Er hun egentlig en god venn?

[AnonymBruker]

Jeg har ett skikkelig dilemma..

Jeg ble kjent med ei, som jeg har vært veldig mye med. Vi har begge felles interesse, å drive med hest. Jeg har ikke egen, men hun har. Jeg har derfor hjulpet hun mye, kanskje litt for mye. Hun har alltid spurt om gode råd, og jeg har selvfølgelig svart tilbake på det jeg har å svare på. Hun har også en datter, til min store glede da jeg elsker barn. I begynnelsen synest jeg det var kjempestas å være med henne på dagtid, da jeg fikk kose og leke med datteren, som er på rundt året. Men nå, ser jeg ikke store gleden i det. Hver gang hun spør om å finne på noe, så gleder jeg meg supermye til å finne på noe ilag og kanskje tilogmed bare jeg og henne(det har skjedd typ 2 ganger på ett år nå). Men hver gang, så har hun med datteren. Datteren sier ingenting, men hver gang så sier veninnen min "ååh, har du lyst bort til **** ja!" Og rekker datteren over til meg så jeg blir bærende på ungen hele dagen vi er ilag. Har aldri opplevd at hun viser noe tegn til å skulle ta over ansvaret før vi skal skille lag liksom. Hadde en ekkel episode for litt siden da hun plutselig klikket helt og mente jeg alltid skulle ha noe å si i ting og mine meninger, og mente jeg var så bedreviter, når alt jeg har gjort er å svare henne på ting hun spør om..dette da i forbindelse med hest, så jeg klarte rett og slett ikke være i stallen med henne mer..jeg koblet henne ut og følte jeg ikke trengte slik i livet mitt..herom dagen var jeg med henne for første gang på 4 mnd og da var det rett på igjen..datteren var med og jeg gikk og passet henne hele dagen, og dagen etter skulle hun ha barnevakt på henne, så da bestemte vi oss for å ta med hundene i stallen så jeg kunne drive litt med de imens hun trente hest..jeg ankom stallen, og der stod hun med 2 hunder og en datter, som jeg da skulle passe på i tilegg til min egen hund. Hva burde jeg gjøre? Jeg har prøvd å foreslå å finne på noe BARE meg og henne kan gjøre, men det blir aldri noe av fordi det alltid kommer noe iveien for henne. Begynner å bli sliten, er ikke slik jeg ser på som ett vennskap..men vet ikke om jeg tørr å si hva jeg føler om det heller, etter hvordan hun klikket på meg sist gang jeg sa hva jeg mente..

Anonymkode: f0b0b...8fe

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dette høres ut som et dilemma. Hun høres heller ikke ut som en særlig snill venn. Hadde gitt beskjed om at jeg ikke ønsker å være barnevakt, men venn. Så er det opp til henne.

Anonymkode: 8494a...bc4