Gå til innhold

Pårørende til personer med Ptsd.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvordan er det å være pårørende til personer med ptsd/ kompleks ptsd? 

Er det noen som kan gi med et utfyllende svar på det? 

Tusen takk på forhånd😊

Anonymkode: 9c282...d57

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dere som har ptsd/kompleks ptsd. Hvordan fungerer dere? Hvordan er det å ha det? 

Anonymkode: 9c282...d57

Skrevet

Det er hardt. Tenker det er flere diagnoser inni her som bipolar. Og avhengihet av beroligende. Vet aldri hvor en har personen. 

Anonymkode: 36f3f...fd0

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er hardt. Tenker det er flere diagnoser inni her som bipolar. Og avhengihet av beroligende. Vet aldri hvor en har personen. 

Anonymkode: 36f3f...fd0

Huff, ja det er vel som oftest mye mer psykiskt inni i bildet. 

Jeg har muligens kompleks ptsd, men jeg drikker ikke alkohol eller tar noe dop(foruten sovemedisin) er så redd jeg er en vanskelig person å leve med. Hi

Anonymkode: 9c282...d57

Skrevet

I min familie er det ingen som vet at jeg har PTSD! flere vet at jeg er syk men de tror det kun er snakk om en fysisk sykdom som jeg også har!

Det er helt j*** å ha PTSD, noen dager er gode mens mange er dårlige... men jeg har heldigvis en fantastisk psykolog som hjelper meg med å bearbeide det jeg har vært igjennom. Hun har også lært meg mange teknikker som jeg kan bruke når jeg trenger det!

Anonymkode: c3cce...f0d

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

I min familie er det ingen som vet at jeg har PTSD! flere vet at jeg er syk men de tror det kun er snakk om en fysisk sykdom som jeg også har!

Det er helt j*** å ha PTSD, noen dager er gode mens mange er dårlige... men jeg har heldigvis en fantastisk psykolog som hjelper meg med å bearbeide det jeg har vært igjennom. Hun har også lært meg mange teknikker som jeg kan bruke når jeg trenger det!

Anonymkode: c3cce...f0d

Ingen som vet at jeg har ptsd her heller, bare at jeg har angst problematisk. Hvordan er hverdagen for deg? 

Livet er så vanskelig, tanken på å leve slikt er så grusomt. Klarer ingenting, ingen fysisk kontakt, ingen høye lyder, alt er triggere.

Anonymkode: 9c282...d57

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ingen som vet at jeg har ptsd her heller, bare at jeg har angst problematisk. Hvordan er hverdagen for deg? 

Livet er så vanskelig, tanken på å leve slikt er så grusomt. Klarer ingenting, ingen fysisk kontakt, ingen høye lyder, alt er triggere.

Anonymkode: 9c282...d57

Det går veldig opp og ned, men jeg har kommet meg en del etter at jeg begynte hos psykologen min! Hverdagen min består av mye, jeg trener, går i behandling og er med i frivillighetssentralen her jeg bor, der er jeg frivillig og er med på forskjellige ting og hjelper til. Har som regel planer for hver dag, iallfall i ukedagene! Men jeg sliter også veldig med fatique, den kommer både pga PTSD`en men også pga den fysiske sykdommen min, så det er veldig slitsomt! 

Får du psykologbehandling? hvis ikke så burde du vurdere det!:klem:

Anonymkode: c3cce...f0d

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det går veldig opp og ned, men jeg har kommet meg en del etter at jeg begynte hos psykologen min! Hverdagen min består av mye, jeg trener, går i behandling og er med i frivillighetssentralen her jeg bor, der er jeg frivillig og er med på forskjellige ting og hjelper til. Har som regel planer for hver dag, iallfall i ukedagene! Men jeg sliter også veldig med fatique, den kommer både pga PTSD`en men også pga den fysiske sykdommen min, så det er veldig slitsomt! 

Får du psykologbehandling? hvis ikke så burde du vurdere det!:klem:

Anonymkode: c3cce...f0d

Bra at psykologen har klart å hjulpet deg en del, er jo kjempe flott at du hjelper til i frivillighetssentralen😊

Går til psykolog men har store tillits problemer å klarer ikke fysisk å prate om det vonde.

Er i en dyp dal fortiden å prøver desperat å klatre opp.

Anonymkode: 9c282...d57

Skrevet

Jeg tror samboeren min har det helt fint med meg, men noen personer har jeg mindre tålmodighet med, spesielt mamma. Men hun er på en måte årsaken til at jeg fikk traumet, uten at hun var direkte involvert, så det kan handle om det.. 

Anyways, mine triggere er alle former for tap av kontroll, fremmede mennesker, høye lyder og roping uansett hvem og hvor. Har nok også flere triggere som jeg ikke har registrert enda. Angsten er helt jævli, men jeg har blitt litt apatisk og bryr meg ikke så mye om den lenger. Flashbackene gjør meg illsint. Jeg blir utslitt av å gå ute eller finne på ting, og angsten gir symptomer som oppkast og diaré veldig fort. Så jeg føler meg invalidisert på en måte.. Men jeg prøver å holde meg opptatt med ting jeg liker. Tror jeg har strikket gensere til nesten alle jeg kjenner nå 😂

Jeg skal få behandling i høst og gruer meg veldig til å gjenoppleve alle traumene og (kun for meg selv) stille de involverte til veggs. Jeg har svartmalt barndommen min og gravd meg veldig ned i det som har skjedd, så jeg gleder meg til jeg igjen kan se det fine jeg har opplevd. 

Anonymkode: 4c954...b1d

Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror samboeren min har det helt fint med meg, men noen personer har jeg mindre tålmodighet med, spesielt mamma. Men hun er på en måte årsaken til at jeg fikk traumet, uten at hun var direkte involvert, så det kan handle om det.. 

Anyways, mine triggere er alle former for tap av kontroll, fremmede mennesker, høye lyder og roping uansett hvem og hvor. Har nok også flere triggere som jeg ikke har registrert enda. Angsten er helt jævli, men jeg har blitt litt apatisk og bryr meg ikke så mye om den lenger. Flashbackene gjør meg illsint. Jeg blir utslitt av å gå ute eller finne på ting, og angsten gir symptomer som oppkast og diaré veldig fort. Så jeg føler meg invalidisert på en måte.. Men jeg prøver å holde meg opptatt med ting jeg liker. Tror jeg har strikket gensere til nesten alle jeg kjenner nå 😂

Jeg skal få behandling i høst og gruer meg veldig til å gjenoppleve alle traumene og (kun for meg selv) stille de involverte til veggs. Jeg har svartmalt barndommen min og gravd meg veldig ned i det som har skjedd, så jeg gleder meg til jeg igjen kan se det fine jeg har opplevd. 

Anonymkode: 4c954...b1d

Kjente meg mye igjen i dette, men min samboer får nok gjennomgå mye dessverre. 

Jeg klarer ikke å gå inn i traumene så jeg får på en måte ikke bearbeid dem, jeg har et ekstremt sinne som lever på innsiden som jeg ikke slipper ut, veldig slitsomt.

veldig kjekt for de som får flotte strikkeplagg da😀 Er jo supert. 

Anonymkode: 9c282...d57

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...