Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg starta en tråd her om dagen, der jeg hadde oppdaga at 2 av mine veninner var sammen uten meg og var lei meg for det, men nå var jeg nettopp sammen med flere av veninnene mine og oppdaga at jeg har glemt og spørre den ene om noe SUPERVIKTIG, dvs om hun kom inn på skole - som hun starter på på onsdag. Herregud så lei meg jeg er nå..  merket at stemningen ble litt smårar når det skjedde for de andre hadde fått det med seg.. greit nok at det siste året har vært jævlig for min del personlig, men det der syns jeg at er utilgivelig av meg.. jeg har mye angst og depresjon for tiden, og nå er jeg overbevist om at jeg er en helt jævlig veninne og bare burde dø (ikke bogstavelig talt). Det siste året har som sagt vært kjempeutfordrende for min del, og alle vet det, men allikevel er det så utenfor min måte og ta vare på veninner på at jeg virkelig føler meg råtten nå. Kjemperåtten og FÆL! Faen for et drittår dette har vært, og jeg har ikke bidratt til det men havnet midt oppi det, men nå føler jeg at jeg gjør alt bare verre for meg selv.. hjelp!! Ord!! Noen som helst ord noen please😢føler jeg får et nervøst sammenbrudd snart😢jeg gjør absolutt alt galt! I tillegg fant jeg ut idag at operasjonen jeg har hatt ikke var vellykket og må nok gjøres om på. Blæææ!!!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Herregud! Calm down! 

Anonymkode: 72a8b...548

  • Liker 4
Skrevet

Ta et dypt åndedrag og pust, pust, pust. Dette går bra. Dette bør hun tåle. Tenk som så at du kommer sterkere tilbake når du har fått jobbet deg gjennom dine utfordringer og la dette ligge. 

Gjest supernova_87
Skrevet

Jeg og du har en veldig ulik oppfatning av hva som er en utilgivelig handling. Å glemme å spørre en venninne om hun har kommet inn på skole er ikke utilgivelig, og dersom vennene du omgås synes det så er du i et rart miljø. 

Jeg kjenner meg igjen i deg. I perioder med angst og depresjon er selvforakten stor. Jeg tror at jeg ikke har rett til min egen plass i verden, og om jeg gjør den minste frekke ting så føler jeg at verden går under, og at jeg er fullstendig verdiløs. Men det er jo ikke sånn. Grunnen til at jeg føler det sånn, og jeg tror det samme gjelder deg, er at jeg er mer opptatt av å oppfylle andres forventninger enn å leve mitt eget liv med å være glad i meg selv. 

Håper høsten blir bedre enn året har vært til nå! :) 

Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud! Calm down! 

Anonymkode: 72a8b...548

Det skal veldig lite til for å trigge angst når man har hatt det tøft og ikke har det bra.

Gjest studentmammaen
Skrevet

Send henne en melding, eller ring å forklar deg, så kan dere snakke om dette sammen. Hun ønsker sikkert være der for deg..

Skrevet

Mange som har angst, og andre psykiske problemer, blir glemsomme og ufokuserte. Selv sliter jeg med å bare være til stede i samtalene jeg har der og da, jeg har ikke sjanse til å huske slike ting om andre folk. Helt normalt å ha nok med seg selv! 

Hvis hun forventer at du skal sitte som en konstant tilskuer til hennes liv og følge opp hver minste ting så er det HUN som er dårlig venninne. Hvorfor har hun ikke sendt deg en snap og sagt at hun kom inn? Det er det som er normalt, å gi andre beskjed om store endringer i livet.

Gi deg selv litt slack, man må ofre mye for å bli frisk(ere) og det hjelper sjeldent å bryte seg selv ned. 

Anonymkode: dee27...e73

  • Liker 1
Skrevet

Tusen takk for svar. Og jeg setter veldig pris på dere som tolker meg akkuratt slik jeg føler meg selv.. føler ikke at jeg er verdt noenting og at jeg bare er en plage for absolutt alle:(

Skrevet

Du er nødt til å slappe av

Anonymkode: cf35e...892

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du er nødt til å slappe av

Anonymkode: cf35e...892

Iknow. Det kalles angst.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...