Når barnefar blir samboer -tips

[AnonymBruker]

Barnas far og kjæresten har bestemt seg for å flytte sammen med unger og det hele, og gjorde det i forrige uke med barna. Han og barna flyttet inn til henne og hennes barn. Hverken jeg eller barna var orientert om det på forhånd, selv om jeg regnet med at det ville skje om en stund da de overnattet i huset der noen ganger før ferien. Jeg fikk beskjed om dette på torsdagen. Da hadde de flyttet inn med en gang han fikk barna helgen før. Dette kom litt ekstra brått på siden det bare er 6 mnd siden hans nye kjæreste flyttet fra eksmannen, jeg hadde forventet at de tok det litt roligere. Heldigvis ser det ikke ut til at ungene reagerer negaivt på dette, utover at jeg ser at mellomste syns noe er litt sårt. tenker å høre litt forsiktig med han og se om han vil si hva han tenker på. Det hjelper sikker at de har vært naboer i et par år og sånn sett har kjent hverandre en del lengre enn det forholdet tilsier. Og våre 3 barn går greit overens med hennes 2 barn, og de er samlet i alder alle 5 (8-13 år).

Så kanskje er det jeg som har fått mest sjokk av dette, fordi det går så vannvittig fort i mine øyne. men jeg ønsker å takle det på en god måte av hensyn til barna, og håper derfor på gode tips fra dere som har vært gjennom dette, gjerne fra alle sider. En av utfordringene er at jeg bare har hilst på hun nye 2-3 ganger, og overhodet ikke kjenner henne. Hun virker hyggelig, men eksen (og muligens hun også) er veldig på at alt familierelatert skal gjøres av dem alle sammen, altså alle der skal være med på alt. Noe jeg helt ærlig syns er litt vanskelig siden det er så ferskt. Derfor har jeg holdt litt avstand i de settingene til nå da jeg syns det er vanskelig å også måtte forholde meg til hennes barn når jeg overhodet ikke kjenner henne en gang.

Allerede før eksen fortalte at de hadde flyttet sammen og at han skal selge huset, så hadde jeg foreslått for han at vi 3 (jeg, han og nydama) skulle ta en kaffe uten barna tilstede og snakke litt sammen om både praktiske ting og for å bli litt kjent. Nå som jeg da må levere ungene i hennes hus om noen dager har jeg bedt om at vi tar denne kaffen denne uka. Håper å få avklart en del ting som gjør meg usikker (en del praktisk rundt ungene, hvordan de tenker rundt bursdagsfeiringer, julefeiringer m.m. Og litt hvilken rolle hun tenker å ta i forhold til barna, hva de tenker hun skal delta på osv (jeg vil gjerne vite om jeg plutselig kan støte på henne på foreldremøter eller foreldresamtaler feks)). Ønsker å være åpen og lytte på hva de tenker, men også kunne si hva jeg føler og tenker. Og ellers benytte muligheten til å bli litt kjent med hun som da blir stemor/bonusmor og skal være sammen med ungene mine like mye som jeg er sammen med dem (om det føles sårt? Definitivt. Men blir vel vant til det med tiden håper jeg.)

Men har dere andre tips til meg nå? I forhold til både barna, meg selv og hun nye og hennes barn? Førstepri er at barna skal ha det best mulig begge steder, altså både hos meg og hos dem. Føler allerede at jeg har vært mye raus, byttet barneuker så de har fått dratt på kjæresteferie uten barn sammen, ser også på bytting av uker for høsten fordi de ønsker det osv. Føler dessverre ikke at  jeg helt får det samme tilbake da.

Kan legge til for ordens skyld at jeg ikke har noen følelser for eksen, og har hatt ny kjæreste selv i et år. Men det er ikke fritt for at sorgen over familien som ble ødelagt sitter der fortsatt, og jeg kjenner nok en del ekstra på den nå i denne settingen. Selv om jeg og kjæresten også er innstilt på en felles framtid, så er det ikke aktuelt for oss å vurdere å flytte sammen permanent før om om minimum et år, sannsynligvis lengre. Selv om han og barna går veldig godt sammen også. Men det er jo altfor tidlig ennå til å vite sikkert om forholdet er noe som vil overleve når forelskelsen er over. Så kan si at jeg og eksen er ganske ulike sånn...

Anonymkode: 24e46...f19

[AnonymBruker]

Samboeren min har to barn annenhver uke og mitt barn er her hele tiden, utenom annenhver helg. Så jeg er både mamma og jeg har to stebarn. 

Det som jeg synes er vanskelig med samboers eks er at hun avtaler med barna i våre uker, uten å prate med pappaen først. Så da står barna midt imellom.  Det ser vi er vanskelig for de. 

Bestemmer at de kan få lov til ulike ting uten å snakket med pappaen. Eks ta bussen til senteret med venninner, se alle slags filmer, bruke sminke og ikke så opptatt av aldersgrenser, holdninger og ulike ting. Forstår at man ikke er enig i alt, men snakk om det. 

At det nødvendigvis ikke blir helt likt i begge hjem. Det er nesten umulig å få til, for det har vi snakket med barna om. 

Jeg deltar på avslutninger, kjører til fritidsaktiviterer og er en del av familien. Også mitt barn og min familie. 

Det var det jeg kom på😉

Anonymkode: 4fc26...ad4

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre for barna dine er å finne grunner til å like stemora dems. Skjønner godt at det er både vanskelig og sårt, de følelsene har du helt lov til å ha! Men prøv å tenk at barna har bare glede av en ekstra voksenperson som bryr seg om de og passer på de. Mammaen til mine stebarn tok meg i mot med åpne armer fra dag 1, enda det helt sikkert ikke var bare lett for henne heller. Hun har aldri vært annet enn hyggelig og inkluderende mot meg, noe som blant annet har ført til at når samboeren min irriterer seg over henne i blant så er det jeg som tar henne i forsvar og får han til å se annerledes på ting. Jeg har stor respekt for henne, og det gjør jo også at jeg er nøye på å ikke tråkke over grenser. Det er hun som er mammaen dems og jeg har ingen som helst intensjoner om å nærme meg den rollen. Hun og samboeren min bestemmer over barna, og ting som foreldresamtaler og lignende er deres oppgave, der har ikke jeg noe å gjøre. Derimot har jeg vært med på skoleavslutninger osv, noe jeg syns er veldig koselig. 

Nå mener jeg ikke at du ikke kan reagere på at de har gjort ting så raskt, for det tror jeg de fleste ville gjort (jeg også). Men prøv å ikke la det gå utover oppstarten av et viktig forhold dere i mellom.

Anonymkode: 4113d...d00

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det beste du kan gjøre for barna dine er å finne grunner til å like stemora dems. Skjønner godt at det er både vanskelig og sårt, de følelsene har du helt lov til å ha! Men prøv å tenk at barna har bare glede av en ekstra voksenperson som bryr seg om de og passer på de. Mammaen til mine stebarn tok meg i mot med åpne armer fra dag 1, enda det helt sikkert ikke var bare lett for henne heller. Hun har aldri vært annet enn hyggelig og inkluderende mot meg, noe som blant annet har ført til at når samboeren min irriterer seg over henne i blant så er det jeg som tar henne i forsvar og får han til å se annerledes på ting. Jeg har stor respekt for henne, og det gjør jo også at jeg er nøye på å ikke tråkke over grenser. Det er hun som er mammaen dems og jeg har ingen som helst intensjoner om å nærme meg den rollen. Hun og samboeren min bestemmer over barna, og ting som foreldresamtaler og lignende er deres oppgave, der har ikke jeg noe å gjøre. Derimot har jeg vært med på skoleavslutninger osv, noe jeg syns er veldig koselig. 

Nå mener jeg ikke at du ikke kan reagere på at de har gjort ting så raskt, for det tror jeg de fleste ville gjort (jeg også). Men prøv å ikke la det gå utover oppstarten av et viktig forhold dere i mellom.

Anonymkode: 4113d...d00

TS her. Det er akkurat det jeg ønsker, å få en god start. For til nå har den dessverre ikke vært så god da jeg dessverre ikke alltid reagerer så rasjonelt når jeg føler meg pushet inn i noe jeg ikke har vært forberedt på eller er klar for. men vi har som sagt møttes lite, så jeg har tro på at det vil være bra med en skikkelig samtale og å få blitt litt kjent. Og jeg må si at jeg håper hun er/tenker som deg! Siden vi har barna 50/50 så vil hun som kommer inn ha like mye tid med mine barn som det jeg har. Og jeg kan love deg at den tanken er både sår og skremmende. For dette mennesket får stor påvirkning i livet til ungene mine, og dermed i livet mitt. Det jeg føler er at jeg fint kan klare å ha respekt for henne, hvis hun har respekt for meg. og lar meg være mamman. Egentlig tror jeg hun har det også, men eksen min er ikke helt der. Han er så på å få henne med inn over alt at han tramper på meg i farten. noe jeg har prøvd å si fra om, men han forstår ikke hva jeg snakker om. Jeg føler meg dyttet ut av min egen familie. Jeg tror en som er mor selv vil forstå det der godt. Jeg ønsker å inkludere henne og barna hennes, men det er vanskelig når man blir fullstendig overkjørt. Så håper virkelig vi kan få en bedre start nå.

Heldigvis har jeg og eksen allerede et godt fungerende samarbeid rundt barna og respekt for hverandres tid og behov der. Med 3 barn er man nødt til å kunne hjelpe hverandre også i de ukene barna ikke er hos deg. Skjønt det behovet reduseres jo litt når man blir to voksne på hvert sted. Selvfølgelig er det småskurringer også der, men jevnt over går akkurat det veldig greit.

 

Anonymkode: 24e46...f19

[AnonymBruker]

Jeg hadde håpet på litt flere råd og synspunkter her jeg altså. Både fra de som er stemødre selv og fra de som har fått stemødre inn. Kunne godt trenge litt flere erfaringer. Hva har vært vanskelig, hva ville dere gjort annereledes i starten sett i ettertid?

Skal ta en kaffe med eksen og samboeren i kveld, og håper vi får en god prat som gir en god start på dette. Og hjelper meg å få nattesøvnen tilbake...

Anonymkode: 24e46...f19

[Blueblizz]

Mange gode tanker fra din side. Ville bare si lykke til i kveld! Skriv gjerne ned spørsmålene dine, still dem på en ikkekonfronterende måte og ønsk henne velkommen i familien! Både gi uttrykk for ting du tenker kan være til alles fordel og spør om det er noe de tenker kan være til alles fordel og hva de ønsker fremover.

[AnonymBruker]

Jeg er stemor - og kan kjenne meg veldig godt igjen i det du skriver -- fra motsatt part. Det som hjalp meg veldig er "tanken er ikke alltid sann", og at positivitet dyrker positivitet. Dette kan være så enkelt som at du setter deg en regel, type en tvangstanke eller en OCD hvis du må, at skal du si noe om henne, SKAL det være positivt. Og du skal si minst én ting om henne hver dag, enten til deg selv, til barn, til din nærmeste, eks osv. Slike ting hjalp den klumpen i magen min til å bli betraktelig mindre.

I helt motsatt fall - jeg snakket mye om disse problemene med min søster hver dag en periode. først når hun reise til syden i 14 dager og jeg IKKE snakket om det (ikke dyrket det negative) så ble det mye bedre!! Ikke alltid det lønner seg å snakke om det

Sitter du alene nå, si høyt til deg selv noe som: Henne skal jeg like, jeg! Hun er snill, hun er er jo mor selv, så dette kan hun! Dette blir bra!! Kanskje de har taco til middag i dag - det er bra for det liker mine barn!

Husk å smil når du sier det  

 

De problemene med flytte fort sammen og alt det der.. Ikke legg heng det på mamma vs bonusmorfølelsen. Dét er en annen boks  

 

Anonymkode: d36b7...a1a

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er stemor - og kan kjenne meg veldig godt igjen i det du skriver -- fra motsatt part. Det som hjalp meg veldig er "tanken er ikke alltid sann", og at positivitet dyrker positivitet. Dette kan være så enkelt som at du setter deg en regel, type en tvangstanke eller en OCD hvis du må, at skal du si noe om henne, SKAL det være positivt. Og du skal si minst én ting om henne hver dag, enten til deg selv, til barn, til din nærmeste, eks osv. Slike ting hjalp den klumpen i magen min til å bli betraktelig mindre.

I helt motsatt fall - jeg snakket mye om disse problemene med min søster hver dag en periode. først når hun reise til syden i 14 dager og jeg IKKE snakket om det (ikke dyrket det negative) så ble det mye bedre!! Ikke alltid det lønner seg å snakke om det

Sitter du alene nå, si høyt til deg selv noe som: Henne skal jeg like, jeg! Hun er snill, hun er er jo mor selv, så dette kan hun! Dette blir bra!! Kanskje de har taco til middag i dag - det er bra for det liker mine barn!

Husk å smil når du sier det  

 

De problemene med flytte fort sammen og alt det der.. Ikke legg heng det på mamma vs bonusmorfølelsen. Dét er en annen boks  

 

Anonymkode: d36b7...a1a

Det siste der legger jeg på eksen. Han er sånn at når han først bestemmer seg for noe så skal det skje øyeblikkelig. var sånn i bruddet også. Han bestemte seg for at han ikke ville være gift mer, og vips på et par uker så var han i sitt hodet ikke lengre gift. Mens alle andre sto rundt og skjønte ikke hva pokker som hadde skjedd...

Takk for godt tips! Og føler heldigvis jeg har klart å komme dit nå, etter å ha kommet meg av sjokket. Jeg ser at hun har vært positiv for ungene. Faren gjør mer sammen med ungene etter at han møtte henne. Han har begynt å prioritere annerledes, og det er bra. Ungene liker henne og barna hennes, og det er jo kjempeviktig.

Er veldig spent på samtalen i kveld, kjenner at det er viktig for meg at det blir bra. Ikke at vi absolutt skal være enig om alt og sånt, men at vi skal få til en god dialog.

Anonymkode: 24e46...f19

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det siste der legger jeg på eksen. Han er sånn at når han først bestemmer seg for noe så skal det skje øyeblikkelig. var sånn i bruddet også. Han bestemte seg for at han ikke ville være gift mer, og vips på et par uker så var han i sitt hodet ikke lengre gift. Mens alle andre sto rundt og skjønte ikke hva pokker som hadde skjedd...

Takk for godt tips! Og føler heldigvis jeg har klart å komme dit nå, etter å ha kommet meg av sjokket. Jeg ser at hun har vært positiv for ungene. Faren gjør mer sammen med ungene etter at han møtte henne. Han har begynt å prioritere annerledes, og det er bra. Ungene liker henne og barna hennes, og det er jo kjempeviktig.

Er veldig spent på samtalen i kveld, kjenner at det er viktig for meg at det blir bra. Ikke at vi absolutt skal være enig om alt og sånt, men at vi skal få til en god dialog.

Anonymkode: 24e46...f19

Tror jeg du klarer superfint! Høres ut som du har en rasjonell tilnærming. Husk - kanskje barna (og eksen) har godt av å få andre regler/prioriteringer osv, selvfølgelig så lenge det ikke går ut over barna på en negativ måte  

Anonymkode: d36b7...a1a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt.

Min eks fant seg ei ny dame en måneds tid etter bruddet vårt. Det er nå snart 2 år siden. Jeg har forsøkt å hilse på dem og snakke med dem en gang jeg traff dem, men det ble ikke tatt så godt i mot. Kjenner jeg dem rett kommer de til å være sammen veldig, veldig lenge. Jeg synes det er min eks som skal ta iniativ til en kopp kaffe eller lignende siden jeg har forsøkt.

Jeg er spent på hvordan det gikk for deg. Hva snakket dere om under møtet, og var stemningen god?

Anonymkode: 188e3...510

[-Missi-]

Min sønn fikk en stemor for et par år siden, det har vært en berg og dalbane, er mest jeg og xn som er på foreldremøter, avslutninger osv. De fikk et barn sammen og selv om jeg var glad på deres vegne og håpet og ønsket det skulle være positivt for min sønn med søsken på den siden så har det vært enormt vanskelig for ham dette her. Etter søsteren kom i bildet er fokuset kun dem 3, min sønn blir skvist ut når han er der og ønsker ikke bo hos far lenger. Har grått mine modige tårer når han har ringt å grått over at han ikke får være med på ting osv for det skal kun de tre( far,stemor og nye søster). Som i sommer da han ringte fra hyttetur, han måtte sitte på hytta alene fordi de 3 skulle dra på båttur, lillesøsters første båtur skulle kun være hovedfamilien og han var ikke del av den... har blitt så forbanna mange ganger, så lei meg og så skuffet. Har prøvd alt jeg kan for et godt samarbeid, har gjort som du sier du har gjort med å si ofte ja til bytting osv, men går bare en vei her og. Sier jo så klart alltid ja til å ha han her, for her vil han jo være, og jeg ønsker jo å se han. Nå feks er han en ekstra uke her fordi den nye kjernefamilien der borte skulle på ferie.. når han skulle ha ferie med pappa gjorde de ingenting de 3 ukene han skulle ha ferie der, en av de ukene ble han sendt til bestemor...

Vet ikke om jeg har noen råd, men vær forberedt på at det kan bli tøft. Er desverre en tendens jeg ser i flere familier at barnet fra første kull blir bortglemt når neste kull med ny dame kommer. Menn er litt rare sånn, sier ikke alle er det, men desverre en del.

Masse masse lykke til❤️

[AnonymBruker]

Tror du kanskje forventer litt for mye av både eksen og nye samboer. Det er mange spørsmål du lurer på, som du egentlig ikke har så mye med å gjøre. Det er slutt mellom deg og din eks, så hvordan de ønsker å styre enkelte ting er opp til dem, med mindre de ønsker at du deltar. 

Jeg hadde tatt noen steg tilbake. Fortsatt å være høflig og hyggelig mot nye samboer og eks. Tar de kontakt er det bare supert og man kan samarbeide bedre enn vis man føler det er litt påtvunget og kontrollerende. Vis de nettopp har flyttet inn sammen trenger de nok litt tid på seg for å venne seg til situasjonen. 

Anonymkode: b9bd3...8d2

[AnonymBruker]

13 timer siden, -Missi- skrev:

Min sønn fikk en stemor for et par år siden, det har vært en berg og dalbane, er mest jeg og xn som er på foreldremøter, avslutninger osv. De fikk et barn sammen og selv om jeg var glad på deres vegne og håpet og ønsket det skulle være positivt for min sønn med søsken på den siden så har det vært enormt vanskelig for ham dette her. Etter søsteren kom i bildet er fokuset kun dem 3, min sønn blir skvist ut når han er der og ønsker ikke bo hos far lenger. Har grått mine modige tårer når han har ringt å grått over at han ikke får være med på ting osv for det skal kun de tre( far,stemor og nye søster). Som i sommer da han ringte fra hyttetur, han måtte sitte på hytta alene fordi de 3 skulle dra på båttur, lillesøsters første båtur skulle kun være hovedfamilien og han var ikke del av den... har blitt så forbanna mange ganger, så lei meg og så skuffet. Har prøvd alt jeg kan for et godt samarbeid, har gjort som du sier du har gjort med å si ofte ja til bytting osv, men går bare en vei her og. Sier jo så klart alltid ja til å ha han her, for her vil han jo være, og jeg ønsker jo å se han. Nå feks er han en ekstra uke her fordi den nye kjernefamilien der borte skulle på ferie.. når han skulle ha ferie med pappa gjorde de ingenting de 3 ukene han skulle ha ferie der, en av de ukene ble han sendt til bestemor...

Vet ikke om jeg har noen råd, men vær forberedt på at det kan bli tøft. Er desverre en tendens jeg ser i flere familier at barnet fra første kull blir bortglemt når neste kull med ny dame kommer. Menn er litt rare sånn, sier ikke alle er det, men desverre en del.

Masse masse lykke til❤️

Heldigvis tror jeg ikke det er aktuelt med felles barn her. De har jo allerede 5 barn tilsammen, og de voksne er i 40-årene. Men skal vel aldri si aldri sånn som de ser ut til å ha mistet hodet for hverandre... Men jeg tror heller ikke at noen av dem er i stand til å fortskjellsbehandle på den måten. Det er også litt annerledes når begge har barn fra før tror jeg. Utfordringen min er nok mer at stemoren og stesøsknene kommer til å være med på alt som skjer i forbindelse med ungene. Det vil være storfamilien konstant. Alternativt ingen da. Altså om eksen kommer så kommer alle.

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror du kanskje forventer litt for mye av både eksen og nye samboer. Det er mange spørsmål du lurer på, som du egentlig ikke har så mye med å gjøre. Det er slutt mellom deg og din eks, så hvordan de ønsker å styre enkelte ting er opp til dem, med mindre de ønsker at du deltar. 

Jeg hadde tatt noen steg tilbake. Fortsatt å være høflig og hyggelig mot nye samboer og eks. Tar de kontakt er det bare supert og man kan samarbeide bedre enn vis man føler det er litt påtvunget og kontrollerende. Vis de nettopp har flyttet inn sammen trenger de nok litt tid på seg for å venne seg til situasjonen. 

Anonymkode: b9bd3...8d2

Det jeg lurer på er kun ting som berører meg. Som feks julefeiringer og bursdager, siden jeg og eksen har gjort alt sånt felles etter bruddet. Det er da litt viktig å vite om de tenker noe annet nå. Og andre felles aktiviteter med ungene. Hva de gjør hos seg er ikke min sak nei, men greit å vite om de tenker at hun like gjerne kan være den som tar imot beskjeder om barna feks, om hun skal være med på foreldremøter m.m.

Så ja, til samtalen i går. Det gikk egentlig veldig greit. Vi hadde en god tone og fikk snakket om en del rundt den nye situasjonen og ungene. Jeg snakket egentlig mest med henne, og det føltes riktig. Hun er en hyggelig dame, og det mener jeg. Som jeg tenkte så er det lettere å snakke med henne enn med eksen. Sannsynligvis er hun absolutt en av de beste jeg kunne fått som stemor til barna mine. Så jeg prøver å holde på den tanken. Hun var veldig tydelig på at hun ikke ønsket å true min posisjon som mamma, noe jeg heller ikke hadde trodd. Men det er likevel ikke enkelt å vite at hun nå skal være like mye sammen med ungene mine som det jeg er selv. Akkurat det føles så feil at det er umulig å beskrive og forstå om man ikke har vært der selv tror jeg. Men jeg føler i alle fall at nå vil det være mye lettere både å skulle levere barna i hennes hus og å møte på henne generelt. Nå føles hun ikke som en totalt fremmed. Så sånn sett var samtalen til god hejlp. (og så klarer jeg ikke helt å la være å høre litt på djevelen på skuldra som håper at ungene skal begynne å hate å være der, og heller vil være mer hos meg. Men det sier man jo ikke høyt. Selv om jeg vet at bare jeg er mamma, så er man jo innerst inne litt redd for å bli utkonkurrert. Redd for at ungene skal velge å bare bo der feks. Men man må jo bare puste med magen og tenke at barna må selv få styre det der. Det viktigste er at de har det bra, uansett hvor de er.)

Fikk også snakket litt om jula, ferie, uker, bytter osv. Hun skal ha samtale med sin eks om fastsettelse av diverse sånt i neste uke, så sånn sett var det greit å få sagt litt om hva jeg har mulighet til og ikke. og at jeg trenger en del ting avklart tidlig pga jobb.

Men jeg kjenner fortsatt på at den "storfamilie"-greia er litt utfordrende. Følte meg raus når vi snakket om julefeiring, og om at jeg og eks feirer sammen, men har en avtale om at nye partere kan inviteres med. Og den står jeg ved (jula skal feires hos meg i år), men når hun da snakker om å ha med alle de hun evt feirer med (moren, søsken osv, hun skulle nemlig kanskje ikke ha ungene), mennesker jeg aldri har møtt, så kjenner jeg at det er å gå for langt for meg. Så har sagt fra til eksen om det nå, og håper de kan forstå og akseptere det. Får litt følelse av at om jeg gir dem lillefingeren så sluker de hele meg uten å blunke... Eller uten å tenke at jeg kanskje har litt annet syn eller følelser rundt ting.

Så, livet har ikke akkurat blitt enklere, det er fortsatt mye bekymringer og følelser rundt dette. Men jeg føler i alle fall at vi har fått opprettet en dialog. Og det er bra. Fortsatt litt vondt i magen her, men jeg sov da faktisk greit i natt. Men, livet er tøft altså. Å bare ha ungene dine halvparten av tiden er forjævlig. Skulle virkelig ønske jeg hadde hatt noe valg der.

Anonymkode: 24e46...f19

[AnonymBruker]

Beklager- vet feilen ikke ligger hos deg - men jeg bare si STAKKARS BARNA som havner opp i dette helt uønsket situasjon.  Hit og dit, begge må spørre eksene sine, må avtale ferier -  5 barn til sammen som bli berørt av alt dette her.  Uff. 

Anonymkode: 6c34f...c40

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager- vet feilen ikke ligger hos deg - men jeg bare si STAKKARS BARNA som havner opp i dette helt uønsket situasjon.  Hit og dit, begge må spørre eksene sine, må avtale ferier -  5 barn til sammen som bli berørt av alt dette her.  Uff. 

Anonymkode: 6c34f...c40

TS her. Jeg er helt enig. Og gjorde virkelig hva jeg kunne for å unngå situasjonen. Var ikke mitt valg å skilles. Men jeg ser jo også at barna fort hadde blitt skadelidende i en familie der foreldrene ikke hadde det bra sammen. Ikke at vi kranglet mye som de fikk med seg, men vi fungerte seriøst dårlig sammen. Heldigvis har det gått utrolig bra med barna våre, de trives og har det bra. Er glade og fornøyde. Virker heldigvis ikke som de savner tid sammen med begge foreldrene slik jeg savner tid sammen med dem. Det viser vel at de har det bra på begge stedene tenker jeg. Fikk oppklart bekymringene til mellomste her om dagen, det handlet om venner og var lett å løse. Heldigvis.

Anonymkode: 24e46...f19

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Heldigvis tror jeg ikke det er aktuelt med felles barn her. De har jo allerede 5 barn tilsammen, og de voksne er i 40-årene. Men skal vel aldri si aldri sånn som de ser ut til å ha mistet hodet for hverandre... Men jeg tror heller ikke at noen av dem er i stand til å fortskjellsbehandle på den måten. Det er også litt annerledes når begge har barn fra før tror jeg. Utfordringen min er nok mer at stemoren og stesøsknene kommer til å være med på alt som skjer i forbindelse med ungene. Det vil være storfamilien konstant. Alternativt ingen da. Altså om eksen kommer så kommer alle.

Det jeg lurer på er kun ting som berører meg. Som feks julefeiringer og bursdager, siden jeg og eksen har gjort alt sånt felles etter bruddet. Det er da litt viktig å vite om de tenker noe annet nå. Og andre felles aktiviteter med ungene. Hva de gjør hos seg er ikke min sak nei, men greit å vite om de tenker at hun like gjerne kan være den som tar imot beskjeder om barna feks, om hun skal være med på foreldremøter m.m.

Så ja, til samtalen i går. Det gikk egentlig veldig greit. Vi hadde en god tone og fikk snakket om en del rundt den nye situasjonen og ungene. Jeg snakket egentlig mest med henne, og det føltes riktig. Hun er en hyggelig dame, og det mener jeg. Som jeg tenkte så er det lettere å snakke med henne enn med eksen. Sannsynligvis er hun absolutt en av de beste jeg kunne fått som stemor til barna mine. Så jeg prøver å holde på den tanken. Hun var veldig tydelig på at hun ikke ønsket å true min posisjon som mamma, noe jeg heller ikke hadde trodd. Men det er likevel ikke enkelt å vite at hun nå skal være like mye sammen med ungene mine som det jeg er selv. Akkurat det føles så feil at det er umulig å beskrive og forstå om man ikke har vært der selv tror jeg. Men jeg føler i alle fall at nå vil det være mye lettere både å skulle levere barna i hennes hus og å møte på henne generelt. Nå føles hun ikke som en totalt fremmed. Så sånn sett var samtalen til god hejlp. (og så klarer jeg ikke helt å la være å høre litt på djevelen på skuldra som håper at ungene skal begynne å hate å være der, og heller vil være mer hos meg. Men det sier man jo ikke høyt. Selv om jeg vet at bare jeg er mamma, så er man jo innerst inne litt redd for å bli utkonkurrert. Redd for at ungene skal velge å bare bo der feks. Men man må jo bare puste med magen og tenke at barna må selv få styre det der. Det viktigste er at de har det bra, uansett hvor de er.)

Fikk også snakket litt om jula, ferie, uker, bytter osv. Hun skal ha samtale med sin eks om fastsettelse av diverse sånt i neste uke, så sånn sett var det greit å få sagt litt om hva jeg har mulighet til og ikke. og at jeg trenger en del ting avklart tidlig pga jobb.

Men jeg kjenner fortsatt på at den "storfamilie"-greia er litt utfordrende. Følte meg raus når vi snakket om julefeiring, og om at jeg og eks feirer sammen, men har en avtale om at nye partere kan inviteres med. Og den står jeg ved (jula skal feires hos meg i år), men når hun da snakker om å ha med alle de hun evt feirer med (moren, søsken osv, hun skulle nemlig kanskje ikke ha ungene), mennesker jeg aldri har møtt, så kjenner jeg at det er å gå for langt for meg. Så har sagt fra til eksen om det nå, og håper de kan forstå og akseptere det. Får litt følelse av at om jeg gir dem lillefingeren så sluker de hele meg uten å blunke... Eller uten å tenke at jeg kanskje har litt annet syn eller følelser rundt ting.

Så, livet har ikke akkurat blitt enklere, det er fortsatt mye bekymringer og følelser rundt dette. Men jeg føler i alle fall at vi har fått opprettet en dialog. Og det er bra. Fortsatt litt vondt i magen her, men jeg sov da faktisk greit i natt. Men, livet er tøft altså. Å bare ha ungene dine halvparten av tiden er forjævlig. Skulle virkelig ønske jeg hadde hatt noe valg der.

Anonymkode: 24e46...f19

Jula bør dere ta annenhvert år. 

Anonymkode: db013...791

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jula bør dere ta annenhvert år. 

Anonymkode: db013...791

Så definitivt. Hvem vil seg så vondt å feire jul med eks og ny dame PLUSS familie !?! Ts: beklager men du må ikke bare skille deg fysisk men også mentalt. For din egen del! Lev livet med din nye partner og dine barn. Og la din eks gå på smell med 5 barn;) 

Anonymkode: ba473...e5a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Heldigvis tror jeg ikke det er aktuelt med felles barn her. De har jo allerede 5 barn tilsammen, og de voksne er i 40-årene. Men skal vel aldri si aldri sånn som de ser ut til å ha mistet hodet for hverandre... Men jeg tror heller ikke at noen av dem er i stand til å fortskjellsbehandle på den måten. Det er også litt annerledes når begge har barn fra før tror jeg. Utfordringen min er nok mer at stemoren og stesøsknene kommer til å være med på alt som skjer i forbindelse med ungene. Det vil være storfamilien konstant. Alternativt ingen da. Altså om eksen kommer så kommer alle.

Det jeg lurer på er kun ting som berører meg. Som feks julefeiringer og bursdager, siden jeg og eksen har gjort alt sånt felles etter bruddet. Det er da litt viktig å vite om de tenker noe annet nå. Og andre felles aktiviteter med ungene. Hva de gjør hos seg er ikke min sak nei, men greit å vite om de tenker at hun like gjerne kan være den som tar imot beskjeder om barna feks, om hun skal være med på foreldremøter m.m.

Så ja, til samtalen i går. Det gikk egentlig veldig greit. Vi hadde en god tone og fikk snakket om en del rundt den nye situasjonen og ungene. Jeg snakket egentlig mest med henne, og det føltes riktig. Hun er en hyggelig dame, og det mener jeg. Som jeg tenkte så er det lettere å snakke med henne enn med eksen. Sannsynligvis er hun absolutt en av de beste jeg kunne fått som stemor til barna mine. Så jeg prøver å holde på den tanken. Hun var veldig tydelig på at hun ikke ønsket å true min posisjon som mamma, noe jeg heller ikke hadde trodd. Men det er likevel ikke enkelt å vite at hun nå skal være like mye sammen med ungene mine som det jeg er selv. Akkurat det føles så feil at det er umulig å beskrive og forstå om man ikke har vært der selv tror jeg. Men jeg føler i alle fall at nå vil det være mye lettere både å skulle levere barna i hennes hus og å møte på henne generelt. Nå føles hun ikke som en totalt fremmed. Så sånn sett var samtalen til god hejlp. (og så klarer jeg ikke helt å la være å høre litt på djevelen på skuldra som håper at ungene skal begynne å hate å være der, og heller vil være mer hos meg. Men det sier man jo ikke høyt. Selv om jeg vet at bare jeg er mamma, så er man jo innerst inne litt redd for å bli utkonkurrert. Redd for at ungene skal velge å bare bo der feks. Men man må jo bare puste med magen og tenke at barna må selv få styre det der. Det viktigste er at de har det bra, uansett hvor de er.)

Fikk også snakket litt om jula, ferie, uker, bytter osv. Hun skal ha samtale med sin eks om fastsettelse av diverse sånt i neste uke, så sånn sett var det greit å få sagt litt om hva jeg har mulighet til og ikke. og at jeg trenger en del ting avklart tidlig pga jobb.

Men jeg kjenner fortsatt på at den "storfamilie"-greia er litt utfordrende. Følte meg raus når vi snakket om julefeiring, og om at jeg og eks feirer sammen, men har en avtale om at nye partere kan inviteres med. Og den står jeg ved (jula skal feires hos meg i år), men når hun da snakker om å ha med alle de hun evt feirer med (moren, søsken osv, hun skulle nemlig kanskje ikke ha ungene), mennesker jeg aldri har møtt, så kjenner jeg at det er å gå for langt for meg. Så har sagt fra til eksen om det nå, og håper de kan forstå og akseptere det. Får litt følelse av at om jeg gir dem lillefingeren så sluker de hele meg uten å blunke... Eller uten å tenke at jeg kanskje har litt annet syn eller følelser rundt ting.

Så, livet har ikke akkurat blitt enklere, det er fortsatt mye bekymringer og følelser rundt dette. Men jeg føler i alle fall at vi har fått opprettet en dialog. Og det er bra. Fortsatt litt vondt i magen her, men jeg sov da faktisk greit i natt. Men, livet er tøft altså. Å bare ha ungene dine halvparten av tiden er forjævlig. Skulle virkelig ønske jeg hadde hatt noe valg der.

Anonymkode: 24e46...f19

Skjønner at du ikke ønsker å ha hele familien hennes der, men husk at hun også har barn og andre å ta hensyn til. Synes virkelig hun har vært raus og prøver så godt hun kan, ikke alle som hadde tatt det så bra. Dere er nå to familier, ikke en lengre. 

Når eksen min fikk seg ny samboer sendte jeg en melding etter det hadde gått en stund noe sånt som at hun var hjertelig velkommen til å ta kontakt vis det er noe hun lurer på eller vil prate om ang barnet, og at barnet synes det var veldig koselig at hun flyttet inn. Gjorde ikke noe mer enn det, og i dag har vi en god tone og hun spør gjerne om ting og tang uten at jeg blander meg noe særlig mer inn i livene deres annet enn praktiske ting. Det er viktigste for barna at vi voksne har en god tone mellom oss. 

Så lenge barna har det godt, er det det viktigste. Enda større familie er positivt for barne mitt. 

Anonymkode: b9bd3...8d2

[AnonymBruker]

Men jeg kjenner fortsatt på at den "storfamilie"-greia er litt utfordrende. Følte meg raus når vi snakket om julefeiring, og om at jeg og eks feirer sammen, men har en avtale om at nye partere kan inviteres med. Og den står jeg ved (jula skal feires hos meg i år), men når hun da snakker om å ha med alle de hun evt feirer med (moren, søsken osv, hun skulle nemlig kanskje ikke ha ungene), mennesker jeg aldri har møtt, så kjenner jeg at det er å gå for langt for meg. Så har sagt fra til eksen om det nå, og håper de kan forstå og akseptere det. Får litt følelse av at om jeg gir dem lillefingeren så sluker de hele meg uten å blunke... Eller uten å tenke at jeg kanskje har litt annet syn eller følelser rundt ting.

Jeg og min mann har et veldig godt forhold til hans ekskone, vi har hatt juleselskap sammen, men har valgt å styre unna det å feire julaften sammen. Tror nok det kunne vært hyggelig, men tenker at det blir mest rart. Det er flott at man feirer jul sammen med eksen for barnas skyld, men en vakker dag må også dette ta slutt.... Etter hver som barna blir eldre skjønner jo også de at en sånn julefering ikke alltid vil være slik, og senere får barna deres selv kjærester/samboere som de ønsker å feire jul hos.

Jeg hadde foreslått at din eks feirer julaften hos dere i og med at dette er avtalt, og kjæresten kan enten komme senere på kvelden, eller han drar til henne.... Neste år blir du uten barn, og det du ønsker for i år vil også påvirke neste juls feiring. 

Å feire første jul med både henne og hele hennes familie høres virkelig rart ut...

Anonymkode: 963d8...710