Ungdomsskole reunion... hvorfor delta?

[Nordussen]

Jeg har nå blitt invitert til 20års jubileum med de jeg gikk ut av ungdomsskolen sammen med, og sitter med spørsmålet hvorfor skal man gå på slike sammenkomster...

Da jeg for en del år siden ble invitert til 10års jubileum, takket jeg nei umiddelbart. Dette skyldes ikke at jeg ble mobbet, var mobberen eller har andre vonde minner fra ungdomsskolen. Jeg var nok smertelig gjennomsnittlig med to gode venninner på den tiden  Jeg takket nei rett og slett fordi jeg ikke hadde noe ønske om å møte noen av de (husker veldig få av de), ei heller ønsket jeg å ta med meg disse menneskene videre i livet mitt. Så 10års jubileet gikk glatt forbi i ett annet fylke mens jeg fortsatte med mitt. 

Men nå står jeg her igjen, ny "inkalling". Denne gangen gir jeg det en real vurdering, men etter å ha lest en del om folks tanker og erfaringer rundt slike reunions sitter jeg igjen med: går folk på disse hovedsakelig for å se hvem som har kommet lengst, og å kunne dra hjem med en følelse av at jeg har virkelig klart meg godt her i livet -stakkars han "Ola" som ikke har like fin bil og like mye penger som meg og hun "kari" som er barnløs og ikke en gang har funnet seg en mann ....

Nå skal det sies at jeg kanskje hadde hatt godt av å ta turen for å "vise" de at jeg har det bra, for det hadde jeg ikke mot utgangen av skolen, hadde havnet i ett miljø som ikke var bra for meg. Takket være en iherdig innsats fra  mamma og pappa kom jeg ut av dette før jeg ble fordervet. Jeg er i dag gift, i fast jobb og har en voksen stesønn, vi har grei økonomi og livet er helt fantastisk egentlig. 

Men jeg tror ikke jeg har behov for å dele dette med de jeg gikk på skolen sammen med og som jeg ikke har hatt noe med å gjøre på 20år. Det spiller jo ingen rolle hva de tenker om meg, og helt ærlig det spiller ingen rolle for meg hvor de står i livet.

Som jeg sa tidligere her, så har jeg fortsatt ikke ett ønske om å ta med meg noen av disse menneskene videre i livet så hvilket grunnlag er det da for å kjøre 2 timer hver vei for å delta ? (nei jeg kommer ikke til å ta en knært og finne ett sted å sove der borte  )

[Summ]

Hvis du er redd for å bli snakket om, bør du ihvertfall dra! Når jeg var på reunion, var det korte spm om hverandre som var der, og når alkoholen begynte å fungere så var det sladder om de som ikke var der.

[Nordussen]

Er ikke redd for å bli snakket om, bryr meg nokså lite om hva de mener og ikke mener.

[Snabeltann]

Med så få forventninger, og at du nærmest har bestemt deg for at du ikke har noe der å gjøre - så kan det jo faktisk ende opp med å bli overraskende hyggelig? kanskje du skal gi det en sjanse?

Vi har hatt 20 års reunion for noen år siden, og det var gøy og hyggelig. Mange kom ikke, vi var vel 18-19 av ca 45,men var gøy likevel. Ganske uformelt, og flere hadde jeg ikke sett siden vi gikk ut av 9.kl. Koselig å besøke hjemstedet mitt igjen også, siden jeg ikke har bodd der siden jeg var 16 år. Jeg var også helt gjennomsnittlig, som du - og det er jeg nok ennå! 😄 

[Nordussen]

Snabeltann - Du overbeviste meg nesten komplett om at jeg burde dra for dette vil være hyggelig  

Lenge siden sist jeg har vinglet i en avgjørelse slik som nå gitt.  

[AnonymBruker]

Benytter alle slike anledninger.

Får min personlige sekretær til å ringe de som arrangerer for bekrefte.

Sørger for at det er dagtidsaktivitet også slik at vi ankommer i privatbiler, fordi jeg vet at ny Porsche 911 gjør noe med folk.

Flytter -eller forsøker flytte selve festarrangementet fra det kjipe ungdomshuset til nærmeste hotell/skybar og tilbyr å betale mellomlegget.

Sørger for å ha fantastiske feriebilder av familien fra eksotiske steder tilgjengelig på tlf.

inviterer folk til å besøke meg på Nesøya (men har alltid kommet opp m en unnskyldning når noen har tatt kontakt)

Deilig følelse når man ser klassens mest populære jenter stå der med forklemage og klær fra H&M å titte seg usikkert rundt fordi det er noen andre som får oppmerksomheten nå.

Hilsen ei som ble mobbet i ni år på grunnskolen.

Anonymkode: 62003...f3d

[Nordussen]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Benytter alle slike anledninger.

Får min personlige sekretær til å ringe de som arrangerer for bekrefte.

Sørger for at det er dagtidsaktivitet også slik at vi ankommer i privatbiler, fordi jeg vet at ny Porsche 911 gjør noe med folk.

Flytter -eller forsøker flytte selve festarrangementet fra det kjipe ungdomshuset til nærmeste hotell/skybar og tilbyr å betale mellomlegget.

Sørger for å ha fantastiske feriebilder av familien fra eksotiske steder tilgjengelig på tlf.

inviterer folk til å besøke meg på Nesøya (men har alltid kommet opp m en unnskyldning når noen har tatt kontakt)

Deilig følelse når man ser klassens mest populære jenter stå der med forklemage og klær fra H&M å titte seg usikkert rundt fordi det er noen andre som får oppmerksomheten nå.

Hilsen ei som ble mobbet i ni år på grunnskolen.

Anonymkode: 62003...f3d

Hmmm.. beklager at du ble mobbet på skolen, det er særdeles vondt. Fra en person som gjentatte ganger har stilt seg mellom mobber og den som dessverre ble utvalgt: er det ikke bedre å nyte dette helt for deg selv? skjønner at slik fremvisning av materiale verdier gjør godt der og da, men har det noen indre verdi og gå med slikt nag etter mange mange år?
Nei, jeg sier ikke at dette er noe man lett kan riste av seg. har ikke selv opplevd det på kroppen annet enn når fokus fra tid til annen ble rettet fra den som ble mobbet og over til meg, noe som alltid var kortvarig heldigvis. 

Nå høres jeg nokså spirituell ut, det er jeg ikke altså. Bare reflekterer litt. Er det ikke bedre å slå seg til ro med at du vet hvor godt du har det uten å vifte det foran ansiktet på andre? 
Og hva med de som ikke gjorde deg noen ting i skoleårene, kanskje også prøvde å stille opp for deg, som kanskje sitter i en så tøff livssituasjon at de ikke har midler til å fø familien med 3 måltider om dagen, som alltid må lappe på den samme buksen som egentlig er for liten, men som klarte å finne rom til å bli med på denne sammenkomsten og gledet seg til å se nettopp deg igjen for du var så snill. Og så får hun/han dette gjensynet med deg..

[AnonymBruker]

Er det vanlig med ungdomsskole reunion? Aldri hørt om. Men hvis du ikke skal drikke, kan du ta turen og hvis det ikke er hyggelig kan du dra når det måtte passe for deg. Du har ikke koebå tape på å dra, men jeg ser heller ingen grunn til å måtte dra. Som du selv skriver, har du ikke lyst å ha kontakt med de folka. 

Anonymkode: 4719f...9ed

[AnonymBruker]

Det er ikke verre enn at du sier nei takk og går videre i livet ditt. 

Vi hadde reunion og det var som å gå tilbake til ungdomsskolen. Alle var som de var den gangen, de samme folka snakka sammen, de samme folka var klovner eller kule, nerder eller hva man nå var. Det er som en fest. Ikke spesielt minneverdig, men ikke kjip heller.

Anonymkode: 9cb63...ae8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Nordussen skrev:

Hmmm.. beklager at du ble mobbet på skolen, det er særdeles vondt. Fra en person som gjentatte ganger har stilt seg mellom mobber og den som dessverre ble utvalgt: er det ikke bedre å nyte dette helt for deg selv? skjønner at slik fremvisning av materiale verdier gjør godt der og da, men har det noen indre verdi og gå med slikt nag etter mange mange år?
Nei, jeg sier ikke at dette er noe man lett kan riste av seg. har ikke selv opplevd det på kroppen annet enn når fokus fra tid til annen ble rettet fra den som ble mobbet og over til meg, noe som alltid var kortvarig heldigvis. 

Nå høres jeg nokså spirituell ut, det er jeg ikke altså. Bare reflekterer litt. Er det ikke bedre å slå seg til ro med at du vet hvor godt du har det uten å vifte det foran ansiktet på andre? 
Og hva med de som ikke gjorde deg noen ting i skoleårene, kanskje også prøvde å stille opp for deg, som kanskje sitter i en så tøff livssituasjon at de ikke har midler til å fø familien med 3 måltider om dagen, som alltid må lappe på den samme buksen som egentlig er for liten, men som klarte å finne rom til å bli med på denne sammenkomsten og gledet seg til å se nettopp deg igjen for du var så snill. Og så får hun/han dette gjensynet med deg..

Jeg føler en enorm selvtilfredsstillelse ved å vise frem at jeg har hatt stor suksess i livet til tross for at halve klassen og noen lærere gjorde sitt beste for ødelegge meg i skoleårene. 

Det er kun de normale elevene jeg prater med, og jeg har faktisk hjulpet noen av de snille. Ikke med penger, men trekt i tråder i nettverket slik at hybel til ungene som skal studere i Oslo , eller jobb til fortvilet ektemann ordnet seg. 

Jeg er egentlig ikke materialistisk av meg, men jeg gjør mitt beste for å få mine plagere til å føle seg mislykket og mindre suksessfull. Det er kanskje nådeløst, men det var de som formet meg.

Anonymkode: 62003...f3d

[Snabeltann]

58 minutter siden, Nordussen skrev:

Snabeltann - Du overbeviste meg nesten komplett om at jeg burde dra for dette vil være hyggelig  

Lenge siden sist jeg har vinglet i en avgjørelse slik som nå gitt.  

Jeg tror det er litt sånn amerikanisert det der med at alle skal showe off hvor vellykket de har blitt. Nå med sosiale medier vet man jo mer om hvordan det har gått med andre enn tidligere. Det eneste slarvet som kom opp da vi var samlet var om gamle lærere, men ellers var det utrolig hyggelig. Moro å tenke tilbake og noen hadde tatt med gamle oransjerussskoleavis og bilder. Hadde ingen forventninger, og ble overrasket over at jeg koste meg. Du kan jo bare kjøre hjem om du synes det er kjedelig eller ikke liker deg der. Du er heller ikke forpliktet til å nå gjenoppta kontakten med alle.

[AnonymBruker]

Vi hadde reunion for noen år siden, 20 år siden ungdomsskolen. Vi var også bare ca 20 av 50 men du så gøy vi hadde det, ingen var særlig opptatt av hva folk jobbet med, familie e.l pga some vet man jo mye sånt om folk fra før. Vi spiste, koste oss, festa og mimret fra skoletiden, skoleturer og artige historier om lærerne. Ingen baksnakking eller snakking om de som ikke var der. 

Anonymkode: 5f089...b5c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler en enorm selvtilfredsstillelse ved å vise frem at jeg har hatt stor suksess i livet til tross for at halve klassen og noen lærere gjorde sitt beste for ødelegge meg i skoleårene. 

Det er kun de normale elevene jeg prater med, og jeg har faktisk hjulpet noen av de snille. Ikke med penger, men trekt i tråder i nettverket slik at hybel til ungene som skal studere i Oslo , eller jobb til fortvilet ektemann ordnet seg. 

Jeg er egentlig ikke materialistisk av meg, men jeg gjør mitt beste for å få mine plagere til å føle seg mislykket og mindre suksessfull. Det er kanskje nådeløst, men det var de som formet meg.

Anonymkode: 62003...f3d

Sorry, men de som går på reunions for å signalisere at «ædda bædda, jeg er mer vellykket enn deg» er som regel de som har lavest selvtillit, selv om de later som det motsatte. Ellers hadde de ikke trengt å bruke slike anledninger til nettopp det. Folk som er trygge på seg selv og sin egen verdi hoverer sjelden på den måten. De skryter også sjelden av sin godhet   

Anonymkode: c2a10...d03

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler en enorm selvtilfredsstillelse ved å vise frem at jeg har hatt stor suksess i livet til tross for at halve klassen og noen lærere gjorde sitt beste for ødelegge meg i skoleårene. 

Det er kun de normale elevene jeg prater med, og jeg har faktisk hjulpet noen av de snille. Ikke med penger, men trekt i tråder i nettverket slik at hybel til ungene som skal studere i Oslo , eller jobb til fortvilet ektemann ordnet seg. 

Jeg er egentlig ikke materialistisk av meg, men jeg gjør mitt beste for å få mine plagere til å føle seg mislykket og mindre suksessfull. Det er kanskje nådeløst, men det var de som formet meg.

Anonymkode: 62003...f3d

Det høres ut som om de lyktes. 

Anonymkode: 52e1d...5f9

[cleangal]

Det kommer an på klassen... Kunne ikke falt meg inn i søvne å dra på ungdomsskole-reunion, har ikke snakket med noen av dem  siden juni 1987. Fikk innbydelse til 25-årsjubileum ei uke etter festen, så ingenting har forandret seg.

[AnonymBruker]

Vi hadde 20 års reunion med ungsomsskoleklassen for et par år siden, og det var kjempegøy! Spiste god mat, mimret, fortalte de morsomme historiene (alle husket ulike ting), viste bilder, og pratet til neste morgen. Ingen show off eller "se på meg så vellykket jeg er" fakter. Vi var 30 stk i klassen, 22 kom, 2 var opptatt i konfimasjon andre steder i landet, 6 stykker svarte nei. Det ble opprettet fb-gruppe der vi la ut masse bilder, og da var det en del av de som svarte nei som angret seg. Så når det blir 25 års jubileum tror jeg oppmøtet blir enda bedre  

Anonymkode: 6d34a...dc7

[FrodeF]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Benytter alle slike anledninger.

Får min personlige sekretær til å ringe de som arrangerer for bekrefte.

Sørger for at det er dagtidsaktivitet også slik at vi ankommer i privatbiler, fordi jeg vet at ny Porsche 911 gjør noe med folk.

Flytter -eller forsøker flytte selve festarrangementet fra det kjipe ungdomshuset til nærmeste hotell/skybar og tilbyr å betale mellomlegget.

Sørger for å ha fantastiske feriebilder av familien fra eksotiske steder tilgjengelig på tlf.

inviterer folk til å besøke meg på Nesøya (men har alltid kommet opp m en unnskyldning når noen har tatt kontakt)

Deilig følelse når man ser klassens mest populære jenter stå der med forklemage og klær fra H&M å titte seg usikkert rundt fordi det er noen andre som får oppmerksomheten nå.

Hilsen ei som ble mobbet i ni år på grunnskolen.

Anonymkode: 62003...f3d

Bullshit.. 

Og hvis det mot formodning er sant tenker alle bare at du har knu**a deg til penger.. 

[Nordussen]

Drit i drittslenging i denne tråden a, og hold dere til saken. Ingen grunn til å slenge møkk rundt seg når noen mener annet enn en selv. 

[Viernes]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler en enorm selvtilfredsstillelse ved å vise frem at jeg har hatt stor suksess i livet til tross for at halve klassen og noen lærere gjorde sitt beste for ødelegge meg i skoleårene. 

Det er kun de normale elevene jeg prater med, og jeg har faktisk hjulpet noen av de snille. Ikke med penger, men trekt i tråder i nettverket slik at hybel til ungene som skal studere i Oslo , eller jobb til fortvilet ektemann ordnet seg. 

Jeg er egentlig ikke materialistisk av meg, men jeg gjør mitt beste for å få mine plagere til å føle seg mislykket og mindre suksessfull. Det er kanskje nådeløst, men det var de som formet meg.

Anonymkode: 62003...f3d

Altså, det er trist at du ble mobbet på skolen, men er det ikke akkurat det du vil gjøre mot de? Og det attpåtil i voksen alder?

Endret 14. august 2018 av Viernes

[AnonymBruker]

Jeg ble ikke engang invitert i min klasses 10 års reunion (mobber klasse), så... du er nok mer likt en du tror. 

Anonymkode: 9db82...dca