Gå til innhold

Barn som er redd for ALT


Fremhevede innlegg

Skrevet

Ikke mitt barn, men la oss bare si at jeg av og til passer barnet til en venninne. Barnet er i skolen. 

Jeg synes det er vanskelig å finne på ting sammen med barnet fordi er så innmari redd for alt mulig. Teite ting. Går det en sau på ett beite 10 meter unna er det redd sauen. Er vi ute å fisker og vi får en liten fisk er barnet redd fisken. Skal vi bade er barnet redd feks for å få vann i ørene. Skal vi pusse tennene så vil det ikke det. Kommer nabokatten forbi er ungen redd katta. Helt meningsløse teite ting som ikke henger sammen med dårlige opplevelser i det hele tatt...

Barnet har søsken som er helt anderledes. De er ikke redde for noe.

Dette kan jo ikke være normalt? Kan dette regelrett være angst? Nå er jo ikke dette egentlig min business men keg bryr meg jo om ungen. når jeg snakker med mor om det så er forklaringen at barnet alltid har vært sånn.

Anonymkode: 2992a...b8f

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nevøen min er redd sommerfugler, legoklosser, eldre folk med scootere. Han er 9 og tør ikke bade på grunna med 0.5 m vann uten badering...lærte å svømme i fjor, men redd for det nå. HaN er også redd tegnefilmfigurer, regnvær, ståltrapper, snegler i tillegg til alt det du nevner...orker ikke være rundt han lenger for synes han oppfører seg så tullete at jeg er redd jeg blir sinna på han.

Anonymkode: 47b8e...fff

  • Liker 6
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nevøen min er redd sommerfugler, legoklosser, eldre folk med scootere. Han er 9 og tør ikke bade på grunna med 0.5 m vann uten badering...lærte å svømme i fjor, men redd for det nå. HaN er også redd tegnefilmfigurer, regnvær, ståltrapper, snegler i tillegg til alt det du nevner...orker ikke være rundt han lenger for synes han oppfører seg så tullete at jeg er redd jeg blir sinna på han.

Anonymkode: 47b8e...fff

Ja jeg og! Jeg tenker "er det for oppmerksomheten?" Hvis barnet faktisk er så redd for alt mulig som det gir utrykk for så må det jo ha det helt forferdelig? Det kan jo ikke være godt for noen og gå rundt å konstant være så redd. Jeg hadde skjønt det om barnet var tre år. Men det går i tredje klasse liksom.. 

Anonymkode: 2992a...b8f

  • Liker 3
Skrevet

En jeg kjenner hadde også en unge som var redd for absolutt alt mulig. Hadde aldri opplevd noe som kunne forklare redselen, søsknene var helt "normale". Husker en gang jeg var på besøk så fløy det et helikopter over huset. Barnet ble hysterisk og gikk ikke frivillig ut av huset på mange dager.... 

Vi trodde i starten at barnet bare ville ha oppmerksomhet, men barnet var faktisk oppriktig livredd for "alt". Det endte med at barnet fikk behandling på BUP. Hvordan det endte vet jeg ikke, da jeg mistet kontakten med foreldrene. Jeg ville nok kanskje foreslått forsiktig for foreldrene å skaffe barnet hjelp? Det må jo være grusomt å ha det sånn.

  • Liker 2
Skrevet

Barnet mitt har vært redd fargerike kosedyr siden hun var rundt 8-9 mnd, særlig de med tråder eller de som kan trekkes opp eller lager lyd. Selv koselig lyd. Vi fikk en nydelig spilledåse med godnattmelodi og ingen sterke farger. Barnet mitt er livredd. Var ikke det før. Den har vi måttet gjemme. Håper det går over..vi må bare tilpasse :)

Anonymkode: fc0b7...b6c

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nevøen min er redd sommerfugler, legoklosser, eldre folk med scootere. Han er 9 og tør ikke bade på grunna med 0.5 m vann uten badering...lærte å svømme i fjor, men redd for det nå. HaN er også redd tegnefilmfigurer, regnvær, ståltrapper, snegler i tillegg til alt det du nevner...orker ikke være rundt han lenger for synes han oppfører seg så tullete at jeg er redd jeg blir sinna på han.

Anonymkode: 47b8e...fff

Så usympatisk. Han kan ikke for at han er redd. Prøv heller å hjelpe han å ikke være så redd lengre da. Samme burde foreldrene gjøre.

  • Liker 6
Skrevet

Jeg var et sånt barn. Har blitt fortalt at jeg som 1-åring ble skremt av en stor hund en gang. Den var løs og kom og bjeffet på meg. Jeg tror nok det er grunnen til at jeg var redd både hunder, katter og andre dyr. Jeg kunne stivne helt og gråte om det gikk en hund forbi, og når vi besøkte bondegårder for å se på geiter og griser så bare gråt jeg. 

Var ellers redd for «alt mulig» annet også. Høydeskrekk, redd for fremmede mennesker, turte ikke å være alene hjemme lenge, første gangen lå jeg og hylgrein på gulvet til mamma kom hjem igjen. Redd for å ta bussen alene. Første gangen begynte jeg å gråte da og, selv om jeg hadde tatt bussen mange ganger før med andre.

Redselen for dyr ordnet seg bare jeg fikk bli vant med de. Foreldrene mine hadde noen venner med en snill hund som jeg fikk tilbringe litt tid med. De snakket med meg på forhånd om at jeg skulle møte en hund, og at jeg skulle prøve å klappe den. Så skulle de være med meg hele tiden. Etter hvert skaffet de meg en katt. Mye fokus på at jeg skulle bli vant med dyr. Det funka! 

Alt det andre satt i lenge, og jeg vil ikke si jeg har eller hadde angst, som i diagnosen, men et snev av det? Jeg er enda nervøs i visse situasjoner og det er mye jeg ikke tør. Har alltid vært sånn. Men jeg tror at hvis foreldrene mine hadde hjulpet meg med å øve mer på og utsette meg for de tingene jeg var redd for, i trygge omgivelser, så hadde det funket. Jeg ble jo vant med å ta buss og være alene hjemme bl.a, men det var jo fordi jeg måtte, jeg sa jo aldri at jeg var redd for det.

Nå jobber jeg med barn, og har møtt noen engstelige barn som ikke tør visse ting. Jeg tror på å utsette de for det på en kontrollert og rolig måte hvor de er forberedt på hva som skal skje. De kan stoppe med en gang de vil, men de er nødt til å prøve igjen senere. Etter hvert blir det ikke så skummelt  når man fks møter en hund på gata. 

Anonymkode: b670c...fe9

  • Liker 3
Skrevet
2 hours ago, AnonymBruker said:

Nevøen min er redd sommerfugler, legoklosser, eldre folk med scootere. Han er 9 og tør ikke bade på grunna med 0.5 m vann uten badering...lærte å svømme i fjor, men redd for det nå. HaN er også redd tegnefilmfigurer, regnvær, ståltrapper, snegler i tillegg til alt det du nevner...orker ikke være rundt han lenger for synes han oppfører seg så tullete at jeg er redd jeg blir sinna på han.

Anonymkode: 47b8e...fff

Kan være at foreldrene rett og slett har oppdratt en dott. Har sett det en del ganger før, barn som er redd for alt og foreldrene deres duller og beskytter dem for alt.

  • Liker 2
Skrevet

Mitt beste råd er å ta han med på ting han syns er skummelt, en ting av gangen da. Ikke bli sint for reaksjoner, men heller forstå det og uskadeliggjøre den skumle tingen. Jeg var redd for å huske på huskestativ, så var det noen som faktisk spurte hvorfor jeg ble redd. Fordi det kilte for mye i magen. Så tipset jeg fikk var å hoppe av når det kiler for mye, turte jeg ikke det så kunne jeg sette ned beina i stedet. 

Barn jeg passet var redd lyn og tordenvær, syns det er litt skummelt selv, men da bare pga lydene. Så vi leste oss opp på hvorfor det lyner og tordner, så sto vi under tak og kikka på det etterpå. Så lærte jeg han å telle hvor langt unna det foregikk. Han skvatt av lydene i senere tid og, men han hylgråt ikke av redsel. For nå forsto han hva det var.

Anonymkode: 5b462...e56

  • Liker 1
Skrevet
2 timer siden, Maleficenta skrev:

Så usympatisk. Han kan ikke for at han er redd. Prøv heller å hjelpe han å ikke være så redd lengre da. Samme burde foreldrene gjøre.

Ta deg en bolle. Du aner virkelig ikke hvordan det er å stå på sidelinjen å se en niåring være redd for kjøleskapslyset og syltetøy i flaske. Tilslutt blir det mye frustrasjon å holde inne og det er enklere å holde seg unna. Foreldre er klar over problemet, men ungen er redd for legekontoret også siden det er gamle folk der. Det er helt surrealistisk.

Så tror jeg med overbevisning kan si at den usympatiske her er du. Ikke utal deg om problemstillinger du ikke vet noe om.

Anonymkode: 47b8e...fff

  • Liker 6
Gjest Jegskulleønskeat
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ta deg en bolle. Du aner virkelig ikke hvordan det er å stå på sidelinjen å se en niåring være redd for kjøleskapslyset og syltetøy i flaske. Tilslutt blir det mye frustrasjon å holde inne og det er enklere å holde seg unna. Foreldre er klar over problemet, men ungen er redd for legekontoret også siden det er gamle folk der. Det er helt surrealistisk.

Så tror jeg med overbevisning kan si at den usympatiske her er du. Ikke utal deg om problemstillinger du ikke vet noe om.

Anonymkode: 47b8e...fff

Hva om dette barnet har opplevd noe traumatisk du ikke vet om? Da kan hva som helst trigge det.

Skrevet

Datteren til et vennepar var livredd for alt da hun var liten. Husker vi hadde barnebursdag til sønnen min. Jeg leste boken om Karius og Baktus for barna. Vi satt i en ring på gulvet. Jeg prøvde å lage Karius og Baktus stemmer da jeg leste. Alle barna syntes det var morsomt, alle utenom henne. Hun begynte å hylgrine, så jeg måtte slutte å lese. Tipper de var rundt 6 år gamle den gangen.

Da hun var mindre enn det var vi på sommerferie i Danmark sammen med henne og foreldrene. Vi var på Tivoli og i dyreparker. Hun var livredd for alt. Begynte å hylskrike da pariserhjulet begynte å kjøre osv osv. Altså, hun satt ikke oppi det, hun så det fra bakken. Alle dyrene i dyreparken var hun livredd. Jeg følte at uansett hva vi gjorde på den ferien så ble hun redd.

Har mange ganger lurt på hvorfor hun var så redd for alt mulig.

Anonymkode: 6c6bb...6a9

  • Liker 1
Skrevet (endret)
19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta deg en bolle. Du aner virkelig ikke hvordan det er å stå på sidelinjen å se en niåring være redd for kjøleskapslyset og syltetøy i flaske. Tilslutt blir det mye frustrasjon å holde inne og det er enklere å holde seg unna. Foreldre er klar over problemet, men ungen er redd for legekontoret også siden det er gamle folk der. Det er helt surrealistisk.

Så tror jeg med overbevisning kan si at den usympatiske her er du. Ikke utal deg om problemstillinger du ikke vet noe om.

Anonymkode: 47b8e...fff

Ta deg en bolle selv. Det er et barn det er snakk om. Og er barnet redd ting er det synd på barnet. Det er ikke sånn at du som voksen skal tenke herregud så teit dette barnet er som er redd alt. Barn tenker ikke like rasjonelt som voksne. Og spar deg for hersketeknikker. Du aner ikke et kvekk hva noen her inne vet noe om eller ikke

Endret av Maleficenta
  • Liker 1
Skrevet
22 hours ago, Maleficenta said:

Så usympatisk. Han kan ikke for at han er redd. Prøv heller å hjelpe han å ikke være så redd lengre da. Samme burde foreldrene gjøre.

Så usympatisk. Hun kan ikke for at hun kanskje blir sint.

Anonymkode: c25f2...b48

  • Liker 1
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så usympatisk. Hun kan ikke for at hun kanskje blir sint.

Anonymkode: c25f2...b48

Hun er da ærlig talt den voksne her. Og frykt er da ikke npe å bli sint for. Det hjelper ikke akkurat

Gjest Jegskulleønskeat
Skrevet
2 timer siden, Maleficenta skrev:

Hun er da ærlig talt den voksne her. Og frykt er da ikke npe å bli sint for. Det hjelper ikke akkurat

Akkurat. Man blir ikke mindre redd av at andre blir sint når man er redd. Da begynner man å skamme seg og se ned på seg selv for å være redd, og man skjuler det kanskje fordi man er redd for å vise hvordan man egentlig har det

Skrevet
6 timer siden, Maleficenta skrev:

Ta deg en bolle selv. Det er et barn det er snakk om. Og er barnet redd ting er det synd på barnet. Det er ikke sånn at du som voksen skal tenke herregud så teit dette barnet er som er redd alt. Barn tenker ikke like rasjonelt som voksne. Og spar deg for hersketeknikker. Du aner ikke et kvekk hva noen her inne vet noe om eller ikke

Etter ni år så gir man opp var poenget mitt. Man kan ikke relatere om man ikke er der selv. Boller og kameler svelger jeg på høykant. Mye enklere å trekke seg unna enn å la barn er føle på frustrasjonen.

Anonymkode: 47b8e...fff

Skrevet
4 timer siden, Maleficenta skrev:

Hun er da ærlig talt den voksne her. Og frykt er da ikke npe å bli sint for. Det hjelper ikke akkurat

Det er jo for pokker derfor man holder seg unna. Etter en viss tid klarer man ikke å svelge frustrasjonen lenger. Han er redd for ALT. Lite som stort.

Anonymkode: 47b8e...fff

Skrevet
På 14.8.2018 den 1.05, Jegskulleønskeat skrev:

Hva om dette barnet har opplevd noe traumatisk du ikke vet om? Da kan hva som helst trigge det.

Nei han har ikke det. 

Anonymkode: 47b8e...fff

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...