Sosialangst. Hvordan klarer dere det?

[AnonymBruker]

Jobber dere? Jeg har jobbet innen helse i 3 år nå men sliter forsatt. Synes det er tøft å spise lunsj sammen med kollegaene mine. Det ender som regel opp med at jeg sitter der som en sosialt tilbakestående rotte, mens alle andre snakker sammen. Lurer på hva sjefen min tenker om meg. Når jeg skal si et ord så føles det som om jeg er utenfor kroppen min på en måte. Som om jeg kan høre meg selv. Om jeg er nødt til å spørre en kollega om noe, så kan jeg øve på den setningen sikkert 5 ganger før jeg spør. 

Det går helt fint å jobbe med pasienter for jeg er som regel alene når jeg prater med de, men sliter med alt det rundt. Det verste er å ta telefoner mens kollegaene mine eller sjefen min hører på. Da stokker jeg om på ord og blir helt merkelig.  Det er fælt å si det, men av og til så skulle jeg ønske at jeg var stum sånn at jeg slipper å si noe.

Tips? Noen som sliter med det samme? Hvilken jobb har dere?

Anonymkode: ba66e...e97

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst, men ikke hemmende. Dvs, jeg har nektet å la det hemme meg i jobben. På fritiden sliter jeg fremdeles. I skole og jobbsammenheng så har jeg alltid hatt den innstillingen at jeg skal hive meg inn i situasjoner som føles ubehagelige. Jeg grudde meg til jeg var kvalm til framføringer på skolen, og i begynnelsen av yrkeslivet. Men jeg har alltid gjennomført uansett, og etter hvert er det akkurat som "flykt eller kamp" mekanismen roer seg fordi kroppen skjønner at den tiltenkte faren ikke er noen reell fare. Jeg tror at det er sunt å utfordre seg, eksponere seg, fordi det gir mestringsfølelse og ro etterpå.

De fysiske symptomene på angst er alltid det jeg har fryktet mest. Jeg svetter, får hjertebank og ordene stokker seg. Og det gjør det fortsatt av og til i jobbsammenheng, men jeg har lært meg å stå i det. Samme det, liksom. Jeg er dyktig i jobben, og får gode tilbakemeldinger på hva jeg gjør. At enkelte ser litt rart på meg fordi jeg blir så nervøs er ok. Nervesystemet mitt er bare litt hyperaktivt av og til, er bare sånn jeg er. 

Jeg jobber forresten som ingeniør, og kan ikke forestille meg å ta meg ut av arbeidslivet pga dette når jeg føler jeg har så mye å bidra med. 

Det ble litt langt og personlig uten konkrete tips, men om jeg skulle gi deg råd så ville det være å ikke fokusere så mye på deg selv når du blir nervøs og engstelig. Fokuser på hva som blir sagt rundt deg, til deg, ikke fokuser på sjefen som hører på telefonsamtalen, men på telefonsamtalen selv. Kom deg litt ut av ditt eget hode, og tenk "javel så ser folk at jeg er nervøs og rar, men hva så?"

Anonymkode: deffc...a2d

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått diagnosen sosial angst, men sliter med mye av det samme. Er veldig sjenert. Ordene stokker seg når jeg er i fokus, feks på møter eller i rapporter. Rødmer lett. Jeg jobber med mennesker, ironisk nok.. Jeg passer overhode ikke til jobben. Har mye tankekjør og bekymringer som følge av dette. Jeg får dessverre ikke annen jobb. Har prøvd i mange år! Jeg håper hele tiden på at det blir bedre, presser meg selv, går ut av komfortsonen, tar ordet etc.. Jeg hadde nok slitt mer hvis jeg ikke presset meg så mye som jeg faktisk gjør.. Slitsomt å ha det sånn. Føler med deg. 

Anonymkode: ad490...459