Playdates med foreldre av motsatt kjønn

[AnonymBruker]

Hadde en interessant diskusjon med en venninne. Hun mener at single mammaer og pappaer «ikke kan» ha playdates med ungene.

Jeg har f.eks en kompis som er singel, og vi bruker og møtes med barna. Dette er helt platonisk og ungene stortrives. Men hun mener det er litt rart, og i både praksis og teori egentlig ikke fungerer 🤪

Men det fikk meg til å reflektere over den eventuelle problemstillingen. 

Anonymkode: 2fac0...443

[AnonymBruker]

Single kan. De som har partner kan ikke.

Anonymkode: 4d803...715

[Jadzia]

Jøss, da lærte jeg noe nytt i dag og. Jeg er riktignok gift da, men har da møtt med fedrene til kompiser av poden jeg. Ser virkelig ikke problemet. Det er jo for at ungene skal få leke, ikke fordi vi skal finne på noe tull.

[Gjest BearMama]

Hæ?

Jeg møter både single og par i parken og da henger vi mens ungene leker sammen. Prater masse med fedrene i barnehagen og de fleste av dem er gift. Jeg er selv godt gift, men har ingen problemer med å prate og omgås dem.

 

[KG deltager]

Klart det går.. vi er da voksne???

[Fru Uperfekt]

Tror nok venninnen din er litt på bærtur her

[AnonymBruker]

Synes det er helt greit for de som faktisk klarer å holde det platonisk. Men jeg har opplevd to ganger nå at menn som jeg overhodet ikke har vært interessert i har "prøvd" seg etter at vi har truffet hverandre i forbindelse med barna.

To av disse skilte fedrene i klassen til barnet mitt har gitt uttrykk for at de heller kunne tenkt seg en date med meg. Han ene sa faktisk at siden barna kom så godt overens så kunne vi kanskje gå på en date sammen??? Og jeg har ikke vist disse mennene noe interesse, jeg vil ikke ha en mann, overhodet ikke så jeg forstår ikke at de prøver seg en gang. Irriterendes for det ødelegger jo for barna for jeg synes det blir beklemt å treffe de etterpå for da er de litt snurtne... Jeg gir ingen rare signaler for jeg er ikke interessert i et forhold verken for det ene eller det andre.

Er ikke noe problem å gå på lekeplassen og slike ting med de mannfolka som er i forhold men virker som om det er noe som slår feil når de er single, er forøvrig singel jeg og men er ikke typen menn er så interessert i så jeg forstår virkelig ikke det her. 

Anonymkode: fb1a5...242

[Arkana]

Venninnen din er helt på bærtur. Hvis man ikke tør sende mannen/kona på playdate med en av motsatt kjønn av frykt for at de kan finne på noe galt har man alvorlige tillitsproblemer i forholdet. Man kan ikke kontrollere partneren sin. De kan like gjerne være utro på jobb med en kollega som på en playdate. Enten stoler man på partneren eller så gjør man ikke det, men man kan ikke slutte å leve normalt eller omgås andre mennesker på en normal måte.

[Bag]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Synes det er helt greit for de som faktisk klarer å holde det platonisk. Men jeg har opplevd to ganger nå at menn som jeg overhodet ikke har vært interessert i har "prøvd" seg etter at vi har truffet hverandre i forbindelse med barna.

To av disse skilte fedrene i klassen til barnet mitt har gitt uttrykk for at de heller kunne tenkt seg en date med meg. Han ene sa faktisk at siden barna kom så godt overens så kunne vi kanskje gå på en date sammen??? Og jeg har ikke vist disse mennene noe interesse, jeg vil ikke ha en mann, overhodet ikke så jeg forstår ikke at de prøver seg en gang. Irriterendes for det ødelegger jo for barna for jeg synes det blir beklemt å treffe de etterpå for da er de litt snurtne... Jeg gir ingen rare signaler for jeg er ikke interessert i et forhold verken for det ene eller det andre.

Er ikke noe problem å gå på lekeplassen og slike ting med de mannfolka som er i forhold men virker som om det er noe som slår feil når de er single, er forøvrig singel jeg og men er ikke typen menn er så interessert i så jeg forstår virkelig ikke det her. 

Anonymkode: fb1a5...242

Jeg forstår ikke problemet. Hvis begge er single er det da helt greit både å spørre om en date og pent takke nei. Hvorfor skal det være så kleint? Det er da ikke noe galt i verken å spørre eller å avvise. Trives ungene så forsetter man å møtes som før uansett.

[Minlillesky]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde en interessant diskusjon med en venninne. Hun mener at single mammaer og pappaer «ikke kan» ha playdates med ungene.

Jeg har f.eks en kompis som er singel, og vi bruker og møtes med barna. Dette er helt platonisk og ungene stortrives. Men hun mener det er litt rart, og i både praksis og teori egentlig ikke fungerer 🤪

Men det fikk meg til å reflektere over den eventuelle problemstillingen. 

Anonymkode: 2fac0...443

Ser ikke problemet jeg altså...uansett om man er gift eller ei...

[AnonymBruker]

Enig med venninnen din, det passer seg ikke. 

Anonymkode: 4d771...8dd

[AnonymBruker]

Hmm merkelig "regel". Hvilket signal gir dette til barna? At man ikke han være venner og sosial med noen av motsatt kjønn?

Anonymkode: 1b572...8db

[AnonymBruker]

Til orientering, hvilket jeg glemte å skrive, er begge foreldrene single. I dette tilfellet både han og meg. Men vi flørter jo ikke. Eller har noen tilnærmelser ifht hverandre...

Anonymkode: 2fac0...443

[AnonymBruker]

Så jeg må slutte å omgås kompisene mine etter vi får barn, eller er det greit at vi møtes uten barna?

Anonymkode: ce9f2...d73

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Så jeg må slutte å omgås kompisene mine etter vi får barn, eller er det greit at vi møtes uten barna?

Anonymkode: ce9f2...d73

Ifølge tråden om overnatting på fjellet så er visst eneste grunnen til at folk ikke er utro at de unngår situasjoner der det er mulighet for å være utro. Alene sammen med en av det annet kjønn er visst alltid en mulighet til å være utro, så du må nok si farvel til kompisene dine. /s

Anonymkode: 56f71...fbc

[AnonymBruker]

Mitt særkullsbarn har en bestevenn som har en singel far. Jeg har samboer. Samboeren min og denne faren er opprinnelig kompiser. Men min samboer liker overhode ikke at jeg har kontakt med denne mannen. Han er veldig sjalu og ekkel når det kommer til all kommunikasjon jeg har med han. 

Men jeg har liksom ikke noe valg! Barna er veldig god venner og vi er alle naboer. Det er mest naturlig at han kontakter meg når det kommer til å avtale besøk o.l, ikke min samboer, siden hun er mitt barn. Men min samboer blir sur hver gang jeg får melding av han. Når det kommer til henting og levering har jeg sagt at min samboer gjerne må gjøre dette istede for meg! Og det gjør han også ofte. Men all kontakt går igjennom meg, og sånn må det nesten være!

Det er en ekkel situasjon synes jeg! Og jeg har NULL romantiske interesse av denne mannen Men det hjelper tydeligvis ikke.

Anonymkode: 61f7d...da7