Gruer meg til å si opp jobben

[AnonymBruker]

Regner med at noen kjenner seg igjen i dette, men ønsker gjerne råd. 

Jeg fullførte masteren min i sommer og landet jobb i et attraktivt selskap i januar i år. De ga meg jobben i starten av januar og jeg begynte i starten av juni, altså 2,5 måneder siden. 

Jobben er dessverre ikke som forventet i det hele tatt, mye kalde kolleger, spisse albuer og stressende hverdag. Det er vanskelig å bli kjent med folk (prøver HARDT) og jeg spiser lunsjen alene hver dag. Mange spiser foran pcen mens andre har små faste klikker det er vanskelig å komme inn på. 

Har fått en annen deltidsjobb, selvom den ikke er optimal vet jeg at jeg trives godt der og klarer meg, kan også jobbe nesten 100% i den om jeg ønsker det. Denne jobben er ikke spesielt relevant for masteren (men er det for bacheloren), men jeg kjenner jeg ikke klarer den nye jobben. 

Har jeg gitt den nye jobben nok tid? 2,5 mnd? Og hva kan jeg si til sjefen om/når jeg sier opp? Sjefen vil bli så enormt skuffet da de har brukt sinnsykt mye ressurser og penger på opplæring i form av kursing utenlands etc. 

Føler også jeg har gått fra å være en sosial, blid og omgjengelig person til å bli en innelukket og traus person. Har også begynt å stamme, som jeg aldri har gjort før.  

Hva skal jeg gjøre? Trodde dette var drømmejobben, men mistrives så enormt  

Anonymkode: e0e16...55e

[AnonymBruker]

Det er nok en vanskelig situasjon ja. Kan si det med en gang at det ikke kommer til å bli noe bedre.

jeg har selv vært i samme situasjon ifjor. Hadde en jobb som jeg absolutt hatet. Leverte oppsigelsesbrevet 3 mnd etter at jeg startet. 

Tror ikke du burde være så nervøs til å slutte, du har tross alt en annen jobb du liker...

Når det gjelder arbeidsgiveren don, så ikke tenk på dem. Tror du de hadde brydd seg om deg, din familie, ditt liv, om de skulle reorganisere avdelingen og kutte ned stillingen? Aldri

Anonymkode: 01b4d...e97

[AnonymBruker]

Du er vel da i prøvetiden, TS? Det er en grunn til at prøvetid finnes, og den gjelder begge veier.

Anonymkode: bfdb0...d42

[AnonymBruker]

Hei TS,

Har også master, og har opplevd det samme som deg. Første jobben var ikke som forventet. Min feil var at jeg ventet AAAAALT for lenge med å si opp. Etter at jeg endret jobb, fikk jeg en helt annen hverdag! Liker jobben, mer energisk, mindre stress og ikke minst, langt bedre relasjon til folk på arbeidsplassen. Jeg opplevde akkurat det samme som deg.

Men her er noen tips fra og da mener jeg alvor!

• Aller viktigst: Jobben utgjør en STOR del av hverdagen din. 8 timer! Da er det meget viktig at du trives. Dersom du ikke trives, så vil dette være en stor belastning for deg. Drøyer du dette lengre, vil det mest sannsynlig påvirke deg så mye at det går utover privatlivet også. Ikke minst livsgleden! Man skal jo ikke grue seg til å gå på jobb da...
• Ikke ha dårlig samvittighet! Det at du slutter etter 2,5mnd har ikke så mye å si. Joda, du har vært på kurs, opplæring bla bla bla... Firmaet overlever fint uten deg også. Du slutter, de finner en ny. Sånn er det bare.
• Firmaet er IKKE din venn! Ikke uvenn heller.. men dette er en arbeidsplass. Ikke noe du skaper en personlig relasjon til hviss du skjønner. Det er rett og slett ett tjeneste-forhold. Du gjør en jobb, de betaler...
• På en arbeidsplass kan det hende at du vil en dag oppleve at du er viktig. La oss si du sitter med høy kompetanse, gjør en kjempejobb, motivasjonen er på topp, du sprer positiv energi og engasjerer andre osv osv. Men så kommer det til et punkt med nedgangstider, strukturendring eller generell nedbemanning. Da skal jeg LOVE deg at ingen kommer til å spare deg og tenke på DINE følelser. Alt handler om penger, penger og mere penger.

 

Jeg kan skjønne at dette føles litt "rart" eller "egoistisk" av deg siden de ga de gjobb, og du slutter etter 2,5mnd. Men sån må du absolutt IKKE tenke! Det vil du skjønne etter noen år i bransjen  Merk mine ord...

Anonymkode: 8690f...c44

[AnonymBruker]

Har du sagt fra til sjefen din at du sliter med å finne deg til rette? Gi sjefen din en sjanse til å hjelpe deg før du gir opp. De fleste sjefer vet at det sosiale er viktig og vil ønske å bidra så langt de kan. 

Anonymkode: 1817a...e48

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når det gjelder arbeidsgiveren don, så ikke tenk på dem. Tror du de hadde brydd seg om deg, din familie, ditt liv, om de skulle reorganisere avdelingen og kutte ned stillingen? Aldri

Anonymkode: 01b4d...e97

Dette! Spesielt kvinner er ofte så forsiktige og hensynsfulle i jobbsammenheng, men sannheten er jo at man MÅ være egoistisk og tenke på seg selv. Jobben tenker ikke på deg på samme måte, og ingenting er personlig. Dette finner man som regel ut på den harde måten etter noen år i arbeidslivet. Ingen vil noensinne takke deg for å være «snill pike». Gjør det som er riktig for deg, og kun deg.

Anonymkode: 367aa...ca7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du sagt fra til sjefen din at du sliter med å finne deg til rette? Gi sjefen din en sjanse til å hjelpe deg før du gir opp. De fleste sjefer vet at det sosiale er viktig og vil ønske å bidra så langt de kan. 

Anonymkode: 1817a...e48

Det blir ikke bedre. Det er sikkert flere som kan dele sine historier.  Hva kan sjefen gjøre? Be andre inkludere henne mer? Sette opp lek/øvelser for sosial utvikling? Du, dette er ikke en barnehage. Det er voksne mennesker. Arbeidsmiljøet er bare slik. Det som må endres er arbeidsmiljøet, og for at dette skal skje, så må det skiftes ut flere ansatte. Alstå det må komme inn flere nye for å bryte med gamle vaner/rutiner og miljø generelt.

Anonymkode: 8690f...c44