Kulturforskjeller til besvær

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg har to tokulturelle barn i barnehagealder. Vi er nå på besøk hos familien hans, de bor i et europeisk land, vi bor i et annet som ikke er Norge.

Han og jeg har vært sammen i mange år, og jeg har et helt greit forhold til svigerforeldrene mine. De gjør ting jeg synes er rare, jeg gjør ting de synes er rare, som regel klarer vi å le av det. Rundt noen ting er det likevel ikke så enkelt. Svigers har alltid kommentert at jeg takker «for mye». For meg er det vanlig høflighet å takke for maten, takke for skyss, takke for en presang...jeg er altså ikke selvutslettende på noe vis, men oppdratt til normal høflighet. Slik oppfatter jeg også min mann, bare ikke når vi er i hans hjemland.

I går takket eldstebarnet for at besteforeldrene tok det med til badeland. Da rant det tydeligvis over for svigerfar som holdt en laaang tale om hvordan barnet ikke må bli som sin mor, at det er en selvfølge at barnet kjøres rundt, at folk som takker hele tiden virker svake, og at barnet må huske at dets far er fra et land med krigere, ikke sveklinger.

Jeg fikk fullstendig bakoversveis. Barna er ikke store nok til å ha full kontroll på hva som er normen her og der. De vokser allerede opp i tre kulturer, og mannen min og jeg er veldig bevisste på at barna først og fremst er seg selv, deretter kommer passene og nasjonalitetene deres. Den samtalen har vi også hatt med besteforeldrene, at barna kanskje gjør «rare» ting, og at de i sånne tilfeller gjerne kan rettledes eller bli fortalt at «sånn gjør vi ikke her».

Mannen min tok en prat med sin far, men jeg kjenner svigerfar godt nok til å vite at det ikke kommer til å komme noen unnskyldning eller forklaring. Kanskje er dette ekstra sårt fordi det var en kritikk av både meg og barna mine. 

Dette er bare et eksempel på hvordan kulturforskjellene mellom min mann og meg har gått fra å være morsomme kuriositeter til å bli hindringer i hverdagen med våre foreldre etter at vi fikk barn. Er det andre der ute som har opplevd noe lignende, eventuelt noen som har noen råd å komme med?

Det vil bli lettere etterhvert som barna blir eldre og får et mer bevisst forhold til sin flerkulturelle bakgrunn, jeg vil så gjerne at de skal være trygge i seg selv.

Anonymkode: b1250...170

[AnonymBruker]

Dette høres ikke ut som kulturforskjeller, men som et personlig problem av noe slag hos dine svigerforeldre. Ingen kulturer i verden er fremmede for eller utakknemlige for ren høflighet. Lurer på hva slags bakgrunn disse har.

Anonymkode: 6d61f...37a

[AnonymBruker]

I Norge takker vi ekstremt mye. Det blir sagt vi er så generelt uhøflige, og det er vi jo nok på mange måter (bruker ikke DE-former, er uformelle i mange settinger, dårlige på smalltalk). Men takk, den bruker vi mye:

Takk for turen, takk for maten, takk for praten, takk for nå, takk for sist, takk for at jeg fikk komme, takk for at du kom, takk for alt. Mye av dette er nærmest uoversettelig til andre språk, det blir kunstig (Thank you for the food, thank you it was nice to see you last time we met, thank you for the chat....) Hvis barnet (og du) takker mye på et annet språk, virker det kanskje sært i stedet for høflig.

Fortell både svigerfar og barn at det er norsk språk som er slik, og at takking inngår i norsk som takk, smalltalk, hilsing og farvel uten at det ligger noe underdanighet i det.
Prøv å se på det som påpeking av kulturforskjeller (og personlighetsforskjeller), og ikke som ren kritikk av deg og barna.

Anonymkode: f1e8a...80f

[AnonymBruker]

Og, husk, barnets MOR kommer fra et folk med vikinger, fortell barnet det

Anonymkode: f1e8a...80f

[Lycka]

Mine barns besteforeldre er amerikanske. De synes det er hysterisk morsomt og søtt når barna takker for maten 😂 Har forklart dem at det er vanlig i Norge, men de smiler like godt hver gang, selv etter ti år 😆

De synes også at jeg er altfor høffelig mot servitører når vi er på restaurant. Jeg klager ALDRI på maten noe de gjør ofte (og jeg synes er pinlig 🤦‍♀️).

Har vel ikke noe godt råd til deg annet enn å forklare at sånn er det i Norge og det er ikke et tegn på svakhet, men en språklig forskjell.

Lykke til 😊

[AnonymBruker]

Hvorfor er det hemmelig hvilke land det snakk om? Er det ikke relevant. Det liksom ett fett om det er snakk om Norge, Sverige Danmark eller om det er snakk om Russland, Tyrkia og Irland?

Anonymkode: 177d6...e0c

[AnonymBruker]

On 8/14/2018 at 7:51 PM, AnonymBruker said:

Hvorfor er det hemmelig hvilke land det snakk om? Er det ikke relevant. Det liksom ett fett om det er snakk om Norge, Sverige Danmark eller om det er snakk om Russland, Tyrkia og Irland?

Anonymkode: 177d6...e0c

Hvorfor er landet relevant?

Anonymkode: f87ba...e1d

[AnonymBruker]

Dette skulle dere tenkt på før dere fikk barn. Det hjelper ikke å snyte seg når nesa er borte. 

Anonymkode: 1a958...8c3

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette skulle dere tenkt på før dere fikk barn. Det hjelper ikke å snyte seg når nesa er borte. 

Anonymkode: 1a958...8c3

😑🙄

Anonymkode: a49d7...ca0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er landet relevant?

Pga. kulturforskjeller mellom statene, vel! Stor forskjell på en nederlender og en albaner; religion er bare én ting.

Anonymkode: 296ee...50e