Når sluttet barna deres å komme inn til dere om natta?

[AnonymBruker]

Mine er 9 og 11 år, og ønsker gjerne å sove i "storsenga" sammen med meg enda. Noe som er litt slitsomt da de ligger veldig urolig. Jeg sover ikke godt.

Vi prøver å lage avtaler, hvis de sover i egen seng hele natta, så får de belønning. Men når vi kommer litt utpå natta, så er alt glemt, eller de bryr seg ikke om belønningen, og de hopper oppi til meg. Orker ikke ta kampen midt på natta når vi alle trenger søvn. Og nei, de får ikke belønningen sin dagen derpå. De savner tydeligvis nærkontakt, noe de også får endel av gjennom hverdagen såklart.

Så hvor gamle var deres når de sluttet å ville sove med dere? Det må jo bli flaut for de på et eller annet tidspunkt, siden de er så store?

Anonymkode: 5b4cf...ba4

[AnonymBruker]

Eldste var 3 år, yngste rundt 5. Begge har gode sovehjerter, og er nå trygge og fine tenåringer.

Anonymkode: 5fc18...3be

[AnonymBruker]

Mannens barn sluttet å sove i dobbeltsenga ved 13-14 år. Bare en skilsmisseuvane, sov på eget rom hos mora. Det sluttet i god tid før jeg flytta inn. Fars rom var komfortabelt, tv på rommet osv.

Det er helt ok å slutte med dette. Ta gjerne en myk overgang med at de må sove på madrass på gulvet. Et vennepar gjorde det, pluss at barna måtte ordne med sengetøy selv om de kom inn. Kom inn 1 natt etter det.

Anonymkode: 11271...d29

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mannens barn sluttet å sove i dobbeltsenga ved 13-14 år. Bare en skilsmisseuvane, sov på eget rom hos mora. Det sluttet i god tid før jeg flytta inn. Fars rom var komfortabelt, tv på rommet osv.

Det er helt ok å slutte med dette. Ta gjerne en myk overgang med at de må sove på madrass på gulvet. Et vennepar gjorde det, pluss at barna måtte ordne med sengetøy selv om de kom inn. Kom inn 1 natt etter det.

Anonymkode: 11271...d29

Ja dette har vi også prøvd, madrass og at de får ta med seg sengetøy selv. Er visst ingen hindring for mine

Anonymkode: 5b4cf...ba4

[AnonymBruker]

Aldri kommet inn om natta og aldri sovet med oss.

Anonymkode: febfe...fd3

[Ulrikke]

Tror hun var ca skolestarter da hun sluttet. 

Nå er hun 12, og det hender hun ligger og ser en film eller noe med meg i senga, men hun sover aldri der og kommer aldri inn om natta med mindre hun føler seg dårlig eller noe. 

Jeg hadde IKKE fått sove med to så store barn i senga, så det hadde blitt kroken på døra for en god stund siden, gitt.. 

[Ariam]

Kan du foreslå at de sover hos hverandre? Det husker jeg at jeg gjorde med min Søster. Da får de nærheten de kanskje trenger og du får sove 😉

[Kalevala]

Ca. 14 år.  Det gikk helt av seg selv. 

[AnonymBruker]

Når jeg gjorde kjellerstuen om til mitt soverom! Det er tydeligvis for langt å gå til at de gidder, så lenge de ikke er syke eller det er noe ordentlig galt  

Anonymkode: 83a1c...bbe

[AnonymBruker]

Vi har aldri hatt det problemet. Vi har hele tiden vært tydelige på at barnets seng tilhører kun barnet, og vår seng tilhører kun oss voksne. En seng er noe privat. Skjer det mareritt på natta, får det selvsagt kos, men man fører barnet likevel tilbake til sin egen seng etter å ha pratet med det. Så får man heller holde det i hånda og synge nattasanger til det sovner trygt der, eventuelt la lyset være på i rommet hvis barnet blir tryggere av det. Det finnes jo også lyse-leker som er ment for å ha i senga, som kan være gode for barnet å ha, og lys til veggen som gir en dus følelse av lys, det vil si ikke så sterkt lys. 

Hvis jeg var deg, så ville jeg kanskje prioritert å kose mer med barnet, kanskje være nøye på nattakos. Her i huset får barnet klemmer av alle før leggetid. Uansett hvem som legger det. 

Hvordan er det med leggerutiner hos dere? Jeg tror det er viktig å ha faste rutiner.

Anonymkode: 79ab0...582

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har aldri hatt det problemet. Vi har hele tiden vært tydelige på at barnets seng tilhører kun barnet, og vår seng tilhører kun oss voksne. En seng er noe privat. Skjer det mareritt på natta, får det selvsagt kos, men man fører barnet likevel tilbake til sin egen seng etter å ha pratet med det. Så får man heller holde det i hånda og synge nattasanger til det sovner trygt der, eventuelt la lyset være på i rommet hvis barnet blir tryggere av det. Det finnes jo også lyse-leker som er ment for å ha i senga, som kan være gode for barnet å ha, og lys til veggen som gir en dus følelse av lys, det vil si ikke så sterkt lys. 

Hvis jeg var deg, så ville jeg kanskje prioritert å kose mer med barnet, kanskje være nøye på nattakos. Her i huset får barnet klemmer av alle før leggetid. Uansett hvem som legger det. 

Hvordan er det med leggerutiner hos dere? Jeg tror det er viktig å ha faste rutiner.

Anonymkode: 79ab0...582

De har hvert sitt nattlys, uten å være mørkredde. Vi klemmer mer om dagen enn bare en nattakos. Vi har alltid hatt faste rutiner. De har skjermtid på 1 time per dag, som de kan velge å bruke når de vil på dagen. Men all skjermtid er slutt kl. 19.00. Da er det kveldsmat, så er det badet og kveldsstell og tannpuss. Og så er det i senga kl. 20.00-21.00. Lesing av bok, der de også kan lese for meg, sang, kos og nattinatt. Alltid vært slik siden de var små og rutinene begynte å komme på plass.

Anonymkode: 5b4cf...ba4

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg gjorde kjellerstuen om til mitt soverom! Det er tydeligvis for langt å gå til at de gidder, så lenge de ikke er syke eller det er noe ordentlig galt  

Anonymkode: 83a1c...bbe

God idé 😅

Anonymkode: 5b4cf...ba4

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Ariam skrev:

Kan du foreslå at de sover hos hverandre? Det husker jeg at jeg gjorde med min Søster. Da får de nærheten de kanskje trenger og du får sove 😉

Ja det har vi også prøvd, men da bare tuller og tøyser de til langt på natt. De finner ikke roen sammen selv om mamsen kommer med strengestemmen sin...

Anonymkode: 5b4cf...ba4

[AnonymBruker]

Eldste var 3 og sover fortsatt best i egen seng (er 11). Yngste slutta nylig som 7,5åring. 

Anonymkode: 37199...e20

[AnonymBruker]

10 timer siden, Ariam skrev:

Kan du foreslå at de sover hos hverandre? Det husker jeg at jeg gjorde med min Søster. Da får de nærheten de kanskje trenger og du får sove 😉

DETTE! det var det eneste som funkte for meg og broren min. Vi gikk fra å ha hvert vårt rom, til å dele og da sluttet vi helt å komme opp i storsenga. Mine barn har aldri hatt det behovet og har sovet i egen seng fra 6 mnd. Det er ikke noe spesielt vi har gjort, de har bare aldri hatt behovet. 

Anonymkode: 75136...c55

[AnonymBruker]

Det at du ikke orker kampen om natta er et litt dårlig argument, for hvis du hadde tatt kampen noen netter hadde du sovet godt de resterende nettene og det er nokmange fler!

Min søster skylder på det, at detaldri passer å ta kampen fordi de er så slitne osv, men altså det er jo derfor de er så slitne! 

At barna kommer inn innimellom hvisde har drømt eller noe er joikke noe problem, men atde ikke har som rutine å komme inn...

Anonymkode: fcb24...5d0

[AnonymBruker]

Minste mann sluttet når han var ca 9 år og han og storebror som var 11 valgt å bo på samme rom.   Da hadde de enkelte senge på hver sin side av rommet med nattbord mellom. Funkert utrolig nok i de neste 4 år da eldste da var klar for sitt eget rom.  Kan hende av og til da i helgen at de sove på samme rom igjen men han minste på madrass på gulvet.  

Anonymkode: 3b0d1...3a1

[Gjest BearMama]

Ikke siden han ble lagt på eget rom da han var rundt året.

Kan du ikke heller ha madrass på gulvet og si at de ente må sove der eller i egen seng?

[Greentree]

De kommer innom med ujevne mellomrom. De er 10 og 7. Er alene med de, så har plass til en ekstra. 😊 

Har de hatt en kjip dag eller lignende får de (aldri begge samtidig!!) lov å legge seg i mitt seng, men så flytter jeg de inn i egen seng når jeg skal legge meg. 

[AnonymBruker]

16.... fikk sin første kjæreste to måneder etterpå! Vedkommende barn sov på en madrass på gulvet de siste fem årene da!

Anonymkode: d8cdd...dd1