AnonymBruker Skrevet 16. august 2018 #1 Skrevet 16. august 2018 Hvordan er det å være pårørende til personer med ptsd/ kompleks ptsd? Er det noen som kan gi med et utfyllende svar på det? Tusen takk på forhånd😊 Anonymkode: 9c282...d57
AnonymBruker Skrevet 16. august 2018 #2 Skrevet 16. august 2018 Dere som har ptsd/kompleks ptsd. Hvordan fungerer dere? Hvordan er det å ha det? Anonymkode: 9c282...d57
AnonymBruker Skrevet 16. august 2018 #3 Skrevet 16. august 2018 Det er hardt. Tenker det er flere diagnoser inni her som bipolar. Og avhengihet av beroligende. Vet aldri hvor en har personen. Anonymkode: 36f3f...fd0
AnonymBruker Skrevet 16. august 2018 #4 Skrevet 16. august 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Det er hardt. Tenker det er flere diagnoser inni her som bipolar. Og avhengihet av beroligende. Vet aldri hvor en har personen. Anonymkode: 36f3f...fd0 Huff, ja det er vel som oftest mye mer psykiskt inni i bildet. Jeg har muligens kompleks ptsd, men jeg drikker ikke alkohol eller tar noe dop(foruten sovemedisin) er så redd jeg er en vanskelig person å leve med. Hi Anonymkode: 9c282...d57
AnonymBruker Skrevet 16. august 2018 #5 Skrevet 16. august 2018 I min familie er det ingen som vet at jeg har PTSD! flere vet at jeg er syk men de tror det kun er snakk om en fysisk sykdom som jeg også har! Det er helt j*** å ha PTSD, noen dager er gode mens mange er dårlige... men jeg har heldigvis en fantastisk psykolog som hjelper meg med å bearbeide det jeg har vært igjennom. Hun har også lært meg mange teknikker som jeg kan bruke når jeg trenger det! Anonymkode: c3cce...f0d
AnonymBruker Skrevet 16. august 2018 #6 Skrevet 16. august 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: I min familie er det ingen som vet at jeg har PTSD! flere vet at jeg er syk men de tror det kun er snakk om en fysisk sykdom som jeg også har! Det er helt j*** å ha PTSD, noen dager er gode mens mange er dårlige... men jeg har heldigvis en fantastisk psykolog som hjelper meg med å bearbeide det jeg har vært igjennom. Hun har også lært meg mange teknikker som jeg kan bruke når jeg trenger det! Anonymkode: c3cce...f0d Ingen som vet at jeg har ptsd her heller, bare at jeg har angst problematisk. Hvordan er hverdagen for deg? Livet er så vanskelig, tanken på å leve slikt er så grusomt. Klarer ingenting, ingen fysisk kontakt, ingen høye lyder, alt er triggere. Anonymkode: 9c282...d57
AnonymBruker Skrevet 16. august 2018 #7 Skrevet 16. august 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ingen som vet at jeg har ptsd her heller, bare at jeg har angst problematisk. Hvordan er hverdagen for deg? Livet er så vanskelig, tanken på å leve slikt er så grusomt. Klarer ingenting, ingen fysisk kontakt, ingen høye lyder, alt er triggere. Anonymkode: 9c282...d57 Det går veldig opp og ned, men jeg har kommet meg en del etter at jeg begynte hos psykologen min! Hverdagen min består av mye, jeg trener, går i behandling og er med i frivillighetssentralen her jeg bor, der er jeg frivillig og er med på forskjellige ting og hjelper til. Har som regel planer for hver dag, iallfall i ukedagene! Men jeg sliter også veldig med fatique, den kommer både pga PTSD`en men også pga den fysiske sykdommen min, så det er veldig slitsomt! Får du psykologbehandling? hvis ikke så burde du vurdere det! Anonymkode: c3cce...f0d
AnonymBruker Skrevet 16. august 2018 #8 Skrevet 16. august 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Det går veldig opp og ned, men jeg har kommet meg en del etter at jeg begynte hos psykologen min! Hverdagen min består av mye, jeg trener, går i behandling og er med i frivillighetssentralen her jeg bor, der er jeg frivillig og er med på forskjellige ting og hjelper til. Har som regel planer for hver dag, iallfall i ukedagene! Men jeg sliter også veldig med fatique, den kommer både pga PTSD`en men også pga den fysiske sykdommen min, så det er veldig slitsomt! Får du psykologbehandling? hvis ikke så burde du vurdere det! Anonymkode: c3cce...f0d Bra at psykologen har klart å hjulpet deg en del, er jo kjempe flott at du hjelper til i frivillighetssentralen😊 Går til psykolog men har store tillits problemer å klarer ikke fysisk å prate om det vonde. Er i en dyp dal fortiden å prøver desperat å klatre opp. Anonymkode: 9c282...d57
AnonymBruker Skrevet 16. august 2018 #9 Skrevet 16. august 2018 Jeg tror samboeren min har det helt fint med meg, men noen personer har jeg mindre tålmodighet med, spesielt mamma. Men hun er på en måte årsaken til at jeg fikk traumet, uten at hun var direkte involvert, så det kan handle om det.. Anyways, mine triggere er alle former for tap av kontroll, fremmede mennesker, høye lyder og roping uansett hvem og hvor. Har nok også flere triggere som jeg ikke har registrert enda. Angsten er helt jævli, men jeg har blitt litt apatisk og bryr meg ikke så mye om den lenger. Flashbackene gjør meg illsint. Jeg blir utslitt av å gå ute eller finne på ting, og angsten gir symptomer som oppkast og diaré veldig fort. Så jeg føler meg invalidisert på en måte.. Men jeg prøver å holde meg opptatt med ting jeg liker. Tror jeg har strikket gensere til nesten alle jeg kjenner nå 😂 Jeg skal få behandling i høst og gruer meg veldig til å gjenoppleve alle traumene og (kun for meg selv) stille de involverte til veggs. Jeg har svartmalt barndommen min og gravd meg veldig ned i det som har skjedd, så jeg gleder meg til jeg igjen kan se det fine jeg har opplevd. Anonymkode: 4c954...b1d
AnonymBruker Skrevet 16. august 2018 #10 Skrevet 16. august 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tror samboeren min har det helt fint med meg, men noen personer har jeg mindre tålmodighet med, spesielt mamma. Men hun er på en måte årsaken til at jeg fikk traumet, uten at hun var direkte involvert, så det kan handle om det.. Anyways, mine triggere er alle former for tap av kontroll, fremmede mennesker, høye lyder og roping uansett hvem og hvor. Har nok også flere triggere som jeg ikke har registrert enda. Angsten er helt jævli, men jeg har blitt litt apatisk og bryr meg ikke så mye om den lenger. Flashbackene gjør meg illsint. Jeg blir utslitt av å gå ute eller finne på ting, og angsten gir symptomer som oppkast og diaré veldig fort. Så jeg føler meg invalidisert på en måte.. Men jeg prøver å holde meg opptatt med ting jeg liker. Tror jeg har strikket gensere til nesten alle jeg kjenner nå 😂 Jeg skal få behandling i høst og gruer meg veldig til å gjenoppleve alle traumene og (kun for meg selv) stille de involverte til veggs. Jeg har svartmalt barndommen min og gravd meg veldig ned i det som har skjedd, så jeg gleder meg til jeg igjen kan se det fine jeg har opplevd. Anonymkode: 4c954...b1d Kjente meg mye igjen i dette, men min samboer får nok gjennomgå mye dessverre. Jeg klarer ikke å gå inn i traumene så jeg får på en måte ikke bearbeid dem, jeg har et ekstremt sinne som lever på innsiden som jeg ikke slipper ut, veldig slitsomt. veldig kjekt for de som får flotte strikkeplagg da😀 Er jo supert. Anonymkode: 9c282...d57
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå