Gå til innhold

Normale barnefakter?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Barnet vårt har tidligere slått hunden med en leke, og ledd når det fikk vondt. I en alder av 3 år.

Nå som 5 åring fersket jeg h*n i å hente en juicedrikke fra kjøleskapet, som h*n la på hodet på vår 4mnd gamle baby. H*n tok et skritt bak og smilte, i påvente av reaksjonen fra baby..

Alvorsprat generelt ser ikke ut å nå inn til barnet vårt. Det blir ledd bort, samtidig som vi blir kalt for stygge, bæsj osv..

I går skal ungen ha greid å få noen fremmede til å kjøpe leker til h*n, mens det var for seg selv og lekte i 20 min.. Er alt dette seriøst normalt for en 5 åring?? 

Vi tar tak i alt det rare barnet gjør, men da gliser h*n bare, og later til å være fornøyd. Det finnes ingen ydmykhet eller skamfølelse i h*n.

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 39da2...201

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ta kontakt med helsestasjon/fastlege. Spør om å bli henvist til utredning av noe.

Anonymkode: 4388d...1e6

  • Liker 2
Skrevet

Asperger ?

Anonymkode: 284ae...bfa

Skrevet

Høres da ikke UNORMALT ut.

Anonymkode: e40bc...455

  • Liker 2
Skrevet

Synes dette høres unormalt ut. Ville som AB over her sier tatt kontakt med helsestasjon/fastlege, og bli henvist videre til utredning. Ydmykhet og skam burde være tilstede i en 5-åring. Reagerer også på at han lo av at hunden deres fikk vondt. 

Anonymkode: 0e2b1...16d

  • Liker 2
Skrevet

Det er vel ganske typisk siden det ikke er lov å gi barn konsekvenser i dag utenom å prate til de. Enkelte bryr seg rett og slett ikke om man bare snakker til dem så da må man bruke sterkere midler.

Anonymkode: 9baf2...065

  • Liker 3
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ganske typisk siden det ikke er lov å gi barn konsekvenser i dag utenom å prate til de. Enkelte bryr seg rett og slett ikke om man bare snakker til dem så da må man bruke sterkere midler.

Anonymkode: 9baf2...065

Javel, hva i all verden legger du i sterkere midler?

Anonymkode: 416f5...3bf

Skrevet

Be om samtale med helsesøster om hvordan du ser på helheten i situasjonen og hvordan dere kan tilpasse oppdragelse og samspill om det trengs. At en 3-åring er litt voldsom med et dyr synes jeg ikke er påfallende, du skriver ikke noe om at han fortsatt gjør slikt? Juicekartongen på babyens hode var gjerne en morsomhet fra et lite barn som ikke helt skjønner så mye av en baby?

  • Liker 4
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres da ikke UNORMALT ut.

Anonymkode: e40bc...455

Jo!!

Anonymkode: 404e5...ac9

  • Liker 3
Skrevet

Oppmerksomhetsbehov? At han ler ved tilsnakk kan bety at han oppnådde det han ønsket, å bli sett. Tenk litt på det. Ingen foreldre ønsker å tenke at man ikke er flink nok til å gi barnet sitt oppmerksomhet, men ta et par runder og se hvor mye av oppmerksomheten som er negativ, og hvor mye som er positiv.

Anonymkode: 62f8a...e02

  • Liker 1
Skrevet

Jeg tenker autismespekter, men ta kontakt med barnehagen og få henvisning til ppt/bup.

Anonymkode: 7a840...e8c

Gjest BearMama
Skrevet (endret)

Både barn og voksne kan reagere med latter om de blir konfrontert. Det handler ikke om at de synes det er morsomt, men en forsvarsmekanisme fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere følelsene og dermed blir nervøse som igjen fører til smil og latter.

Jeg lurer på hvordan oppdragelsen er og hvordan dere håndterer gutten. Min har vært igjennom faser der han slo meg og så lo så han hvinte. Jeg satte kjapt en stopper for det ved å ikke gi han noen form for reaksjon annet enn å stoppe han, vise at det ikke var ok og om han fortsatte satte jeg han ned på gulvet og trakk meg unna. Da ble han som oftest lei seg og jeg trøstet med én gang og viste han hvor fint det var å stryke meg på kinnet. Jeg smilte og skrøt han opp i skyene. Fra da av kom det kun stryk og aldri slag igjen. 

Hvordan dere som foreldre håndterer situasjonen har like mye å si som at ungen har en uønsket gjentakende atferd. Å bli sint, kjefte, bare si nei etc er en forsterker i seg selv og om barnet ikke møtes med konsekvenser i form av riktig håndtering og at det oftere er negative ting som blir fokusert på enn det positive, dess mer vil den negative atferden forsterkes for da får i det minst barnet en form for oppmerksomhet. 

Fremfor å fokusere på når han gjør negative ting så veiled han heller til hvordan han skal gjøre det, hvordan han skal håndetere følelsene og gi masse ros og skryt om hvor flink han er.

Slå han et dyr, vis at det ikke er ok og vis han hvordan han skal stryke hunden og gi masse skryt.

Plasserer han juicekartongen på hodet til babyen(som i seg selv ikke er noe som helst farlig eller noe å fly i taket for) så vis han at juicen skal stå på bordet og at om juicen hadde falt på gulvet hadde det blitt mye gris. Hadde den falt så måtte han hjulpet med å vaske. 

At han fikk noen fremmede til å kjøpe leker til han viser at han er ressurssterk og kan snakke for seg. Klart, var dette voksne mennesker så må han få en innføring i at det å kontakte fremmede kan være farlig. 

Han er kanskje bare et barn, men han er et lite menneske med følelser. Du vil bli overrasket over hvor mye han får med seg og skjønner. 

Han trenger at du setter deg med med han og snakker med han som et lite menneske. Anerkjenner følelsene hans og prøver å se ting fra hans perspektiv. At du forholder deg rolig og som en trygg omsorgsperson. Ikke en som bare ser på og fokuserer på alt som er negativt og som får han til å føle seg mislykket. 

Sette deg ned med ham og fortell han alt som er bra med han. Fokuser på de positive egenskapene hans og ikke minst vær flink og anerkjenne dem. Og når han gjør ting som han ikke skal så ikke kjeft eller bruk ordet nei. Vær rolig og forklar og veiled han.

Endret av BearMama
Skrevet

5-årsalderen virker for meg som den mest ufordragelige alderen på gutter. Kan hende dette er noe han vokser av seg.

Anonymkode: bbc90...156

  • Liker 2
Skrevet

Femåringen her kan være litt det samme. Lite erfaring med dyr, og skjønner ikke helt at dyr har følelser på samme vis som oss. Men jeg forteller det og stopper selvfølgelig når det skjer. Og ser det er langt mindre voldsomt med dyr nå enn før. Det går på kunnskap. Ofte kan barn reagere med å le når de enten blir flaue eller får den reaksjonen de ønsker. Ikke noe unormalt med det heller. Juicekartongen på hodet til lillesøsken hadde jeg virkelig ikke hengt meg opp i. Det er erting og sjekking av grenser og reaksjoner fra noen som er mindre enn seg. Ser ikke problemet. Å kalle folk bæsj, promp osv tror jeg er noe mange femåringer gjør. I hvert fall er det klassisk for alle femåringene i barnehagen mine går i. Og samme da min ekssønn var i den alderen. Det eneste jeg hadde reagert på, var det med lekene, men samtidig så kan han jo snakke for seg da. Kan komme godt med i voksen alder det. Folk er litt for kjappe til å rope ut om alvorlige diagnoser, utredning og what not. Noen ting er faktisk normale selv om vi som voksne kanskje reagerer på det. 

Anonymkode: c65b0...8b0

Skrevet

Slå dyr er ikke normalt! Når ungen er fem år gammel må den forstå at hunden får vondt og at sånt gjør man ikke! Få hjelp med ungen før det er for sent, barn som plager dyr kan være potensielle drapsmenn. Håper ungen fikk straff for å plage hunden? Mener selvfølgelig ikke vold, men inndragelse av iPad og sånne ting, ikke lørdagsgodt og den type ting. At ungen ikke viser ydmykhet eller skam kan være et tegn på psykopati. Få hjelp fortest mulig! Og omplasser hunden, vær så snill. 

Anonymkode: 803ac...f27

  • Liker 1
Skrevet

Hvordan i alle dager har han fått mulighet til å være rundt fremmede og hatt tid til å få dem til å kjøpe leker? 

Passer dere ikke på ungen? 

Få ham til å levere dem tilbake. 

Anonymkode: 5d24e...8ca

  • Liker 3
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slå dyr er ikke normalt! Når ungen er fem år gammel må den forstå at hunden får vondt og at sånt gjør man ikke! Få hjelp med ungen før det er for sent, barn som plager dyr kan være potensielle drapsmenn. Håper ungen fikk straff for å plage hunden? Mener selvfølgelig ikke vold, men inndragelse av iPad og sånne ting, ikke lørdagsgodt og den type ting. At ungen ikke viser ydmykhet eller skam kan være et tegn på psykopati. Få hjelp fortest mulig! Og omplasser hunden, vær så snill. 

Anonymkode: 803ac...f27

Omplassere hunden? Hvis hunden var der først er det vel ungen som skal omplasseres?

Anonymkode: f9bc9...746

  • Liker 2
Skrevet

Om dette er unormalt, må min nevø på straks fem være heelt rabiat, og bli tvangsinnlagt på barnepsykiatrisk asap.

Syns ikke dette høres helt gæli ut..

Har han for vane å plage dyr?

Utsetter han sitt yngre søsken for farlige situasjoner ofte? 

Han virker utforskende og intelligent.

Sikkert lurt å prate med hs, men da for å lære hvordan dere skal kommunisere bedre, sette tydelige grenser osv.

Stress ned og lykke til🙂

Anonymkode: 4ac10...a54

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Omplassere hunden? Hvis hunden var der først er det vel ungen som skal omplasseres?

Anonymkode: f9bc9...746

Haha, ja egentlig burde den det. :fnise: Håper hunden slipper å måtte bo sammen med den lille terroristen, ihvertfall. Stakkars uskyldige hund. :( 

Anonymkode: 803ac...f27

  • Liker 2
Skrevet

Ville ikke kalt det normalt i det hele tatt.
Høres psykotisk ut.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...