Kvinne 25 - jomfru og aldri hatt kjæreste

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Har blitt forelsket ved første blikk flere ganger og tror ikke jeg klarer å utvikle følelser om jeg ikke føler noe fra starten. Jeg er ikke så ofte på byen heller. Men tinder synes jeg bare virker overfladisk. 

Trodde forresten det var 1 av 3 som fortsatt var jomfru? Synes egentlig det er få jeg. Men det er nok slik at de fleste ikke venter til kjærlighet ved første blikk og at alt annet klaffer, slik jeg gjør. 

Anonymkode: 55530...668

Om du ikke er interessert i å forandre det som er galt, altså at du tror du blir forelsket ved første blikk, så vil du sannsynligvis forbli uten kjæreste. For det første er det ikke en sånn ting som forelskelse ved første blikk. Det du kjenner er tiltrekning, og det er for mange mennesker vanskelig å skille kraftig tiltrekning fra forelskelse, men den førstnevnte er noe mye mer overfladisk følelsesmessig enn den sistnevnte. For det andre så er det faktisk særdeles dumt om en har lett for å være så styrt av hormoner, for da er en ikke i stand til å se hvordan den andre personen er, fordi en blir så villig til å kun se de beste sidene med den personen og ser forbi alt det som gjør at forholdet ikke kommer til å vare i mange år og kanskje for resten av livet. Det beste du kan gjøre for deg selv er at om du møter en mann som du synes er flott, snill og har de kvalitetene du ellers ser etter i en mann er å gi det et par måneder. Gå på dates med han og ha det gøy, og så skal du se at en meningsfull forelskelse vil komme etter en stund. Og da vil du sannsynligvis forstå hva som menes med at kjærlighet ved første blikk ikke er noe annet enn sterk tiltrekning, for du vil kjenne forskjellen godt. 

Anonymkode: 92f68...45b

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er straks 27 og har samme problem som deg. Jeg blir litt stresset av at mange på min alder nå går gravide, er gift/i forhold, bygger hus sammen eller eier leilighet sammen. Har liksom alt på stell. Jeg er ikke bitter på dem altså, det er fint at folk finner hverandre og at jeg kan være vitne til at det faktisk er mulig å finne noen. Men jeg faller aldri for den som faktisk passer inn i livet mitt. Kanskje gjør jeg det vanskelig selv også, kanskje burdte jeg gitt en sjanse til de jeg ikke følte passet inn i livet mitt. 
Den siste jeg på en måte var lykkelig forelsket i kjente eg godt fra før, og vi ble nesten kjærester. Vi hadde ikke sex, men jeg merket etter å tilbragt så mye tid med han at følelsene falmet litt. Jeg begynte å merke hans irriterende egenskaper (kom ofte for sent, veldig distre type). Så måtte han flytte likevel, jeg er avstandsforhold person så det var ikke problemet, men følelsene bare gikk over og han møtte en ny der han flyttet, like greit. Hun er hans første kjæreste og han er året eldre enn meg. Så da ble det liksom enda en av mine venner som fikk seg kjæreste  nå er jeg liksom redd at han jeg liker skal få seg ei også. Men jeg føler ikke for å ta kontakt, han passer egentlig ikke så veldig inn i livet mitt og jeg vil føle meg veldig egoistisk av å prøve å få han varm igjen. 
Det er en jeg driver å treffer som åpenbart er interessert, han kunne passet inn i livet mitt lett. Men typisk nok blir følelsene fraværende. 

Anonymkode: 80dd4...39d

Det er jo ikke så rart siden du helt tydelig er emosjonelt utilgjengelig. Ikke date noen før du har kommet over noen andre, det går bare ikke. 

Anonymkode: 92f68...45b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Om du ikke er interessert i å forandre det som er galt, altså at du tror du blir forelsket ved første blikk, så vil du sannsynligvis forbli uten kjæreste. For det første er det ikke en sånn ting som forelskelse ved første blikk. Det du kjenner er tiltrekning, og det er for mange mennesker vanskelig å skille kraftig tiltrekning fra forelskelse, men den førstnevnte er noe mye mer overfladisk følelsesmessig enn den sistnevnte. For det andre så er det faktisk særdeles dumt om en har lett for å være så styrt av hormoner, for da er en ikke i stand til å se hvordan den andre personen er, fordi en blir så villig til å kun se de beste sidene med den personen og ser forbi alt det som gjør at forholdet ikke kommer til å vare i mange år og kanskje for resten av livet. Det beste du kan gjøre for deg selv er at om du møter en mann som du synes er flott, snill og har de kvalitetene du ellers ser etter i en mann er å gi det et par måneder. Gå på dates med han og ha det gøy, og så skal du se at en meningsfull forelskelse vil komme etter en stund. Og da vil du sannsynligvis forstå hva som menes med at kjærlighet ved første blikk ikke er noe annet enn sterk tiltrekning, for du vil kjenne forskjellen godt. 

Anonymkode: 92f68...45b

Jeg er ikke ts, men det er ingen selvfølge at en forelsker seg bare en bruker nok tid med vedkommende. Jeg har prøvd, ingen følelser dukket opp. Men så er det de forelskelsene som kan komme etter å ha kjent en person en stund, og du har de der en person finner deg interessant, tar kontakt med deg og du føler gjensidig tiltrekning. Man kan få dypere følelser for et menneske selv om forelskelsen kommer fort også. men forlekset ved FØRSTE blikk har jeg aldri opplevd. Bare en veldig sånn følelse av "du var utrolig fin" , men disse er ikke vanskelige å utelukke igjen dersom de virker utilgjengelige. 

Anonymkode: 80dd4...39d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke så rart siden du helt tydelig er emosjonelt utilgjengelig. Ikke date noen før du har kommet over noen andre, det går bare ikke. 

Anonymkode: 92f68...45b

Det er ikke slik at jeg hadde forelsket meg i han her selv om jeg var klar for dating -_- 

Anonymkode: 80dd4...39d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke ts, men det er ingen selvfølge at en forelsker seg bare en bruker nok tid med vedkommende. Jeg har prøvd, ingen følelser dukket opp. Men så er det de forelskelsene som kan komme etter å ha kjent en person en stund, og du har de der en person finner deg interessant, tar kontakt med deg og du føler gjensidig tiltrekning. Man kan få dypere følelser for et menneske selv om forelskelsen kommer fort også. men forlekset ved FØRSTE blikk har jeg aldri opplevd. Bare en veldig sånn følelse av "du var utrolig fin" , men disse er ikke vanskelige å utelukke igjen dersom de virker utilgjengelige. 

Anonymkode: 80dd4...39d

Det er selvsagt ikke en selvfølge at man får følelser for noen, fordi det er visse kriterier som må oppfylles. Blant annet må man være emosjonelt tilgjelgelig (altså at man er klar for et forhold, ikke har følelser for noen andre etc), ha god kjemi med den man dater, like interesser og fysisk tiltrekning. For mange er også det å bo geografisk nære hverandre viktig for å utvikle følelser. Jeg er selv en av de der jeg er par ganger har datet noen som har bodd flere timer unna, og jeg har i begge tilfellene ikke utviklet følelser for dem. Men om disse kriteriene er oppfylt så er det en veldig stor sjanse for at en forelskelse kommer. 

Anonymkode: 92f68...45b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke slik at jeg hadde forelsket meg i han her selv om jeg var klar for dating -_- 

Anonymkode: 80dd4...39d

Det er jo i grunnen vanskelig å vite siden du ikke har prøvd å date han når du ikke har følelser for noen andre. 

Anonymkode: 92f68...45b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er selvsagt ikke en selvfølge at man får følelser for noen, fordi det er visse kriterier som må oppfylles. Blant annet må man være emosjonelt tilgjelgelig (altså at man er klar for et forhold, ikke har følelser for noen andre etc), ha god kjemi med den man dater, like interesser og fysisk tiltrekning. For mange er også det å bo geografisk nære hverandre viktig for å utvikle følelser. Jeg er selv en av de der jeg er par ganger har datet noen som har bodd flere timer unna, og jeg har i begge tilfellene ikke utviklet følelser for dem. Men om disse kriteriene er oppfylt så er det en veldig stor sjanse for at en forelskelse kommer. 

Anonymkode: 92f68...45b

Ok. Folk er tydeligvis veldig forskjellige. For meg har ikke avstand noe å si, enda i hvertfall. Jeg foretrekker nesten et avstandsforhold, og aldri i livet om jeg vil bo med noen. 
Når det gjelder han jeg liker så la jeg ikke merke til han. Men han viste interesse og jeg fikk øynene opp for han etter noen uker. Har likt han veldig lenge. Han ble fysisk tiltrekkende, vi har ikke samme interesse når det kommer til ALT, men til en del. Men nå er ikke jeg slik som må være med en kjæreste på alt. Vi er begge slike som liker å gå turer alene for eksempel, hadde jeg vært sammen med han hadde det jo vært drømmen. Å gå turer alene sammen. 

Når det kommer til han jeg ikke faller for så har han ikke den fysikken jeg liker. Han er litt motsatt av det jeg liker, dessverre. Han er alt for glad i alkohol i tillegg. Det positive med han er at han er snill, glad men avslappet, ikke sjalu. Han er kunnskapsrik innen masse, rart hvor mye han liksom vet om alt selv om han ikke har interesse. Men han er ekstrem på det han faktisk er interessert i og jeg er ikke interessert i å høre så mye om det. disse antennene har han ikke, han stopper aldri å snakke om det.

Anonymkode: 80dd4...39d

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 26, og har heller aldri hatt kjæreste. Har hat sex, men kun et fåtall ganger. Inntil nylig følte jeg virkelig at jeg likte livet som singel. Men nå er det flere og flere venninner som kjøper seg leilighet med samboerne sine, og har planer om å forsøke å få barn om ikke så alt for lenge. Da jeg var yngre hadde jeg dårlig selvtillit. Jeg fikk tilbud fra menn, men selvtilliten min var faktisk så lav at jeg tenkte at det måtte være noe galt med disse mennene når de faktisk likte meg. Så da ble jeg tidenes isdronning mot dem, og sa nei til alle mulighetene jeg fikk. Som student jobbet jeg mye, og var lite på fest. Har egentlig kun venner av samme kjønn, så møter ikke akkurat så mange menn.

Men i fjor opplevde jeg hvordan det var å bli forelsket. Men jeg var en idiot, og lot meg selv forelske i en som allerede har kjæreste. Han forelsket seg også i meg, men herregud, for et dårlig utgangspunkt det hadde vært for et forhold. Så i dag er jeg egentlig fornøyd med at det ikke ble oss to. Samtidig så førte det til at jeg faktisk fikk oppleve hvordan det er å ha noen andre i livet sitt, og nå ønsker jeg det.

Har meldt meg inn på Tinder. Sjansen for at venninnene mine kjenner  noen som jeg passer sammen med er liten, og for å få møtt menn er Tinder faktisk den eneste muligheten for meg nå. Men det virker helt ærlig som om det er mange menn på Tinder som ikke bare er ute etter et ligg. Har vært på én date, og det var en katastrofe, men det gjorde i alle fall at konseptet dating er litt mindre skummelt for meg nå. Så har alle planer om å fortsette å søke!

Anonymkode: 291f6...d7c

[Perelandra]

Tråden er ryddet for seksualisert innhold

Perelandra, mod.

[Håvard2]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Stresser litt med tanken på at jeg aldri blir forelsket og går glipp av erfaringer med menn. Jeg synes det er litt trist å se vennene mine stadig ha noen mens jeg har gått glipp av hele ungdomstiden min. Utseendemesssig får jeg mer oppmerksomhet fra menn enn dem men føler aldri noe tilbake. Kun et par ganger har jeg vært betatt men ulike ting gjorde at det ikke passet seg.

Er det skrudd å aldri ha hatt kjæreste i min alder? Synes menn det er turnoff? Jeg er jomfru og har bare klint med en fyr men siden jeg ikke var tiltrukket ønsket jeg ikke å ta det lengre.

Anonymkode: 55530...668

Hei!

 

Eit svært interessant innlegg!

Eg har nett skrive ein heil "avhandling" men eg sletta alt saman og vil prøve å "koke dette ned til nokre få ord":

Skal du ha eit vellukka forhold med ein mann forstår eg det slik at du ikkje er typen til "one night stand". Dette betyr at du må legge deg i trening med å forstå at skal du finne deg ein mann å være intim med, kjem du ikkje utanom at du må kommunisere med menn. Fyrste betingelsen er at du likar deg sjølv, gjer du det er du komen eit godt stykke på veg. Likar du ikkje deg sjølv kan det være fornuftig å finne ut kvifor. Eg er mann, og vi menn er som kvinner like sårbare, og treng tryggheit. Vi likar ei kvinne som har sjølvtillit og får ein til å føle seg trygg, akkurat som kvinner gjer det.

Treffer du ein mann som får deg til å føle deg trygg og verdsett, og han oppfattar det same frå deg kan det være ein utgangspunkt for eit romantisk forhold. Utan at det nødvendigvis blir det.

Kunsten er å leve og ikkje lengte, ein god samtale med det andre kjønn kan være svært givande. Eg trur at mange av oss menn og kvinner kan ha stort utbytta av den gode samtalen som kanskje og kan føre til noko meir, men det ser ein jo etter kvart..!

Mvh: Tenkeren

 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Håvard2 skrev:

Hei!

 

Eit svært interessant innlegg!

Eg har nett skrive ein heil "avhandling" men eg sletta alt saman og vil prøve å "koke dette ned til nokre få ord":

Skal du ha eit vellukka forhold med ein mann forstår eg det slik at du ikkje er typen til "one night stand". Dette betyr at du må legge deg i trening med å forstå at skal du finne deg ein mann å være intim med, kjem du ikkje utanom at du må kommunisere med menn. Fyrste betingelsen er at du likar deg sjølv, gjer du det er du komen eit godt stykke på veg. Likar du ikkje deg sjølv kan det være fornuftig å finne ut kvifor. Eg er mann, og vi menn er som kvinner like sårbare, og treng tryggheit. Vi likar ei kvinne som har sjølvtillit og får ein til å føle seg trygg, akkurat som kvinner gjer det.

Treffer du ein mann som får deg til å føle deg trygg og verdsett, og han oppfattar det same frå deg kan det være ein utgangspunkt for eit romantisk forhold. Utan at det nødvendigvis blir det.

Kunsten er å leve og ikkje lengte, ein god samtale med det andre kjønn kan være svært givande. Eg trur at mange av oss menn og kvinner kan ha stort utbytta av den gode samtalen som kanskje og kan føre til noko meir, men det ser ein jo etter kvart..!

Mvh: Tenkeren

 

Hei og takk for svar! Jeg vil gjerne ha en lang avhandling hvis du ønsker å skrive det samme igjen!

Så menn er også sårbare? Jeg var veldig forelsket i en fyr og jeg tror han gjengjeldte det pga lang blikkontakt og litt annet men ingen tok initiativ og jeg tenkte at menn bare ikke var interessert om de ikke gikk for det. Er det turnoff om en kvinne ber ut mannen? Eller kan noen menn like det siden de rett og slett ikke takler å ta initiativ?

Anonymkode: 55530...668

[Serafin]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stresser litt med tanken på at jeg aldri blir forelsket og går glipp av erfaringer med menn. Jeg synes det er litt trist å se vennene mine stadig ha noen mens jeg har gått glipp av hele ungdomstiden min. Utseendemesssig får jeg mer oppmerksomhet fra menn enn dem men føler aldri noe tilbake. Kun et par ganger har jeg vært betatt men ulike ting gjorde at det ikke passet seg.

Er det skrudd å aldri ha hatt kjæreste i min alder? Synes menn det er turnoff? Jeg er jomfru og har bare klint med en fyr men siden jeg ikke var tiltrukket ønsket jeg ikke å ta det lengre.

Anonymkode: 55530...668

Og du bør lese alle de  innleggene over folk som har hatt ONS og klager over at de bare blir brukt som feltmadrasser og ikke får noe seriøst kjærlighetsforhold. Tror ikke du går glipp av noe. Du gjør det riktige ved å vente inntil du finner en som er en snill og omsorgsfull kjæreste.

[Håvard2]

Hei, hyggeleg at du kommenterte mitt innlegg!

Eg har gjort svært mange tabbar med kvinner, så eg har lært på den harde måten for å sei det slik. Vel, eg skal forsøke å formidle det eg trur er best.

For det fyrste er det ingen skam i å være interessert i ein mann. Du kan bruke denne måten å tenkje på; Kva om eg var denne mannen, og ei kvinne var interessert i meg? Korleis ville eg då ha tenkt?

Vel, vi menn, som kvinner, vil alltid like det om nokon er interessert i oss. Dette gjeld uansett. Nokre av oss kan utnytte dette for å oppnå sex, andre ikkje fordi dei respekterar det andre kjønn. Det er ikkje galt å ha sex med kvarandre viss tilliten er gjensidig. Men har ein sex der ein av partane bløffar for den andre kan nok sex'en følast ganske "sur" etter ei tid.

Slik eg ser det er det to måtar du kan kontakte han på.

Viss du har nok sjølvtillit kan du rett og slett gå bort til denne mannen, og sei at det er noko du vil snakke med han om, om han har litt tid. Vil han det, kan du sei at du synest han er ein svært tiltrekkande mann, og at du ynskjer å be han ut på ein date. Det er svært viktig at du ikkje ler bort din eigen tilnærmelse, men er dønn alvorleg og roleg. Du kan trene deg på dette framføre eit speil.

Mannen kan reagere på fleire måtar. Han vil truleg ta deg seriøst. Blir han litt nervøs og utilpass betyr det at han er litt usikker overfor kvinner generelt. Du kan roe han ned med å foreslå ein offentleg plass, ein kafe som ikkje er altfor full av folk, men slik at han forstår at du ikkje er meint å rive av han klærne. Dette vil få han til å slappe meir av fordi han då skjønar at han får meir tid på seg til å "takle" denne kvinna som er interessert i han.

Eller han kan være van med kvinner og opptre heilt roleg, og alt vil løyse seg etterkvart, altså at du kan bli kjendt med han. Det er viktig at du ikkje går for fort fram, fordi ei kvinne som er interessert, men likevel ikkje fullt tilgjengeleg, vil vekke jaktinstinktet, dette gjeld for begge kjønn. Dette betyr ikkje at de ikkje kan ha sex den fyrste gongen, men la han "lide" litt.

Den andre måten du kan kontakte han på har mykje til felles med den fyrste måten, men her er det muleg for deg å føre ein samtale med han om "alt og intet" viss dette er noko du kan få til på ein bra måte. Ein dagligdags prat med han gjev deg mulegheita til å bli betre kjendt med han, og det kan jo her og faktisk hende at du rett og slett ikkje har interesse for han likevel, eller at din interesse vedvarer. Som alltid, hugs at kommunikasjon er viktig, utan at det dermed er sagt at ein berre skal "tyte i veg og håpe det beste". Be han på ein date om din interesse vedvarer.

La oss no sei at du og han kjem saman og har sex, og dette vart ein god opplevelse. Det er sikkert nærliggande å tenkje slik for dykk begge: "Dette var heilt max, kva gjer eg no for at ho /han ikkje skal miste interessen?"

Det er viktig å slappe av. Føler du deg usikker etter sex'en, så la være å sei så mykje, kanskje han er like usikker som deg, sjølv om han ikkje høyrest slik ut? Sjølv om han har ein fin kropp kan det likevel godt hende at det er noko han ikkje likar med kroppen sin. Både vi menn og kvinner har av og til nokre besynderlege forestillingar om korleis andre ser på oss.

Viss du spør han om brysta dine er for små eller for store vil han lure på, ubevisst, om det er noko gale med brysta dine, sjølv om han i utgangspunktet er godt fornøgd med dei. Utseendet ditt kan du ikkje gjere så mykje med, men i tilfelle det er noko du er misfornøgd med må du må ikkje gje inntrykk av at du er misfornøgd med deg sjølv. Menn likar kvinner som er trygge på seg sjølve og likar seg sjølv.

La oss gå tilbake til at du ber han ut, men han seier nei til ein date med deg. På førehand veit du at du er rimeleg tiltrekkande for ein mann, så dette kan neppe være grunnen til at han seier nei til deg. Då kan du berre svare tilbake: "Det var jo trist fordi jeg synest du var en tiltrekkende mann, men jeg ønsker jo heller ikke noen date når du ikke er interessert". Så berre ser du roleg på han, snur deg, og går derifrå med rolige skritt. Du trenger ikkje å sei adjø.

Da vil han kanskje lure på om han likevel skulle ha sagt ja til deg. Du på din side har gjett han ein kopliment, og ikkje minst har du bevart din stoltheit som kvinne, noko som er viktig!

Eg ynskjer deg alt godt!

Beste helsing frå: Tenkeren..!

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Serafin skrev:

Og du bør lese alle de  innleggene over folk som har hatt ONS og klager over at de bare blir brukt som feltmadrasser og ikke får noe seriøst kjærlighetsforhold. Tror ikke du går glipp av noe. Du gjør det riktige ved å vente inntil du finner en som er en snill og omsorgsfull kjæreste.

det er ikke alltid man vet om noen er snill heller da.

Anonymkode: 80dd4...39d

[Serafin]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

det er ikke alltid man vet om noen er snill heller da.

Anonymkode: 80dd4...39d

Nei,  men det finner man jo ut etter hvert hvis man bruker litt tid på å bli kjent med hverandre.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Serafin skrev:

Nei,  men det finner man jo ut etter hvert hvis man bruker litt tid på å bli kjent med hverandre.

du sier noe. Men det er kanskje en overvekt av paranoide kvinner som sier "vent og se" "det kommer når dere er etablert" "du blir ikke kjent med noen bare av å møtes ofte, dere må bo sammen"

Anonymkode: 80dd4...39d

[Veneke]

5 timer siden, Grandiosaergreit skrev:

1 av 4 heterofile 25 åringer har aldri hatt sex. 

Virkelig? Har du en kilde til denne overraskende statistikken?