AnonymBruker Skrevet 13. august 2018 #1 Skrevet 13. august 2018 Hadde ikke helt sett dette komme allerede nå. Har to små - en i bhg og en i skole, og selvsagt ikke så avhengig av mamma lengre. Jeg må si det føles ensomt, og jeg har mye tid til overs som jeg ikke vet hva jeg skal fylle med. Ikke flink til å lese, gir opp håndarbeid fort, kjøper gjerne inn utstyr til en ny hobby som jeg gir opp fort. Noen som har hatt det likt? Hva fant dere på for å fylle tiden utenom jobb? Anonymkode: d20f6...815 1
AnonymBruker Skrevet 13. august 2018 #3 Skrevet 13. august 2018 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Trening 🤗 Anonymkode: 40263...746 Å herlighet som jeg gleder meg til å ha tid og overskudd til å trene! Anonymkode: 7c0e0...823 1
Rotemor Skrevet 13. august 2018 #4 Skrevet 13. august 2018 Jeg lever livet mitt! Jobb, venner, hobby, trening, TV, sove.... 3
AnonymBruker Skrevet 13. august 2018 #5 Skrevet 13. august 2018 Ha,ha, ja folk er forskjellige, det er sikkert og visst Jeg er overlykkelig for all den ekstra tiden jeg får nå som ungene begynner å bli større. Jeg trener, treffer venninner, reiser bort en langhelg i ny og ne, får endelig tid til å lese mer enn det jeg rekker mens jeg er på do, Jeg kan jobbe overtid hvis jeg vil, jeg skal starte på spansk-kurs, og jeg har begynt å plukke ut bilder fra tusenvis av lagrede for å lage fotoalbum. Det er kjempegøy! Anonymkode: 8a59f...090 3
Minlillelykke Skrevet 13. august 2018 #6 Skrevet 13. august 2018 Bruk tiden du har alene på å gå deg en lang deilig tur, evt jogge om du liker det😊
AnonymBruker Skrevet 13. august 2018 #7 Skrevet 13. august 2018 Har det slik selv, men mine er større, på vei ut av redet. Joda, har hobbyer som man skaffer seg ettersom barna mer og mer klarer seg selv. Men det å ikke ha de gode samtaler, reisefølge, noen å være der for hver dag blir trist. Mitt liv har vært mine barn, det å tilbringe tid med de, og når de nå er på vei til sitt liv så føler jeg på en kjærlighetssorg. For uansett gode forhold til barna, så må man la de leve sitt liv og ikke fly ned dørene. Anonymkode: 8f525...b7e
AnonymBruker Skrevet 13. august 2018 #8 Skrevet 13. august 2018 Jobber du ikke? Barn i bhg og på skolen kan du jobbe slik at du er ikke ensomt. Anonymkode: 13367...d3f
AnonymBruker Skrevet 13. august 2018 #9 Skrevet 13. august 2018 Oj. Om jeg bare hadde tid til å kjede meg... Er det mens barna er på do alene, mens du shiner kjøkkenet og dere spiser en sjelden middag uten barn før du må løpe å hente dem fordi de er med andre hjem at du kjeder deg? Mens den ene er på en fritidsaktivitet og den andre kjeder seg hjemme? Når du går istedenfor løper fra jobb, fordi mannen henter u Bhg og eldste går selv? Mens barna ser TV? Anonymkode: e5549...19e 1
AnonymBruker Skrevet 13. august 2018 #10 Skrevet 13. august 2018 Trådstarteren her. Jeg har vel ikke så mye innhold i livet utenom barna. Joda, har 100% jobb, så det er jo greit. Har jogget sporadisk og gått turer, men føler at det ikke gir meg så mye... mangler motivasjon med andre ord. Rart at de ikke trenger så mye kjærlighet lengre, og ikke få så mye tilbake heller... Anonymkode: d20f6...815
AnonymBruker Skrevet 13. august 2018 #11 Skrevet 13. august 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Hadde ikke helt sett dette komme allerede nå. Har to små - en i bhg og en i skole, og selvsagt ikke så avhengig av mamma lengre. Jeg må si det føles ensomt, og jeg har mye tid til overs som jeg ikke vet hva jeg skal fylle med. Ikke flink til å lese, gir opp håndarbeid fort, kjøper gjerne inn utstyr til en ny hobby som jeg gir opp fort. Noen som har hatt det likt? Hva fant dere på for å fylle tiden utenom jobb? Anonymkode: d20f6...815 Hva mener du? Du er vel på jobb når de er i bhg? Hvilken ekstratid tenker du på? Anonymkode: 565c9...17c 1
AnonymBruker Skrevet 13. august 2018 #12 Skrevet 13. august 2018 Om ettermiddagene, når de er med venner eller fritidsaktvititer. Tørker bort etter middagstid. Samme i helgene - er mye selvstendige og finner på ting ute og inne. Jeg må vel få meg et liv... Anonymkode: d20f6...815
AnonymBruker Skrevet 13. august 2018 #13 Skrevet 13. august 2018 26 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har det slik selv, men mine er større, på vei ut av redet. Joda, har hobbyer som man skaffer seg ettersom barna mer og mer klarer seg selv. Men det å ikke ha de gode samtaler, reisefølge, noen å være der for hver dag blir trist. Mitt liv har vært mine barn, det å tilbringe tid med de, og når de nå er på vei til sitt liv så føler jeg på en kjærlighetssorg. For uansett gode forhold til barna, så må man la de leve sitt liv og ikke fly ned dørene. Anonymkode: 8f525...b7e Jeg skjønner deg godt, og min mor gikk i samme fellen. Vi barna var livet hennes som hun sa. Hun var hjemme værende i mange år, og hadde ikke noen andre interesser enn barna. Og det er farlig, for man kan miste seg selv. Hun endte opp med å bli skikkelig deprimert. Meningen med livet hennes falt plutselig bort. Man må ha flere arenaer å spille på, hva med å melde seg inn i en organisasjon der du kan være til støtte for noen som trenger det? Røde kors besøkstjeneste f.eks. Du kan gå på språkkurs, reise, meld deg inn på treningsstudio der du kan utvide omgangskretsen. Det er nå du kan få realisert deg selv, drive med selvutvikling osv! Lykke tli😊 Anonymkode: 78083...496 1
AnonymBruker Skrevet 13. august 2018 #14 Skrevet 13. august 2018 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Oj. Om jeg bare hadde tid til å kjede meg... Er det mens barna er på do alene, mens du shiner kjøkkenet og dere spiser en sjelden middag uten barn før du må løpe å hente dem fordi de er med andre hjem at du kjeder deg? Mens den ene er på en fritidsaktivitet og den andre kjeder seg hjemme? Når du går istedenfor løper fra jobb, fordi mannen henter u Bhg og eldste går selv? Mens barna ser TV? Anonymkode: e5549...19e barna til TS er store, du må lese HI. Merkelig innlegg.. Du valgte selv å få barn, så ikke klag. Du har tydeligvis ikke innsikt i at det kan være vondt for noen når barna plutselig er ute av redet. Anonymkode: 78083...496
Mallard Skrevet 13. august 2018 #15 Skrevet 13. august 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: barna til TS er store, du må lese HI. Merkelig innlegg.. Du valgte selv å få barn, så ikke klag. Du har tydeligvis ikke innsikt i at det kan være vondt for noen når barna plutselig er ute av redet. Anonymkode: 78083...496 Nå er vel TS sine barn ikke akkurat på vei ut av redet, siden de går i barnehage (!) og på barneskole. 5
AnonymBruker Skrevet 13. august 2018 #16 Skrevet 13. august 2018 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: barna til TS er store, du må lese HI. Merkelig innlegg.. Du valgte selv å få barn, så ikke klag. Du har tydeligvis ikke innsikt i at det kan være vondt for noen når barna plutselig er ute av redet. Anonymkode: 78083...496 En i barnehage og en på skole? Og jeg klager slett ikke, jeg forstår bare ikke Ts. Et barnehagebarn trenger tett oppfølging i mange år ennå, de små pusterommene man får når de blir hakket mer selvstendige er ikke nok til å rekke å kjede seg i. Anonymkode: e5549...19e 4
AnonymBruker Skrevet 13. august 2018 #17 Skrevet 13. august 2018 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Trådstarteren her. Jeg har vel ikke så mye innhold i livet utenom barna. Joda, har 100% jobb, så det er jo greit. Har jogget sporadisk og gått turer, men føler at det ikke gir meg så mye... mangler motivasjon med andre ord. Rart at de ikke trenger så mye kjærlighet lengre, og ikke få så mye tilbake heller... Anonymkode: d20f6...815 Dette forstår jeg jo at føles trist- jeg synes bare det er litt rart (om jeg kan bruke det ordet) når barna er i den alderen du skriver i HI. Jeg har selv en jente i barnehagen og en gutt i småskolen. De er begge fortsatt utrolig kosete, og elsker både å få og gi kjærlighet. De sitter på fanget hver ettermiddag mens vi leser eller ser barne tv sammen, de elsker å få nuss og kos og nusser meg stadig tilbake osv. Jeg har også venner med barn i samme alder- og etter hva jeg hører, er de fleste barn i denne alderen fortsatt veldig knyttet til foreldrene sine, og trenger mye kjærlighet og kos. Anonymkode: 0aacd...da2 7
^^Belle^^ Skrevet 14. august 2018 #18 Skrevet 14. august 2018 Jeg har unger i samme alder som TS, og jeg forstår faktisk veldig godt den følelsen av ensomhet. Dvs, jeg føler et tomrom, og synes det er trist at de trenger meg mindre enn før, men jeg har vært travel småbarnsmamma lenge nok til å vite å nyte øyeblikkene. Men ja, eldste på 7 er såvidt hjemme etter middag. Hun er ute og farter med venner. Nå har minsten også begynt med det, og jeg har plutselig det jeg føler som et hav med tid til å gjøre...hva? I går ettermiddag for eksempel. Da hadde jeg en hel time for meg selv, alene hjemme. Alt er relativt, og den timen der er nok til å få meg til å gå på veggene om jeg ikke hadde hatt noe å gjøre. Så, for å svare på spørsmålet til TS: jeg hekler og leser bok.
AnonymBruker Skrevet 14. august 2018 #19 Skrevet 14. august 2018 Takk for normaliseringen, du ovenfor 😁 jeg kan også hekle, og begynner gjerne på et nytt prosjekt... og et nytt osv. 😂 hilsen trådstarteren Anonymkode: d20f6...815
Tvist Skrevet 14. august 2018 #20 Skrevet 14. august 2018 Få deg en hund eller katt. Da har du alltid selskap. Barna hadde elsket det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå