Føler meg mislykka

[AnonymBruker]

Et familiemedlem på min samboers side skrev til meg for noen dager siden angående barnet vårt. At vi burde ta opp med helsesøster ang. at barnet er mye frustrert og sint. At det kanskje var noe som plagde barnet, og at det ble helt utslitt av det. At det hadde mye følelser og var ambivalent, kanskje barnet var sensitiv.  At barnet aldri var sånn før og det var trist å se barnet sånn osv. 

Barnet er 2,5 år. Har nettopp hatt ferie, og har derfor kjedet seg litt. Har også nettopp sluttet å sove på dagen, og er derfor en del trøtt utpå dagen når barnet våkner tidlig. Er barnet trøtt så blir barnet sint og lei seg. 
Og at det ikke var meningen å gå over noen grense, ved å skrive dette.... Like idiotisk som å skrive "ikke frekt ment, men...." 

Jeg tror liksom at jeg som mor ville ha merket om noe var galt, kontra familiemedlemmet. Familiemedlemmet seg jo ikke barnet mitt like mye som meg, og de siste gangene det har sett barnet, har det vært på dager barnet har vært trøtt. 
Alikevell klarer jeg ikke å slutte å tenke på dette, og føler meg skikkelig mislykka og dritt som forelder. Satt å gråt i når jeg leste det som ble skrevet, og er eneste jeg har tenkt på siste dagene.....

 

Anonymkode: 23a99...925

[Silfen]

Man kan se seg blind på ting som er rett foran seg selv.Hva med å prøve å tenke at du er heldig som har folk som bryr seg nok om dere til å si fra når noe er galt? Selv om det ikke et noe galt, nødvendigvis. Du beskriver normale ting, men my gawd, så deilig å ha mennesker rundt en som vil ens beste.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Silfen skrev:

Man kan se seg blind på ting som er rett foran seg selv.Hva med å prøve å tenke at du er heldig som har folk som bryr seg nok om dere til å si fra når noe er galt? Selv om det ikke et noe galt, nødvendigvis. Du beskriver normale ting, men my gawd, så deilig å ha mennesker rundt en som vil ens beste.

Dette!! Det er så mange der ute som ser seg blind på egne barn, så at noen rundt deg ytrer bekymring for barnets ve og vel er omsorg mer enn at du skal føle deg mislykket.

Anonymkode: f17ff...64b

[AnonymBruker]

Går barnet i barnehage? Hadde heller spurt de ansatte i barnehagen hvordan de ser barnet. 

Anonymkode: a49c6...654

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Silfen skrev:

Man kan se seg blind på ting som er rett foran seg selv.Hva med å prøve å tenke at du er heldig som har folk som bryr seg nok om dere til å si fra når noe er galt? Selv om det ikke et noe galt, nødvendigvis. Du beskriver normale ting, men my gawd, så deilig å ha mennesker rundt en som vil ens beste.

Selvfølgelig, men jeg vet jo at det ikke er noe som helst galt med barnet mitt, og jeg vet hvordan det blir nå når det ikke sover på dagen osv!   

Hvorfor reagerer bare dette familiemedlemmet? Hvorfor reagerer feks ikke farmoren, som ser barnet HVER DAG i barnehagen, og ofte ellers feks? Hvorfor reagerer ikke barnehagen? Kun et familiemedlem som er med barnet max 1 gang i uka? Blir bare idiotisk for min del. Hadde vært noe annet om det var noen som var med barnet hver dag. 

Anonymkode: 23a99...925

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Går barnet i barnehage? Hadde heller spurt de ansatte i barnehagen hvordan de ser barnet. 

Anonymkode: a49c6...654

Ja, barnet er også på avdeling med farmoren sin. Hadde det faktisk vært noe galt så hadde vi garantert hørt det fra de  

Anonymkode: 23a99...925

[AnonymBruker]

I tillegg begynte familiemedlemmet å sammenligne mitt barn med et av sine egne. Altså, de er ikke like i det HELE tatt på noen punkt! Familiemedlemmet sitt barn var sensitivt, men de minner ikke om hverandre litt en gang, og ingenting om et sensitivt barn stemmer med mitt barn. 

Anonymkode: 23a99...925

[Nuttery]

Kan du ikke bare svare, "Jeg har merket det jeg også. Vi har nettopp kuttet ut dagsoving, samtidig som jeg tror han har begynt å kjede seg en del i slutten av ferien. Så det kan nok stemme at han både er grinete, vinglete og føler seg litt utenfor om dagen. Forhåpentligvis går det seg til raskt  Har dere lyst til å komme på besøk til helgen?"

Det trenger ikke være ment i verste mening. I tillegg så er det jo faktisk slik at man kan se seg blind på eget barn, så jeg ville satt pris på om noen sa i fra.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Nuttery skrev:

Kan du ikke bare svare, "Jeg har merket det jeg også. Vi har nettopp kuttet ut dagsoving, samtidig som jeg tror han har begynt å kjede seg en del i slutten av ferien. Så det kan nok stemme at han både er grinete, vinglete og føler seg litt utenfor om dagen. Forhåpentligvis går det seg til raskt  Har dere lyst til å komme på besøk til helgen?"

Det trenger ikke være ment i verste mening. I tillegg så er det jo faktisk slik at man kan se seg blind på eget barn, så jeg ville satt pris på om noen sa i fra.

Jeg sa det, men hun bare fortsatte.... 

Anonymkode: 23a99...925

[Nuttery]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg sa det, men hun bare fortsatte.... 

Anonymkode: 23a99...925

Men da er jo problemstillingen en helt annen.

[Hactar]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I tillegg begynte familiemedlemmet å sammenligne mitt barn med et av sine egne. Altså, de er ikke like i det HELE tatt på noen punkt! Familiemedlemmet sitt barn var sensitivt, men de minner ikke om hverandre litt en gang, og ingenting om et sensitivt barn stemmer med mitt barn. 

Anonymkode: 23a99...925

Desto større grunn til å tro at meldingen var godt ment. Hvis hun mener å se likhetstrekk med eget barn, er det jo nærliggende å anta at hun ikke klandrer deg som mor.

Kan du ikke bare takke for omtanken og forklare at barnet har vært litt ekstra sutrete pga manglende søvn og rutinebrudd, men at du skal ha det i bakhodet om ting ikke går seg til når hverdagen kommer? 

[AnonymBruker]

En ting har jeg lært som mamma til to som nå begynner å bli voksne, og det er at man kjenner sitt eget barn best! Er da vel helt vanlig å bli sliten og sur når man er bitteliten og har sluttet med dagsoving! Så lenge barnehagen ikke ser noe, og du som mamma ikke ser noe, ja da kan man ikke høre på noen som kun ser barnet når det har vært trøtt!

Anonymkode: a49c6...654

[AnonymBruker]

Du tar deg for nær av dette, og lar det gå for mye inn på deg. Jeg hadde tenkt to tanker - 1.jeg/farmor/barnehagen har ikke reagert, så alt er helt i orden 2.satt pris på at det fortsatt finnes mennesker som tør å blande seg, kanskje de en dag har rett. 

Så hadde jeg sendt et høflig og konsist svar. Takket for bekymringen. At h*n var ganske sliten og trøtt sist de møtes. Og at barnehage eller farmor som ser barnet sammenhengende over tid ikke har reagert. 

Anonymkode: b060e...039

[Tatja]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Et familiemedlem på min samboers side skrev til meg for noen dager siden angående barnet vårt. At vi burde ta opp med helsesøster ang. at barnet er mye frustrert og sint. At det kanskje var noe som plagde barnet, og at det ble helt utslitt av det. At det hadde mye følelser og var ambivalent, kanskje barnet var sensitiv.  At barnet aldri var sånn før og det var trist å se barnet sånn osv. 

Barnet er 2,5 år. Har nettopp hatt ferie, og har derfor kjedet seg litt. Har også nettopp sluttet å sove på dagen, og er derfor en del trøtt utpå dagen når barnet våkner tidlig. Er barnet trøtt så blir barnet sint og lei seg. 
Og at det ikke var meningen å gå over noen grense, ved å skrive dette.... Like idiotisk som å skrive "ikke frekt ment, men...." 

Jeg tror liksom at jeg som mor ville ha merket om noe var galt, kontra familiemedlemmet. Familiemedlemmet seg jo ikke barnet mitt like mye som meg, og de siste gangene det har sett barnet, har det vært på dager barnet har vært trøtt. 
Alikevell klarer jeg ikke å slutte å tenke på dette, og føler meg skikkelig mislykka og dritt som forelder. Satt å gråt i når jeg leste det som ble skrevet, og er eneste jeg har tenkt på siste dagene.....

 

Anonymkode: 23a99...925

Barn på 2,5 år ER som regel proppfulle av følelser, og dette går jo i faser, blant annet påvirket av ferier osv. Hva med å vise brevet til noen du stoler på, og diskutere saken med dem? 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Tatja skrev:

Barn på 2,5 år ER som regel proppfulle av følelser, og dette går jo i faser, blant annet påvirket av ferier osv. Hva med å vise brevet til noen du stoler på, og diskutere saken med dem? 

har vist til både samboeren min og min mamma, og begge stiller seg ganske uforstående til det hun mener

Anonymkode: 23a99...925