Fars sin familie ønsker samvær, barnet nekter. Hva nå?

[Huff da!]

Hei!

Jeg sitter her med en vanskelig situasjon så jeg er nødt til å forklare litt:

Far har vanlig samvær med gutten som er 12,5 år, annenhver helg osv. Barnet begynte å nekte samvær med far begynnelsen av juni. Nektet også å dra på ferie med faren. Barnet har mange grunner som nekter samvær med far, også Familievernkontoret og BFT er involvert i dette, ingen vits å snakke mer om det her. I tillegg har far reist seg sakk på tingretten rundt den, so saken har fått sin gang.

Nå, sitter jeg med en annen oppfordring her. Fars sin famile kommer stadig med invitasjoner til samvær med barnet, noe som er helt greit for meg. Jeg forstår at de vil ikke miste kontakten med barnet og jeg vil heller ikke at barnet mister kontakten med familien sin. De hadde et par samvær i juli sammen men barnet kom tilbake og sa at de presser ham rundt samvær med far, de stiller mange spørsmål og prøver å overtale ham til å overnatte hos dem selv om gutten sier nei. Nå kom de igjen med ny invitasjon. Jeg tok den opp med barnet men ham nekter pga press, pluss nå er han redd faren vil være der og presser ham mer. Barnet er veldig engstelig rundt dette og pga noe tilfeller hvor far har tatt situasjonen veldig langt med å ta barnet til politiet for å få pass til ferie osv, barnet er redd at om han drar med dem på hytta som er veldig langt unna, vil jeg ikke være til sted å komme og hente ham om noe går galt.

Farmor er en mareritt og det er umulig å snakke med henne i det hele tatt. Familievernkontoret han inviterte hun til samtale men hun vil ikke. Far vil ikke møte til familievernkontoret heller. I tidligere invitasjoner har jeg prøvd å forklare til tante at de som familie må ikke presse barnet rundt samvær med far men prøve å være nøytrale slik at gutten ikke oppfarter dem som belastning. De hørte meg ikke slik at barnet nå vil ikke ditt heller før. som han sier, dommeren sier til dem å ikke presse ham noe lenger.

Spørsmålet er, hvordan kan jeg videreføre det til barnefars sin familie og forklare dem hvorfor barnet nekter å dra ditt, få dem å forstår situasjonen litt fra guttens sin sida?

Takk for alle svarene.

 

[AnonymBruker]

Gitt situasjonen ville jeg møtt medlemmer av familien sammen med barnet. 

Inviter dem med på en fjelltur, på bading, til lekeland. Si de gjerne må komme innom på vafler og kaffe en søndags ettermiddag. 

På den måten viderefører du forholdet de har. Men kontrollerer relasjonen akkurat nå i denne fasen hvor konfliktnivået er høyt. 

Også ville jeg selvfølgelig sagt ganske klart i fra at slik atferd er uakseptabel. At dette er mellom deg, barnet og barnefar. Og at det eneste de oppnår er et redd og usikkert barn, som etterhvert søker avstand også fra dem. 

Anonymkode: 6825d...053

[Rotemor]

Jeg ville ihvertfall skånet gutten mot de. Brev fungerer faktisk i 2018 også  

Skriv noe av de du skriver her ift føle press.

Du kan også bruke barnets alder i hans favør: det er følelsesmessig vanskelig å sortere og sette ord på ting.

I tillegg ville jeg avsluttet med p be de respektere guttens valg; slik er det nå og det vil jo endre seg med tiden. Av og til trenger folk litt avstand til hverandre e.l...

[AnonymBruker]

Du inviterer til samvær hos deg så du kan slå ned på følelsesmessig utpressing. Forklar hvorfor barnet ikke ønsker samvær, med eksempler på oppførsel som ikke er ok. Forklar også at hvis de ønsker samvær er det etter dine regler og at du ikke vil tillate at han kommer på besøk før du har sett at de kan følge reglene når de er på besøk hos deg. 

Anonymkode: b5296...b83

[Ulrikke]

Jeg ville tatt det med den i den delen av familien som er enklest å snakke med. Forklart at du GJERNE skulle se at gutten ikke mistet kontakten med dem, men at han føler seg presset når han hele tiden blir konfrontert med dette ang samvær med far. Og så sier du rett ut at han nå ikke vil være med dem fordi de har presset ham for mye og han føler seg presset inn i et hjørne.

Så sier du at de er hjertelig velkommen hjem til dere (middag sånn og sånn, eller kaffe sånn og sånn), nettopp fordi du ikke vil at han skal miste kontakten med dem. Og at sånn blir det noen ganger fram til sønnen har slått seg til ro med at han slipper press om samvær med far.

Godtar de ikke dette så får de la være en periode. Da har de valgt selv. Synd for gutten at voksne ikke klarer å sette ham foran seg selv / stolthet / hva det nå er, men de kan ikke få holde på sånn.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Ulrikke skrev:

Jeg ville tatt det med den i den delen av familien som er enklest å snakke med. Forklart at du GJERNE skulle se at gutten ikke mistet kontakten med dem, men at han føler seg presset når han hele tiden blir konfrontert med dette ang samvær med far. Og så sier du rett ut at han nå ikke vil være med dem fordi de har presset ham for mye og han føler seg presset inn i et hjørne.

Så sier du at de er hjertelig velkommen hjem til dere (middag sånn og sånn, eller kaffe sånn og sånn), nettopp fordi du ikke vil at han skal miste kontakten med dem. Og at sånn blir det noen ganger fram til sønnen har slått seg til ro med at han slipper press om samvær med far.

Godtar de ikke dette så får de la være en periode. Da har de valgt selv. Synd for gutten at voksne ikke klarer å sette ham foran seg selv / stolthet / hva det nå er, men de kan ikke få holde på sånn.

Enig. Du kan også minne de på at gutten er så stor at hans mening teller så du kan ikke tvinge han til noe han ikke vil. I lengden vil de straffe seg selv om ikke de lytter til gutten. 

Anonymkode: 85ebb...201

[Outlander]

Vel, du har allerede gitt de beskjed som de gir paff i.  Da ville jeg ha ringt de og bedt dem å slutte med utpressing ellers blir det 100% null samvær fremover på alle måter.  Stakkars gutten. 

[Huff da!]

Takk for de svarene alle sammen.

Jeg er enig med dere at jeg er nødt til å få dem å forstå hvor viktig det er akkurat nå at de fokuserer bare på barnet og la oss foreldre og de som vi samarbeider med løsne problematikken rundt samvær med far. Om de ikke gjøre det og de vil bruke deres samvær med barnet å fremme fars sine synspunkter, da vil gutten til slutt oppfatter dem alle som en belastning han vil heller unngå. Det blir dessverre slik at nå må vi begynner fra bunnen av med alle familiemedlemmer etter hva som kjed i juli. Barnet har mistet tillit og bare føler seg presset rundt samvær med far. Det verste er at som han sier ingen forstår han og alle tar farens parti. La oss se om de er villige til å fokuserer på barnet med å takke ja til invitasjonen min.