Søvnparalyse

[Thyra]

Flere her som har opplevd det? Selv har jeg opplevd det 4 ganger i løpet av livet. 3 ganger i 20-årene, og en gang i 30-årene. Altså ikke ofte. 

Første gangen "våknet" jeg av at det var noen på rommet mitt. En veldig høy tynn mørk skikkelse. Som en tredimensjonal skygge. Fikk følelsen av at han representerte noe ondt. Jeg klarte ikke å røre meg. Etter en stund kom jeg ut av paraplyen, og skikkelsen var borte. 

Andre og tredje gang var like og nære hverandre i tid. Eneste forskjell var at den første av dem var mer intens. Jeg "våknet" av et udefinerbart ondt nærvær i rommet. Som en slags mørk tåke som omsluttet meg og strammet rundt brystet så jeg fikk tungt for å puste. Mens jeg lå på ryggen ble jeg så dratt sakte oppover mot taket. Mens det pågikk klarte jeg ikke å røre meg. 

(Foreløpig) siste gang hadde jeg sovnet oppå dyna på senga på dagtid. Jeg sov på siden med ryggen mot døra. Langt inni søvnen hørte jeg liksom fottrinn som nærmet seg. Jeg våknet og prøvde å snu meg, men klarte ikke å røre meg. Jeg følte at det var noe ondt som kom. Fottrinnene kom nærmere og til slutt kjente jeg en hånd som tok meg på siden. Da kom jeg til meg selv. 

Disse opplevelsene er veldig ubehagelige mens de pågår. Men også veldig fascinerende. De første gangene visste jeg ikke hva det var. Trodde det var ekstra livaktige mareritt. Skulle ikke forundre meg om dette fenomenet kan forklare mange "overnaturlige" opplevelser. Fra spøkelser til nærkontakt og bortføring av utenomjordiske. 

Flere som har opplevelser å dele? 

 

[Atea]

4 hours ago, Thyra said:

Flere her som har opplevd det? Selv har jeg opplevd det 4 ganger i løpet av livet. 3 ganger i 20-årene, og en gang i 30-årene. Altså ikke ofte. 

Første gangen "våknet" jeg av at det var noen på rommet mitt. En veldig høy tynn mørk skikkelse. Som en tredimensjonal skygge. Fikk følelsen av at han representerte noe ondt. Jeg klarte ikke å røre meg. Etter en stund kom jeg ut av paraplyen, og skikkelsen var borte. 

Andre og tredje gang var like og nære hverandre i tid. Eneste forskjell var at den første av dem var mer intens. Jeg "våknet" av et udefinerbart ondt nærvær i rommet. Som en slags mørk tåke som omsluttet meg og strammet rundt brystet så jeg fikk tungt for å puste. Mens jeg lå på ryggen ble jeg så dratt sakte oppover mot taket. Mens det pågikk klarte jeg ikke å røre meg. 

(Foreløpig) siste gang hadde jeg sovnet oppå dyna på senga på dagtid. Jeg sov på siden med ryggen mot døra. Langt inni søvnen hørte jeg liksom fottrinn som nærmet seg. Jeg våknet og prøvde å snu meg, men klarte ikke å røre meg. Jeg følte at det var noe ondt som kom. Fottrinnene kom nærmere og til slutt kjente jeg en hånd som tok meg på siden. Da kom jeg til meg selv. 

Disse opplevelsene er veldig ubehagelige mens de pågår. Men også veldig fascinerende. De første gangene visste jeg ikke hva det var. Trodde det var ekstra livaktige mareritt. Skulle ikke forundre meg om dette fenomenet kan forklare mange "overnaturlige" opplevelser. Fra spøkelser til nærkontakt og bortføring av utenomjordiske. 

Flere som har opplevelser å dele? 

 

Har opplevd nesten det samme, mange ganger, men merkelig nok aldri når jeg ikke sover alene i et hus. Men, jeg kjemper i mot selv om jeg er livredd og det er ubeskrivelig ekkelt, og skikkelsen kan komme tilbake når jeg har kjempet og fått kastet den ut - bare i en annen design, som en kameleon i menneskelig form. Har kjempet så intenst at figuren har ligget som støv på gulvet. Men ingenting er endret når jeg kommer til meg selv, ikke noe tegn til slåsskamp. Tror jeg vet grunnen til at jeg opplever søvnparalyse, pstd etter voldtekt. Men det er selvfølgelig noe jeg har glemt å si til psykologen, og nå går jeg ikke lenger i terapi.

Det er ikke sånn at jeg er redd for å sove alene, og tror ikke det kan forklare overnaturlige opplevelser, har opplevd såkalte spøkelser, også sammen med andre. Og da i våken tilstand. 

Endret 15. august 2018 av Atea

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd det, men kun når jeg har vært alene eller med husdyra. 

Første gang jeg husker så lå jeg halveis på magen med ansiktet vend mot mannens side av sengen, jeg skimtet skygger over meg og jeg hørte skyggene hvisket og tisket på et summende vis. Katten lå storøyd på mannens side av sengen og stirret på skyggene som sto bak/over meg på min side av sengen. Han reiste seg og vurderte å stikke men la seg ned igjen da han fikk øyekontakt med meg, han ble liggende mens han så på meg. Jeg husker at jeg tenkte at jeg måtte slappe av, når jeg så gjorde så husket jeg ikke mer, det ble helt svart. 

I nesten en uke etterpå fotfulgte katten meg. Oppførselen til katten bekreftet for meg at det ikke bare var en drøm. 

Jeg har opplevd det igjen noen ganger etter det, ting som går igjen er at jeg er alene i huset, altså at ingen andre mennesker er her. Jeg ligger alltid halveis på magen. Det er skyggeaktige skikkelser tilstede og de summer på en måte. 

Jeg har ikke følelsen av at de er onde eller vil meg noe vondt, heller det motsatte. Jeg har en følelse at de jobber med kroppen min, ryggen. Altså at de fikser noe. 

Jeg tar denne anonym for å ikke bli gjenkjent. 

Anonymkode: 882e4...bab

[AnonymBruker]

Dette er en så fascinerende tilstand, og jeg er sikker på at veldig mange av de "overnaturlige" opplevelsene vi hører om skyldes søvnparalyse. 

Jeg har opplevd det tre ganger. Første gangen var den mest skremmende fordi jeg ikke visste hva som skjedde. I innsovingsfasen ble jeg plutselig helt paralysert i kroppen samtidig som jeg så en hekseaktig skikkelse i inngangen til soverommet. Jeg ble livredd og adrenalinet førte til at jeg "våknet. Da jeg fortalte det til kjæresten min som er lege fortalte han hva det var. At hjernen går inn i REM-søvn, drømmesøvn, mens man ennå er bevisst.

Andre gangen så jeg en rotte som krøp oppover kroppen min. Jeg så, hørte og kjente den. Ekkelt, men jeg kom på hva det var jeg opplevde og falt til ro og sovnet.

Tredje gangen hørte jeg en gjeng sinte menn på vei inn i leiligheten. Også nå forstod jeg hva som skjedde, og jeg bestemte meg for å "styre" disse drømmebildene. Så jeg bestemte meg for at jeg ville ut å fly. Jeg "så" at jeg lettet fra bakken, og i et par deilige minutter så fløy jeg over byen og kjente vinden mot kroppen. Helt til jeg sovnet.

Hos meg har det oppstått ved søvnmangel og mye uro i kroppen, og jeg har ikke opplevd det på mange år.

Anonymkode: 0d9f1...139

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det én gang, det var veldig intenst og helt sprøtt. Det skjedde like etter jeg lærte at det fantes noe som heter søvnparalyse, jeg lurer på om jeg påførte meg selv det 😂

Jeg lå på siden i skje med samboer. Jeg kunne se soveromsdøra i sidesynet. Det sto en gammel mann med tynt grått hår og brun vest i døra. Han kom sakte nærmere, og jeg var livredd. Jeg forsøkte å snu meg, men fikk så vidt til å røre meg. Det føltes som jeg rørte hodet 1 cm hvert kvarter. Hele seansen føltes som flere timer og jeg gråt stille hele tiden. Han kom til slutt helt over meg i sengen, og la en hånd på siden min. Da våknet jeg, med tårer på puta, og samboeren hadde hånden sin på meg, så jeg våknet sikkert av det. Jeg husker at tankene ble slitt mellom at det måtte være en drøm fordi jeg ikke fikk rørt meg, og at det måtte være ekte fordi jeg aldri våknet. 

En venninne har søvnparalyse ofte, særlig når hun sovner på sofaen. Hun hører samboeren snakke og synge, men får ikke svart, og får så vidt rørt seg. Nå vet hun hva det er, og bruker dermed å dra seg langs gulvet til kjøkkenet og "knivstikke" seg selv for å våkne. Hun sier det er like fælt hver gang, og at det oppleves som det tar flere timer. Hun er alltid i tvil rett før hun stikker inn kniven, i tilfelle det er ekte. 😛

Sjuke greier. Jeg tror det er en slags bearbeidelse av opplevelser, både gamle og nye. Har vanskelig for å tro at overnaturlige krefter kan styre drømmene mine dessverre. 

Anonymkode: 92bcc...5f8

[Skilpadden]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har også opplevd det, men kun når jeg har vært alene eller med husdyra. 

Første gang jeg husker så lå jeg halveis på magen med ansiktet vend mot mannens side av sengen, jeg skimtet skygger over meg og jeg hørte skyggene hvisket og tisket på et summende vis. Katten lå storøyd på mannens side av sengen og stirret på skyggene som sto bak/over meg på min side av sengen. Han reiste seg og vurderte å stikke men la seg ned igjen da han fikk øyekontakt med meg, han ble liggende mens han så på meg. Jeg husker at jeg tenkte at jeg måtte slappe av, når jeg så gjorde så husket jeg ikke mer, det ble helt svart. 

I nesten en uke etterpå fotfulgte katten meg. Oppførselen til katten bekreftet for meg at det ikke bare var en drøm. 

Jeg har opplevd det igjen noen ganger etter det, ting som går igjen er at jeg er alene i huset, altså at ingen andre mennesker er her. Jeg ligger alltid halveis på magen. Det er skyggeaktige skikkelser tilstede og de summer på en måte. 

Jeg har ikke følelsen av at de er onde eller vil meg noe vondt, heller det motsatte. Jeg har en følelse at de jobber med kroppen min, ryggen. Altså at de fikser noe. 

Jeg tar denne anonym for å ikke bli gjenkjent. 

Anonymkode: 882e4...bab

Dette var veldig ekkelt å lese. Jeg er overhodet ikke overtroisk (eller troende), men jeg tror på det at dyr sanser ting vi mennesker ikke kan. De ser og skjønner så mye mer enn det vi gjør. Så at katten din oppførte seg ´´rart´´/´´merkelig´´/´´annerledes´´ .. gir meg bare noen rare følelser! 

Har selv opplevd det en del ganger. Men den beste jeg husker må være den ene gangen jeg våknet og fargene på jenterommet mitt var ´´blå-aktig´´. Har du noen gang sett en skrekkfilm med sånn blåtoner når det egentlig skal være helt mørkt? Vanskelig å forklare. 
Uansett farge, var det ei jente der. Noen tretti centimeter unna stod hun og så på meg. Hun hadde ingen ansikt, eller kanskje hun hadde, men at det var for mørkt å se. Og jeg husker følelsen av panikk og skrekk siden jeg ikke kunne bevege meg, og alt jeg kunne gjøre var å lukke øynene og håpe at hun skulle forsvinne. 

Opplever forstyrrelser med søvnen når livsstuasjonen min er stressende. Sliter nå også med at jeg våkner for lett. Altså kan en liten pustelyd være nok for å vekke meg, og da spretter jeg opp i full panikk. Leste også et sted at når man legger seg på ryggen har man større sjanse for å lide gjennom søvnparalyser!

[Gjest Uhumskheter]

Har hatt det "hele" livet. Første gangen jeg husker å ha hatt det så var det dagen før første skolestart. Foreldrene mine tok meg med til diverse leger og fikk råd om hvordan de kunne hjelpe meg med å sovne uten å stresse med søvnen fordi jeg ble livredd for å sovne, noe som bare førte til flere søvnparalyseepisoder.  Så stoppet det helt plutselig i tenårene, og så begynte det igjen i midten av 20 årene før en eksamen. Etter det så har det skjedd nå og da. Jeg var med i en studie i england om søvnparalyse i barn da jeg var 10, og så den samme studien igjen da jeg var i midten av 20 åra. Har ikke alltid visuelle hallusinasjoner, noen ganger lukter jeg at det brenner, og jeg hører knitringen utenfor døra. Det eneste som gjør at jeg ikke får helt panikk er at jeg ikke klarer å røre meg, og at hunden min sover. Hadde det vært på ekte, så hadde jeg ikke vært paralysert, og bikkja hadde gått amok. 

Endret 15. august 2018 av Uhumskheter

[Thyra]

10 timer siden, Atea skrev:

Har opplevd nesten det samme, mange ganger, men merkelig nok aldri når jeg ikke sover alene i et hus. Men, jeg kjemper i mot selv om jeg er livredd og det er ubeskrivelig ekkelt, og skikkelsen kan komme tilbake når jeg har kjempet og fått kastet den ut - bare i en annen design, som en kameleon i menneskelig form. Har kjempet så intenst at figuren har ligget som støv på gulvet. Men ingenting er endret når jeg kommer til meg selv, ikke noe tegn til slåsskamp. Tror jeg vet grunnen til at jeg opplever søvnparalyse, pstd etter voldtekt. Men det er selvfølgelig noe jeg har glemt å si til psykologen, og nå går jeg ikke lenger i terapi.

Det er ikke sånn at jeg er redd for å sove alene, og tror ikke det kan forklare overnaturlige opplevelser, har opplevd såkalte spøkelser, også sammen med andre. Og da i våken tilstand. 

Jeg har aldri hørt at søvnparalyse kommer pga tidligere traumer? 

Mener ikke at det kan forklare alle overnaturlige opplevelser. Men at enkelte av dem som opplever søvnparalyse og ikke vet hva det er, tror de har opplevd noe overnaturlig. 

[Thyra]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også opplevd det, men kun når jeg har vært alene eller med husdyra. 

Første gang jeg husker så lå jeg halveis på magen med ansiktet vend mot mannens side av sengen, jeg skimtet skygger over meg og jeg hørte skyggene hvisket og tisket på et summende vis. Katten lå storøyd på mannens side av sengen og stirret på skyggene som sto bak/over meg på min side av sengen. Han reiste seg og vurderte å stikke men la seg ned igjen da han fikk øyekontakt med meg, han ble liggende mens han så på meg. Jeg husker at jeg tenkte at jeg måtte slappe av, når jeg så gjorde så husket jeg ikke mer, det ble helt svart. 

I nesten en uke etterpå fotfulgte katten meg. Oppførselen til katten bekreftet for meg at det ikke bare var en drøm. 

Jeg har opplevd det igjen noen ganger etter det, ting som går igjen er at jeg er alene i huset, altså at ingen andre mennesker er her. Jeg ligger alltid halveis på magen. Det er skyggeaktige skikkelser tilstede og de summer på en måte. 

Jeg har ikke følelsen av at de er onde eller vil meg noe vondt, heller det motsatte. Jeg har en følelse at de jobber med kroppen min, ryggen. Altså at de fikser noe. 

Jeg tar denne anonym for å ikke bli gjenkjent. 

Anonymkode: 882e4...bab

Det kan jo hende at katten reagerte fordi den stanset at noe skjedde med deg. Ikke fordi det faktisk var et overnaturlig nærvær der? Søvnparalyse er jo heller ikke "bare" en drøm. Men det er helt naturlig. 

[Atea]

3 hours ago, Thyra said:

Jeg har aldri hørt at søvnparalyse kommer pga tidligere traumer? 

Mener ikke at det kan forklare alle overnaturlige opplevelser. Men at enkelte av dem som opplever søvnparalyse og ikke vet hva det er, tror de har opplevd noe overnaturlig. 

Jeg bare antar at det kan ha en sammenheng. https://forskning.no/sovn-psykologi/2011/11/sovnparalyse-vanlig

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=14803&a=2

I en amerikansk undersøkelse med 812 deltagere i tidsrommet 1998–2002 var depresjon forbundet med en dobling av forekomsten av hypnagoge hallusinasjoner, og med en femdobling av forekomsten av søvnparalyse (Sczklo-Coxe et al., 2005). Hypnagoge hallusinasjoner kjennetegnes av svært livlige og ofte skremmende drømmer under innsovning eller under oppvåkning. Ved søvnparalyse kan pasienten våkne opp etter en søvnperiode og føle seg helt lammet i hele kroppen i noen minutter, ute av stand til å bevege seg eller å snakke. Dette oppleves vanligvis som svært skremmende.

 

[AnonymBruker]

Det som også er interessant her er at hvorfor søker noen en vitenskapelig, medisinsk forklaring på slike fenomener, mens andre tenker at opplevelsene er overnaturlige.

Jeg er selv en realist på det meste, og synes rasjonelle forklaringer på slike sterke opplevelser er svært betryggende. At jeg har en medisinsk forklaring på disse hallusinasjonene som kommer ved søvnparalyse gjør ikke opplevelsene mindre sterke. Jeg har aldri kjent på en så primal frykt og følelse av ondskap som da jeg opplevde dette. Og det at jeg faktisk var ute og fløy den gangen er et magisk minne, selv om det bare var i hodet mitt.

 

Anonymkode: 0d9f1...139

[Thyra]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som også er interessant her er at hvorfor søker noen en vitenskapelig, medisinsk forklaring på slike fenomener, mens andre tenker at opplevelsene er overnaturlige.

Jeg er selv en realist på det meste, og synes rasjonelle forklaringer på slike sterke opplevelser er svært betryggende. At jeg har en medisinsk forklaring på disse hallusinasjonene som kommer ved søvnparalyse gjør ikke opplevelsene mindre sterke. Jeg har aldri kjent på en så primal frykt og følelse av ondskap som da jeg opplevde dette. Og det at jeg faktisk var ute og fløy den gangen er et magisk minne, selv om det bare var i hodet mitt.

 

Anonymkode: 0d9f1...139

Jeg skjønner godt at de som ikke vet hva dette er kan oppfatte det som noe overnaturlig. 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det mange ganger. De første gangene jeg fikk det var mens jeg var syk med kyssesyke. Hver gang jeg la meg ned for å hvile, uten intensjon om å sovne engang, så ble kroppen lammet, og jeg hørte en intens, grusom og høy lyd. Jeg fant etter hvert ut at jeg våknet hvis jeg hyperventilerte. Det kom daglig i flere måneder, og i ettertid (siste 10 årene) så kommer det i perioder. Det er i perioder jeg er ekstremt sliten, og nesten alltid ved innsovning. Noen ganger har jeg sett folk. Noen ganger har jeg kjent at noen har tatt meg i ansiktet, og dyttet beina mine oppover. Som oftest hører jeg ting. Som regel høye og ubehagelige lyder, men også stemmer og knurring. 

Som regel kjenner jeg det på kroppen de dagene jeg får søvnparalyse lenge før jeg legger meg, er liksom helt ør i hodet. Også kommer det alltid en slags suse/pipelyd rett før jeg faller inn i søvnparalysen. Da rekker jeg å stå opp før det kommer. Noen ganger setter jeg på musikk på mobilen for å overdøve lydene, men det kan jo ofte også føre til at jeg ikke sovner i det hele tatt. Også prøver jeg å røre på meg helt til jeg sovner, innbiller meg at det hjelper. 

Det er fortsatt veldig skummelt, selv om jeg som oftest skjønner hva som skjer. Men den første gangen... da var jeg sikker på at jeg enten var død eller døende. 

 

Anonymkode: d8aca...751

[Thyra]

Nå har jeg ikke opplevd dette på mange år. På en måte håper jeg at jeg får oppleve det igjen, da det er en fascinerende opplevelse. Men jeg er veldig glad dette ikke er noe jeg opplever ofte. Det må være veldig slitsomt. 

[emz08]

Sliter masse med dette. Men jeg tror faktisk ikke det dukket opp før i senere år da jeg fikk pådratt meg skikkelig angst. 

For meg opplever jeg at jeg får det i ekstreme mengder dersom jeg enten er dritstressa, har sovet eller tatt en ettermiddagsblund og når jeg da legger meg igjen, så har jeg «for mye» søvn å gå på? Gjerne uka før mensen f.eks.

 

Det er iallfall helt jævlig, og jeg må være våken i minimum 3-4 timer for å våkne skikkelig, fordi jeg kjenner i hode og kropp på tilstanden at dersom jeg sovner av igjen så kommer det til å skje igjen! 

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd dette flere ganger. Første gang våknet jeg en morgen og skulle stå opp, men klarte ikke røre meg. Jeg fikk panikk, og trodde seriøst jeg hadde havnet i koma..hadde aldri hørt om søvnparalyse før. Jeg hørte mannen min gikk frem og tilbake i gangen. I virkeligheten  var han på jobb. Jeg klarte til slutt å skvette meg ut av tilstanden. Det viste seg senere at jeg hadde veldig lavt b12 da dette skjedde. 

Noen år senere fikk jeg ME og da opplevde jeg søvnparalyse ganske ofte. Det vanligste var at jeg la meg ned og kjente at kroppen stivnet i den tilstanden, men jeg klarte å skvette meg ut av det. Måtte nesten hver dag kjempe mot at kroppen sovnet før meg, eller hva det er som skjer. Hendte også at jeg våknet med søvnparaøyse, men siden jeg aldri har sett eller hørt fæle ting, kun sett min mann og venner (som i virkeligheten ikke er der) og siden jeg vet hva som skjer får jeg ikke panikk, men det er svært ubehagelig. Er heldigvis lenge siden nå.

Jeg har en hypotese om at det for min del skjer ved vitaminmangel eller ved langvarig alvorlig ME. 

Anonymkode: d574c...f5f

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd dette veldig mange ganger hele livet... Men jeg vet hva det er så prøver på en måte å vekke meg selv. Det er ekkelt, men det går bra når man våkner opp helt. Har ikke tenkt påat det har sammenheng med noe spesielt. 

Anonymkode: 7df6d...16a

[AnonymBruker]

Har opplevd ca akkurat det samme som blir beskrevet av alle andre her. "Skyggemennesker" og "ondt nærvær" i rommet.

Uheldig som jeg er, har jeg vært plaget med søvnparalyser siden jeg var liten. Første gang jeg hadde det var jeg 12 år gammel, noen ganger kan jeg ha det flere ganger i uka, andre ganger mye sjeldnere. Men jeg opplever det en god del ganger i året. Blir ikke like redd som før, men jeg er overbevist om at dette er noe overnaturlig, selv med vitenskapelige forklaringer.

Som en annen bruker her sier ang en opplevelse med katten sin, jeg har opplevd akkurat det samme der også. Dyrene merker energier og ting vi egentlig ikke kjenner, eller ser. Gamle pusen min var helt lik som hun forklarte. 

Anonymkode: cd50b...189

[Suppetuppe]

Jeg har opplevd søvnparalyse flere ganger, men har aldri opplevd frykt. 

Første gangen jeg opplevde det, våknet jeg av en knitrende lyd... det kunne høre ut som det om det brant, eller at noen sto å krøllet noe sølvpapir over hodet mitt? Vanskelig å forklare den lyden... Jeg forsøkte å åpne øynene, men jeg fikk de ikke opp. Prøvde å sette meg opp også, men da var det som om noen holdt en hånd på pannen min og trykket meg ned i senga. Var tungt å puste også.

Av en eller annen grunn var jeg ikke redd, og jeg klarte å tenke at jeg bare måtte puste dypt og prøve å slappe av. Da klarte jeg endelig å få opp øynene og sette meg opp og lyden forsvant. 

De andre gangene jeg har opplevd det, har jeg av og til opplevd å høre en høy og durende lyd... Det er så høyt at man skulle trodd jeg lå rett ved siden av en svær flymotor eller noe sånn. Vanskelig å forklare lyden, men det durer HØYT. Som regel havner jeg i lucid drømmer etterpå. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke føler frykt eller hvorfor jeg ikke får "besøk" av demoner/skygger og sånne ting som de fleste som havner i søvnparalyse opplever. (bank i bordet.)

 

Et tips jeg har lært: For å komme ut av søvnparalysen er det lurt å bevege smått på tærne og fingrene.
Da gir man små signaler til kroppen om at den må våkne. Hvis man forsøker å sette seg opp eller bevege seg, vil kroppen føles så tung at det nærmest føles som at noen sitter oppå deg, og det er da mange opplever å få panikk. Pust rolig, ikke få panikk og bare la kroppen "våkne" forsiktig. Da kommer man som regel lettere ut av det.

[Grønncaps]

Har opplevd dette flere ganger. 

Flere ganger så har det begynt med at det blafret i gardinene på rommet mitt. Så kom det noen skikkelser inn fra vinduet mot meg. De var svarte, og svevde over meg. Dette var før både ringenes herre og Harry Potter var blitt filmer, men i ettertid minner disse skikkelsene meg om ringskrømt, eller dementorer. De holder meg nede mens de kommer nærmere ansiktet mitt. Klarer ikke å røre meg, eller rope. 

Husker at jeg hadde dette flere ganger rett etter at mamma gikk bort. Og jeg hadde så lyst til å bare rope på mamma, men det gikk ikke. En natt hadde jeg flere slike opplevelser. Fikk så noia at jeg la bibelen jeg fikk i konfirmasjonen ved siden av meg i senga 😂 og jeg er ikke troende en gang.