Mamma erter meg for vekta

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme hos mamma en ukes tid på slutten av ferien og jeg vet ikke helt hva jeg skal si om det. Både jeg og mamma er overvektige, men min mor har gått ned en god del siden sist vi har møtt hverandre. Så nå har hun selvsagt blitt ekspert på kosthold og trening, og har nå nærmest ingen hemninger når det gjelder velmenende råd og tips og sånn som hun kommer med🙄

Litt sånn hva jeg spiser, hvor mye ller lite jeg går eller trener, og til og med hva jeg bør og ikke bør trene! Hun møter meg med å si at de kiloene hun har mistet, har tydeligvis jeg funnet! Det kunne vært en morsom kommentar, om hun ikke var så utrolig spydig.

For og være ærlig: jeg blir bare demotivert, ikke motivert, og jeg føler ikke noe særlig for en slik hovering. OVerreagerer jeg? Hvordan ville dere taklet det samme fra egen mamma?

Anonymkode: c8990...b33

[Fiola von Queue]

Trist, men det er vel en måte for henne å takle skyldfølelsen for å ha latt deg vokse opp som? / til å bli? overvektig. Dessverre er overvekt et sosialt stigma som går i arv, som en arvelig kjønnssykdom i ibsenske dramaer.

[AnonymBruker]

Overvektige som har gått ned i vekt er ofte litt hovererende har jeg merket. I tillegg så virker det som om eldre generasjoner har mye lavere terskel for å kommentere vekten til andre. Da jeg var en skinny tenåring så fikk jeg hele tiden høre det fra slekten, spesielt besteforeldre at "nå må du spise mer kake, du er bare skinn og bein!". Og da jeg sleit med å bli kvitt graviditetskiloene så var jeg "jammen godt i hold". Avfeide det bare som en generasjonsting.

Men skjønner at du syns det er slitsomt med maset fra moren din. Bare be henne droppe det, si at "nå er vi ferdig med dette temaet"

Anonymkode: bf091...767

[AnonymBruker]

3 timer siden, Fiola von Queue skrev:

Trist, men det er vel en måte for henne å takle skyldfølelsen for å ha latt deg vokse opp som? / til å bli? overvektig. Dessverre er overvekt et sosialt stigma som går i arv, som en arvelig kjønnssykdom i ibsenske dramaer.

Jeg vet ikke helt om referansen til Ibsen var så veldig relevant her 🙄

Anonymkode: c8990...b33

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Overvektige som har gått ned i vekt er ofte litt hovererende har jeg merket. I tillegg så virker det som om eldre generasjoner har mye lavere terskel for å kommentere vekten til andre. Da jeg var en skinny tenåring så fikk jeg hele tiden høre det fra slekten, spesielt besteforeldre at "nå må du spise mer kake, du er bare skinn og bein!". Og da jeg sleit med å bli kvitt graviditetskiloene så var jeg "jammen godt i hold". Avfeide det bare som en generasjonsting.

Men skjønner at du syns det er slitsomt med maset fra moren din. Bare be henne droppe det, si at "nå er vi ferdig med dette temaet"

Anonymkode: bf091...767

Jeg tenker siden vi ser hverandre så pass sjelden, så går det egentlig greit. Men det har vært rikelig med kommentarer på den lille uken.

Det er vel det samme å få høre det uansett vekt - noen blir jo aldri fornøyde. Det er ikke slik at jeg ikke selv vet at jeg burde slanke meg, men likevel så bør vel motivasjonen komme fra meg og ikke fra henne. Og det som fungerer for henne trenger ikke være løsningne min heller.

Anonymkode: c8990...b33

[Fiola von Queue]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt om referansen til Ibsen var så veldig relevant her 🙄

Anonymkode: c8990...b33

Hvorfor ikke? Ibsen er ofte mer relevant enn du tror. Ibsen skrev om det moderne mennesket i et moderne samfunn - og overvekt er et typisk moderne problem.

Endret 15. august 2018 av Fiola von Queue

[Jolene]

Tenker at moren din bryr seg jeg, og at du bør høre på henne. Det er jo sånn at genetikk går i arv, spesielt fra mor til datter med nogenlunde lik fasong. Dermed er det ikke unaturlig at du og din mor har sånne likheter. Ergo er det en stor sannsynlighet for at det som har fungert for henne, vil fungere for deg. Jeg ville lyttet til henne.

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Jolene skrev:

Tenker at moren din bryr seg jeg, og at du bør høre på henne. Det er jo sånn at genetikk går i arv, spesielt fra mor til datter med nogenlunde lik fasong. Dermed er det ikke unaturlig at du og din mor har sånne likheter. Ergo er det en stor sannsynlighet for at det som har fungert for henne, vil fungere for deg. Jeg ville lyttet til henne.

Men om hun mener det så vel, så hvorfor sier hun det på en frekk måte da? Det føler jeg er unødvendig og ikke spesielt motiverende og lytte til.

Anonymkode: c8990...b33

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 15.8.2018 den 18.52, AnonymBruker skrev:

Overvektige som har gått ned i vekt er ofte litt hovererende har jeg merket. I tillegg så virker det som om eldre generasjoner har mye lavere terskel for å kommentere vekten til andre. Da jeg var en skinny tenåring så fikk jeg hele tiden høre det fra slekten, spesielt besteforeldre at "nå må du spise mer kake, du er bare skinn og bein!". Og da jeg sleit med å bli kvitt graviditetskiloene så var jeg "jammen godt i hold". Avfeide det bare som en generasjonsting.

Men skjønner at du syns det er slitsomt med maset fra moren din. Bare be henne droppe det, si at "nå er vi ferdig med dette temaet"

Anonymkode: bf091...767

Dette er såååå sant!

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[Jolene]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men om hun mener det så vel, så hvorfor sier hun det på en frekk måte da? Det føler jeg er unødvendig og ikke spesielt motiverende og lytte til.

Anonymkode: c8990...b33

Det kan være mange grunner. Har du spurt henne?

[AnonymBruker]

Ta det med ro, folk med den tilnærmingen til andre når de har oppnådd noe er snart tilbake der de var.

Om et år eller to er hun like rund igjen.

La den tanken....om å både le sist og best motivere deg til å starte med litt vektreduserende tiltak allerede nå.

(om du ønsker ned i vekt selvsagt)

Anonymkode: 09861...1f9

[Gjest theTitanic]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var hjemme hos mamma en ukes tid på slutten av ferien og jeg vet ikke helt hva jeg skal si om det. Både jeg og mamma er overvektige, men min mor har gått ned en god del siden sist vi har møtt hverandre. Så nå har hun selvsagt blitt ekspert på kosthold og trening, og har nå nærmest ingen hemninger når det gjelder velmenende råd og tips og sånn som hun kommer med🙄

Litt sånn hva jeg spiser, hvor mye ller lite jeg går eller trener, og til og med hva jeg bør og ikke bør trene! Hun møter meg med å si at de kiloene hun har mistet, har tydeligvis jeg funnet! Det kunne vært en morsom kommentar, om hun ikke var så utrolig spydig.

For og være ærlig: jeg blir bare demotivert, ikke motivert, og jeg føler ikke noe særlig for en slik hovering. OVerreagerer jeg? Hvordan ville dere taklet det samme fra egen mamma?

Anonymkode: c8990...b33

Det var en stygg kommentar. 

Resten av rådene hun gir deg skyldes sikkert at hun er «all in» i dette nye, virkelig er engasjert på lik linje med en nyfrelst religiøs og nå vil frelse deg også. Velmenethet på en kvelende måte, men kanskje ikke dårlig ment. 

Når jeg prøvde å gå ned i vekt så fikk jeg masse skryt av min mor. Men når hun serverte kaker og desserter så ble det et nummer ut av at «man må jo unne seg noe...»

det blir litt lite hjelpsomt.

[louisandsteve]

Hun har ikke noe hun skulle sagt.. Skjønner veldig godt det var irriterende å høre for deg  

[AnonymBruker]

13 timer siden, Jolene skrev:

Det kan være mange grunner. Har du spurt henne?

Nei, det har jeg ikke. Nå er jeg uansett hjemme og vi møtes neppe før rundt juletider. Det går som oftest greit når vi snakkes på telefon, det er bare sånn annerledes irl. Orker heller ikke spørre om det. Eller ta noe om at jeg følte hun var frekk. Lar det heller ligge.

Anonymkode: c8990...b33

[AnonymBruker]

12 timer siden, theTitanic skrev:

Det var en stygg kommentar. 

Resten av rådene hun gir deg skyldes sikkert at hun er «all in» i dette nye, virkelig er engasjert på lik linje med en nyfrelst religiøs og nå vil frelse deg også. Velmenethet på en kvelende måte, men kanskje ikke dårlig ment. 

Når jeg prøvde å gå ned i vekt så fikk jeg masse skryt av min mor. Men når hun serverte kaker og desserter så ble det et nummer ut av at «man må jo unne seg noe...»

det blir litt lite hjelpsomt.

Synes kommentaren om nyfrelst passet bra her😊 Det er vel noe med de når de er på den aldereen rundt 50. Pluss at det er jo bra hun føler seg bra og slik, men jeg føler meg også bra og er frisk ellers. Tenker bare hun virker mer overfladisk nå kanskje? Det er bare jeg og hun (jeg er eneste datter og barn til henne). Har alltid hatt et greit forhold uten å være helt sånn supernære eller fraværende. Bor på hver vår kant av landet. Sorry for langt og usammenhengende svar. bare godt å dele litt nå.

Anonymkode: c8990...b33

[Trude.lutt]

Jeg har hatt en kraftig og tydelig samtale med min mor ang vekt og kropp. Vil ikke ha kommentarer hverken når jeg evt går opp eller ned. Gjelder også mine barn. Du må bare si ifra. Lykke til👍

[AnonymBruker]

Si hvordan deg får deg til å føle deg. På en fokus på deg måte "når du sier... føler jeg .... fordi, og jeg vil at du skal... fordi" det heter giraffmetoden.  Du kan også forsøke å finne ut via samtale hva hun ønsker å oppnå; vil hun at du skal endre deg? Forklar henne at strategien er nyttrsløs da den får deg til å føle deg (sett inn det som passer) men ikke motiverer til den endringen hun ønsker. Kanskje snarere tvert imot? 

Anonymkode: 53adb...87e

[smilo]

Jeg tror jeg ville svart henne i en lett humoristisk tone at siden hun brukte så mange år på på komme nedi vekt så har jeg mange å gå på enda.