag med besteforeldrene og hunden deres:)

 

Endret 21. august 2018 av Anciol

[skruf]

Det blir bedre  

Første gangen eldstejenta her flyttet hjemmefra var da hun gikk på vgs, da tok hun et utvekslingsår i et annet land, kom ikke hjem før til jul. Hadde lovet henne å ikke gråte, men herlighet så jeg grein på flyplassen og hele veien hjem.... 

Nå er det tre år siden hun flyttet ut for å studere, og med mindre livet gir henne en skikkelig skruball så regner jeg ikke med at hun flytter hjem igjen. Men ja, selv om lillesøster bor hjemme så er det et savn etter eldste. Savner lydene av henne, savner at hun og vennene okkuperer tvstua, savner å gi henne nattaklem. Savner nesten morgengrettenheten og småtutringa om morgenen.. 

Det blir bedre etterhvert som tiden går! 

I år var det ikke like trist da hun dro til studiestedet etter en lang sommer hjemme (hun hadde sommerjobb her vi bor). 

 

[AnonymBruker]

12 timer siden, Anciol skrev:

Foreldrene mine har det slik, men heldigvis bor jeg og broren min bare 5 og 10 minutter unna dem:)! Ungene mine koser seg i lag med besteforeldrene og hunden deres:)

 

Å så koselig ♥️ 

Anonymkode: 014e1...92b

[AnonymBruker]

4 timer siden, skruf skrev:

Det blir bedre  

Første gangen eldstejenta her flyttet hjemmefra var da hun gikk på vgs, da tok hun et utvekslingsår i et annet land, kom ikke hjem før til jul. Hadde lovet henne å ikke gråte, men herlighet så jeg grein på flyplassen og hele veien hjem.... 

Nå er det tre år siden hun flyttet ut for å studere, og med mindre livet gir henne en skikkelig skruball så regner jeg ikke med at hun flytter hjem igjen. Men ja, selv om lillesøster bor hjemme så er det et savn etter eldste. Savner lydene av henne, savner at hun og vennene okkuperer tvstua, savner å gi henne nattaklem. Savner nesten morgengrettenheten og småtutringa om morgenen.. 

Det blir bedre etterhvert som tiden går! 

I år var det ikke like trist da hun dro til studiestedet etter en lang sommer hjemme (hun hadde sommerjobb her vi bor). 

 

Kjenner meg så igjen i det du skriver 🌞 Det blir nok som du sier bedre etterhvert. Samtidig er jeg veldig stolt over henne også selv om det røsker litt i hjertet mitt 😊

Anonymkode: 014e1...92b

[SoWhat?]

Tror nok foreldrene mine var litt lettet da vi barna flyttet, og bare minstemann ble boende hos dem 🙂 men det blir nok annerledes når du har bare en datter. Det er selvfølgelig trist at du har det sånn, men er jo rørende å lese også da... 

Det blir nok bedre etterhvert, og jeg tror nok ikke at du er alene om å ha det sånn. 

 

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan det føles. Selv om alt er bra, så er det en sorg over en tid som er over. Det blir aldri det samme  Men det går over  

Anonymkode: fcf81...051