Sliter med prokrastinering, går ut over helsen...

[AnonymBruker]

Hei

Over flere år har jeg slitt med at jeg utsetter arbeidsoppgaver på jobb. Tidligere, da jeg var i jobber jeg ikke har trivdes i, så har jeg alltid tenkt at det er selve jobben som er problemet. Men nå er jeg i en jobb jeg virkelig elsker, og likevel kommer de samme problemene tilbake.

Jeg utsetter ikke alle oppgaver, men ofte ting med lang tidsfrist, og som oppleves som litt store og uoverkommelige. Så hoper det seg opp, og jo lenger jeg venter jo mer gruer jeg meg til å ta tak i oppgaven, og jo mer redd blir jeg for å bli «avslørt» av de rundt meg. 

Jeg har hatt flere runder med depresjon tidligere, og nå kjenner jeg at jeg er på vei i den retningen igjen. Og det har gått opp for meg at det mest sannsynlig er prokrastineringen som er hovedårsaken til at jeg blir deprimert. I tillegg kjenner jeg også på fysiske symptomer, deriblant mye vondt og låsninger i nakken. 

Nå tenker jeg at jeg trenger hjelp til å ta tak i dette problemet, før det går riktig ille med helsen. Men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Når jeg har snakket med fastlege tidligere, får jeg bare beskjed om at det er lang ventetid på psykolog og at de anbefaler å gå privat. Men det er dyrt i lengden. Vi har en god helseforsikring på jobb, så jeg vet jeg kan få dekket flere behandlinger via den, men jeg burde kanskje finne en behandler som har kunnskap på akkurat dette området?

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men kanskje noen her har hatt liknende problemer og har noen gode tips til behandling eller hvordan man kommer seg ut av den «onde sirkelen»? Akkurat nå føles alt bare håpløst, og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne for å ta tak i dette.

Og hvis noen føler seg fristet til å be meg «ta meg sammen», så håper jeg inderlig at du lar være. Det er det siste jeg trenger å høre nå... 

Anonymkode: 53140...592

[FrodeF]

Det siste du vil høre?? Det er jo akkurat det du må gjøre!!!! 

TA DEG SAMMEN. Gå på jobb i morgen og begynn med en oppgave du har utsatt. Ikke gi seg før den er fullført. Dette er faktisk veldig enkelt. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, FrodeF skrev:

Det siste du vil høre?? Det er jo akkurat det du må gjøre!!!! 

TA DEG SAMMEN. Gå på jobb i morgen og begynn med en oppgave du har utsatt. Ikke gi seg før den er fullført. Dette er faktisk veldig enkelt. 

Jeg forstår at det oppleves som så enkelt for folk som ikke sitter midt oppi det selv. Men det blir som å si til en med angst: «Bare skjerp deg, det er ikke noe å være redd for. Frykten din er jo helt irrasjonell.» Man får ikke mindre angst av den grunn...

Forstår veldig godt at psykiske utfordringer kan virke uforståelige for de som ikke selv sliter med det, men da burde man heller ikke uttale seg så bastant om det. Du sier jo ikke til en med kreft at de bare skal «slutte å ha kreft». På samme måte kan heller ikke en med psykiske problemer bare legge fra seg disse problemene. Selv om det virker så enkelt for folk utenfor.

Anonymkode: 53140...592

[AnonymBruker]

Har vært der selv :)...og er der fremdeles litt, selv om det langt ifra er like ille som det var.

Det beste rådet jeg har fått? Prokastiner prokastineringen. Utsett utsettelsen. Så enkelt, og så vanskelig... 

Det hjelper også litt å tenke på all den tiden du slipper å gå og grue deg/utsette ting. 

Anonymkode: 41b9f...e6e

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måten og tenker at det henger sammen med lav selvfølelse og redsel for å ikke være god nok. 

Anonymkode: 7a616...18e

[AnonymBruker]

Har du tenkt på om du kan ha Adhd? Slike vansker kan være et symptom på det. Man trenger ikke nødvendigvis være hyperaktiv for å ha det. Du har ikke nevnt noe annet enn prokrastineringen, så vet ikke om du har flere symptomer, men det skader i alle fall ikke å google litt og se om du kjenner deg igjen.

Ellers er jeg enig med brukeren over her om at lav selvfølelse kan være grunnen. Kanskje kommer problemene med prokrastinering av depresjon/angst, og ikke omvendt?

Synes du burde ta kontakt med fastlegen din for å snakke om dette, og legge frem hvilke konsekvenser problemene har for deg i hverdagen. Lang ventetid på psykolog? Javel, men du bør i alle fall bli satt i kø! Tror konkrete tips her neppe vil hjelpe deg. Skjønner at det ikke er så lett, men her inne kan man ikke si så mye annet enn at du må ta deg sammen. Lag en plan med delmål, og sørg for å gjennomføre den. Skal du ha mer hjelp enn det må du kontakte noen profesjonelle.

Håper det ordner seg for deg! 

Anonymkode: 68627...593

[Viktualia]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg utsetter ikke alle oppgaver, men ofte ting med lang tidsfrist, og som oppleves som litt store og uoverkommelige. Så hoper det seg opp, og jo lenger jeg venter jo mer gruer jeg meg til å ta tak i oppgaven, og jo mer redd blir jeg for å bli «avslørt» av de rundt meg. 

Anonymkode: 53140...592

Jeg har slitt med prokrastinering jeg og, både i privatlivet (nå MÅÅ jeg få rydda i den boden), i studietida (hvordan skal jeg bli ferdig med oppgaven i tide, jeg har ikke begynt en gang!) og i arbeidslivet, omtrent slik du beskriver. Og vi er MANGE som har det sånn, du er ikke aleine om det!

Litt av problemet er også at jeg er effektiv og har stor arbeidskapasitet, så jeg får jo hanka ting i land. Stort sett med godt resultat til og med. Så jeg utsetter meg sjøl for masse kvaler helt unødvendig. 

Jeg har lest en del om prokrastinering, du finner masse tips på nett og på youtube og rundt omkring. Jeg anbefaler at du søker og leser hvis du ikke allerede har gjort det.

En måte å ta fatt på større oppgaver er å starte med noe veldig smått. Kanskje bare bruke 5 minutter på å skrive ned hovedmål for prosjektet, og kladde litt på en tidsplan. Så legger du det vekk og gjør noe annet.

En annen måte å riste seg selv løs fra prokrastinering er å skrive en liste over fem små oppgaver du har, og så starte med den kjappeste eller enkleste. Så krysser du av på lista. Når du har krysset av alle vil du se at du har gjort noe, selv om du ikke har gjort det viktigste eller startet på noe stort. 

Så er det det å tilgi seg selv, og ikke bruke så mye tid på å tenke dårlig om deg selv fordi du prokrastinerer. Det er så bortkasta. Tenk heller at ja, jeg har lett for å prokrastinere, men jeg vet om det og jobber med å bli bedre.

Her var det en fin artikkel, som tar opp det med store oppgaver som ikke haster og som man ikke helt vet hvordan man skal begynne på blant annet: https://www.psychologytoday.com/intl/blog/how-be-yourself/201808/5-ways-finally-stop-procrastinating

(og dette var meg som mistet konsentrasjonen på jobb, skulle bare kikke litt på KG. Men nå tar jeg en kaffe og setter i gang med noe kjapt)

Endret 21. august 2018 av Viktualia

[AnonymBruker]

Jobbforsikringen bør absolutt hjelpe deg da dette problemet går ut over jobben din så sjekk det ut først som sist, dersom dere har avtale med eksempelvis medi 3 har de også kognitive terapeuter og psykriatisk/psykologisk sykepleiere i tillegg til psykologer som kan hjelpe deg.

Anonymkode: 16004...ade

[AnonymBruker]

Dette gjør jeg også. Hos meg henger det sammen med lett angst og depresjon. Selv om jeg nå er mye bedre av både angsten og depresjonen så henger prokrastineringen igjen. Jeg sier til meg selv at jeg ikke skal utsette, for det gjør jo bare ting verre. Men... 

Jeg er veldig redd for tilbakemeldinger, uansett hvordan de blir. Er så livredd for negative ting. Så jeg prøver da å unngå negative tilbakemeldinger, men de blir ikke akkurat positive når man utsetter og utsetter. (eller i verste fall, ikke gjør det.) Jeg sier til meg selv at det er forskjell på må og må. Og det er dette jeg må slutte å si til meg selv. Må man gjøre noe, så gjør man det. 

Jeg ender jo bare opp med å hate meg selv litt mer hver gang jeg utsetter noe. De gangene jeg klarer å få gjort noe innen tidsfristen, (som enten jeg eller noen andre har satt), så er jeg jo stolt av meg selv. Så hvorfor ikke gjøre mer av det? Idiotisk. 

Anonymkode: 692dc...f9a

[AnonymBruker]

Lag lister over det du skal gjøre. Mål må deles inn i delmål, slik at du kan krysse ut tingene du har gjort. Det føles godt å se to do listen bli kortere, og gi deg selv lov til å ta solide pauser når du har stått på noen timer. 

Anonymkode: 414a1...89d

[Gjest Lily_88]

Hvordan er det når du tar beslutninger? På hjemmefronten og på jobb? Får du det til,eller dveler du til siste sekund?
Anbefaler å sjekke om dere har bedriftshelsetjeneste, de vil virkelig hjelpe deg, føler at de er mer ''på'' deg

[AnonymBruker]

Først og fremst: tusen takk til alle som har tatt seg tid til å svare meg og gi meg råd. Det er jeg utrolig takknemlig for. Samtidig er det litt «godt» å se at andre opplever liknende problemer. Da er man ikke så alene om det.

Dette med lav selvfølelse nevnes av flere. Dette har jeg hatt problemer med tidligere, og psykologen jeg gikk til før nevnte nettopp dette som en årsak til depresjon. Så det er nok absolutt en del av utfordringen.

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du tenkt på om du kan ha Adhd? Slike vansker kan være et symptom på det. Man trenger ikke nødvendigvis være hyperaktiv for å ha det. Du har ikke nevnt noe annet enn prokrastineringen, så vet ikke om du har flere symptomer, men det skader i alle fall ikke å google litt og se om du kjenner deg igjen.

Anonymkode: 68627...593

Takk for råd. Jeg har aldri tenkt på ADHD som en mulig årsak. Fant en test på nett som var delt opp i en A-del og en B-del. I a-delen gikk spørsmålene på vanskelighet med å konsentrere seg om oppgaver, samtaler med andre og å huske avtaler etc. Her scoret jeg relativt høyt på ADHD. Jeg blir veldig lett distrahert fra arbeidsoppgaver, kan «falle ut» under samtaler med andre, og har veldig dårlig hukommelse. I b-delen gikk det på rastløshet, problem med å sitte stille/finne roen og slappe av. Her scoret jeg ganske lavt. Dette opplever jeg ikke som et problem. Vet at en test på nett ikke er noen fasit, men den har ihvertfall gitt meg en indikasjon på at det kan være noe i dette...

10 timer siden, Viktualia skrev:

Litt av problemet er også at jeg er effektiv og har stor arbeidskapasitet, så jeg får jo hanka ting i land. Stort sett med godt resultat til og med. Så jeg utsetter meg sjøl for masse kvaler helt unødvendig. 

Tusen takk for mange gode råd og refleksjoner. Akkurat det du nevner her opplever jeg også. Og sånn har det vært hele livet. På skolen gjorde jeg alltid ting i siste liten, og likevel fikk jeg gode karakterer og sådan ingen skikkelige konsekvenser av å ta sånne skippertak. Konsekvensen min nå blir isteden at jeg blir stresset, får dårlig samvittighet, nakken låser seg eller blir stiv etc. Også vet jeg veldig godt at dette er helt unødvendig og kunne vært unngått.

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobbforsikringen bør absolutt hjelpe deg da dette problemet går ut over jobben din så sjekk det ut først som sist, dersom dere har avtale med eksempelvis medi 3 har de også kognitive terapeuter og psykriatisk/psykologisk sykepleiere i tillegg til psykologer som kan hjelpe deg.

Anonymkode: 16004...ade

Takk for tips til behandlingssted. Tror absolutt jeg skal ta kontakt med forsikringen og forsøke meg på en ordning gjennom dem. 

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ender jo bare opp med å hate meg selv litt mer hver gang jeg utsetter noe. De gangene jeg klarer å få gjort noe innen tidsfristen, (som enten jeg eller noen andre har satt), så er jeg jo stolt av meg selv. Så hvorfor ikke gjøre mer av det? Idiotisk. 

Anonymkode: 692dc...f9a

Kjenner meg godt igjen i mye av det du sier. Det er utrolig frustrerende å se seg selv «utenfra» og vite at «det er jo bare å gjøre det», men likevel ikke klare å ta seg selv i nakken og gjøre det jeg vet jeg må.

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lag lister over det du skal gjøre. Mål må deles inn i delmål, slik at du kan krysse ut tingene du har gjort. Det føles godt å se to do listen bli kortere, og gi deg selv lov til å ta solide pauser når du har stått på noen timer. 

Anonymkode: 414a1...89d

Godt råd. Jeg elsker jo egentlig å lage lister og planlegge. Må bare passe på at jeg ikke utsetter selve oppgaven med å bruke all tiden min på planlegging. Men å bruke sjekklister trives jeg ihvertfall med. Tror det kan hjelpe å «brekke» store ting ned i mindre oppgaver også.

31 minutter siden, Lily_88 skrev:

Hvordan er det når du tar beslutninger? På hjemmefronten og på jobb? Får du det til,eller dveler du til siste sekund?
Anbefaler å sjekke om dere har bedriftshelsetjeneste, de vil virkelig hjelpe deg, føler at de er mer ''på'' deg

Vel, jeg lider vel av det man kaller beslutningsvegring. Ikke i alle situasjoner, men i noen. Da jeg var liten slet jeg med å spise godteriet mitt på lørdager, fordi jeg brukte sånn tid på hvilken rekkefølge jeg skulle spise det i. Nå, som voksen, handler det mer om store beslutninger som hvilken parkett vi skal legge hjemme, eller hvordan vi skal bygge om. Altså ganske store, «permanente» ting, som er vanskelig å endre hvis man skulle angre seg. Generelt kan man vel si at jeg er redd for å angre på valget jeg tar, men erfaringen tilsier at jeg veldig sjelden faktisk angrer... Opplever ikke at jeg har beslutningsvegring i jobbsammenheng, men det kan jo være et personlighetstrekk som påvirker prokrastineringen på et vis.

Anonymkode: 53140...592

[AnonymBruker]

On 8/20/2018 at 10:25 PM, AnonymBruker said:

Tidligere, da jeg var i jobber jeg ikke har trivdes i, så har jeg alltid tenkt at det er selve jobben som er problemet. Men nå er jeg i en jobb jeg virkelig elsker, og likevel kommer de samme problemene tilbake.

Jeg utsetter ikke alle oppgaver, men ofte ting med lang tidsfrist, og som oppleves som litt store og uoverkommelige. Så hoper det seg opp, og jo lenger jeg venter jo mer gruer jeg meg til å ta tak i oppgaven, og jo mer redd blir jeg for å bli «avslørt» av de rundt meg. 

Jeg har hatt flere runder med depresjon tidligere, og nå kjenner jeg at jeg er på vei i den retningen igjen. Og det har gått opp for meg at det mest sannsynlig er prokrastineringen som er hovedårsaken til at jeg blir deprimert. I tillegg kjenner jeg også på fysiske symptomer, deriblant mye vondt og låsninger i nakken. 

Anonymkode: 53140...592

Jeg kjenner igjen dette, har samme problemet. Jeg har også nå begynt så smått i en jobb jeg elsker (er uføretrygdet), og opplever at hvis noe er vanskelig så bare utsetter jeg det. Når jeg endelig får gjort det så opplever jeg at det var ikke så vanskelig likevel og at jeg faktisk får det til. Jeg har bare en vane med at jeg vil gi opp før jeg har begynt. 
Jeg kan også komme inn i en depresjon på grunn av dette, det har skjedd flere ganger før. Jeg har gitt opp og tenkt en masse negative tanker om meg selv og livet, og så har det bare gått nedover i en spiral. Jeg tror det kommer av at jeg fikk lite støtte og bekreftelse av foreldrene mine mens jeg vokste opp og lærte liksom ikke hvordan jeg kunne komme gjennom vanskelige ting. Jeg kunne aldri snakke med dem om noe, og de fulgte aldri opp mine aktiviteter, var ikke på en eneste skoleavslutning f.ex. Jeg har bare ikke lært av noen hvordan man kommer seg videre når det stopper opp.

Jeg har egentlig ikke noe råd å komme med, for jeg vet ikke hvordan jeg skal jobbe med det selv. Jeg syns imidlertid det har blitt bedre de siste to årene etter jeg begynte å følge noen kostholdsråd for depresjon og angst. Det handler om å få inn mere mineralsalter, naturlig glukose og omega 3 for å få nevrotransmitterne i hjernen til å fungere bedre. Selleri, grønnkål, spinat, bær, bananer, meloner, hampefrø, valnøtter osv. og også tilskudd som sink og magnesium. Vet ikke om det er tilfeldig men har også lest her på forumet at det folk spiser virker inn på depresjon. Det er liksom som jeg fortsatt møter på håpløsheten og angsten men det blir ikke så håpløst som det var før og jeg kommer raskere gjennom det. Boka som jeg følger heter Medisinsk Klarsynt. Det har også hjulpet for stivhet i kroppen, det kan jeg definitivt si. Forfatteren mener at dette henger sammen. Man har ofte også flere fysiske symptomer når man har depresjon eller angst.

Anonymkode: 41c34...870

[AnonymBruker]

Jeg har litt problemer med prokrastinering pga ADHD, og har god erfaring med å sette en alarm til å ringe etter 15 minutter. Da skal jeg jobbe med studiene og ingenting annet til alarmen ringer. Og når det har gått 15 minutter skal jeg stoppe, uansett hvor lite jeg har fått gjort. Det blir lettere å komme i gang når jeg gjør det sånn, for da virker det ikke så uoverkommelig. Og når jeg først er i gang, oppdager jeg som regel at det går mye lettere enn forventet. Og jeg ender opp med med å jobbe i mange 15-minutters økter, typisk fire 15-minutters økter med 5 minutter pause mellom før jeg tar en litt lengre pause. 

Anonymkode: ba2d8...9b4

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner igjen dette, har samme problemet. Jeg har også nå begynt så smått i en jobb jeg elsker (er uføretrygdet), og opplever at hvis noe er vanskelig så bare utsetter jeg det. Når jeg endelig får gjort det så opplever jeg at det var ikke så vanskelig likevel og at jeg faktisk får det til. Jeg har bare en vane med at jeg vil gi opp før jeg har begynt. 
Jeg kan også komme inn i en depresjon på grunn av dette, det har skjedd flere ganger før. Jeg har gitt opp og tenkt en masse negative tanker om meg selv og livet, og så har det bare gått nedover i en spiral.

Anonymkode: 41c34...870

Takk for innspill og deling. Kjenner meg godt igjen i dette. Jo lenger jeg utsetter en oppgave, jo mer uoverkommelig virker den, og jo mer overrasket blir jeg når jeg endelig får den gjort og ser hvor lett det egentlig var. Det er ingen god følelse når man kjenner at man er på vei «ned i spiralen» uten å klare å stoppe det.

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har litt problemer med prokrastinering pga ADHD, og har god erfaring med å sette en alarm til å ringe etter 15 minutter. Da skal jeg jobbe med studiene og ingenting annet til alarmen ringer. Og når det har gått 15 minutter skal jeg stoppe, uansett hvor lite jeg har fått gjort. Det blir lettere å komme i gang når jeg gjør det sånn, for da virker det ikke så uoverkommelig. Og når jeg først er i gang, oppdager jeg som regel at det går mye lettere enn forventet. Og jeg ender opp med med å jobbe i mange 15-minutters økter, typisk fire 15-minutters økter med 5 minutter pause mellom før jeg tar en litt lengre pause. 

Anonymkode: ba2d8...9b4

Tusen takk for et veldig godt tips. Det var omtrent akkurat dette jeg bestemte meg for å gjøre på jobb idag. Har laget meg en to-do-liste der jeg skriver ned alt som skal gjøres og om det har høy/lav prioritet. Så farger jeg det jeg har gjort grønt, så jeg synliggjør alt jeg har klart, fremfor å kun fokusere på alt som gjenstår.

Satte vekkerklokka på litt lengre intervaller enn deg, la vekk telefonen og jobbet effektivt frem til den ringte. Ingen mobil, ingen unødvendige nettsider, ingen do/kaffe/vannpauser før vekkerklokka ringte. Det følte jeg var en god måte å jobbe på, og jeg fikk en veldig bra dag på jobb. Forhåpentligvis kan noen slike tiltak hjelpe meg litt videre. 

Anonymkode: 53140...592