Min mor er borte

[AnonymBruker]

Hei. 

Vet ikke helt hva jeg ønsker med dette innlegget, kanskje høre om det er flere i samme båt eller få noen råd til hva man kan gjøre framover? 

Min mor og jeg har alltid hatt et sterkt og godt forhold til hverandre, vært nær hverandre sålenge jeg kan huske. Da jeg møtte min mann da jeg var 20 så endret det seg. Ble gravid i 2014 og fikk vårs første sønn, han er nå snart 4 år og har den dag idag enda ikke vært på overnatting hos mormor blant annet. Vi ser hverandre aldri, enda vi bor i samme by. Hun jobber mye noe som er helt greit, men hun tar aldri initiativ til noe som helst og jeg opplever at hun ikke ønsker å bli kjent med barnebarna sine. Vi fikk enda ett barn i 2017 som hun såvidt har kjennskap til. Sitter mye med tlf når vi først er sammen på middag hos feks mine besteforeldre, istedenfor å leke eller gi oppmerksomhet til menneskene rundt seg. 

 

Jeg skal gifte meg på nyttårsaften og har derfor vært å kjøpt meg brudekjole. Ønsket selvfølgelig å ha min egen mor med på dette, da det betyr mye for meg at hun er med. Min bestemor, min stesøster, svigermor og forloveden min var med. Men hvor var mamma? Nei, hun kunne ikke. Aner ikke hvorfor men hun kom hvertfall ikke. Hele situasjonen er veldig sår og jeg kjenner at det plager meg. Min mann og mamma kommer godt overens, men han ser det samme som jeg gjør. 

Hvis vi først skal møtes på middag feks, så skal alt være etter deres behov og det er ikke snakk om at de kan tilpasse det for oss som har en 4 åring og en på 8 mnd, her er det vi som må bøye oss selvom det innebærer at det går langt over leggetid. Slitsomt, ja. Har prøvd å snakket med henne mange mange ganger om både det å tilpasse seg litt og være imøtekommende til for våre behov også, samt at det er sårt at hun rett og slett ikke tar initiativ til å ha mer kontakt. Skylder på mye jobb osv, men vet jo at hun farter rundt. I sommer har de vært her og der i hele verden, ikke et eneste spørsmål om vi ønsker å være med. Betalte flybillett og hotell for begge mine søstre, men ikke for meg. Kunne godt betalt selv, men er sårt å ikke få et spørsmål om man ønsker å være med engang.. 

 

Er det flere som har det slik? Hva kan man gjøre? Jeg forventer ikke at hun skal stille som barnevakt i hytt og pine, ønsker at hun skal VILLE ha kontakt med mine små og min familie. Hva pokker skjer liksom! 

Anonymkode: ebc14...96c

[Rotemor]

Liker hun mannen din?

Min mor kan ikke fordra en av sine svigersønner. De går også «godt overens».

Endret 20. august 2018 av Rotemor

[AnonymBruker]

Ts her. 

Min mann og min mor kommer godt overens, aldri vært noe der. Men han sier selv at han kjenner at han blir fort irritert på henne når han set hvordan hun er rundt oss og fordi hele situasjonen sårer meg.

Anonymkode: ebc14...96c

[Rotemor]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Min mann og min mor kommer godt overens, aldri vært noe der. Men han sier selv at han kjenner at han blir fort irritert på henne når han set hvordan hun er rundt oss og fordi hele situasjonen sårer meg.

Anonymkode: ebc14...96c

Slik du beskriver det skjedde endringen da du traff din mann...Det er naturlig å tenke at det er noe der.

[AnonymBruker]

Hadde dette vært snakk om svigermor, så kunne jeg forstått situasjonen. Veldig ofte "bitchy" forhold mellom mor og svigermor. Men dette er jo din egen mor, så da har jeg ikke noe forståelse for dette.

Eneste som kan falle meg inn er at hun nå muligens føler seg mindre verdsatt eller viktig fordi du har skaffet egen familie og har andre prioriteringer. At hun selv føler ah hun har "mistet" datteren sin hvis du skjønner. Du er ikke lenger hennes søte lille jente som alltids har tid til henne, men en voksen kvinne med egne barn og prioriteringer.

Det andre alternativet er ah hun bare er egoistisk. Men dette vet du jo best selv.

Anonymkode: 7a498...3aa

[Note92]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde dette vært snakk om svigermor, så kunne jeg forstått situasjonen. Veldig ofte "bitchy" forhold mellom mor og svigermor. Men dette er jo din egen mor, så da har jeg ikke noe forståelse for dette.

Eneste som kan falle meg inn er at hun nå muligens føler seg mindre verdsatt eller viktig fordi du har skaffet egen familie og har andre prioriteringer. At hun selv føler ah hun har "mistet" datteren sin hvis du skjønner. Du er ikke lenger hennes søte lille jente som alltids har tid til henne, men en voksen kvinne med egne barn og prioriteringer.

Det andre alternativet er ah hun bare er egoistisk. Men dette vet du jo best selv.

Anonymkode: 7a498...3aa

Ja, men jeg har jo tid til henne. Er det som er problemet. Vært i permisjon siden nov2017 og var før det sykemeldt pga graviditet, ingen forskjell. Hun var selv sykemeldt i mai-juni og var da ute å spiste lunsj hver dag, prioriterer ikke oss. Tror hun er egoistisk 

ts 

[Rotemor]

Har de andre søstrene mann eller barn?

[AnonymBruker]

Jeg tror det har noe med mannen din å gjøre. Hun har trukket seg unna - vil kanskje ikke være i veien.

 

Hun jobber jo selv. Naturlig å tenke at hun ikke har overskudd til små barnebarn. Altså redd for å bli hyra som barnevakt osv. 

 

Anonymkode: 963e1...efd

[AnonymBruker]

Vil du ha et genuint, og godt forhold til mor må dere snakke om dette. Ikke hinte, eller ta det litt her og der. Si ifra at du føler dere hadde et nært forhold, og det er forandret. Da kan det hende du får svar på hva som er galt, og dere kan jobbe konkret med noe.

Vi her kan bare gjette på hva det er. Det en forsvarsmekanisme å distansere seg hvis man ikke liker noe. Hvis hun feks har problemer med mannen din kan det godt være hun distanserer seg for deg også. Så vil hun ikke si det fordi hun er redd for å såre deg. Uansett blir slike ting bare gjetting. Det er bare moren din som kan gi deg svar på hvorfo hun er slik. 

Hvis forholdet deres føles dårlig ut nå har dere vel ikke så mye å tape på å ta dette opp med hun. Hvis du snakker med henne prøv å ha fokus på deg, og dine følelser så hun ikke føler seg angrepet. Si heller at jeg skulle ha ønsket vi hadde bedre kontakt, og barnebarna blir bedre kjent med deg. I stede for å klage på at hun ikke tilpasser seg, og hun jobber mye. 

Det er forresten ganske vanlig at besteforeldre blir mer bevist på sine behov enn tidligere generasjoner. De lever lenger, har bedre helse, står lenger i jobb, og mye av samfunnet fremmer å realisere seg selv. Etter mange år med barn, og jobb er det mange som vil ha mer tid til seg selv. Men det betyr selvfølgelig ikke at man aldri kan legge til rette for barnebarn med tanke på middagsinvitasjoner osv. Kan fint ta vare på sine behov, og ikke være egoistisk. 

Mitt beste tips er altså snakk med moren din, og prøv å kom nærmere henne.

Anonymkode: e55fa...08b