Håpløst betatt

[Gjest flyvende sinn]

Hjelp. Jeg tror jeg blir sprø! Har lest litt her på forumet og sett at jeg ikke er helt alene i verden heldigvis.

Saken er at jeg er blitt "opphengt" i en annen enn min mann. Jeg er altså gift og har to barn. Jeg har vel aldri følt den helt store lidenskapen for min mann, og hverdagen har virkelig innhentet oss. Og midt opp i dette har jeg fattet interesse for en kollega. Dette er "dessverre" gjensidig, vi liker hverandre kjempegodt og trives i hverandres selskap. Sånn har det vært nå i over 1,5 år. Jeg har gått og ventet på at dette skulle gå over av seg selv men det har ikke skjedd. Det blir bare verre og verre. Vi har ikke "gått over streken", men tanken har vel slått oss begge. Bør vel også nevne at denne andre er også opptatt på sin kant. Ingen av oss liker den situasjonen vi har havnet i . Problemet er at vi treffes på jobb jevnlig og det er ikke til å unngå. Etter sånne "møter" blir hodet fullt av tanker.

Noen gode råd? Sliter virkelig med dette!! Har veldig dårlig samvittighet for mine tanker og ønsker.

Hvorfor kan jeg ikke heller ha sånne tanker for min mann? Og hvordan kan noe så feil føles så riktig?

Som om vi er ment for hverandre, skikkelig klisjè, vet det!

[Gjest Anonymous]

Les de andre svarene i tilsvarende tråder.

Ingen unike historier og dere vil få de samme svarene, rådene og reaksjonene.

[Gjest Anonymous]

Tenk gjennom: Er du villig til å gå fra din samboer for å starte et nytt liv med denne kollegaen, med alt dette medfører når det gjelder deling av barn og hus osv...

Og er han villig til det samme?

Hvis ikke, bør du kvitte deg med tankene, og prøve å "unngå" denne kollegaen mest mulig. For uansett vil dere komme til dette spørsmålet. Når dere føler som dere gjør, vil dere ikke være "ferdig" om dere går over streken. Mest sannsynlig ønsker dere å gå over "enda flere streker", og når dere ikke får det ender det hele bare i savn og frustrasjoner. (Frustrasjon for mange parter). Er dere villig til dette begge to, så er det kanskje rett??

Jeg har vært der, og vet at det finnes store "verdier" både i det man ønsker å gå til, men også i det man går ifra. De er som oftest veldig ulike verdier, du må bare finne ut hvilke som er de viktigste for deg å leve med videre..