Barnevakt og tid med barnebarnet.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har et spørsmål til småbarnsforeldre og besteforeldre.

Jeg fikk mitt første barnebarn for 7 mnd siden. Jeg var i lykkerus i begynnelsen, alle sa jeg hadde så mye å glede meg til. Det var stor stas da gutten ble født. Jeg så frem til mange koselige stunder og få passe den lille av og til. På de 7 mnd som har gått har jeg sett ham max 6 ganger. Og det er alltid jeg som tar initiativ til at vi skal treffes.

Nå kommer jeg til det som sårer meg mest. Mormor har passet den lille flere ganger, jeg har aldri blitt spurt. Idag fikk jeg vite at de skulle ha barnevakt hele neste helg og det er oldemor som skal passe. Oldemor? Kommer virkelig oldemor foran Farmor? Det skal sies at både mormor og oldemor bor nærmere enn meg, men jeg har tilbudt meg å kjøre både tur/retur for å få noen timer/døgn med barnebarnet mitt.

Så jeg lurer på: Gjøres det ofte forskjell på Mormor og Farmor? Og burde ikke Farmor bli prioritert foran Oldemor?

Det virker som det er min svigerdatter som bestemmer alt og at sønnen min ikke har noe han skulle ha sagt. Jeg ønsker et godt forhold både til sønn og svigerdatter, derfor sier jeg ingenting, men må innrømme at det gjør vondt. Vil så gjerne bli kjent med barnebarnet mitt.

Jeg hører ingenting fra dem hvis ikke jeg tar kontakt. I begynnelsen hendte det at de sendte bilder og snap av gutten, men nå er det svært sjeldent jeg får noe. 

Jeg er beskjeden av natur og konfliktsky, så jeg vet ikke hvordan jeg skal få lagt fram at jeg ønsker å se barnebarnet oftere og gjerne vil være barnevakt. (Jeg sa til sønnen min at jeg gjerne ville være barnevakt da barnet ble født, men det ser det ut som han har glemt)

Hjelp, anyone?

 

 

Anonymkode: e0434...1af

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare tilby deg på nytt? Hvis mormor og oldemor bor nærme og ser barnet ofte, er det kanskje med hensyn til babyen de velger disse før deg. Når babyen bare er 7 mnd gammel er det jo greiest å la han bli passet sv noen han kjenner godt.

Kanskje du kan komme på besøk en helg? Så får du vært litt sammen med barnebarnet ditt og vist at du er interessert i å bli bedre kjent med han? 

Selv har vi barn som blir passet av besteforeldre både her og der, men jeg må jo si at jeg foretrekker de som bor nærmest rett og slett fordi det er enklest. 

Anonymkode: 6c4d9...f5b

[AnonymBruker]

Det kan være vanskelig for mor å tillate noen hun ikke kjenner veldig godt å passe på barnet sitt. Jeg kan ikke helt forstå hvordan de har rukket å ha barnevakt såpass mye allerede, men folk er forskjellige. Du kan spørre din sønn om du ikke kan få passe barnebarnet ditt en spesifikk dag. Hvis du har sett barnet lite tenker de nok også på tryggheten for barnet. De glemmer fort og trenger kontinuitet. 

Har det vært noen episoder, hendelser eller annet du tenker kan være årsaken til dette? 

Anonymkode: 2cc89...7ba

[AnonymBruker]

Dette er jo resultatet av hvordan du har oppdratt din sønn. Mange menn har en tendens til å overlate ansvaret for familiekontakt til kona, som da selvsagt snakker mer med sin egen familie enn svigerfamilien. Du må rett og slett ta kontakt med din sønn, og si at han må huske å planlegge litt besøk med deg også. Og du kan virkelig ikke tenke at det er svigerdatteren din sin skyld, at din sønn ikke tar sitt ansvar ovenfor deg kan jo ikke hun få skylden for. 

(Jeg har i to lange forhold erfart at mannen gjerne slipper alt av slik planlegging over på meg. Rett og slett late sønner som ikke ser behovet for kontakt med sin mor, slik jeg har behov for kontakt med min mor. Jeg synes det er urettferdig at jeg skal være ansvarlig for at han holder kontakten med sin familie.)

Anonymkode: c9009...670

[AnonymBruker]

Hadde ikke vært lett for meg å la noen som ikke kjenner barnet på sju mnd. særlig godt. Det er også lettere å gi beskjed til egne familiemedlemmer om det skulle være noe. Våre barns farmor har passet mye mer enn mormor (lik avstand) men det har med interesse å gjøre. Ikke krev å få være barnevakt  - det kommer nok. Prøv å bygge en god relasjon til moren heller

Anonymkode: d33d7...272

[AnonymBruker]

Ps - jeg hadde ikke likt om noen hadde spurt om å få basse babyen min. Det må være et tilbud fra foreldrene - eller spørsmål hvis de virkelig trenger det. Sett fra min side

Anonymkode: d33d7...272

[AnonymBruker]

Du kan ikke gi din svigerdatter skylden for at din sønn ikke tar ansvar for å bruke tid med egen familie og det er heller ikke hennes jobb å sørge for dette, det må han gjøre selv. Snakk med ham. 

Synes også de har hatt unormalt mye barnevakt til å ha en baby på bare 7 mnd, og så skal barnet i tillegg overnatte hos andre en hel helg allerede? Hva slags foreldre er dette egentlig? 

Anonymkode: 972bc...8a7

[AnonymBruker]

Dette er typisk svigermor fordommer. Jeg var sånn selv er jeg flau for å si, men jeg fikk en real oppvekker en dag jeg satt å så på mannen min leke med ungene å hvor flink han var med barna. Husker jeg tenkte hvor heldig jeg var som hadde en sånn mann. Også slo det meg plutselig hvordan han var blitt sånn. Svigermor og svigerfar....flau innrømmelse å komme med...

Uansett så er de begge mye mer deltagende nå og jeg har bedt om unnskyldning. De er foreldrene til mannen min. Håper aldri jeg får en svigerdatter som var som meg.

Ta, du må snakke med sønnen din og svigerdatteren din. Vennlig og rolig, å si du så gjerne vil ha mer tid med barnebarnet ditt.

Anonymkode: ca343...c76

[Raven.Writingdesk]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har et spørsmål til småbarnsforeldre og besteforeldre.

Jeg fikk mitt første barnebarn for 7 mnd siden. Jeg var i lykkerus i begynnelsen, alle sa jeg hadde så mye å glede meg til. Det var stor stas da gutten ble født. Jeg så frem til mange koselige stunder og få passe den lille av og til. På de 7 mnd som har gått har jeg sett ham max 6 ganger. Og det er alltid jeg som tar initiativ til at vi skal treffes.

Nå kommer jeg til det som sårer meg mest. Mormor har passet den lille flere ganger, jeg har aldri blitt spurt. Idag fikk jeg vite at de skulle ha barnevakt hele neste helg og det er oldemor som skal passe. Oldemor? Kommer virkelig oldemor foran Farmor? Det skal sies at både mormor og oldemor bor nærmere enn meg, men jeg har tilbudt meg å kjøre både tur/retur for å få noen timer/døgn med barnebarnet mitt.

Så jeg lurer på: Gjøres det ofte forskjell på Mormor og Farmor? Og burde ikke Farmor bli prioritert foran Oldemor?

Det virker som det er min svigerdatter som bestemmer alt og at sønnen min ikke har noe han skulle ha sagt. Jeg ønsker et godt forhold både til sønn og svigerdatter, derfor sier jeg ingenting, men må innrømme at det gjør vondt. Vil så gjerne bli kjent med barnebarnet mitt.

Jeg hører ingenting fra dem hvis ikke jeg tar kontakt. I begynnelsen hendte det at de sendte bilder og snap av gutten, men nå er det svært sjeldent jeg får noe. 

Jeg er beskjeden av natur og konfliktsky, så jeg vet ikke hvordan jeg skal få lagt fram at jeg ønsker å se barnebarnet oftere og gjerne vil være barnevakt. (Jeg sa til sønnen min at jeg gjerne ville være barnevakt da barnet ble født, men det ser det ut som han har glemt)

Hjelp, anyone?

 

 

Anonymkode: e0434...1af

Hei.

Ja, det gjøres nok forskjell. Hva med da du selv var småbarnsmor, hadde du like nært forhold til din svigermor som din egen mor? 

Det er nok mor som ofte tar de store avgjørelsene når babyen er så liten. Det er som regel mor, babyen er mest knyttet til og avhengig av, det første leveåret. Mor vil dermed søke avlastning og støtte der det faller seg mest naturlig for henne (som er sine egne, om de har er godt forhold) 

Jeg synes det er flott at du så gjerne vil være endel av barnets liv. Men kjære deg, vær imøtekommende og tålmodig. Ikke krev din plass nå, men vær på tilbudssiden, slik du gjør. Om du har oppdratt en god mann, som nå er blitt en god far, kommer nok han til deg med den lille etterhvert, når han også er mer dominerende i babyens liv. Dra på besøk, ring og støtt. Men ikke konkurrer med mormor eller oldemor. Skap ditt forhold til barnebarnet på et tempo som passer for alle, spesielt den unge kvinnen som nettopp er blitt nybakt mor for første gang. Det er den beste gaven du kan gi barnebarnet ditt; å vær uselvisk, sett dine behov til side og la mor og far finne sin egen rytme på ting.  

-Åja; og: gratulerer med barnebarnet  

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke bare tilby deg på nytt? Hvis mormor og oldemor bor nærme og ser barnet ofte, er det kanskje med hensyn til babyen de velger disse før deg. Når babyen bare er 7 mnd gammel er det jo greiest å la han bli passet sv noen han kjenner godt.

Kanskje du kan komme på besøk en helg? Så får du vært litt sammen med barnebarnet ditt og vist at du er interessert i å bli bedre kjent med han? 

Selv har vi barn som blir passet av besteforeldre både her og der, men jeg må jo si at jeg foretrekker de som bor nærmest rett og slett fordi det er enklest. 

Anonymkode: 6c4d9...f5b

Det forstår jeg, og det er derfor jeg ønsker meg tid med han sånn at vi kan bli kjent.

Anonymkode: e0434...1af

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være vanskelig for mor å tillate noen hun ikke kjenner veldig godt å passe på barnet sitt. Jeg kan ikke helt forstå hvordan de har rukket å ha barnevakt såpass mye allerede, men folk er forskjellige. Du kan spørre din sønn om du ikke kan få passe barnebarnet ditt en spesifikk dag. Hvis du har sett barnet lite tenker de nok også på tryggheten for barnet. De glemmer fort og trenger kontinuitet. 

Har det vært noen episoder, hendelser eller annet du tenker kan være årsaken til dette? 

Anonymkode: 2cc89...7ba

Jeg føler i grunn at vi kjenner hverandre ganske godt, så jeg tror ikke det er der det ligger.

Nei, det har aldri vært noen episoder eller hendelser som kan være årsaken. Det har aldri vært noen uoverensstemmelser og jeg har heller aldri brydd meg med noe som helst som har med barnebarnet å gjøre. Jeg bestemte meg fra dag 1 at jeg ville ha et godt forhold til min svigerdatter.

Anonymkode: e0434...1af

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo resultatet av hvordan du har oppdratt din sønn. Mange menn har en tendens til å overlate ansvaret for familiekontakt til kona, som da selvsagt snakker mer med sin egen familie enn svigerfamilien. Du må rett og slett ta kontakt med din sønn, og si at han må huske å planlegge litt besøk med deg også. Og du kan virkelig ikke tenke at det er svigerdatteren din sin skyld, at din sønn ikke tar sitt ansvar ovenfor deg kan jo ikke hun få skylden for. 

(Jeg har i to lange forhold erfart at mannen gjerne slipper alt av slik planlegging over på meg. Rett og slett late sønner som ikke ser behovet for kontakt med sin mor, slik jeg har behov for kontakt med min mor. Jeg synes det er urettferdig at jeg skal være ansvarlig for at han holder kontakten med sin familie.)

Anonymkode: c9009...670

Det har du helt rett i

Anonymkode: e0434...1af

[Zienna]

Ja, dessverre er det slik.  Hjertens enig med deg i at det er uforståelig. 

Mannen min og jeg bodde nær, men likevel var det mormor som ble spurt først om å være barnevakt, ha barna over osv.   Mormor stakk stadig innom og vasket hus og klær mens foreldrene var borte.  Som farmor og svigermor visste jeg at jeg aldri kunne tillatt meg noe slikt.  Det ville min svigerdatter ikke akseptert. Min sønn visste det, og ønsket ikke bråk.  Derfor holdt vi oss på avstand og lot sønnen bestemme vår involvering.   

Først da foreldrene ble skilt og far fikk hovedomsorgen, ble vi farfar og farmor av betydning



 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde ikke vært lett for meg å la noen som ikke kjenner barnet på sju mnd. særlig godt. Det er også lettere å gi beskjed til egne familiemedlemmer om det skulle være noe. Våre barns farmor har passet mye mer enn mormor (lik avstand) men det har med interesse å gjøre. Ikke krev å få være barnevakt  - det kommer nok. Prøv å bygge en god relasjon til moren heller

Anonymkode: d33d7...272

Neida, jeg krever ingenting jeg, men det hadde selvfølgelig vært hyggelig å bli spurt.

Jeg gjør så godt jeg kan for å bygge en god relasjon til henne, men føler jeg får så lite respons.

Anonymkode: e0434...1af

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Zienna skrev:

Ja, dessverre er det slik.  Hjertens enig med deg i at det er uforståelig. 

Mannen min og jeg bodde nær, men likevel var det mormor som ble spurt først om å være barnevakt, ha barna over osv.   Mormor stakk stadig innom og vasket hus og klær mens foreldrene var borte.  Som farmor og svigermor visste jeg at jeg aldri kunne tillatt meg noe slikt.  Det ville min svigerdatter ikke akseptert. Min sønn visste det, og ønsket ikke bråk.  Derfor holdt vi oss på avstand og lot sønnen bestemme vår involvering.   

Først da foreldrene ble skilt og far fikk hovedomsorgen, ble vi farfar og farmor av betydning



 

Så utrolig trist å høre

Men hyggelig at dere nå er farmor og farfar av betydning

Anonymkode: e0434...1af

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Det forstår jeg, og det er derfor jeg ønsker meg tid med han sånn at vi kan bli kjent.

Anonymkode: e0434...1af

Syns du legger altfor mye i dette. Tror neppe dette handler om at du er farmor. Det handler om at du bor lenger unna, og ikke har samme mulighet som mormor til å treffe barnebarnet regelmessig. Hvor langt unna bor du? Om du trenger overnatting for å dra på besøk, kan jo også det være et element. Hvordan oppfører du deg når du er på besøk? Er du en ressurs eller en byrde?

Anonymkode: 02c8e...f47

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neida, jeg krever ingenting jeg, men det hadde selvfølgelig vært hyggelig å bli spurt.

Jeg gjør så godt jeg kan for å bygge en god relasjon til henne, men føler jeg får så lite respons.

Anonymkode: e0434...1af

Du kan jo prøve å ta det opp en gang du er der? Foran begge to, si litt ydmykt at du gjerne ønsker å kunne få delta litt mer, slik at du etterhvert kan få være litt barnevakt. Tilby å passe en time eller to i starten, om de vil ta seg en tur ut på middag feks  

Anonymkode: c9009...670

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ps - jeg hadde ikke likt om noen hadde spurt om å få basse babyen min. Det må være et tilbud fra foreldrene - eller spørsmål hvis de virkelig trenger det. Sett fra min side

Anonymkode: d33d7...272

Men når de aldri spør så må man nesten spørre til slutt? Selv om jeg ikke har turt å gjøre det enda.

Anonymkode: e0434...1af

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns du legger altfor mye i dette. Tror neppe dette handler om at du er farmor. Det handler om at du bor lenger unna, og ikke har samme mulighet som mormor til å treffe barnebarnet regelmessig. Hvor langt unna bor du? Om du trenger overnatting for å dra på besøk, kan jo også det være et element. Hvordan oppfører du deg når du er på besøk? Er du en ressurs eller en byrde?

Anonymkode: 02c8e...f47

Når jeg er der så er jeg der noen timer siden jeg har ganske lang reisevei ( ca 1 1/2 time) Jeg tror neppe jeg er noen byrde når jeg er der, jeg er en beskjeden person, litt sånn "unnskyld at jeg er til" type så jeg gjør ikke så mye ut av meg.

Det er aldri snakk om overnatting, jeg kjører gladelig de timene for å treffe barnebarnet.

Anonymkode: e0434...1af

[AnonymBruker]

Skjønner at det er kjipt når det bare er du som må ta initiativ. Hva med å forsøke å ta en prat med foreldrene til barnet? Eller din sønn ihvertfall?

Anonymkode: 1256a...1fb