Besteforeldre som tar lite initiativ

[AnonymBruker]

Vi har et barn som begynner å bli ganske selvstendig og er lett å ha med å gjøre. Mine foreldre viser interesse ved å svare på snapper og stiller spørsmål om barnet. De er «skryter»også på sosiale medier de gangene de ser barnet. Men jeg føler at de ikke er oppriktig interessert i barnet og synes kanskje det blir litt høyt tempo? De leker meget sjeldent med barnet, finner ikke på ting , tar ikke med barnet ut for å leke, cafe, busstur eller andre ting jeg vet barnet setter pris på. De er er mer de besteforeldre som sitter i sofaen med kaffekoppen og med barne-TV på og det er såkalart helt i orden en gang i blant. Men dette skjer hver gang vi møtes eller at de har barnet for seg selv (og da er det alltid vi som har spurt om det). Ingen av de jobber og de er i 60 årene, så det er ikke tid det står på.

Jeg ser at barnet mitt ikke knytter seg til mine foreldre på samme måte som besteforeldre på faren sin side, og det synes jeg er trist. Besteforeldre på andre siden er oppriktig opptatt og glade i barnet vårt, man merker at de har en helt annen måte å være besteforeldre på(de leker og finner på ting). Jeg savner at mine foreldre tar mer inititativ for å skape godt forbehold til barnet, men jeg kan jo ikke tvinge det fram? Jeg nevner ofte at de bare må si i fra hvis de vil hente i barnehagen eller ha barnet en ettermiddag/natt , men de spør aldri. De passer kun barnet om jeg spør om barnepass spesifikt på grunn av ulike anledninger (som er sjeldent).

noen med gode råd og tanker? Bør jeg bare slutte å tenke på det og heller være glad for at barnet mitt hvertfall elsker å være med mannen min sine foreldre? 

Anonymkode: a6792...3c5

[AnonymBruker]

De ønsker rett og slett ikke noe mer. Folk er forskjellige. Hadde de villet passe barnet mer eller være mer aktive sammen med barnet, hadde de nok allerede gjort det. Du har jo gitt dem tilbudet. 

Barnet ditt er viktigere for deg enn for dem. Det må man bare innse. Mange godt voksne priser seg lykkelige over å slippe barnemas, rot og våk. Og de klarer ikke å engasjere seg i alle småting foreldre gleder seg over. 

Vær glad du har besteforeldre på farssiden som er engasjerte og bruk tid med dem. 

Anonymkode: 0b660...5e4

[AnonymBruker]

Forstår skuffelsen din.

Anonymkode: a6792...3c5

[AnonymBruker]

Pappaen min er lik. Han tar gjerne bilder av mitt barn og legger ut på Facebook. Og får mange fine tilbakemeldinger,  men er ikke så veldig engasjert i virkeligheten.  

Nå har han fått seg ny kjæreste og samboer. Hun er mormor og forguder sitt barnebarn oppi skyene. Ser barnebarnet sitt ofte og sitter barnevakt. 

Håper det smitter over på pappa etterhvert. 

Mammaen min er død. Så jeg har bare pappa igjen. Han er opptatt med sitt. 

Anonymkode: 02f21...36b

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har et barn som begynner å bli ganske selvstendig og er lett å ha med å gjøre. Mine foreldre viser interesse ved å svare på snapper og stiller spørsmål om barnet. De er «skryter»også på sosiale medier de gangene de ser barnet. Men jeg føler at de ikke er oppriktig interessert i barnet og synes kanskje det blir litt høyt tempo? De leker meget sjeldent med barnet, finner ikke på ting , tar ikke med barnet ut for å leke, cafe, busstur eller andre ting jeg vet barnet setter pris på. De er er mer de besteforeldre som sitter i sofaen med kaffekoppen og med barne-TV på og det er såkalart helt i orden en gang i blant. Men dette skjer hver gang vi møtes eller at de har barnet for seg selv (og da er det alltid vi som har spurt om det). Ingen av de jobber og de er i 60 årene, så det er ikke tid det står på.

Jeg ser at barnet mitt ikke knytter seg til mine foreldre på samme måte som besteforeldre på faren sin side, og det synes jeg er trist. Besteforeldre på andre siden er oppriktig opptatt og glade i barnet vårt, man merker at de har en helt annen måte å være besteforeldre på(de leker og finner på ting). Jeg savner at mine foreldre tar mer inititativ for å skape godt forbehold til barnet, men jeg kan jo ikke tvinge det fram? Jeg nevner ofte at de bare må si i fra hvis de vil hente i barnehagen eller ha barnet en ettermiddag/natt , men de spør aldri. De passer kun barnet om jeg spør om barnepass spesifikt på grunn av ulike anledninger (som er sjeldent).

noen med gode råd og tanker? Bør jeg bare slutte å tenke på det og heller være glad for at barnet mitt hvertfall elsker å være med mannen min sine foreldre? 

Anonymkode: a6792...3c5

Mine barns farmor/farfar var likedan.

i dag når barna er i begynnelsen av tjueåra lurer de på hvorfor barnebarna nesten aldri tar kontakt 🙄

Anonymkode: 7bf91...876

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

De ønsker rett og slett ikke noe mer. Folk er forskjellige. Hadde de villet passe barnet mer eller være mer aktive sammen med barnet, hadde de nok allerede gjort det. Du har jo gitt dem tilbudet. 

Barnet ditt er viktigere for deg enn for dem. Det må man bare innse. Mange godt voksne priser seg lykkelige over å slippe barnemas, rot og våk. Og de klarer ikke å engasjere seg i alle småting foreldre gleder seg over. 

Vær glad du har besteforeldre på farssiden som er engasjerte og bruk tid med dem. 

Anonymkode: 0b660...5e4

Du har kanskje rett. 

Ja, jeg er veldig glad for det. Men samtidig lei meg for mine foreldre 

Anonymkode: a6792...3c5

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forstår skuffelsen din.

Anonymkode: a6792...3c5

Takk

Anonymkode: a6792...3c5

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Pappaen min er lik. Han tar gjerne bilder av mitt barn og legger ut på Facebook. Og får mange fine tilbakemeldinger,  men er ikke så veldig engasjert i virkeligheten.  

Nå har han fått seg ny kjæreste og samboer. Hun er mormor og forguder sitt barnebarn oppi skyene. Ser barnebarnet sitt ofte og sitter barnevakt. 

Håper det smitter over på pappa etterhvert. 

Mammaen min er død. Så jeg har bare pappa igjen. Han er opptatt med sitt. 

Anonymkode: 02f21...36b

Håper pappaen din og mine foreldre bedrer seg. Fint at jeg ikke er alene om slike følelser

Anonymkode: a6792...3c5

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine barns farmor/farfar var likedan.

i dag når barna er i begynnelsen av tjueåra lurer de på hvorfor barnebarna nesten aldri tar kontakt 🙄

Anonymkode: 7bf91...876

Det er nettopp dette jeg frykter. At det alltid er de andre som blir prioritert. Selvforskyldt hvertfall fra de. Vet ikke hva annet jeg kan gjøre? 

Anonymkode: a6792...3c5

[AnonymBruker]

Sånn er mine foreldre også. Min manns foreldre bor 60 mil unna og har et mye nærere forhold til barna våre enn mine foreldre som bor 30 min unna. Det er ekstra trist at de ikke var sånn med min søsters barn, da var de engasjerte besteforeldre som stilte opp og passet  Veldig skuffende, men hva skal man gjøre? 

Anonymkode: 3fd0f...7c4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er mine foreldre også. Min manns foreldre bor 60 mil unna og har et mye nærere forhold til barna våre enn mine foreldre som bor 30 min unna. Det er ekstra trist at de ikke var sånn med min søsters barn, da var de engasjerte besteforeldre som stilte opp og passet  Veldig skuffende, men hva skal man gjøre? 

Anonymkode: 3fd0f...7c4

Ja, det skjønner jeg er ekstra trist! 

Jeg aner ikke hva vi kan gjøre? Blir litt unaturlig å ta det opp med de om noe som jeg tenker burde vært naturlig for de. Men alle er ulike, men jeg har hvertfall erfart nå hvilken bestemor jeg IKKE skal være (hvis jeg er så heldig å bli det en gang i framtiden). 

Har du tatt det opp med de? 

Anonymkode: a6792...3c5

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige. 

Er selv vokst opp med et sett besteforeldre som krabbe rundt på gulvet med oss, herjet, fant på morsomme ting og nye aktiviteter. Men den jeg knyttet meg aller mest til var bestemor, som var rolig og stillferdig. Vi lagde mat sammen, jeg hjalp til i huset, hun lærte meg å strikke, hun måtte se på hotell cæsar (og da måtte vi være stille) og det var alltid en rolig stemning uten press om å "finne på noe". 

Ser nå noe av det samme mønstret hos meg og mannen. Han er den morsomme, den som tar initiativ. Men et av tantebarna (eldste) søker likevel alltid til meg, lurer på hva jeg holder på med, spør om maten jeg lager, vil hjelpe til. Så ofte handler det kun om personlighet, og muligens alder. 

Anonymkode: 8bb40...f94

[AnonymBruker]

Forstår du er skuffet, men besteforeldre må få være besteforeldre på sine premisser. Kanskje de syns det er mer stas å være sammen med barnet når han/hun blir eldre?

Anonymkode: 9ef35...db6

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har et barn som begynner å bli ganske selvstendig og er lett å ha med å gjøre. Mine foreldre viser interesse ved å svare på snapper og stiller spørsmål om barnet. De er «skryter»også på sosiale medier de gangene de ser barnet. Men jeg føler at de ikke er oppriktig interessert i barnet og synes kanskje det blir litt høyt tempo? De leker meget sjeldent med barnet, finner ikke på ting , tar ikke med barnet ut for å leke, cafe, busstur eller andre ting jeg vet barnet setter pris på. De er er mer de besteforeldre som sitter i sofaen med kaffekoppen og med barne-TV på og det er såkalart helt i orden en gang i blant. Men dette skjer hver gang vi møtes eller at de har barnet for seg selv (og da er det alltid vi som har spurt om det). Ingen av de jobber og de er i 60 årene, så det er ikke tid det står på.

Jeg ser at barnet mitt ikke knytter seg til mine foreldre på samme måte som besteforeldre på faren sin side, og det synes jeg er trist. Besteforeldre på andre siden er oppriktig opptatt og glade i barnet vårt, man merker at de har en helt annen måte å være besteforeldre på(de leker og finner på ting). Jeg savner at mine foreldre tar mer inititativ for å skape godt forbehold til barnet, men jeg kan jo ikke tvinge det fram? Jeg nevner ofte at de bare må si i fra hvis de vil hente i barnehagen eller ha barnet en ettermiddag/natt , men de spør aldri. De passer kun barnet om jeg spør om barnepass spesifikt på grunn av ulike anledninger (som er sjeldent).

noen med gode råd og tanker? Bør jeg bare slutte å tenke på det og heller være glad for at barnet mitt hvertfall elsker å være med mannen min sine foreldre? 

Anonymkode: a6792...3c5

Er liten familie, mor og en bror!

Mormor ser/passer sønnen min ca 8-10 ganger i året. Er selv 100% aleineforelder. Tror det er normalt nå at besteforeldre gir blaffen i sine barnebarn, de har jo tross alt sine egne liv å leve..

Anonymkode: 614fa...ea2

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk er forskjellige. 

Er selv vokst opp med et sett besteforeldre som krabbe rundt på gulvet med oss, herjet, fant på morsomme ting og nye aktiviteter. Men den jeg knyttet meg aller mest til var bestemor, som var rolig og stillferdig. Vi lagde mat sammen, jeg hjalp til i huset, hun lærte meg å strikke, hun måtte se på hotell cæsar (og da måtte vi være stille) og det var alltid en rolig stemning uten press om å "finne på noe". 

Ser nå noe av det samme mønstret hos meg og mannen. Han er den morsomme, den som tar initiativ. Men et av tantebarna (eldste) søker likevel alltid til meg, lurer på hva jeg holder på med, spør om maten jeg lager, vil hjelpe til. Så ofte handler det kun om personlighet, og muligens alder. 

Anonymkode: 8bb40...f94

Ja, alder kan ha noe å si for enkelte. Men vet at det ikke vil bedre seg pga andre større barnebarn.

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår du er skuffet, men besteforeldre må få være besteforeldre på sine premisser. Kanskje de syns det er mer stas å være sammen med barnet når han/hun blir eldre?

Anonymkode: 9ef35...db6

Kan håpe på det, men har mine tvil ut i fra andre eldre barnebarn. 

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er liten familie, mor og en bror!

Mormor ser/passer sønnen min ca 8-10 ganger i året. Er selv 100% aleineforelder. Tror det er normalt nå at besteforeldre gir blaffen i sine barnebarn, de har jo tross alt sine egne liv å leve..

Anonymkode: 614fa...ea2

Ja, det er virker sånn. Reising, hytteliv etc. blir prioritert over alt. Håper jeg kan prioritere litt annerledes når jeg har all verdens tid og hvertfall ta med meg eventuelle barnebarn på hytta en gang i blant etc. 

Anonymkode: a6792...3c5