Må senke meg mentalt med yngre medstudenter

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har akkurat startet på et studie og er 25 år gammel. Her er det mange medstudenter som har kommet rett fra videregående eller hatt ett friår, og jeg opplever at jeg må senke meg på et mentalt plan når jeg omgås de. Det er ganske slitsomt da jeg rett og slett må oppføre meg mer umoden enn jeg egentlig er for at vi skal komme overens. Noen i samme båt?

Anonymkode: 695ff...b54

[AnonymBruker]

Ikke hatt det slik på skole, men jobb. Jeg hadde en jobb i et par år hvor mesteparten av mine kolleger var veldig unge, og om jeg kan si det, ikke var spesielt intelligente.. Praten gikk mest i 'chekke/søte guttær' og 'jeg var så drita i helga ass'.. 

Slitsomt.. Men det fungerte jo over tid da, prøvde å se litt humor i det, og de syns jo det var veldig festlig med meg som var litt eldre, og hadde mange historier på lur 😂 

Anonymkode: b8df5...dce

[Gjest Solsmil]

Kanskje slutte å ha så høye tanker om deg selv og bli kjent med medstudentene dine før du dømmer dem? Det kan være skummelt å starte på et nytt studie, og møte masse mennesker som man skal bli kjent med, og mange vil naturlig nok ikke være helt «seg selv» den første perioden, og prøve og passe inn. Prøv å bli kjent med dem først, og så kan du ta avgjørelsen deretter. Noen vil være umodne, andre vil være litt mer modne. Det er ikke slik at alle på 18-20 år er umodne drittunger, men de vil prøve å passe inn og er kanskje mer usikre på seg selv enn noen med 5 år mer livserfaring.

[AnonymBruker]

Det høres egentlig bare ut som du har dårlige sosiale ferdigheter og har vanskeligheter med å tilpasse deg andre mennesker. Du blir jo ikke som et barn når du omgås barn regner jeg med, eller mentalt tilbakestående dersom du omgås mennesker som er psykisk utviklingshemmet. Uansett er det typisk å nedgradere andre i stedet for å se på om det er noen sider ved en selv man kan ta tak i.

Det er for øvrig et "studium" du har startet på. 

Anonymkode: 64fa1...bfe

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Solsmil skrev:

Kanskje slutte å ha så høye tanker om deg selv og bli kjent med medstudentene dine før du dømmer dem? Det kan være skummelt å starte på et nytt studie, og møte masse mennesker som man skal bli kjent med, og mange vil naturlig nok ikke være helt «seg selv» den første perioden, og prøve og passe inn. Prøv å bli kjent med dem først, og så kan du ta avgjørelsen deretter. Noen vil være umodne, andre vil være litt mer modne. Det er ikke slik at alle på 18-20 år er umodne drittunger, men de vil prøve å passe inn og er kanskje mer usikre på seg selv enn noen med 5 år mer livserfaring.

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres egentlig bare ut som du har dårlige sosiale ferdigheter og har vanskeligheter med å tilpasse deg andre mennesker. Du blir jo ikke som et barn når du omgås barn regner jeg med, eller mentalt tilbakestående dersom du omgås mennesker som er psykisk utviklingshemmet. Uansett er det typisk å nedgradere andre i stedet for å se på om det er noen sider ved en selv man kan ta tak i.

Det er for øvrig et "studium" du har startet på. 

Anonymkode: 64fa1...bfe

Det var ikke meningen å snakke nedsettende om noen. Det var ikke hensikten min å dømme noen eller kalle noen drittunger, så dere trenger ikke å dømme meg heller eller legge ord i munnen min.  Synes jeg får ufortjent pryl av dere to her, men dette er jo Kvinneguiden.

 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke hatt det slik på skole, men jobb. Jeg hadde en jobb i et par år hvor mesteparten av mine kolleger var veldig unge, og om jeg kan si det, ikke var spesielt intelligente.. Praten gikk mest i 'chekke/søte guttær' og 'jeg var så drita i helga ass'.. 

Slitsomt.. Men det fungerte jo over tid da, prøvde å se litt humor i det, og de syns jo det var veldig festlig med meg som var litt eldre, og hadde mange historier på lur 😂 

Anonymkode: b8df5...dce

Det er endel år siden jeg var på skolebenken, så ser jo oppførsel tilsvarende min egen for 5 år siden. Noen som er mer klar for hardfylla onsdag til søndag mens andre er mindre interesserte. Godt det er et stort kull og fint at man ikke trenger å være bestevenner med alle, for det er jo heller ikke meningen

TS

Anonymkode: 695ff...b54

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har akkurat startet på et studie og er 25 år gammel. Her er det mange medstudenter som har kommet rett fra videregående eller hatt ett friår, og jeg opplever at jeg må senke meg på et mentalt plan når jeg omgås de. Det er ganske slitsomt da jeg rett og slett må oppføre meg mer umoden enn jeg egentlig er for at vi skal komme overens. Noen i samme båt?

Anonymkode: 695ff...b54

Shit! Du skriver ganske umodent om andre mennesker. Tror dette skal gå helt fint. Du bør bare ikke si til dem at du senker seg ned på deres umodne nivå, for da kommer dere garantert ikke overens. Bare et tips. 

Anonymkode: d84d7...bf9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Shit! Du skriver ganske umodent om andre mennesker. Tror dette skal gå helt fint. Du bør bare ikke si til dem at du senker seg ned på deres umodne nivå, for da kommer dere garantert ikke overens. Bare et tips. 

Anonymkode: d84d7...bf9

Takk for tipset, det har jeg ikke tenkt til å gjøre nei

TS

Anonymkode: 695ff...b54

[AnonymBruker]

Heller motsatt. 

Jeg var en av de som kom "rett hjemmefra, og rett fra videregående". Det var krevende å komme inn i en faddergruppe med mange som hadde gjort noe annet først, og bodd for seg selv noen år. Og fy søren så nedlatende de kunne være. 

Dette er nesten 20 år siden nå. Og nå er det jeg som har tyngde, erfaring og ikke minst lederstilling. Når alle disse unge, umodne, nettop-ferdig-med-master nyansatte dukker opp årlig. 

Og vet du hva jeg har lært? Kommunikasjon, forståelse. Jeg ser at jeg har vært der. Jeg ser at selv om jeg er nesten 40 er det jeg som er umoden i mange sammenhenger. 

Du er først moden når du evner å se hvem du har vært, og samtidig hva som venter videre i livet. Og at de fleste menneskene du møter fortsatt har mye mer erfaring enn deg når du fortsatt bare er 25 år gammel. 

Anonymkode: a65d9...022

[AnonymBruker]

Jeg var 34 da jeg begynte å studere sammen med en haug som kom rett fra vgs. Man merket jo aldersforskjellen, men jeg opplevde at de som var 25-26 uffet seg faktisk mer enn meg i begynnelsen. "De er så små!" osv. Jeg tror jeg var litt mindre frustrert fordi jeg hadde den litt umodne alderen man ofte er i som 19-åring mer på avstand enn dem som nylig hadde forlatt den tiden. 

Du vil merke med tiden at de forandrer seg ganske mye, og i løpet av studiet vil de modnes mer og du også tilpasse deg dem. Nå har dere en hverdag som er lik, og i det lange løp er det det som former dere sammen. Etter å ha studert i en del år merket jeg meg at det er viktigere for å være venner enn at man bare er i samme alder. Men det er klart, noe forskjell vil det jo være. Blant de yngste er det også forskjell i modenhetsnivå og det kan hende du finner noen som du passer godt sammen med til tross for aldersforskjell. Husk at du trenger ikke være venn med alle, og du kan også finne andre venner utenfor studiet, feks fritidssysler og studentforeninger.  

Dette har ikke med at du har dårlig sosiale antenner eller annet tull som noen her vil ha det til. Det er nok ganske vanlig å føle det slik. 

Anonymkode: ab243...642

[AnonymBruker]

Hva er så galt med å kalle de umoden folkens? Føler dere truffet? Det er jo ikke noe nedvergende med det - men sannheten. Alle som kommer rett fra videregående eller har hatt et friår ER umodne. Jeg vil selv definere meg som umoden i forhold til en 25-åring - selv om jeg er 22 år gammel. Bak meg har jeg videregående skole, ett år folkehøyskole og ett år av en bachelorgrad. De som kommer rett fra videregående har helt andre interesser og ønsker enn det en 25-åring har. Jeg tørr å si at en 18-19 åring er mer umoden enn meg, og jeg tørr å si at jeg er mer umoden enn en 25-åring. Ganske logisk.

TS: Jeg tror det viktigste er at du ikke senker deg ned på deres nivå, men heller er deg selv. Vær naturlig. Snakk om ting som interesserer DEG. Prøv å vis interesse for andre. Du trenger ikke å bli bestevenner med de du studerer med - og du trenger ikke å dra ut med andre på byen. Kanskje kan du bare joine vorsene? Jeg var 21 år når jeg begynte å studere. Hadde nada interesse av fadderuken, men var med på noe.

Anonymkode: 57144...c3d

[AnonymBruker]

Når man er en "eldre" student så blir dwt ofte slik. Ikke noe å irritere seg over, vi har alle vært der. 

Anonymkode: cc7e7...237

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det var ikke meningen å snakke nedsettende om noen. Det var ikke hensikten min å dømme noen eller kalle noen drittunger, så dere trenger ikke å dømme meg heller eller legge ord i munnen min.  Synes jeg får ufortjent pryl av dere to her, men dette er jo Kvinneguiden.

 

Det er endel år siden jeg var på skolebenken, så ser jo oppførsel tilsvarende min egen for 5 år siden. Noen som er mer klar for hardfylla onsdag til søndag mens andre er mindre interesserte. Godt det er et stort kull og fint at man ikke trenger å være bestevenner med alle, for det er jo heller ikke meningen

TS

Anonymkode: 695ff...b54

Du synes at det er urettferdig at du får kritikk av å hevde at du må senke deg på et mentalt plan når du omgås personer i en viss alder? Du, i likhet med andre som deg, liker nok best å gneldre om andre uten å bli satt på plass, men dette er en del av det å bli voksen. Det er rett og slett ikke alle som har samme oppfatning som deg. 

Anonymkode: 64fa1...bfe

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du synes at det er urettferdig at du får kritikk av å hevde at du må senke deg på et mentalt plan når du omgås personer i en viss alder? Du, i likhet med andre som deg, liker nok best å gneldre om andre uten å bli satt på plass, men dette er en del av det å bli voksen. Det er rett og slett ikke alle som har samme oppfatning som deg. 

Anonymkode: 64fa1...bfe

Men nå handler vel ikke tråden om meg heller? Jeg spurte konkret om andres erfaringer og jeg trenger ingen KG-politi etter strupen på meg fordi dere har en misoppfatning av hva jeg vil med startinnlegget mitt. Nei, det er ikke alle som har samme oppfatning som meg og det er heller ikke alle som har oppfatning som deg.
"Du, i likhet med andre som deg." sier du til meg samtidig som du snakker om å "bli voksen". 

 

TS

Anonymkode: 695ff...b54

[Gjest Mass]

Jeg forstår godt hva du mener. Jeg hadde heldigvis noen på samme alder som meg selv så vi samarbeidet godt og kjørte vårt eget løp fagmessig. Vi var mer motiverte og jobbet mot gode resultater - hvilket de andre ikke brydde seg særlig med. Kom godt overens med de andre også, men om jeg måtte (noe jeg som regel ble nødt til), så tok jeg helt klart ledelsen dersom det var snakk om gruppeprosjekter. 

Ellers ble det bare småsnakk om smått med dem og holde en god tone. 

[AnonymBruker]

Du går helt feil frem. Du trenger ikke oppføre deg mer umodent, du må bare vise de sidene av deg som flere forstår og går overens med. Jeg er veldig ulik de fleste andre mennesker jeg møter og kjenner, men jeg kommer overens med de aller fleste. Fordi jeg tilpasser meg menneskene jeg er sammen med. 

Du har vel ikke abre en dimensjon til personligheten din? Du kan da spille på ulike egenskaper alt etter hvem du er med. Er du sammen med "umodne" mennesker kan du spille mer på den tullete siden din. Er du sammen med noen som har felles interesser i faget kan dere snakke fag i dybden. Osv. Det er også mange yngre som liker å ha en mer jordnær og rolig person rundt seg, selv om den er mer "moden". (Selvsagt viser man ikke bare 1 side ved seg selv når man er sammen med noe, jeg bare simplifiserer for at det skal være lettere å forstå)

Virkelig gå inn for å forstå de menneskene du er sammen med- og finn noe dere har til felles. Du kan ikke bli bestevenn med alle, men det er faktisk veldig mulig å komme overens med de fleste. Så lenge du ikke har "issues" som forhindrer deg å forholde deg til deg selv og andre mennesker på en sunn måte. 

Jeg har måttet gjøre dette siden jeg var tenåring og merket jeg var annerledes enn de fleste. Er lenge siden jeg har tenkt at jeg ikke trengte tilpasse meg andre mennesker for å bli forstått som "den jeg er". Jeg tar det for gitt at jeg må tilpasse meg andre når jeg møter nye mennesker

Anonymkode: 9bdff...56a

[Sportsbabe]

Når man har så høye tanker om seg selv at man mener man må senke sitt mentale nivå fordi de andre er yngre i alder, da vil jeg si at man er veldig umoden og lite voksen. 

Vil nå heller si at det er trådstarter som er på et lavt mentalt nivå når hun føler behov for å dømme og være fordomsfull mot andre på grunn av alder. 

 Håper aldri jeg kommer over slike selv i helsevesenet, som ser alderen min og tenker automatisk at jeg er på et lavere mentalt nivå fordi jeg er yngre. Det er faktisk ufyselig og er veldig lite tiltrekkende trekk å ha.

Ikke meningen å være ekkel, men når man har så dårlige holdninger til andre så har man bare godt av å høre det.

Endret 13. august 2018 av Sportsbabe

[AnonymBruker]

Modenhet handler ikke nødvendigvis om alder, det handler også om livserfaring og hvilke holdninger man har blitt oppdratt med.

Jeg begynte på et såkalt prestisjestudium etter å ha tatt en bachelor og jobbet noen år. Jeg var eldre enn de andre, lite opptatt av å ha de rette merke og den rette klesstilen, ga blaffen i å sitte på "rett" lesesal og bli invitert på de "rette" festene, hvilket stort sett alle i aldresgruppen 18-27 syns var dødsviktig. De var opptatt av karrieredager, smiske for de rette firmaene og forsøke å få ubetalte traineestillinger for å kunne få en jobb med rett visittkort etter studiene.  Interesse, faglig dyktighet, å være hyggelig med folk, å være inkluderende og å bidra til fellesskapet var mindre viktig. Faktum er at alle godene de lengtet etter uansett er forbeholdt de få, og handler mye om flaks og tilfeldigheter. Mange var ikke foreberedt på en jobb i det offentlig med vanlig lønn, uten au-pair, praktikant, vanskehjelp, gartner, hus på beste vestkant, hytte og båt. Det ble rekkehus, bil og liten hytte som mange andre slitere. Var de umodne? Nei, de hørte på de som var ett år og tre eldre fremfor å høre på voksne og foreldre som hadde levd en stund. Mange lever i en fantasi om hva livet skal være, bare se på dagens unge som tror livet er en evig opptur og alle lever som en blogger. De er feilinformert og ingen har korrigert dem underveis.

De siste årene har jeg hatt kolleger fra 20-75, med ulik livserfaring og ulikt syn på ting. Ja de eldste kan riste på hodet og sukke av de yngste, men variasjon gjør ting bra. Selv er jeg 40 i bunnsolid, relativt godt betalt jobb, og er glad for å ha stor spredning i mine kolleger, både i alder, modenhet og livssyn. Tenk så kjedelig det hadde vært hvis ikke. 

Anonymkode: aa5a8...c4d

[Gjest Minesveiper]

Opplevde det samme når jeg var 23. Hadde allerede tatt en bachelor og begynte på nytt studie. Det var ganske slitsomt i fadderuken, men jeg fant likesinnede etter hvert  Det ordner seg nok. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sportsbabe skrev:

Når man har så høye tanker om seg selv at man mener man må senke sitt mentale nivå fordi de andre er yngre i alder, da vil jeg si at man er veldig umoden og lite voksen. 

Vil nå heller si at det er trådstarter som er på et lavt mentalt nivå når hun føler behov for å dømme og være fordomsfull mot andre på grunn av alder. 

Mugg håper aldri jeg kommer over slike selv i helsevesenet. Som ser en alder og dermed plasseres mennesker i en bås og kaller de mentalt dårligere på grunn av alderen, usj og fy!

Ikke meningen å være ekkel, men når man har så dårlige holdninger til andre så har man bare godt av å høre det.

Åååååå nei.. 😑

Anonymkode: ab243...642

[AnonymBruker]

Blant studenter finnes det alle typer mennesker, noen er mer seriøse enn andre, så kanskje finne noen du er like seriøs som? Jeg studerer med studenter som er halvparten av min alder, og det går helt greit, og ikke er jeg kjent som særlig umoden eller barnslig selv. Men jeg henger jo ikke med de på fritiden, og på studiene er det en jobb som skal gjøres. 

Anonymkode: eafe9...0b7