Glad i språk, mennesker og dyr. Kjenner du noen med 3 utdannelser?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 20 år. Jeg har nettopp fullført et årsstudium i spansk (60 STP), og skal begynne på årsstudium i fransk (60 STP). 

Jeg er glad i språk, og ønsker å utdanne meg til tolk. Samtidig er jeg veldig glad i dyr, og kunne gjerne tenke meg å bli dyrepleier. Psykolog er vel innerst inne den største drømmen, men pga egen psykisk sykdom så ser jeg at jeg må vente en del år og bli mer stabil før dette er aktuelt. Kanskje om 10-15 år?

Så valget foreløpig står mellom tolk og dyrepleier, men jeg har like lyst til begge. Har karakterer til å komme inn på alle tre utdanningene. Er det noe galt i å tilslutt ta 3 utdanninger? Mange år på skolebenken, men hvis jeg trives er det vel ikke noe galt i det? Da vil jeg f.eks kunne jobbe som psykolog, men samtidig jobbe noen prosent med tolkning og på en dyreklinikk. 

Anonymkode: 412cf...2b1

[AnonymBruker]

Om du har råd til å studere så lenge, kjør på. Men ville nok senket forventningene om å kunne jobbe med alle tre tingene samtidig. Et alternativ er jo å ha to av tingene som interesserer du holder på med på fritiden og kun satse på en som yrke

Anonymkode: 977f0...10e

[Gjest Anonymus Notarius]

Dyrepleier er elendig betalt. Man får bedre betalt i kassa på Kiwi. 

Å være tolk innebærer jo å jobbe med mennesker? Så da får du i alle fall oppfylt to av tre. Dyr er det jo fullt mulig å drive med på fritida, språk ikke fullt så mye (jeg får f.eks aldri brukt fransken og tysken jeg lærte på skolen).

[AnonymBruker]

Det er urealistisk å jobbe med tre helt forskjellige ting som krever kompetanse. Du vil bli utdatert faglig i de jobbene du jobber minst i.

Dyrepleier er dårlig betalt og det kan også være ganske tøff psykisk, med mye stress. Bare sånn at du er klar over det, mtp at du sier du sliter litt psykisk.

Anonymkode: fa5b3...11a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det jo ikke nødvendigvis er helt unormalt å ta ulike utdannelser i løpet av et liv, men jeg tenker samtidig at sjansen for at noe vil endre seg før du kommer så langt er stor. Det kan være du endrer interesser undervegs, oppdager sider ved utdannelsen du tar som gjør at de andre tingene blir uinteressant eller som gjør at du overhodet ikke ønsker å fortsette i dette yrket. Du har jo ikke tatt utdannelsene ennå - så du vet jo ikke helt hva du går til med noen av yrkene.

Det er jo veldig sjeldent at noen tar tre utdannelser etter hverandre for å så jobbe "litt med alt" - ikke minst fordi det er ganske krevende å få det til å gå opp praktisk med tre ulike arbeidsplasser samtidig. Kan være vanskelig å få jobber dersom du hele tiden må ta hensyn til andre arbeidsplasser... Det er jo også verdt å merke seg at det koster mye å utdanne seg i mange år, og du får ikke støtte fra Lånekassen i all evighet heller. Så du må jo bare velge en av utdanningene og se etter hvert. Vegen blir litt til mens man går. Enten er du så fornøyd med valget ditt at du blir i yrket, ellers prøver du noe annet.

Til slutt vil jeg bare nevne at de aller fleste av oss har valgt bort noe. Det er ikke unormalt å ha flere ting man vil like mye. Man må bare ta et valg, se det an - og vite at du kan velge noe annet senere. Men å belage seg på tre utdannelser etter hverandre og så jobbe "litt med alt" er kanskje ikke spesielt realistisk. Mest fordi jeg tror ikke på sikt du egentlig kommer til å ønske det

 

Anonymkode: 88cae...91c

[AnonymBruker]

Dropp det. Du kommer til å fremstå for arbeidsgiver som en vinglepetter som egentlig ikke virkelig ønsker å jobbe med dette ene de kan tilby deg. Dessuten vil du ikke rekker å opparbeide deg så mye erfaring i hvert yrke før du begynner på ny utdanning. Som igjen vil si at du vil slite med å få jobb. Velg deg en av dem og ha f.eks dyr som hobby.

Anonymkode: 5e8b5...b25

[Ginavn]

Er det så lett å jobbe som tolk, da? Har inntrykket av at det er mye freelance og at du kan ende opp med et språk som ikke er ettertrakta. Oslomet skal ha tospråktesten nå i oktober 2018. Spenstige språk.

http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/LU/Tospraaktesten

[Knirke]

Jeg hadde også lyst til å bli dyrepleier en gang (for leeeeeeenge siden), men jeg slo det heldigvis fra meg. Elendig betalt, og vanskelig å få jobb i tillegg. Dessuten jobber du jo mest med syke, stressede dyr, ikke friske og glade.

»Alle» som har psykiske problemer har lyst til å bli psykologer. Jeg sier ikke at du ikke bør bli det, men tenk nå litt på det likevel. Bare fordi man har førstehåndserfaring med psykisk sykdom betyr ikke at man er skjebnebestemt til å hjelpe alle mulige andre med sine problemer. 

Tolk høres ut som den beste ideen, men det finnes hundrevis av andre yrker som du ikke engang har hørt om som kanskje passer enda bedre.

Og du må selvfølgelig ikke ta viktige avgjørelser kun basert på svar du har fått her på KG😛

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Knirke said:

»Alle» som har psykiske problemer har lyst til å bli psykologer. Jeg sier ikke at du ikke bør bli det, men tenk nå litt på det likevel. Bare fordi man har førstehåndserfaring med psykisk sykdom betyr ikke at man er skjebnebestemt til å hjelpe alle mulige andre med sine problemer.

For noe tull. Å hjelpe andre mennesker er det siste jeg, og mange andre, har lyst til. Tenk deg hvor uttømt du kommer til å bli av andres problemer når du selv er inne i en dårlig episode da. Og er det egentlig greit å drive å ta høyde for at man kanskje må sykmelde seg fra jobben med jevne mellomrom for å holde sin egen helse i behold? Stakkars pasientene dine som trenger deg da. For en latterlig dårlig idé.

Anonymkode: 7e18b...cfc

[AnonymBruker]

Og TS: ikke bare er psykolog en dårlig idé, men å jobbe med tre så ulike ting er bare helt urealistisk (om du i det hele tatt kommer deg gjennom tre utdannelser på rad da - neppe sannsynlig det også). Det går bare ikke opp i praksis. Ville kanskje frarådet dyrepleier også, utelukkende pga veldig lave lønninger.

Anonymkode: 7e18b...cfc

[absinthia]

Noen interesser kan man jo drive med på fritiden også. 

Dersom du blir tolk, kan du jobbe som frivillig med dyr på fritiden.

[_popcorn_]

Jeg skjønner ønskene dine. 
Men, det å få over 200 000 ekstra i studielån for å utdanne deg til dyrepleier og kun jobbe noen prosenter? 
Tar du tolk i tillegg, enda 200 00 i gjeld, for å jobbe noen prosenter? Og det er ett sjansespill av dimensjoner å ta så lange utdanninger å håpe på å få jobbe kun noen prosenter. 

Hva med å satse på psykologi som du faktisk ønsker jobbe fulltid med, og så ta kurs i dyreassistert terapi, og bruke dyr i behandlingen? 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ei jente på 20 år. Jeg har nettopp fullført et årsstudium i spansk (60 STP), og skal begynne på årsstudium i fransk (60 STP). 

Jeg er glad i språk, og ønsker å utdanne meg til tolk. Samtidig er jeg veldig glad i dyr, og kunne gjerne tenke meg å bli dyrepleier. Psykolog er vel innerst inne den største drømmen, men pga egen psykisk sykdom så ser jeg at jeg må vente en del år og bli mer stabil før dette er aktuelt. Kanskje om 10-15 år?

Så valget foreløpig står mellom tolk og dyrepleier, men jeg har like lyst til begge. Har karakterer til å komme inn på alle tre utdanningene. Er det noe galt i å tilslutt ta 3 utdanninger? Mange år på skolebenken, men hvis jeg trives er det vel ikke noe galt i det? Da vil jeg f.eks kunne jobbe som psykolog, men samtidig jobbe noen prosent med tolkning og på en dyreklinikk. 

Anonymkode: 412cf...2b1

Utdann deg til lærer da vel. Med språk som spesialisering. 

Anonymkode: 8879c...d78

[Knirke]

11 hours ago, AnonymBruker said:

For noe tull. Å hjelpe andre mennesker er det siste jeg, og mange andre, har lyst til. Tenk deg hvor uttømt du kommer til å bli av andres problemer når du selv er inne i en dårlig episode da. Og er det egentlig greit å drive å ta høyde for at man kanskje må sykmelde seg fra jobben med jevne mellomrom for å holde sin egen helse i behold? Stakkars pasientene dine som trenger deg da. For en latterlig dårlig idé.

Anonymkode: 7e18b...cfc

Du så at «alle» sto i anførselstegn, eller?

[Belima]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ei jente på 20 år. Jeg har nettopp fullført et årsstudium i spansk (60 STP), og skal begynne på årsstudium i fransk (60 STP). 

Jeg er glad i språk, og ønsker å utdanne meg til tolk. Samtidig er jeg veldig glad i dyr, og kunne gjerne tenke meg å bli dyrepleier. Psykolog er vel innerst inne den største drømmen, men pga egen psykisk sykdom så ser jeg at jeg må vente en del år og bli mer stabil før dette er aktuelt. Kanskje om 10-15 år?

Så valget foreløpig står mellom tolk og dyrepleier, men jeg har like lyst til begge. Har karakterer til å komme inn på alle tre utdanningene. Er det noe galt i å tilslutt ta 3 utdanninger? Mange år på skolebenken, men hvis jeg trives er det vel ikke noe galt i det? Da vil jeg f.eks kunne jobbe som psykolog, men samtidig jobbe noen prosent med tolkning og på en dyreklinikk. 

Anonymkode: 412cf...2b1

Har du lest om utdannelsen til det å bli tolk, hvis ikke les dette under.

https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/tolk

Vil du jobbe som tolk, bør du velge andre språk å studere. Les hvilke språk det ønskes tolker i. Mener du oversetter, så er det en annen utdannelse.

https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/oversetter

Er ikke sikker på hva slags utdannelse du mener med innlegget ditt.

Endret 18. august 2018 av Belima
Rettet skrivefeil

[AnonymBruker]

Dette høres veldig urealistisk ut. 

Anonymkode: 92ee4...f42

[Gjest Anonymus Notarius]

På 18.8.2018 den 1.13, AnonymBruker skrev:

For noe tull. Å hjelpe andre mennesker er det siste jeg, og mange andre, har lyst til. Tenk deg hvor uttømt du kommer til å bli av andres problemer når du selv er inne i en dårlig episode da. Og er det egentlig greit å drive å ta høyde for at man kanskje må sykmelde seg fra jobben med jevne mellomrom for å holde sin egen helse i behold? Stakkars pasientene dine som trenger deg da. For en latterlig dårlig idé.

Anonymkode: 7e18b...cfc

Hun skrev "alle", regner med de fleste forstod at hun ikke mente hver eneste en... Det er selvsagt en masse unntak, men det er definitivt en greie - i alle fall på KG og i media generelt - at folk med psykiske problemer selv vil jobbe som psykologer eller på en annen måte med psykisk helse. Har ikke tall på alle artiklene jeg har lest om "Lise kom seg gjennom den tøffe tiden, nå vi hun hjelpe andre som sliter" etc - du skjønner tegninga. Og alle trådene på KG som handler om psykisk syke som vil bli psykologer. Så den påstanden er definitivt ikke tatt utav det blå. 

Det er ganske mange mennesker som ønsker å jobbe med noe fordi de har personlig erfaring med det (type er syk - vil bli sykepleier, får barn - vil bli barnehagelærer osv), men det er greit å vite at det å arbeide med noe profesjonelt er noe helt annet enn å erfare det personlig. Det å ha opplevd sykdom betyr på ingen måte at man er halvlært lege, for å sette det på spissen. Å ha erfart noe kan gi nyttige perspektiver på et yrke, men erfaringene kan like gjerne bli en klamp om foten, at man ikke evner å bli profesjonell fordi det blir for nært.