Bare akseptere at sjalusien er der?

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke finne annen beskrivelse enn at det er sjalusi. Jeg vet hvordan det er når folk prøve å ødelegge for en pga missunnelse, så jeg utsetter ikke folk for det.

men jeg har merkelig nok bare blitt sjalu på ei bekjent, eller missunnelig, men jeg vet ikke engang på HVA.

kanskje enkelt og greit fordi hun har jobbet så lite men har så mye. Jeg er oppvokst i middelklassehjem, altså, alle har jobbet fra de barn lg tenåringer og jobber enda. Aldri har vi hatt den nyeste bilen, reist på masse dure turer og kunne kjøpe meg det jeg ville. 

Men hun her har svært velstående foreldre. Eier flere leiligheter og hun har liksom fått en da. Hun er yngre enn meg. Hun jobber nå selvstendig og det går veldig bra. Hun er ute å reiser ekstremt ofte, og kan ofte velge de dyreste alternativene. 

Jeg vet ikke engang om jeg kommer meg inn på boligmarkedet. 

Utseendemessig er vi like attraktive vil jeg si, men helt utrolig forskjellige. Hun har silikon og restylane, jeg har ikke gjort noen ting. Hun har draget på helt andre menn det jeg tiltrekker meg. Altså, menn jeg ikke kunne tenkt meg. Jeg kunne ikke tenkt meg et liv med masse champagne/vin , fest og reiser nødvendigvis. 

Problemet mitt er at jeg på en måte ser ned på henne. Hun har jo litt den "folk uten jobb er late/ubrukelige"holdningen da. Kanskje litt typisk en som er vant med å få alt servert uten å jobbe for det. Jeg vet hvordan ting kan belaste en og sinke ens karriereliv dersom man vokser opp i voldelig hjem, blir mobbet eller er fra fattig familie. 

Skal jeg bare akspetere at det er der? Jeg har jo ingen rett til å gjøre eller si noe som helst. Og jeg vil jo ikke bytte utseendet eller noe, så jeg vet liksom ikke hva som "feiler".

Anonymkode: ea986...a16