Til dere menn?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, HerrBæsjerumpehull skrev:

For meg er dette et litt særnorsk fenomen, dette fokuset på at alt skal være så perfekt og besteborgerlig bare fordi man er foreldre, at man skal slutte og leve og bare forvitre. Du skal selvfølgelig få mene at det er noe veldig galt med menn av vår tid, men menn av vår tid vil nok på samme måte si at det er noe galt med deg. Personlig tror jeg foreldre som setter seg selv først, og som ikke lar barna ta fra dem evnen til å nyte livet, også gjør en bedre jobb som foreldre, og er mer genuint glade i ungene sine, mer villige til å nyte kvalitetstid med dem.

Det er ikke det jeg viser til. Jeg ser også disse kvinnene og har ofte stusset over at menn orker. Men det er jo også disse kvinnene menn selv velger, så da har jeg ikke tenkt mer over det. 

Jeg tenker litt større - hva med å bare bli voksen, sikre fremtiden og ta ansvaret? Er det virkelig så skummelt? 

Anonymkode: ec610...0d6

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke det jeg viser til. Jeg ser også disse kvinnene og har ofte stusset over at menn orker. Men det er jo også disse kvinnene menn selv velger, så da har jeg ikke tenkt mer over det. 

Jeg tenker litt større - hva med å bare bli voksen, sikre fremtiden og ta ansvaret? Er det virkelig så skummelt? 

Anonymkode: ec610...0d6

Det spørs hva du legger i det å "bli voksen". Min erfaring er at kvinner ofte legger helt andre ting i dette enn hva menn gjør. For en kvinne er gjerne det å "bli voksen" ensbetydende med å slutte med alt som er gøy, og bli mer opptatt av hva alle andre mener og tenker om deg. Altså en litt krampaktig holdning til hva det innebærer å bli voksen, spør du meg, kanskje snarere "veslevoksen". For menn handler det å "bli voksen" kanskje mer om å bli mer reflektert og kunnskapsrik, mer jordnær, mer åpensinnet, mindre hysterisk, bry seg mindre om hva alle andre mener o.s.v. Dette er verdier man kanskje vil ha med seg inn i et potensielt familieliv, slik at man også får et familieliv på ens egne premisser, og ikke bare hennes, men da gjelder det altså å få barn med rett dame. Så om mannen stiller seg på bakbeina angående barn, kan det hende det er fordi du har tatt moroa ut av det allerede før det har skjedd.

Endret 15. august 2018 av HerrBæsjerumpehull

[Isambard]

30 minutter siden, HerrBæsjerumpehull skrev:

Tror det er akkurat det der som ofte er problemet for mannens del. Det er ikke nødvendigvis det at man har så mye imot det å få barn i seg selv, men når dama samtidig mener at dette innebærer å bli så innmari besteborgerlig, A4 og "voksen", er det ikke rart at mange menn mister lysten på å få barn med henne. Det er fullt mulig å skjøtte sitt ansvar som forelder uten å måtte bli en dott av den grunn. Menn er generelt ikke så hysteriske som det kvinner er, og det gjelder også i synet på hvordan man skal være som forelder. Og det er klart at når man merker at dama ønsker å suge ut all din livsgnist som en del av det å få barn, så blir det jo ikke akkurat så fristende å få barn heller.

Er det reelt? Kan man tidlig i forholdet danne seg en klar mening om hvordan hun vil at foreldrerollen skal være, og kan skal man la henne styre det alene?

Jeg har lettere for å tro at mange rett og slett ikke ønsker barn. Det innebærer å ofre en del fritid og frihet unansett hvordan man snur og vender på det. 

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

3 minutter siden, Isambard said:

Er det reelt? Kan man tidlig i forholdet danne seg en klar mening om hvordan hun vil at foreldrerollen skal være, og kan skal man la henne styre det alene?

Jeg har lettere for å tro at mange rett og slett ikke ønsker barn. Det innebærer å ofre en del fritid og frihet unansett hvordan man snur og vender på det. 

Klart man kan. Du merker jo det dersom hver gang temaet "barn" i det hele tatt blir tatt opp, så medfølger det også hundretusen regler og krav. Du merker fort hvilken holdning noen har til det å få barn, om vedkommende har et "lettsinnet" eller et "tungsinnet" forhold til det, om jeg kan si det på den måten. Jeg har måttet gjøre det slutt med noen nøyaktig av den grunn. Det var ikke fordi jeg var så imot å få barn, men fordi jeg merket tidlig at vi hadde veldig forskjellige oppfatninger av på hvilke premisser et slikt familieliv skulle foregå. Og det hadde ikke blitt på mine premisser, for å si det sånn. Så da måtte vi gå hvert til vårt. Og akkurat som mange i denne tråden her gjør, tolket også hun det som at jeg "ikke ville ha barn". Men det var jo ikke grunnen. Jeg ville bare ikke ha barn med henne.

Endret 15. august 2018 av HerrBæsjerumpehull

[Isambard]

2 timer siden, frubaluba skrev:

Joda, jeg vet jo at det skjer da... Men i disse dating-app tider, så hører jeg nesten bare om usikkerhet, at de ikke vil committe, leke rundt osv... Så derfor begynner jeg å miste trua på at de kan/har lyst til å forelske seg.

Men mulig det er meg det er noe galt med ja, at de bare ikke blir forelsket i meg...

Jeg reagerer også på at det er mye spill. Folk kaller det "betatt". De vil ikke gjøre seg sårbare ved å kalle seg "forelsket".

Det er om å gjøre å virke uinteressert og arrogant, for da skal man liksom være mer attraktiv. Uoppnåelig = verdifull. 

[Gjest Minesveiper]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er jeg helt enig i (som kvinne). Mange kvinner er like mye slaver for sitt begjær som menn er men er flinke til å pakke det inn som om mannen de velger har problemer, og at det er der det hele ligger.

Anonymkode: 89950...67e

Når jeg var yngre, var jeg på mange områder voksen for alderen, men kan også innrømme at det var en del områder hvor jeg ikke var særlig voksen  Jeg har aldri kjent meg igjen i at kvinner er mer "voksne" enn menn fordi at på de arenaene hvor jeg møtte kvinner har jeg enten vært mer voksen eller like voksen. 

Kan komme med et nylig eksempel fra mitt eget liv. I fjor flørtet jeg med en dame på en aktivitet som jeg gikk på, og hun spurte etter hvert om jeg ville være med på en event. Jeg sa at jeg hadde veldig lyst til det, men at det ikke passet så bra fordi jeg skulle ha eksamen to dager etterpå. Hun så tydelig skuffet ut, og sa til meg: "Du er en sånn nerd du". Etter det mistet hun mer eller mindre interessen for meg. I hennes øyne var jeg ikke lenger attraktiv, men en nerd. Dette var en dame med mastergrad, men riktig nok ikke innenfor et felt hvor det er stor konkurranse og karakterpress. Jeg tror ikke hun helt forstod hvor viktig det var for meg å prestere på eksamen, men poenget er uansett at damen mistet interessen etter at jeg tok en "voksen" avgjørelse. Hun ville heller ha en mann som var mer "løs" i den forstand at han ga mer faen og ble med ut til sent på kveld. Jeg har opplevd at damer har mistet interessen på lignende måter flere ganger. Derfor synes jeg det er litt morsomt å lese om damer som klager over at menn ikke er voksne, fordi jeg har ikke opplevd at det å ta voksne avgjørelser har gitt fordeler på damefronten, tvert i mot. Damene har heller følt seg nedprioritert. Det å satse på en god utdanning har heller ikke gitt særlige fordeler selv om jeg visste at det kom til å bli slik på forhånd da  , men det står i kontrast til det damer skriver her inne. 

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg dater en mann som er ti år eldre enn meg selv og nok sliter med å vokse opp, ikke mtp. karriere o.l., men litt med eksistensiell angst og voksesmerter. Men jeg er litt lik selv, og vil heller ikke ha et A4-liv, og da tenker jeg det er en grei sak. 

Anonymkode: 89950...67e

Det er sikkert ikke uvanlig  

Endret 15. august 2018 av Minesveiper

[Gjest Overrasket]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Selvsagt kan jeg senke kravene men usunne (overvektige) menn med psykiske lidelser og lav iq appellerer ikke til noen. Det er jo en grunn til at de er "på bunns". 

Anonymkode: ec610...0d6

Jeg ser denne tråden fylles opp av masse fordommer og litt generell uvitenhet. Det er mange forskjellige grunner til at menn i trettiårene er single. Selv har jeg f.eks. ikke barn, pyskiske lidelser, lav intelligens eller fedme. Men det som er en litt uforutsett hemsko er at når man har nådd trettiårene vet man så veldig mye mer om hva man ønsker og ikke ønsker i en evt. partner, at man vegrer seg nok litt mer enn før for å kaste seg på ethvert mulig kvinneprosjekt. Jeg har f.eks. litt problemer med å se for meg å bruke mye tid med en kvinne med masse fordommer og dårlig utviklet resonneringsevne, da er det rett og slett mer komfortabelt og ikke stresse med å forplikte seg.

[AnonymBruker]

36 minutter siden, HerrBæsjerumpehull said:

For meg er dette et litt særnorsk fenomen, dette fokuset på at alt skal være så perfekt og besteborgerlig bare fordi man er foreldre, at man skal slutte og leve og bare forvitre. Du skal selvfølgelig få mene at det er noe veldig galt med menn av vår tid, men menn av vår tid vil nok på samme måte si at det er noe galt med deg. Personlig tror jeg foreldre som setter seg selv først, og som ikke lar barna ta fra dem evnen til å nyte livet, også gjør en bedre jobb som foreldre, og er mer genuint glade i ungene sine, mer villige til å nyte kvalitetstid med dem. I de par jeg kjenner hvor dama er fra et annet land, er det som regel mye høyere under taket. De kan godt ta seg en fest mens ungene ligger og sover på loftet og den type ting. De har ikke den samme "frykten" for alt som kan bli oppfattet som galt av andre.

Jeg er enig med deg, men gjelder ikke dette problemet først og fremst for damer? For jeg som mor har fått noen sleivspark når jeg har vært på fest, av typen «har du blitt alenemor?», «det er morsomt at mødre enda drar ut, jeg dømmer ikke altså, men vet andre gjør det» og «jeg mistet heldigvis all interesse for sånt da jeg fikk barn». Osv osv. Men typen min? Han får bare positive tilbakemeldinger på at det enda er «liv i han» når han er ute med kompiser. Vi er i midten av 20-årene. Det er forventet at kvinner skal forvitre og menn skal leve som før, imo. 

Anonymkode: 5acfe...2ba

[Marie90]

10 minutter siden, Minesveiper skrev:

Kan komme med et nylig eksempel fra mitt eget liv. I fjor flørtet jeg med en dame på en aktivitet som jeg gikk på, og hun spurte etter hvert om jeg ville være med på en event. Jeg sa at jeg hadde veldig lyst til det, men at det ikke passet så bra fordi jeg skulle ha eksamen to dager etterpå. Hun så tydelig skuffet ut, og sa til meg: "Du er en sånn nerd du". Etter det mistet hun mer eller mindre interessen for meg. I hennes øyne var jeg ikke lenger attraktiv, men en nerd. Dette var en dame med mastergrad, men riktig nok ikke innenfor et felt hvor det er stor konkurranse og karakterpress. Jeg tror ikke hun helt forstod hvor viktig det var for meg å prestere på eksamen, men poenget er uansett at damen mistet interessen etter at jeg tok en "voksen" avgjørelse. Hun ville heller ha en mann som var mer "løs" i den forstand at han ga mer faen og ble med ut til sent på kveld. Jeg har opplevd at damer har mistet interessen på lignende måter flere ganger. Derfor synes jeg det er litt morsomt å lese om damer som klager over at menn ikke er voksne, fordi jeg har ikke opplevd at det å ta voksne avgjørelser har gitt fordeler på damefronten, tvert i mot. Damene har heller følt seg nedprioritert. Det å satse på en god utdanning har heller ikke gitt særlige fordeler selv om jeg visste at det kom til å bli slik på forhånd da  , men det står i kontrast til det damer skriver her inne. 

Denne situasjonen vil nok variere noe fra person til person - dvs. jeg tror ikke den er symptomatisk på at kvinner ikke verdsetter utdannelse, men heller i dette tilfelle at hun tok første initiativ, og i slike situasjoner føler kvinner seg ofte sårbare. Når du i tillegg sier nei (legitim årsak eller ei), blir det two strikes, og hun går i selvforsvar.

Jeg er ellers enig i dette at kvinner ikke modnes raskere enn menn. Jenter modnes raskere enn gutter derimot, det er jo faktisk bevist, men dette er ikke et overtak som varer evig. Kvinners versjon av "moden" er på mange måter likestilt med et behov for et monogamt og muligens livsvarig forhold med alt det innebærer, og helst en familie. Dette er strengt tatt ikke en modenhet de kan ta kreditt for, da det først og fremst er fremprovosert av et begrenset fertilitetsvindu. Det er heller ikke slik at jo mer man har lyst på barn, desto bedre forelder er man - overhodet ikke. Dersom kvinner og menns reproduksjonsmuligheter var dønn like hadde nok mye sett annerledes ut i datingmarkedet. 

 

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er enig med deg, men gjelder ikke dette problemet først og fremst for damer? For jeg som mor har fått noen sleivspark når jeg har vært på fest, av typen «har du blitt alenemor?», «det er morsomt at mødre enda drar ut, jeg dømmer ikke altså, men vet andre gjør det» og «jeg mistet heldigvis all interesse for sånt da jeg fikk barn». Osv osv. Men typen min? Han får bare positive tilbakemeldinger på at det enda er «liv i han» når han er ute med kompiser. Vi er i midten av 20-årene. Det er forventet at kvinner skal forvitre og menn skal leve som før, imo. 

Anonymkode: 5acfe...2ba

Det kan godt hende det er mer sosialt akseptert at fedre "lever livet" enn at mødre gjør det, og at det er derfor en del kvinner går inn i flink-pike-modus med en gang det gjelder barn. Personlig syns jeg det virker rart, og det er heller ikke noe jeg ser rundt meg hos respektable mennesker, men det er godt mulig.

[Gjest Minesveiper]

1 hour ago, AnonymBruker said:

De aller mest attraktive er tatt, har fått barn og skilt lag med damen sin. Disse er nå å finne på markedet sammen med "rest-mennene" og de som ikke vil.

Anonymkode: ec610...0d6

Det som er litt interessant er jo at statistikk viser at disse mennene blir resirkulert og får gjerne et nytt barnekull med en ny dame. Det virker jo som at damer heller vil ha disse mennene sånn generelt, enn mennene på "bunns" som du betegner dem.

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har er ikke interessert i menn med barn heller bunnsjiktet av menn og sitter derfor igjen med de som ikke vil. Greit nok, men jeg stusser liksom litt over det likevel. Vil de virkelig være alene når de er 50-60-70år også? Virker så utrolig stusselig. 

Anonymkode: ec610...0d6

Det jeg skriver nå er ikke noe damer her inne har lyst å høre, men sannheten er at det å dra damer for menn i stor grad handler om sosiale ferdigheter. På nett må man i større grad ha utseende med seg, men på sosiale arenaer er man ikke like avhengig av det dersom man gjør ting riktig. En mann i 40 årene for eksempel kan få damer som er 20 år yngre enn han. Ja, han vil sikkert få mange: "Du er en gammel gris, hold deg unna", men er man en player driter man i avvisningene. Det er et numbers game, og før eller senere får mannen napp om han gjør ting riktig. Poenget jeg vil ha fram til er at attraktive menn i alderen 30-50 har en ganske sterk posisjon, og med det kommer det høy forhandlingsmakt, og mulighet til å diktere "spillereglene". De trenger ikke å bekymre seg om å være alene enda. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Selvsagt kan jeg senke kravene men usunne (overvektige) menn med psykiske lidelser og lav iq appellerer ikke til noen. Det er jo en grunn til at de er "på bunns". 

Anonymkode: ec610...0d6

Jeg mener at det finnes en måte å ikke måtte senke kravene på, men da må man innfinne seg i at man må begynne å være mer frempå (på en god måte). Dere kan jobbe med sosiale ferdigheter slik som vi menn har måtte gjøre når det kommer til å ta initiativ, det å flørte, eskalere relasjonen osv. Man må på en måte innse at man ikke kan være like passiv som man var når man var yngre. 

Endret 15. august 2018 av Minesveiper

[Gjest Minesveiper]

9 hours ago, Marie90 said:

Denne situasjonen vil nok variere noe fra person til person - dvs. jeg tror ikke den er symptomatisk på at kvinner ikke verdsetter utdannelse, men heller i dette tilfelle at hun tok første initiativ, og i slike situasjoner føler kvinner seg ofte sårbare. Når du i tillegg sier nei (legitim årsak eller ei), blir det two strikes, og hun går i selvforsvar.

Jeg tror nok hun ville ha en mann med utdannelse, men ikke en som var så seriøs at sosiale ting ble nedprioritert. Det kan hende at du har riktig i at hun gikk i forsvarsposisjon, men jeg synes det er litt rart at hun mistet interessen pga av det når jeg gjorde det veldig klart at jeg egentlig hadde lyst å være med henne på eventen. For meg hadde det gitt mer mening at hun gikk i forsvarsposisjon, og mistet interessen om jeg bare hadde sagt nei til forespørselen uten å si noe mer, men ja, det kan hende du har riktig. Det er vanskelig å vite. 

9 hours ago, Marie90 said:

Jeg er ellers enig i dette at kvinner ikke modnes raskere enn menn. Jenter modnes raskere enn gutter derimot, det er jo faktisk bevist, men dette er ikke et overtak som varer evig. 

Jeg har lest dette jeg også, men for meg har det vært vanskelig å kjenne seg igjen i det fordi jeg på mange punkt var mer moden enn jentene. Spesielt når det kom til ting som ansvar, interesse for politikk og samfunn osv. De andre guttene derimot var litt mer ville  Sånn at jeg har sett at det har vært slik som dere sier generelt, men for meg har det vært irriterende å høre at jenter er mer modne enn gutter når det ikke har vært tilfelle for meg på flere områder.

9 hours ago, Marie90 said:

Kvinners versjon av "moden" er på mange måter likestilt med et behov for et monogamt og muligens livsvarig forhold med alt det innebærer, og helst en familie. Dette er strengt tatt ikke en modenhet de kan ta kreditt for, da det først og fremst er fremprovosert av et begrenset fertilitetsvindu. Det er heller ikke slik at jo mer man har lyst på barn, desto bedre forelder er man - overhodet ikke. Dersom kvinner og menns reproduksjonsmuligheter var dønn like hadde nok mye sett annerledes ut i datingmarkedet. 

 

Høres veldig fornuftig ut.

Endret 16. august 2018 av Minesveiper

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De aller mest attraktive er tatt, har fått barn og skilt lag med damen sin. Disse er nå å finne på markedet sammen med "rest-mennene" og de som ikke vil. Jeg har er ikke interessert i menn med barn heller bunnsjiktet av menn og sitter derfor igjen med de som ikke vil. Greit nok, men jeg stusser liksom litt over det likevel. Vil de virkelig være alene når de er 50-60-70år også? Virker så utrolig stusselig. 

Selvsagt kan jeg senke kravene men usunne (overvektige) menn med psykiske lidelser og lav iq appellerer ikke til noen. Det er jo en grunn til at de er "på bunns". 

Du skriver om å ha lyst til å få barn..men er det ikke en plikt? Altså, en jobb man gjør og så ofrer man komforten underveis? Kanskje ikke så festlig hele tiden, men slik er jo livet. Det er slik det er å være menneske, det krever sitt. Og det er litt denne innstillingen til livet jeg savner fra menn. De skal ikke ha ansvar eller forpliktelser og iallfall ikke motgang. De skal nyte livet, ligge rundt, drikke, feste, jobbe så lite som mulig etc. Det er her jeg mener det er noe veldig galt med menn av vår tid. 

Anonymkode: ec610...0d6

Det er en ganske barokk og mørk dikotomi du tolker livet som, hvis det ene alternativet er å være en utbrent partyløve som ligger rundt og tar valium til morgenkaffen, og det andre er å være en utbrent familiefar som har ofret all denne utmattende «nytelsen» til fordel for en deprimerende, overarbeidet tilværelse som familiefar. Behøver det å være så forbannet dystert? 

Anonymkode: 1f4ad...595

[AnonymBruker]

Når jeg (mann) er forelsket, er jeg en håpløst romantisk drømmer, og jeg tenker hverken på familie eller fremtid, jeg tenker på solnedganger, filmkvelder og noen å sove lenge med på søndager. 

Anonymkode: 1f4ad...595

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en ganske barokk og mørk dikotomi du tolker livet som, hvis det ene alternativet er å være en utbrent partyløve som ligger rundt og tar valium til morgenkaffen, og det andre er å være en utbrent familiefar som har ofret all denne utmattende «nytelsen» til fordel for en deprimerende, overarbeidet tilværelse som familiefar. Behøver det å være så forbannet dystert? 

Anonymkode: 1f4ad...595

Vel, det er litt slik jeg er. Og jeg syns det var greit å skrive det slik for å få frem poenget mitt. Jeg sier som Nietzsche; livet er et slit. 

 

Anonymkode: ec610...0d6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vel, det er litt slik jeg er. Og jeg syns det var greit å skrive det slik for å få frem poenget mitt. Jeg sier som Nietzsche; livet er et slit. 

 

Anonymkode: ec610...0d6

Men burde ikke da kjærligheten være en pause fra slitet heller enn et bidrag til den?

Anonymkode: 1f4ad...595

[AnonymBruker]

Eller applauderer du denne egenskapen til livet? 

Anonymkode: 1f4ad...595

[Gjest Vanlig fyr]

4 hours ago, frubaluba said:

Blir dere noen ganger forelsket? Hører veldig sjelden at det skjer. 

 

På vegne av den mannlige delegasjonen vil jeg gjerne svare: ja. 

Men det blir verre med alderen. Føler at alle de jeg treffer er på jakt etter noen som skal passe inn i hennes nøye planlagte livsplan. Jeg vil ikke være en del av noens livsplan, kjærlighet (for meg i alle fall) er en organisk prosess som man ikke kan planlegge 5 år i forveien. Nå er det en stund siden jeg datet, men på de datene jeg var så fikk jeg en følelse av at hun satt der og sjekket av en liste med kriterier, isteden for å ville bli kjent med meg som person. 

Traff forresten en veldig flott kvinne for et par år tilbake, som var litt lik meg selv. Men det var en komplisert tid for meg så ble det ikke noe av bare et par dates, og jeg angrer virkelig på at jeg trakk meg unna. Har tenkt mye på henne i etterkant. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men burde ikke da kjærligheten være en pause fra slitet heller enn et bidrag til den?

Anonymkode: 1f4ad...595

Det burde den, men kjærligheten er sin ærligste form er dessverre død. Nå er det bare bruk og kast, tinder og ghosting. 

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller applauderer du denne egenskapen til livet? 

Anonymkode: 1f4ad...595

Vel, jeg prøver å ha en ærlig og rasjonell tilnærming til livet. Og var det dette jeg landet på; livet er et slit. Eller som Hvermansen sier; livet er ikke en dans på roser. 

Anonymkode: ec610...0d6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor bruker du definisjonen du brukte i tenårene? Livet er jo helt annerledes som voksen enn det var som barn og under utvikling.

Det virker helt underlig å sette "standarden" i en alder der man er uferdig. ALLE har sterkere forelskelser som tenåring, nettopp fordi de er uerfarne og hormonelle. Jeg måler ikke mine følelser mot de jeg hadde da, rett og slett fordi det var en annen situasjon. 

Anonymkode: 89950...67e

Godt poeng. Føler likevel for min egen del at dersom å være forelsket skal være noe annet enn å elske, og om det skal ha et eller annet med en mer eller mindre intens følelse av å ville være med personen, så har jeg ikke følt det som voksen. Er så mye mer kald og kynisk enn som så.

Anonymkode: 3854c...7b5