Sparing

[Krølle-frøkna]

Jeg blir fort veldig usikker når det kommer til temaer som økonomi, men nå som jeg er atten og gjerne vil begynne å spare til bolig så har jeg lyst til å bare kaste meg inni det og suge til meg så mye informasjon som mulig. For mange år siden tilbake hadde mine foreldre en del pengeproblemer og vi mistet huset vårt. Vi kunne fremdeles hatt det huset om bare mormor ville gitt mamma sin arv der og da, men de andre i familien rådet mormor til å ikke gjøre det, så det gikk som deg gikk. Og med de "andre i familien" mener jeg min mors søstre og brødre. Dette var sommeren 2012.  Siden vi måtte selge huset vårt har vi vært på "husvandring" som jeg kaller det og leid hus etter hus. Mine foreldre har enda gjeld, men om bare mormor og de andre hadde sagt ja til å hjelpe ville gjelden vært nedbetalt for lengst. Men slik naivitet går det ikke an å leve på, ikke sant? Så jeg spør dere, som den ignorante ungdommen jeg er, hvordan jeg på den beste og tryggeste måten kan spare penger. Jeg skal jobbe som lærling nå innenfor barne- og ungdomsarbeiderlinja, men planlegger å etterpå ta påbygg og reise ut av dette fordømte stedet for å studere videre. Jeg er lei av mennesker som kaller seg familie og så dolker hverandre i ryggen..

[Krølle-frøkna]

.

[AnonymBruker]

Sparer du i BSU?
I tillegg kan det være lurt å spare noe i aksjefond (indeksfond er veldig bra)innenfor aksjesparekonto, dersom du har en sparehorisont på 5-10 år eller mer.

Anonymkode: 07c81...4c0

[AnonymBruker]

Det aller viktigste du kan lære deg om økonomi er at det kun er eget ansvar. Lever man over evne kan man ikke vente at andre skal komme og rydde opp. Så du bør legge fra deg all bitterheten i forhold til egen familie. Her er det kun to personer som har skuffet - din mor og din far. 

Så snart du begynner å tjene penger over fribeløpet starter du å spare i BSU, det er den beste spareordningen som finnes, men man bør ikke spare her med mindre man har høy nok skattbar inntekt. 

Du bør samtidig spare opp en bufferkonto. Dette er for uforutsette kostnader. Men vil også være nødvendig å ha for eksempel til depositum når du skal ut på leiemarked, og så videre. La det gå et fast trekk fra lønnskonto dagen etter lønning, da ser du aldri pengene direkte på konto (og har heller ikke mulighet til å bruke dem opp). Om man er flink og spare her vil du også bygge egenkapital til bolig, en BSU konto er sjeldent nok. 

Når du blir eldre kan du heller sette deg inn i indeksfond, aksjesparekonto, pensjonssparing, med mer. 

Anonymkode: 7a525...0f8

[AnonymBruker]

BSU er første steg, absolutt!

Som lærling får du jo noe lønn, så lag deg et godt budsjett. Hva bruker du penger på, og hvor mye tenker du å bruke. Det du har igjen da sparer du. Hvis du tenker å kjøpe deg bil og ta lappen etter hvert er det også en ting å spare til. Sett på sparekonto med så høy rente som mulig.
Begynn der: BSU og evt bilsparing.
Det kan også være lurt å spare opp maksbeløpet til BSU på vanlig sparekonto, og så sette inn alt på BSU 1.januar. Da får du bra renter på det

Anonymkode: b7c07...768

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Krølle-frøkna skrev:

Jeg blir fort veldig usikker når det kommer til temaer som økonomi, men nå som jeg er atten og gjerne vil begynne å spare til bolig så har jeg lyst til å bare kaste meg inni det og suge til meg så mye informasjon som mulig. For mange år siden tilbake hadde mine foreldre en del pengeproblemer og vi mistet huset vårt. Vi kunne fremdeles hatt det huset om bare mormor ville gitt mamma sin arv der og da, men de andre i familien rådet mormor til å ikke gjøre det, så det gikk som deg gikk. Og med de "andre i familien" mener jeg min mors søstre og brødre. Dette var sommeren 2012.  Siden vi måtte selge huset vårt har vi vært på "husvandring" som jeg kaller det og leid hus etter hus. Mine foreldre har enda gjeld, men om bare mormor og de andre hadde sagt ja til å hjelpe ville gjelden vært nedbetalt for lengst. Men slik naivitet går det ikke an å leve på, ikke sant? Så jeg spør dere, som den ignorante ungdommen jeg er, hvordan jeg på den beste og tryggeste måten kan spare penger. Jeg skal jobbe som lærling nå innenfor barne- og ungdomsarbeiderlinja, men planlegger å etterpå ta påbygg og reise ut av dette fordømte stedet for å studere videre. Jeg er lei av mennesker som kaller seg familie og så dolker hverandre i ryggen..

Altså, du kan jo ikke forvente at familien din bare skal få penger for å løse alle problemene sine, bare fordi de har gjort noen dårlige valg her i livet.du høres svært bitter og bortskjemt ut

Anonymkode: 7929d...722

[Leo]

13 minutter siden, Krølle-frøkna skrev:

Jeg blir fort veldig usikker når det kommer til temaer som økonomi, men nå som jeg er atten og gjerne vil begynne å spare til bolig så har jeg lyst til å bare kaste meg inni det og suge til meg så mye informasjon som mulig. For mange år siden tilbake hadde mine foreldre en del pengeproblemer og vi mistet huset vårt. Vi kunne fremdeles hatt det huset om bare mormor ville gitt mamma sin arv der og da, men de andre i familien rådet mormor til å ikke gjøre det, så det gikk som deg gikk. Og med de "andre i familien" mener jeg min mors søstre og brødre. Dette var sommeren 2012.  Siden vi måtte selge huset vårt har vi vært på "husvandring" som jeg kaller det og leid hus etter hus. Mine foreldre har enda gjeld, men om bare mormor og de andre hadde sagt ja til å hjelpe ville gjelden vært nedbetalt for lengst. Men slik naivitet går det ikke an å leve på, ikke sant? Så jeg spør dere, som den ignorante ungdommen jeg er, hvordan jeg på den beste og tryggeste måten kan spare penger. Jeg skal jobbe som lærling nå innenfor barne- og ungdomsarbeiderlinja, men planlegger å etterpå ta påbygg og reise ut av dette fordømte stedet for å studere videre. Jeg er lei av mennesker som kaller seg familie og så dolker hverandre i ryggen..

Arv er noe som ikke eksisterer før arvelater er død og din mormor lever så vidt jeg forstår i beste velgående. Det er heller ikke noe man kan forvente å få og spesielt ikke på forskudd. Foreldrene dine er voksne mennesker og det er ikke din mormors eller din mors søsken sitt ansvar å rydde opp i deres økonomiske problemer. Det første du må lære er med andre ord at din økonomi er ditt ansvar og ingen andres!

Inntil du vet mer om hvor mye du klarer å spare og når du regner med å få bruk for pengene anbefaler jeg deg å spare på en vanlig sparekonto i bank. Når du har skaffet deg mer kunnskap og beløpet evt. har vokst kan du flytte pengene og spare til kjøp av bolig, pensjon etc. med forskjellig tidshorisont og risiko. 

[Leo]

BSU er selvfølgelig lurt, men da må TS huske på at skattefordelen er avhengig av at pengene blir stående på BSU-kontoen. Hvis hun da må ta ut penger for eksempel til depositum ved leie av bosted, kjøp av nødvendig inventar osv. når hun skal flytte hjemmefra så er det svært lite fordelaktig. Derfor anbefaler jeg altså sparing på vanlig bankkonto i første omgang. 

[Krølle-frøkna]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sparer du i BSU?
I tillegg kan det være lurt å spare noe i aksjefond (indeksfond er veldig bra)innenfor aksjesparekonto, dersom du har en sparehorisont på 5-10 år eller mer.

Anonymkode: 07c81...4c0

Ja, det gjør jeg. Takk for tipsene Jeg vet ikke så mye enda og har så vidt satt meg inn i det, så setter pris på det

[Krølle-frøkna]

3 minutter siden, Leo skrev:

BSU er selvfølgelig lurt, men da må TS huske på at skattefordelen er avhengig av at pengene blir stående på BSU-kontoen. Hvis hun da må ta ut penger for eksempel til depositum ved leie av bosted, kjøp av nødvendig inventar osv. når hun skal flytte hjemmefra så er det svært lite fordelaktig. Derfor anbefaler jeg altså sparing på vanlig bankkonto i første omgang. 

 

Pengene kommer til å stå på BSU-kontoen og jeg overfører bare en viss sum når jeg vet jeg har råd til det Sparing på vanlig bankkonto er tatt i betrakning

I tillegg er jeg heldig som har foreldre som vil ha meg boende en stund. I de to årene jeg gikk på videregående sleit jeg med stress og det hadde en del negative påvirkninger på den psykiske helsa. Det er også derfor jeg har valgt å gå ut i lære for å få et lite avbrekk. Men takk for tipset.

[Krølle-frøkna]

1 time siden, Leo skrev:

Arv er noe som ikke eksisterer før arvelater er død og din mormor lever så vidt jeg forstår i beste velgående. Det er heller ikke noe man kan forvente å få og spesielt ikke på forskudd. Foreldrene dine er voksne mennesker og det er ikke din mormors eller din mors søsken sitt ansvar å rydde opp i deres økonomiske problemer. Det første du må lære er med andre ord at din økonomi er ditt ansvar og ingen andres!

Inntil du vet mer om hvor mye du klarer å spare og når du regner med å få bruk for pengene anbefaler jeg deg å spare på en vanlig sparekonto i bank. Når du har skaffet deg mer kunnskap og beløpet evt. har vokst kan du flytte pengene og spare til kjøp av bolig, pensjon etc. med forskjellig tidshorisont og risiko. 

Enig der. Jeg vet at årsaken til pengeproblemene og gjelden kun er mine foreldres skyld. Alt var bare så kaotisk på den tiden. Det gjorde det ikke bedre at det huset vi hadde var rett ved siden av mormor sitt. Jeg husker egentlig bare et eller annet snakk om å låne penger og arv. Og etter det flyttet vi til en annen kommune bare for å komme tilbake ett år senere. Flere fra min mors side i familien har hatt sine problemer og etter hvert fått støtte til å klarne opp i dem. Det er kanskje derfor jeg har reagert slik som jeg gjorde fordi den ene gangen mamma spurte, så var det et nei.  Jeg vet i det minste at jeg aldri kommer til å gå i den samme feilen så lenge jeg ikke bruker penger som ikke er mine og heller sparer. Så takk for at du klarte å åpne øynene mine. Jeg liker kanskje ikke familien min på grunn av hvor høytidelige de tar seg, men jeg skal ikke legge skylden på dem for at vi havnet for at vi havnet i den situasjonen som vi er i dag. 

[Krølle-frøkna]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså, du kan jo ikke forvente at familien din bare skal få penger for å løse alle problemene sine, bare fordi de har gjort noen dårlige valg her i livet.du høres svært bitter og bortskjemt ut

Anonymkode: 7929d...722

 

Fufufufu. Kanskje det er fordi jeg er det? Jeg likte innlegget ditt akkurat på grunn av de ordene. Men vel, visst du tror at mine foreldres problemer har gjort meg slik, så tar du feil. Jeg husker nesten ingenting fra den tiden uansett. Som en tolvåring var jeg bare glad for å komme vekk fra det stedet og komme til et nytt sted hvor jeg endelig kunne få venner. Før på barneskolen og spesielt tilbake til ungdomsskolen, pleide jeg bare å synes synd på meg selv på grunn av helt hykleriske og barnslige grunner. Men nå har jeg bare lyst til å leve livet videre.

Endret 19. august 2018 av Krølle-frøkna
Noe ble feilformulert