Mannen er redd det skal skje barnet vårt noe og ber meg bli med besteforeldrene og barnet til syden!!

[AnonymBruker]

Beklager, det ble litt lengre enn jeg hadde tenkt. Håper du orker å lese. Jeg trenger virkelig ditt svar.

Mulig jeg har for godt forhold til mine foreldre og blir naiv, kanskje gjorde jeg en feil ved å si ja til at de kunne ta med barnet, nå ble jeg i tvil.

foreldrene mine, pensjonister, oppegående folk på 65-70år, ønsket å ta med barnet vårt på snart 5år til syden. Mannen min vart bortreist på jobbreise uten dekning, så jeg tok avgjørelse og sa ja. Min bror (33år) skal også være med. 

Jeg tenkte dette var hyggelig, at alle de fire får en uke til å kose seg i solen og nyte feriedager. Det eneste jeg ikke likte helt da jeg ga godkjennelse, var at de må kjøre buss  2t fra og til hotellet. 

Da mannen min kom hjem, trodde jeg han  ville bli glad på barnets vegne. I tillegg får vi en uke alene hvor vi kan fokusere på oppussing som planlagt, bare med mer tid til nettopp det. 

Da foreldrene mine ringte og sa de ville invitere barnet med, tenkte jeg det var snilt siden det er siste år i bhg og muligheter for å ta fri slik. Så nevnte de at min bror blir med og jeg tenkte det var ganske typisk (de behandler han som et barn - for stakkars han, som ikke har egen familie). Utover det fokuserte jeg kun på at dette vil bli en fin tur ned sol å varme for de alle. 

Men så reagerer mannen min med å bli irritert på meg for at jeg sa ja. Han mener jeg setter vårt barns sikkerhet i fare. Tenk om det skjer henne noe?! At de er gamle og onkelen ikke har interesse eller erfaring med barn. Han mener jeg bør bestille selv fra egen lomme å dra, ikke spørsmål om annet.

Jeg er hjemme i foreldrepermisjon med baby og har derfor tid til å bli med. Når han sier han mener jeg burde bli med, kjenner jeg på en annen sak.. Hvorfor ble ikke jeg spurt om å bli med? Jeg har jo faktisk tid å anledning til å bli med jeg også. Egentlig burde jeg og barna bli spurt, som en familie. At mannen min ikke kan pga jobb, det er en selvfølgelighet. Men hvorfor skal bare min bror bli spurt..? Som sagt, annet tema. Men ja..

Hva ville du ha gjort?

Anonymkode: 7f4f4...12c

[Glitnir]

Oj. Hadde min mann sagt ja til å sende barnet vårt som er like gammel som deres til sydligere strøk med besteforeldre i en uke - uten å spørre meg først - hadde jeg blitt forbanna. Ellers kommer det jo an på både barnet og besteforeldrene om en slik tur er en god idé eller ikke. men å passe på et forholdsvis lite barn på ukjent sted over så lang tid er ikke bare-bare. De er jo ikke så unge lengre, men den vurderingen har du tydeligvis tatt. 

For øvrig er det litt pussig å be din bror og ikke deg ja. Kanskje de tenkte at du har nok med baby?

[AnonymBruker]

Altså de fleste 65-70 åringer er jo spreke, ikke gamle, endel jobber jo fortsatt. Husk de har jo oppdratt deg og din bror.  Ingen er mer redd for at det skal skje noe med barnebarn enn besteforeldre. Den 2 timers bussturen må dere jo ta uansett om du skal være med. Mine foreldre hadde med min datter 14 dager når hun var 6 år, kjempegode minner. Synes mannen din er litt rar. Foreldrene dine tenkte kanskje du ville ha litt "fri" og at sydentur med baby ville bli slitsomt. 

Anonymkode: df874...e4b

[Jr.Garcon]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men så reagerer mannen min med å bli irritert på meg for at jeg sa ja. Han mener jeg setter vårt barns sikkerhet i fare. Tenk om det skjer henne noe?! At de er gamle og onkelen ikke har interesse eller erfaring med barn. Han mener jeg bør bestille selv fra egen lomme å dra, ikke spørsmål om annet.

 

Hva ville du ha gjort?

Anonymkode: 7f4f4...12c

Uhell osv. kan jo skje uansett hvor/med hvem man er. Høres jo ikke ut som han har noe  tiltro til foreldrene og broren din? Hvorfor syns han det er ok at fremmede passer henne i barnehagen osv? Eller hvordan går det når fremmede skal passe på henne på skolen?

Jeg hadde følt at  det var en utelukkende positiv ting med besteforeldre som vil ha med barnebarnet på ferie . Litt rart og egentlig slemt å vri det til noe negativt - forutsatt at foreldrene dine er normale.

Jeg hadde i alle fall blitt veldig lei meg om jeg var 60-ish og hadde oppdratt egne barn (godt nok til at han valgt deg som partner) for så å ikke få lov (med kone OG sønn) å ha med barnebarnet på ferie. Det hadde jeg rett og slett blitt jævelig provosert over 😂

[Zienna]

Her avhenger alt av hvordan du selv vurderer dine foreldres og din brors tilstand å være.  Er de i stand til å passe på barnet ditt?  Du må selvfølgelig føle deg 100% trygg før du overlater barna dine til andre.  Og du må kunne formidle dette videre til barnefaren. 

 

[Miss/usikker]

Herregud. Så koselig for barnet var min tanke. Om barnet har et godt forhold til besteforeldrene sine så er jo dette supert. Mannen din høres ut som verdens største surmegge. 

[AnonymBruker]

I barnehagen kan barnet bli utsatt for fysisk skade av andre barn, og voksne som misbruker sin makt. Likeså på skolen. 

Ditt barn kan sø i bilulykke. Falle av sykkelen og slå hode. Tråkke feil, falle og slå hode i fortauskanten. Barnet kan dø av infeksjoner eller bli syk av å få i seg sopp i skogen. Barnet kan drukne på sydentur med dere foreldrene.

Det er mye som kan skje, og alt barna gjør er i teorien en risiko. 

 

Dersom besteforeldrene er normalt oppegående, er det da ingen problem å la barnet dra på ferie. 

Neste år skal mitt barn til Italia med farmor og farfar. Hun er da 18 mnd. Vi skal være der, men har fått streng beskjed in at vi ikke får så mye tid med henne. Så vi skal være på et annett hotell. 

Der er helt greit! Og jeg gleder meg til å høre om alle sprell unge og farfar har funnet på mens vi ikke er der. 

Anonymkode: b11fb...127

[Trolltunge]

Oi! Jeg studerte mens min eldste var 3-5 år, og i alle de årene tok de sønnen min med på ferie til sydlig strøk. 

Det var mine foreldre, som jeg visste var gode foreldre OG besteforeldre. De oppdro meg med stor omsorg, og stilte alltid opp for meg og barnet når det var noe. Barnet var minst like trygge med dem som med meg. Han storkoste seg dessuten. Det var jeg som kjente på savnet. 

Jeg hadde ikke råd til slike ferier, og jeg hadde ingen far som jevnlig stilte opp, så mine foreldre ba meg ikke med, men ba meg innstendig om å treffe venner litt, og være litt annet enn mamma for en stund. For det ble lite av det ellers. 

Barnet husker ikke så veldig mye av turene, men de har nok hatt mye å si for hvor nært han står besteforeldre, uten at det har gått utover vår relasjon. 

Er dine foreldre gode besteforeldre, og har vært gode foreldre, så si klart fra til din mann om at dette går bra. Det er godt for både barnet og besteforeldre, og dere. 

Man kan aldri få for mange som er dypt knyttet til barna sine, og man må la andre relasjoner få sin plass også! 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I barnehagen kan barnet bli utsatt for fysisk skade av andre barn, og voksne som misbruker sin makt. Likeså på skolen. 

Ditt barn kan sø i bilulykke. Falle av sykkelen og slå hode. Tråkke feil, falle og slå hode i fortauskanten. Barnet kan dø av infeksjoner eller bli syk av å få i seg sopp i skogen. Barnet kan drukne på sydentur med dere foreldrene.

Det er mye som kan skje, og alt barna gjør er i teorien en risiko. 

 

Dersom besteforeldrene er normalt oppegående, er det da ingen problem å la barnet dra på ferie. 

Neste år skal mitt barn til Italia med farmor og farfar. Hun er da 18 mnd. Vi skal være der, men har fått streng beskjed in at vi ikke får så mye tid med henne. Så vi skal være på et annett hotell. 

Der er helt greit! Og jeg gleder meg til å høre om alle sprell unge og farfar har funnet på mens vi ikke er der. 

Anonymkode: b11fb...127

18 mnd?? Jeg var ikke vekk fra min datter en hel natt før hun var 2,5 år! Men jeg er over gjennomsnittet opptatt av trygg tilknytning, og selv om hun har kjempenært forhold til besteforeldrene sine, ville jeg aldri vært komfortabel med å "ikke få så mye tid med henne" når hun var så liten.

Anonymkode: bacfd...9b4

[AnonymBruker]

Hva er han redd for da sånn helt konkret? Kanskje han trenger å erfare at det går bra. Jeg sendte mitt barn på ferie til Gambia med besteforeldre, det var helt supert men søevfølgelig litt nervepirrende å sitte hjemme. 

Anonymkode: d5593...a45

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

18 mnd?? Jeg var ikke vekk fra min datter en hel natt før hun var 2,5 år! Men jeg er over gjennomsnittet opptatt av trygg tilknytning, og selv om hun har kjempenært forhold til besteforeldrene sine, ville jeg aldri vært komfortabel med å "ikke få så mye tid med henne" når hun var så liten.

Anonymkode: bacfd...9b4

Det her hadde jo ingenting med ts sitt problem å gjøre, folk må få gjøre som de vil. 

Anonymkode: df874...e4b

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

18 mnd?? Jeg var ikke vekk fra min datter en hel natt før hun var 2,5 år! Men jeg er over gjennomsnittet opptatt av trygg tilknytning, og selv om hun har kjempenært forhold til besteforeldrene sine, ville jeg aldri vært komfortabel med å "ikke få så mye tid med henne" når hun var så liten.

Anonymkode: bacfd...9b4

VELDIG irrelevant og veldig uinteressant at du ikke klarte en natt uten barnet før hun var 2,5 år 🙄🙄🙄 Trygg tilknytning? "Kjempefint" at du er en så fantastisk god mor og "kjempefint" at du også opphøyer deg selv for det. Men... heller ære være de foreldrene som tar seg litt fri fra familie- og hverdagsliv når sjansen byr seg og samtidig lar barnet bli kjent med sine nærmeste slektninger på dypere plan. 

Forøvrig ville jeg unnet barnet mitt en sydentur med besteforeldrene, nervene for at noe kan skje er der uansett.

 

Anonymkode: e2b15...daa

[AnonymBruker]

Jeg sendte nylig mine tre barn på ferie med besteforeldrene. Og min eldste var i syden med dem når hun var 7 år gammel. De har også hatt dem hjemme hos seg et par ganger slik at vi voksne har kunnet reise bort sammen, det skal de i høst også. Syns det bare er koselig jeg. Nå i sommer fikk vi pusset opp hovedbadet, det hadde blitt komplisert å gjøre med alle ungene i huset. Og de får jo et helt annet forhold når de får være sammen med besteforeldrene uten oss foreldre til stede. Eneste jeg passer på er at jeg sender dem avgårde med skikkelig reiseforsikring og det de trenger i baggasjen. 

Men det er du som kjenner dine foreldre og ditt barn best. Er de i dårlig helse siden dere er redde for at de ikke skal takle det? 65-70 år er ikke så gammelt og din bror som er 33 bør vel klare å holde tritt med en 5 åring dersom tempoet er et tema. 

Anonymkode: 6363e...e9b

[AnonymBruker 42]

Nå har ikke jeg barn, så det får du evt. veie opp med svar ...

Jeg hadde nok blitt dødelig fornærmet på partnern min, som tydeligvis ikke mener min dømmekraft er tilstrekkelig til å ta en slik avgjørelse, og sånn sett også mer eller mindre gir indikasjon på å mene at jeg ikke vet og/eller ønsker mitt eget barns beste.

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva ville du ha gjort?

Jeg ville startet med å spørre ; WTF mener du med at "jeg setter vårt barns sikkerhet i fare" ? Så hadde jeg antageligvis spurt om det var plass til meg også, samtidig som jeg hadde forsikret foreldrene mine om at sjansene for at Mr.Negative Nancy blir med er ca. null.

"Det andre temaet", så gjetter jeg bare vilt. -Tipper de rett og slett var bekymret for at mannen din kunne slenge seg på også. Evt. at de gikk ut i fra at du og mann kunne ha godt av litt tid alene med babyen.

Hadde jeg hatt barn, så hadde jeg i alle fall virkelig satt pris på besteforeldre av dette kalibret!

 

 

[AnonymBruker]

Du burde ha spurt mannen først uansett. 

Anonymkode: 1ca59...67b

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

18 mnd?? Jeg var ikke vekk fra min datter en hel natt før hun var 2,5 år! Men jeg er over gjennomsnittet opptatt av trygg tilknytning, og selv om hun har kjempenært forhold til besteforeldrene sine, ville jeg aldri vært komfortabel med å "ikke få så mye tid med henne" når hun var så liten.

Anonymkode: bacfd...9b4

DEN var arrogant...,Over gjennomsnittet opptatt av tilknytning? Mener du at tilknytning er viktigere for deg ennfor andre foreldre? 

Anonymkode: b489b...3f2

[Gjest BearMama]

Man avtaler aldri å sende barnet sitt til utlandet med familie uten å spørre partner først. Ærlig talt. Det må da de fleste som er her inne fatte.

Å komme hjem helt uten snøring om at mor har avtalt dette bak hans rygg for å så forvente at han hopper opp og ned av glede over at hans førstefødte skal ut av landet med svigerforeldrene uten et eneste ord kan sette de fleste oppegående foreldre i forsvarsmodus. 

Det er få som liker å bli overrasket når det kommer til sine egne barn i sånne situasjoner. Her skulle Ts snakket med far først. Mest sannsynlig hadde han, om han hadde et godt forhold til svigers, sikkert synes det hadde vært en god ide om han ikke hadde fått det slengt i yrynet som fakta, men som en idé. Men om han ikke er komfertabel med det så trenger det ikke å bety at han verken stoler på svigers eller er en dust. 

Man kan ikke sammenligne syden med å sende ungen til barnehagen eller falle på trynet. Skjer det noe så er man sjeldent mer enn en time unna. Skjer noe i syden er det mye mer komplisert å være der for barnet om noe skulle skje.

Det er faktisk ikke alle som synes det er himmel på jord å kunne sende ungene bort over tid eller til utlandet, spesielt ikke når de er såpass små og det er like greit som med de som synes det er ok. 

Jeg har full forståelse for de som tar seg ferie eller langweekend uten barn eller sender ungene med til syden med besteforeldre. For noen er det viktig og gir de mer overskudd og energi samt at de har et godt forhold til venner/familie som barnet et trygt på og kan være hos i lengre perioder. 

Men man må også fatte at det ikke er alle som føler det på samme måte uten at det betyr at de er besatt av ungen sin eller ikke stoler på f.eks besteforeldre. Og ikke minst kommer det an på hva slags unge en har.

Uansett koker det ned til første setning.

Man avtaler ikke å sende ungen til utlandet uten å diskutere det med barnefar/mor på forhånd. 

 

[AnonymBruker]

What BearMama said. Jeg hadde blitt forbanna for at jeg ikke var spurt. Ville at vi skulle diskutert det først, og sett om vi ble enige om det var greit eller ikke. Jeg hadde ikke vært komfortabel med å sende en 4-årig jente til syden med pensjonister. Mye folk og kaotiske tilstander med et lite barn som man brått mister av syne er min store skrekk. Mulig jeg er overnervøs, men jeg hadde ikke vært komfortabel med å være så langt borte dersom noe skulle skje. 

Anonymkode: 6eb08...052

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

I barnehagen kan barnet bli utsatt for fysisk skade av andre barn, og voksne som misbruker sin makt. Likeså på skolen. 

Ditt barn kan sø i bilulykke. Falle av sykkelen og slå hode. Tråkke feil, falle og slå hode i fortauskanten. Barnet kan dø av infeksjoner eller bli syk av å få i seg sopp i skogen. Barnet kan drukne på sydentur med dere foreldrene.

Det er mye som kan skje, og alt barna gjør er i teorien en risiko. 

 

Dersom besteforeldrene er normalt oppegående, er det da ingen problem å la barnet dra på ferie. 

Neste år skal mitt barn til Italia med farmor og farfar. Hun er da 18 mnd. Vi skal være der, men har fått streng beskjed in at vi ikke får så mye tid med henne. Så vi skal være på et annett hotell. 

Der er helt greit! Og jeg gleder meg til å høre om alle sprell unge og farfar har funnet på mens vi ikke er der. 

Anonymkode: b11fb...127

Du tuller?😳

Anonymkode: 6bf20...8e3

[AnonymBruker]

Jeg tenker det kommer an på besteforeldrene. At de er spreke er en ting, men barneoppdragelse og pass var noe helt annet for 30-40 år siden enn det er nå, fokuset på sikkerhet som vi som er foreldre nå har, blir ofte ignorert av besteforeldregenerasjonen. Som barn badet jeg alene i sjøen fra jeg vad 7-8, jeg var borte i timesvis, jeg ble satt på toget i 8 timer alene når jeg var 9. Som 9 åring passet jeg mine småsøsken på kveldstid osv osv. Min far, som er både sprek og jobbet inntil for kort tid siden, har mistet mitt ene barn et par ganger på bytur, og han synes oppriktig at det er barnets skyld. Så jeg kunne aldri latt han ta med mine barn til et sted jeg ikke raskt selv kunne komme meg til hvis det skjedde noe. Så at foreldrene har oppdratt egne barn opplever jeg ikke er noe argument. Alt kommer an på om de er ‘egnet’ etter dagens standard. Min mor kunne helt fint ha tatt med et barn til syden derimot, for hun var «på» hvert sekund. 

Det andre er at man ikke sier ja til noe slikt uten å spørre den andre forelderen. 

Anonymkode: d5ee1...688