Trenger et tredje perspektiv

[AnonymBruker]

Min kjæreste er i mine øyne tidvis av det egoistiske slaget. Med det mener jeg at han velger løsninger som passer for seg selv, uten å ta hensyn til det rundt. 

På søndag hadde jeg ikke sett ham siden onsdag, ettersom jeg hadde vært på besøk hos foreldrene mine i hjembyen + jobbet en del netter. Sommeren har generelt vært preget av at vi har sett hverandre lite (pga jobb), og endelig var dette over. Avtalen var at vi skulle treffes søndag, og han skulle sove hos meg. Da jeg var på vei hjem får jeg en melding om at han ikke har lyst til å treffes likevel, fordi han mener jeg ikke har vist nok "engasjement" for å ville se ham? Dette kom som lyn fra klar himmel.

Når sant skal sies så er han mye flinkere til å skrive lange og hjertelige meldinger enn meg, men det er han jo vandt til. Jeg svarer likevel, og sier jeg gleder meg masse til å se ham også, og at jeg savner ham. I tillegg hadde jeg jobbet netter de siste par dagene i forkant av dette, slik at jeg for det meste har sovet på dagtid.  Vi skværet forsåvidt opp, men han ville fortsatt ikke treffes. (Rettere sagt: han skulle hjem og rydde og vaske litt klær).

I går virket han ganske sur og sliten pga det var mye å gjøre på jobb, og således ganske irritert. Jeg kjente jeg var litt redd for å sende melding til ham, ettersom han fremsto som ganske amper. Jeg spør ham til slutt om det går fint, hvorav han bare bekrefter at det har vært mye på jobb, og at han nå skulle på et eller annet fadderopplegg via Universitetet han går på. Dette hadde jeg ikke hørt noe om, men ok. Dette var i 20-tiden. Jeg svarer ham, og ønsker ham lykke til og håper det blir hyggelig, og at jeg gleder meg til å se ham. Ikke får jeg svar før langt ut på dag i dag, hvor jeg får oppsummering av kvelden hans. Hvorav han har vært med denne faddergruppa, for så å treffe en annen venn, for så å gjøre noe annet med noen andre venner.

Jeg selv satt hjemme og bare håpet han hadde det kjekt etter en dårlig dag. Når jeg fikk den meldingen nå så kjente jeg jeg ble litt.. Såret? Lei? Det oppleves egentlig ganske vondt å høre at han heller stikker og møter en venn, enn å være med meg. Jeg savner ham, og vi har vært mye fra hverandre i sommer, og han har vært utrolig mye med venner.

Nå virker han generelt bare gretten, og ganske rar. Hans ting går liksom over oss, og jeg merker jeg er redd for å si noe. Det er heller ikke aktuelt å treffes i dag, pga han jobber kveldsvakt. Han har sovet lenge i dag, slik at det ikke var mulig å møtes i forkant heller. Syntes hele situasjonen er litt rar. Er jeg helt på jordet?

Anonymkode: d9b6a...ff9

[CamillaCollett]

Dere har først og fremst et problem med problemløsning, slik jeg ser det, og det gjelder dere begge. Han blir furten og trekker seg unna, du lurer på om han er egoistisk og om du har rett til å føle mens du gjør - mens du er engstelig for å kontakte ham og har antennene ute for å sondere terrenget.

Dere burde ta en skikkelig oppvask og bli enige om at man uttrykker seg klart og direkte.

Det kunne vært:

Han: "Jeg blir veldig usikker av at du sender kortere og færre meldinger enn jeg gjør. Betyr det at du ikke egentlig er glad i meg lenger?"

Du: "Hei, nå synes jeg det er noe rart her. Hvorfor unngår du meg? Nå har jeg savnet deg, og jeg hadde gledet meg til å treffe deg i går, men du svarer sent og rart, og jeg lurer på hva som egentlig er i veien."

Misforståelser vil dukke opp i absolutt alle forhold. Det behøver ikke å være så farlig. Men hvis dere ikke har en grei måte å kommunisere om det på, kan det fort bli store problemer ut av det. 

Så... vær litt modig. Fortell hvordan du oppfatter situasjonen. Still spørsmål. Blir du sint og skuffet, uttrykk det.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, CamillaCollett skrev:

Dere har først og fremst et problem med problemløsning, slik jeg ser det, og det gjelder dere begge. Han blir furten og trekker seg unna, du lurer på om han er egoistisk og om du har rett til å føle mens du gjør - mens du er engstelig for å kontakte ham og har antennene ute for å sondere terrenget.

Dere burde ta en skikkelig oppvask og bli enige om at man uttrykker seg klart og direkte.

Det kunne vært:

Han: "Jeg blir veldig usikker av at du sender kortere og færre meldinger enn jeg gjør. Betyr det at du ikke egentlig er glad i meg lenger?"

Du: "Hei, nå synes jeg det er noe rart her. Hvorfor unngår du meg? Nå har jeg savnet deg, og jeg hadde gledet meg til å treffe deg i går, men du svarer sent og rart, og jeg lurer på hva som egentlig er i veien."

Misforståelser vil dukke opp i absolutt alle forhold. Det behøver ikke å være så farlig. Men hvis dere ikke har en grei måte å kommunisere om det på, kan det fort bli store problemer ut av det. 

Så... vær litt modig. Fortell hvordan du oppfatter situasjonen. Still spørsmål. Blir du sint og skuffet, uttrykk det.

Vi hadde den samtalen på søndag, hvor det gikk (omtrent) sånn som du skisserer det. Men det går jo som du sier tilbake i gamle spor. Jeg blir lei meg over at han prioriterer andre ting, og han tenker sikkert bare at han har lyst til x og y, og det involverer tilfeldigvis ikke meg. 

Nå blir det jo slik at vi ikke får sett hverandre på en uke og det virker ikke til å plage ham det grann.  Jeg sa i klartekst på søndag at jeg var utrolig lei meg fordi han ikke ville treffe meg, og at jeg savner ham veldig. Det forsto ham... Så går mandag, så går tirsdag, og onsdag med til andre ting.... Som strengt talt er et valg han gjør, ikke noe ham må.

En utblåsning fra meg.

Anonymkode: d9b6a...ff9

[AnonymBruker]

For meg virker det litt bekymringsfullt at han dropper å møte deg for sånne "trivielle ting" som å rydde og vaske klær. Og jeg skjønner godt følelsen du satt igjen med der - vi har vel alle vært der på et eller annet tidspunkt.

Når det er sagt, og jeg vil ikke gjøre deg kjempebekymret her nå, men for meg er det to alternativer til hans oppførsel:

1. Han er bare sur på deg, og vil "straffe" deg litt med å vise at han kan ha det fint uten deg.
2. Han trekker seg unna for at det skal bli lettere å gjøre det slutt.

Jeg er ikke stolt av det, men jeg gikk for alternativ 2 i mitt forrige forhold. Jeg tok meg ikke tid til å møte han fordi jeg innerst inne var lei hele opplegget, og orket ikke gjøre noe innsats for å forbedre situasjonen heller.

Anonymkode: 2454f...4fa

[CamillaCollett]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi hadde den samtalen på søndag, hvor det gikk (omtrent) sånn som du skisserer det. Men det går jo som du sier tilbake i gamle spor. Jeg blir lei meg over at han prioriterer andre ting, og han tenker sikkert bare at han har lyst til x og y, og det involverer tilfeldigvis ikke meg. 

Nå blir det jo slik at vi ikke får sett hverandre på en uke og det virker ikke til å plage ham det grann.  Jeg sa i klartekst på søndag at jeg var utrolig lei meg fordi han ikke ville treffe meg, og at jeg savner ham veldig. Det forsto ham... Så går mandag, så går tirsdag, og onsdag med til andre ting.... Som strengt talt er et valg han gjør, ikke noe ham må.

En utblåsning fra meg.

Anonymkode: d9b6a...ff9

Har du da sagt akkurat det, "jeg blir lei meg for at du alltid prioriterer andre ting. Synes du ikke det er dumt at vi ikke får sett hverandre på en uke?"? Hva svarer han da?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Har du da sagt akkurat det, "jeg blir lei meg for at du alltid prioriterer andre ting. Synes du ikke det er dumt at vi ikke får sett hverandre på en uke?"? Hva svarer han da?

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg virker det litt bekymringsfullt at han dropper å møte deg for sånne "trivielle ting" som å rydde og vaske klær. Og jeg skjønner godt følelsen du satt igjen med der - vi har vel alle vært der på et eller annet tidspunkt.

Når det er sagt, og jeg vil ikke gjøre deg kjempebekymret her nå, men for meg er det to alternativer til hans oppførsel:

1. Han er bare sur på deg, og vil "straffe" deg litt med å vise at han kan ha det fint uten deg.
2. Han trekker seg unna for at det skal bli lettere å gjøre det slutt.

Jeg er ikke stolt av det, men jeg gikk for alternativ 2 i mitt forrige forhold. Jeg tok meg ikke tid til å møte han fordi jeg innerst inne var lei hele opplegget, og orket ikke gjøre noe innsats for å forbedre situasjonen heller.

Anonymkode: 2454f...4fa

Siterer på denne. Men jeg har trua på alternativ 1. Årsak er at jeg er mann og dette er min erfaring:

Ganske barnslig og tullete. Da jeg blei sammen med min kjære (som er min kone idag) var det mange slike barnslige oppførsel. Jeg regner med at dere ikke har vært i forhold lenge. Vi gjorde det slik i starten i forholdet. Når den ene følte seg oversatt, at man følte noen ikke svarte rask nok på meldinger osv osv, så tenkte man med en gang at motparten ikke var like optatt av forholdet. Eller at savnet ikke var gjensidig.

DA gjorde vi det begge slik at vi med vilje ungikk hverandre i en dag eller to bare for å vise at vi har det bra uten hverandre. Selv om vi viste at alt ville ordne seg. Det var egentlig bare for å "straffe" hverandre.

Nå ler vi bare av hele barnslige greia...  

Anonymkode: a97d9...b62

[AnonymBruker]

Han virker barnslig som liksom tar seg nær av at du ikke har vist han nok oppmerksomhet når du har vært borte hos foreldrene dine noen dager. Sånn som han oppfører seg så ville jeg egentlig lurt på om han ville ut av forholdet og potensielt var utro, og bare fant opp grunner til å begynne å mislike hverandre sånn at det kunne bli slutt etter begges ønske uten at han ble avslørt som skurken som var utro og forlot deg for en annen

Anonymkode: 58d61...6de