Hva er det med Norge og skilsmisser/brudd

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det å være voldelig mot andre også en del av din kultur? Er sjokkert her jeg sitter... Du skal være glad for at han ikke anmeldte deg. Slik gjør man ikke det i Norge. 

Anonymkode: 4aae0...91f

Vel jeg overreagerte sikkert... men det var da ikke slossing. Men mer som en krass advarsel... Og det å være voldelig er nok en del av norsk kultur også. I helgene ute på byen skjer det nok langt verre ting... Spør politiet eller vaktene på utesteder. Men om du har vært en del på byen så vet du nok dette... Så ikke kom med den.

Anonymkode: 8d06a...12e

[Gjest theTitanic]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Problemet ifølge statistikk at det fortsatt er kvinner som gjør mesteparten av de tradisjonelle "kvinneoppgavene", uansett hvem i forholdet som jobber. Så det må en holdningsendring til. 

Anonymkode: 4aae0...91f

Det må det. Menn har tilpassningsproblemer og det virker forvirrende hva som er forventet av dem. Høres ille ut å si men jeg syntes feministene driver å forvandler menn til sytekopper  som ønsker seg påmontert vagina i julegave. De vil ha alle kvinnens og alle mannens fordeler. Pose og sekk. Det er jo likt maskulin tankegang det. 

Kort sagt så er kjønnsrollene uklare og det skaper forvirring. Så saken er todelt: 1) uklare kjønnsroller

2) hva skal disse bestå i. 

Og nei, vi er faktisk ikke like. Vi får aldri blitt like.  Det er få lesbiske og homofile som er like/har like roller også. En av partene velger ofte rollen til motsatt kjønn så ikke alle av dem slipper unna rollemønster heller. 

[Gjest theTitanic]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei igjen,

Jeg forstår hva du mener, men vi ser ikke slik på dette. Her kommer nok kulturfoskjellen in vil jeg tro. Altså, jeg og kona stoler 100% på hverandre. Ingen ville gjort noe slikt uansett situasjon. Saken er bare at slik vi ser på det, så er det enkelte steder og ting som ja hva skal jeg si... "ikke egner" seg for gifte folk da.. Altså hun liker ikke at en dame prøver seg på meg, og jeg liker ikke at andre menn prøver seg på henne. Dette med hyttetur er helt uhørt for oss. Eksempel på ett julebord: En tulling som tydligvis var beruset kom bort til meg og sa: "hva sier du til at jeg tar med konda di hjem ikveld". De endte opp med at jeg dro han ettar halsen inn på herretoalettet, holdt en liten tale samtidig han fikk par ørefik. 

Altså hvorfor gidde...

Det har ingenting med det at vi ikke stoler på hverandre, men kulturen er vel bare slik. Altså hva skal jeg på hyttetur sammen med andre kvinner, mens kona er hjemme? Hehehe nesten latterlig spør du meg....

Anonymkode: 8d06a...12e

Nå er ikke vold akseptabelt, selv om denne mannen var frekk. Men tillit og holdningsproblem har du. Jeg er gift men vil ha frihet til å oppholde meg hvor jeg vil og med hvem. Det samme med mannen. Vi kan jo ikke ha det sånn at vi misstenker at partneren ikke kan beholde buksene på om vedkommende er med venner. Jeg tror nok også det er sjelden en gift person beveger seg på tur kun med venner av motsatt kjønn. Det er somregel single og par av begge kjønn. Det du har i forholdet ditt er misstillit. Du kan ikke tenke at andre vil kaste seg over kona di straks du ser en annen vei heller. Hun kan si nei, vet du. Og det gjør hun. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, theTitanic skrev:

Nå er ikke vold akseptabelt, selv om denne mannen var frekk. Men tillit og holdningsproblem har du. Jeg er gift men vil ha frihet til å oppholde meg hvor jeg vil og med hvem. Det samme med mannen. Vi kan jo ikke ha det sånn at vi misstenker at partneren ikke kan beholde buksene på om vedkommende er med venner. Jeg tror nok også det er sjelden en gift person beveger seg på tur kun med venner av motsatt kjønn. Det er somregel single og par av begge kjønn. Det du har i forholdet ditt er misstillit. Du kan ikke tenke at andre vil kaste seg over kona di straks du ser en annen vei heller. Hun kan si nei, vet du. Og det gjør hun. 

Herregud, jeg vet hun sier nei.. det handler ikke om tillitt. Men mer at vi irriterer oss over folk som prøver seg selv om de vet at vi er gift... Skjønner du? Du redgjør det helt klart for dem at du er gift. Behøver man å fortelle mer? Men neii da.. enkelte skjønner ikke tegningen.

Anonymkode: 8d06a...12e

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei igjen,

Jeg forstår hva du mener, men vi ser ikke slik på dette. Her kommer nok kulturfoskjellen in vil jeg tro. Altså, jeg og kona stoler 100% på hverandre. Ingen ville gjort noe slikt uansett situasjon. Saken er bare at slik vi ser på det, så er det enkelte steder og ting som ja hva skal jeg si... "ikke egner" seg for gifte folk da.. Altså hun liker ikke at en dame prøver seg på meg, og jeg liker ikke at andre menn prøver seg på henne. Dette med hyttetur er helt uhørt for oss. Eksempel på ett julebord: En tulling som tydligvis var beruset kom bort til meg og sa: "hva sier du til at jeg tar med konda di hjem ikveld". De endte opp med at jeg dro han ettar halsen inn på herretoalettet, holdt en liten tale samtidig han fikk par ørefik. 

Altså hvorfor gidde...

Det har ingenting med det at vi ikke stoler på hverandre, men kulturen er vel bare slik. Altså hva skal jeg på hyttetur sammen med andre kvinner, mens kona er hjemme? Hehehe nesten latterlig spør du meg....

Anonymkode: 8d06a...12e

💪🏻👊🏻

Anonymkode: 46dda...194

[Snaskesnusken]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei igjen,

Jeg forstår hva du mener, men vi ser ikke slik på dette. Her kommer nok kulturfoskjellen in vil jeg tro. Altså, jeg og kona stoler 100% på hverandre. Ingen ville gjort noe slikt uansett situasjon. Saken er bare at slik vi ser på det, så er det enkelte steder og ting som ja hva skal jeg si... "ikke egner" seg for gifte folk da.. Altså hun liker ikke at en dame prøver seg på meg, og jeg liker ikke at andre menn prøver seg på henne. Dette med hyttetur er helt uhørt for oss. Eksempel på ett julebord: En tulling som tydligvis var beruset kom bort til meg og sa: "hva sier du til at jeg tar med konda di hjem ikveld". De endte opp med at jeg dro han ettar halsen inn på herretoalettet, holdt en liten tale samtidig han fikk par ørefik. 

Altså hvorfor gidde...

Det har ingenting med det at vi ikke stoler på hverandre, men kulturen er vel bare slik. Altså hva skal jeg på hyttetur sammen med andre kvinner, mens kona er hjemme? Hehehe nesten latterlig spør du meg....

Anonymkode: 8d06a...12e

Men å bryte loven og skade et annet menneske er greit? Du klager på hvordan nordmenn oppfører seg på julebord me egen oppførsel ser du ikke. Jeg er rystet over den voldelige atferden din og måten du ordlegger deg på for å rettferdiggjøre vold. Du burde blitt anmeldt.

Ellers fremstår du som respektløs ovenfor nordmenn. 

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei igjen,

Jeg forstår hva du mener, men vi ser ikke slik på dette. Her kommer nok kulturfoskjellen in vil jeg tro. Altså, jeg og kona stoler 100% på hverandre. Ingen ville gjort noe slikt uansett situasjon. Saken er bare at slik vi ser på det, så er det enkelte steder og ting som ja hva skal jeg si... "ikke egner" seg for gifte folk da.. Altså hun liker ikke at en dame prøver seg på meg, og jeg liker ikke at andre menn prøver seg på henne. Dette med hyttetur er helt uhørt for oss. Eksempel på ett julebord: En tulling som tydligvis var beruset kom bort til meg og sa: "hva sier du til at jeg tar med konda di hjem ikveld". De endte opp med at jeg dro han ettar halsen inn på herretoalettet, holdt en liten tale samtidig han fikk par ørefik. 

Altså hvorfor gidde...

Det har ingenting med det at vi ikke stoler på hverandre, men kulturen er vel bare slik. Altså hva skal jeg på hyttetur sammen med andre kvinner, mens kona er hjemme? Hehehe nesten latterlig spør du meg....

Anonymkode: 8d06a...12e

Kan jeg gjette hvilken kultur du har, hvor fra?

Anonymkode: 46dda...194

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk enig med TS i hans siste innlegg her. 

Anonymkode: cf3d2...ec0

[Snaskesnusken]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel jeg overreagerte sikkert... men det var da ikke slossing. Men mer som en krass advarsel... Og det å være voldelig er nok en del av norsk kultur også. I helgene ute på byen skjer det nok langt verre ting... Spør politiet eller vaktene på utesteder. Men om du har vært en del på byen så vet du nok dette... Så ikke kom med den.

Anonymkode: 8d06a...12e

Atferden din var uakseptabel! 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, theTitanic skrev:

Det må det. Menn har tilpassningsproblemer og det virker forvirrende hva som er forventet av dem. Høres ille ut å si men jeg syntes feministene driver å forvandler menn til sytekopper  som ønsker seg påmontert vagina i julegave. De vil ha alle kvinnens og alle mannens fordeler. Pose og sekk. Det er jo likt maskulin tankegang det. 

Kort sagt så er kjønnsrollene uklare og det skaper forvirring. Så saken er todelt: 1) uklare kjønnsroller

2) hva skal disse bestå i. 

Og nei, vi er faktisk ikke like. Vi får aldri blitt like.  Det er få lesbiske og homofile som er like/har like roller også. En av partene velger ofte rollen til motsatt kjønn så ikke alle av dem slipper unna rollemønster heller. 

Nei, vi er ikke like. Men det er heller ikke sånn at kvinner er genetisk programmert til å ta unna det ekleste og mest kjedelige arbeidet som skal gjøres i en familie. For det er mye mer gøy å skifte dekk, snekre og klippe plen, enn å vaske dass og brette klær. 

Det som jeg synes er rart, er hvordan mange menn (merk! overhode ikke alle!) klarer helt fint å holde huset rent og ryddig som single, men slutter plutselig med alt når de får en samboer. Da er det plutselig ikke deres oppgaver lenger og de vet ikke hva som forventes av dem. Samtidig som de visste det veldig godt da de bodde alene? De fleste menn har også vært i militæret, der man lærer en god del om orden og renhold. Så ikke kom med den at en voksen mann ikke vet at man skal støvsuge, vaske skitten do og sette bestikk i oppvaskmaskinen. Det har ingenting med feministene å gjøre. 

Anonymkode: 4aae0...91f

[AnonymBruker]

18 minutter siden, theTitanic skrev:

Nå er ikke vold akseptabelt, selv om denne mannen var frekk. Men tillit og holdningsproblem har du. Jeg er gift men vil ha frihet til å oppholde meg hvor jeg vil og med hvem. Det samme med mannen. Vi kan jo ikke ha det sånn at vi misstenker at partneren ikke kan beholde buksene på om vedkommende er med venner. Jeg tror nok også det er sjelden en gift person beveger seg på tur kun med venner av motsatt kjønn. Det er somregel single og par av begge kjønn. Det du har i forholdet ditt er misstillit. Du kan ikke tenke at andre vil kaste seg over kona di straks du ser en annen vei heller. Hun kan si nei, vet du. Og det gjør hun. 

Enig der. Det er oppsiktsvekkende at en kvinne kun har venner av samme kjønn. I dagens samfunn omgås vi personer av motsatt kjønn hele tiden - på jobb, som naboer, på barnas skole og fritidsaktiviteter, i forbindelse med egne hobbyer osv. 

Anonymkode: 4aae0...91f

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel jeg overreagerte sikkert... men det var da ikke slossing. Men mer som en krass advarsel... Og det å være voldelig er nok en del av norsk kultur også. I helgene ute på byen skjer det nok langt verre ting... Spør politiet eller vaktene på utesteder. Men om du har vært en del på byen så vet du nok dette... Så ikke kom med den.

Anonymkode: 8d06a...12e

Jeg har ikke vært en del på byen, men har vært der noe. Jeg drikker ikke alkohol, men liker å danse. I løpet av hele mitt liv har jeg (heldigvis) aldri opplevd at et nei blir tatt som et ja. Man kan få spørsmål om man vil bli med hjem til noen, danse eller bli spandert en drink. Man svarer høflig nei, og det er enden på visa. Har aldri merket noe til at single og gifte menn kaster seg over meg med en gang jeg går inn på en bar eller entrer julebord. 

Anonymkode: 4aae0...91f

[Uglems]

 

Ekteskapet er i bunn og grunn et religiøst rituale. Før i tiden var ekteskapet mer fylt opp med kulturelle/tradisjonelle og religiøse punkter. Idag når vi har blitt et mer sekulært samfunn, og nye faktorer som økonomi, ny rollefordeling og arbeid kommer inn, og de gamle faktorene ikke er like lett/viktig/aktuelle å holde på idag, 

Idag krangler man om økonomi. Det gjorde man ikke i like stor grad for 60 år siden. Det er fordi rollefordelingen er annerledes. Idag krangler man om samliv. Det gjorde man ikke i like stor grad for 60 år siden. Det er fordi man ikke har overskudd idag. Idag krangler man om hvem som skal ta oppvaska, det gjorde man ikke i like stor grad som for 60 år siden. Det er fordi det var klare roller, men idag er det fordi det blir så lite tid til overs, at den halvtimen må man sjonglere mellom en kjappis, egentid, familietid etc. 

I stedet for å hjelpe hverandre som par, er kulturen idag blitt veldig konkurranseinnstilt. Man bryter hverandre litt ned for å vinne og være den som har rett for å få forholdet i en sti som gjør degselv mer lykkelig. I stedet for å heie på partneren på sidelinjen og oppmuntre ham i vanskelige tider, klager du på ham for å finne en utvei som gjør deg mer lykkelig. Fordi det er hardt å gå i seg selv og se endringer hos seg selv. Og når man i tillegg da indirekte forventer at den andre personen skal gjøre deg lykkelig, feiler man totalt fordi rollefordelingen er helt på jordet og samfunnet er ikke lagt opp slik at familiene kan fikse opp i ting med mindre man tar ut en lengre ferie. Parterapi er alt så ikke alltid et alternativ i tidsklemma og på fritiden. 

"Alt var ikke bedre for 50 år siden, kvinneundertrykking og ingen  likestilling". 

Gå i deg selv og tenk på om den nye påtvunge likestillinga har kun fordeler. Ikke alle var lykkelige nei, men ikke alle var ulykkelige heller. Man skilte seg heller av større grunner. Lite overskudd er ikke en grunn når man tenker på det. 

Det beste er å sette en plan og organisere familien slik det passer alle det gjelder, er mye bedre. 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig krangla man om økonomi før! De fleste hadde veldig dårlig økonomi og brukte nesten alle pengene på mat. De krangla om hvorvidt mannen tjente nok, òg hvorvidt kona var flink til å drøye matpengene. Man krangla om hvorvidt noen skulle få nye klær, av dem selv og barna. Det eneste man ikke krangla om var ferie, for de færreste hadde råd til å dra lenger enn max Danmark uansett. 

Anonymkode: 76686...448

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Uglems skrev:

 

Ekteskapet er i bunn og grunn et religiøst rituale. Før i tiden var ekteskapet mer fylt opp med kulturelle/tradisjonelle og religiøse punkter. Idag når vi har blitt et mer sekulært samfunn, og nye faktorer som økonomi, ny rollefordeling og arbeid kommer inn, og de gamle faktorene ikke er like lett/viktig/aktuelle å holde på idag, 

Idag krangler man om økonomi. Det gjorde man ikke i like stor grad for 60 år siden. Det er fordi rollefordelingen er annerledes. Idag krangler man om samliv. Det gjorde man ikke i like stor grad for 60 år siden. Det er fordi man ikke har overskudd idag. Idag krangler man om hvem som skal ta oppvaska, det gjorde man ikke i like stor grad som for 60 år siden. Det er fordi det var klare roller, men idag er det fordi det blir så lite tid til overs, at den halvtimen må man sjonglere mellom en kjappis, egentid, familietid etc. 

I stedet for å hjelpe hverandre som par, er kulturen idag blitt veldig konkurranseinnstilt. Man bryter hverandre litt ned for å vinne og være den som har rett for å få forholdet i en sti som gjør degselv mer lykkelig. I stedet for å heie på partneren på sidelinjen og oppmuntre ham i vanskelige tider, klager du på ham for å finne en utvei som gjør deg mer lykkelig. Fordi det er hardt å gå i seg selv og se endringer hos seg selv. Og når man i tillegg da indirekte forventer at den andre personen skal gjøre deg lykkelig, feiler man totalt fordi rollefordelingen er helt på jordet og samfunnet er ikke lagt opp slik at familiene kan fikse opp i ting med mindre man tar ut en lengre ferie. Parterapi er alt så ikke alltid et alternativ i tidsklemma og på fritiden. 

"Alt var ikke bedre for 50 år siden, kvinneundertrykking og ingen  likestilling". 

Gå i deg selv og tenk på om den nye påtvunge likestillinga har kun fordeler. Ikke alle var lykkelige nei, men ikke alle var ulykkelige heller. Man skilte seg heller av større grunner. Lite overskudd er ikke en grunn når man tenker på det. 

Det beste er å sette en plan og organisere familien slik det passer alle det gjelder, er mye bedre. 

For meg personlig har likestilling hatt så å si kun fordeler:

Jeg kan studere det jeg vil og bli det jeg vil. 

Jeg er ikke økonomisk avhengig av foreldre eller mann, og trenger ikke å trygler og be om penger til mine behov som klær, tannlege, sminke, hobby, litt finere mat osv. 

Jeg kan velge om jeg skal jobbe eller være hjemmeværende. 

Jeg får tilnærmet samme lønn som menn i samme stilling, og jeg blir ikke forbigått av andre arbeidssøkere fordi de er menn. 

Jeg kan skille meg fra en mann som behandler meg dårlig uten å bli uglesett i samfunnet og måtte gå på fattighuset. 

Jeg kan være med og bestemme hvordan familien, huset, bilen og livet skal se ut.

Jeg blir ikke minstepensjonist fordi jeg var tvunget til å betjene min mann gratis hele livet istedet for å jobbe. 

Jeg trenger ikke å forfalle intellektuelt ved å holde meg til gryter og vasketøy hele livet.

Så nei, jeg kan ikke se så mange negative trekk med likestilling. 

Anonymkode: 4aae0...91f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig krangla man om økonomi før! De fleste hadde veldig dårlig økonomi og brukte nesten alle pengene på mat. De krangla om hvorvidt mannen tjente nok, òg hvorvidt kona var flink til å drøye matpengene. Man krangla om hvorvidt noen skulle få nye klær, av dem selv og barna. Det eneste man ikke krangla om var ferie, for de færreste hadde råd til å dra lenger enn max Danmark uansett. 

Anonymkode: 76686...448

Nettopp. Bare fordi man ikke delte krangling på sosiale medier, betyr ikke det at den ikke eksisterte. Det var også sikkert vanskelig for kvinner å motsi sine menn, for da risikerte de å bli slått eller dumpet slik at de havnet på fattighuset sammen med barna. 

Anonymkode: 4aae0...91f

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du sier dere elsker hverandre mer enn noensinne. Det er selvsagt veldig fint fir dere. Men hva om en av dere eller begge ikke følte det slik? Hva om du gradvis mistet romantiske følelser for din partner, uansett hvor mye du prøvde å opprettholde «gnisten»? At det å kysse din partner føles ekkelt, og bare tanken på å ha sex gjør deg kvalm? Selv om du er umåtelig glad i personen, men mer som et familiemedlem. Ville du hatt det slik resten av livet? Aldri noensinne ha god sex, aldri nyte et kyss? 

For mange forsvinner følelsene, uten at man nødvendigvis har skyld i det. De fleste som opplever dette prøver desperat å finne tilbake til følelsene igjen, og kjemper gjerne over lengre tid før de innser at man ikke kommer noen vei. Man kan fortsatt være utrolig glad i partneren sin, men være dypt ulykkelig i forholdet. 

Jeg forventer ikke at du forstår dette, da du ikke har opplevd det selv. Men det som for deg ser ut som om man tar «enkleste veien ut», er ofte mye mer vanskelig enn å forbli i forholdet. 

Anonymkode: 69032...4e8

Helt enig. 

Jeg syns det er rimelig naivt av ts å skrive at det er helt utenkelig at VI skiller oss. For det første, er du i hodet på partneren din, å vet hva h'n tenker?

Nr 2, tror du ikke vi andre tenkte sånn også, FØR forholdet gikk dundass? Jeg var helt OVERBEVIST om at jeg skulle tilbringe resten av livet mitt med min x, og det var han også. Og vi hadde hatt mange opp og nedturer, mange harde kamper. Men allikevel elsket vi hverandre, å sto i det. Det var NETOPP derfor vi giftet oss. 

Men så ble det ikke for bestandig allikevel. 9 år senere, forsvant følelsene gradvis, og jeg fikk ikke gjort noenting med saken. Jeg prøvde, vi prøvde, men det fungerte ikke. Jeg ble også syk og deprimert. 

Nå som jeg faktisk har vært igjennom en forelskelse, elske, ekteskap, mye turbulente tak, følelser som slukker, et ekteskapsbrudd, noen små flørter, og en singelperiode, vet jeg hva jeg vil ha i livet. Så når jeg møtte min nåværende samboer, visste jeg at det han gir meg, den han er, og den dynamikken vi har sammen, er nøyaktig det jeg søker i livet. Jeg er frisk, glad, og lykkelig. Men jeg kan jo ikke si med hånda på hjertet at dette varer resten av livet, jeg må jo bare håpe, samt gjøre mitt beste. Men man styrer ikke alt her i livet, og man vet aldri hva som skjer. Men foreløpig ser dette veldig bra ut, og vi har det bra, begge to. Jeg er enormt forelsket, og elsker han dypt. Og han sier han er det samme i meg, og viser alle tegn på at han mener det.

Men man skal ikke dømme for hardt, men vet aldri hva som har skjedd bak lukkede dører, og man vet heller aldri hva som skjer med en selv i løpet av livet. 

Anonymkode: 341ad...676

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trodde jeg og, men ble forlatt. I dag passer det ikke å være heltidsforeldre. Egentid og fritid veier mest. Derfor ble jeg forlatt. Viktigere med gutteturer og tinder. Få date andre og flørte på byen. Så ja det er trist, veldig trist. Mye unødvendig sorg. Og at barn må bo i 2 hjem river meg i hjertet.

Anonymkode: d8303...3d1

Her også. Hadde aldri trodd det skulle skje oss, men det var visst bare jeg som hadde den holdningen, så etter 18 år gikk han. Passer han tydeligvis mye bedre å heller ha totalt 5 barn annenhver uke, og kunne være bare kjæreste resten av tida. Og jo, skal være enig i at det er fordeler med det livet, mye enklere å holde liv i et kjæresteforhold da, men jeg ville ALDRI valgt det foran å være sammen med barna hele tiden om jeg hadde kunnet velge. Men om en part gir opp så har man ikke noe valg. Det er ikke noe som beskytter familien. Det er bare å si takk for seg og gå. Spesielt her i Norge hvor de fleste har god nok økonomi til å klare seg helt fint alene. Utroskap tror jeg ikke er den største grunnen til brudd, men det finnes jo det også. Og at noen forelsker seg i en annen og går på grunn av det. Men som regel tror jeg folk går fra hverandre fordi man har forandret seg og vokst i ulike retninger og har forskjellige ønsker for livet etter hvert.

Anonymkode: 6a020...526

[Snaskesnusken]

35 minutter siden, Uglems skrev:

 

Ekteskapet er i bunn og grunn et religiøst rituale. Før i tiden var ekteskapet mer fylt opp med kulturelle/tradisjonelle og religiøse punkter. Idag når vi har blitt et mer sekulært samfunn, og nye faktorer som økonomi, ny rollefordeling og arbeid kommer inn, og de gamle faktorene ikke er like lett/viktig/aktuelle å holde på idag, 

Idag krangler man om økonomi. Det gjorde man ikke i like stor grad for 60 år siden. Det er fordi rollefordelingen er annerledes. Idag krangler man om samliv. Det gjorde man ikke i like stor grad for 60 år siden. Det er fordi man ikke har overskudd idag. Idag krangler man om hvem som skal ta oppvaska, det gjorde man ikke i like stor grad som for 60 år siden. Det er fordi det var klare roller, men idag er det fordi det blir så lite tid til overs, at den halvtimen må man sjonglere mellom en kjappis, egentid, familietid etc. 

I stedet for å hjelpe hverandre som par, er kulturen idag blitt veldig konkurranseinnstilt. Man bryter hverandre litt ned for å vinne og være den som har rett for å få forholdet i en sti som gjør degselv mer lykkelig. I stedet for å heie på partneren på sidelinjen og oppmuntre ham i vanskelige tider, klager du på ham for å finne en utvei som gjør deg mer lykkelig. Fordi det er hardt å gå i seg selv og se endringer hos seg selv. Og når man i tillegg da indirekte forventer at den andre personen skal gjøre deg lykkelig, feiler man totalt fordi rollefordelingen er helt på jordet og samfunnet er ikke lagt opp slik at familiene kan fikse opp i ting med mindre man tar ut en lengre ferie. Parterapi er alt så ikke alltid et alternativ i tidsklemma og på fritiden. 

"Alt var ikke bedre for 50 år siden, kvinneundertrykking og ingen  likestilling". 

Gå i deg selv og tenk på om den nye påtvunge likestillinga har kun fordeler. Ikke alle var lykkelige nei, men ikke alle var ulykkelige heller. Man skilte seg heller av større grunner. Lite overskudd er ikke en grunn når man tenker på det. 

Det beste er å sette en plan og organisere familien slik det passer alle det gjelder, er mye bedre. 

Ekteskap har eksistert lenge før religion kom inn i bildet. 
Det var alle iallefall blant de velstående, en familieaffære.  Ekteskap skulle skape bånd og allianser. Motivene kunne være praktiske, økonomiske eller politiske. Kjærlighet hadde lite med saken å gjøre.

Når det gjelder likestilling vokste jeg opp i et likestilt hjem der mine foreldre utfylte hverandre. Det var ingenting som het kvinne-og manneoppgaver. Det ene kjønnet ble aldri favorisert over det andre. Jeg ble opplært til å forstå viktigheten med å være økonomisk uavhengig, selvstendig og få meg en utdannelse. De som andre hadde sine utfordringer i samlivet som ble heftig diskutert da min far ble alvorlig syk. 

 

Endret 13. august 2018 av Snaskesnusken

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men om det er så ille her så er det ingen som tvinger dere til å bli.

Og, nei ikke kall meg rasist er selv sammen en fra Balkan.

Han jobber forresten på ett utested og de som sloss mest der er ikke norske.

 

Anonymkode: ff043...ca8