Hva er det med Norge og skilsmisser/brudd

[AnonymBruker]

Hei,

Først og fremst vil jeg bare påpeke at dette inlegget ikke er ment for å dømme noen. Men det er en ting som jeg stusser litt på. Hvorfor er det så mange skilsmisser/samlivsbrudd i Norge? Man skulle nesten tru at folk tar et ekteskap eller samboerskap for gitt.

Vi er selv av utenlandsk oprinnelse, har vært gift i 7 år og har to barn sammen. Joda, vi er ung og har ikke vært gift så lenge. Men før vi giftet oss var vi sammen i 5 år, så da er totalen 12 år i dette forholdet da.. :). Det kunne ALDRI falt oss inn å skille oss. VI har vært gjennom det meste, både oppturer og nedturer, krangler og bekymringer, netter med lite søvn, trøtte dager (år) med barn. Ja.. alt som hører til ett ekteskap.

Vi bor i ett område med flere småbarnsfamilier og mange av dem er gode venner av oss. Aller er etnisk norsk. Vi er ute sammen med barna, spiser og har piknikk sammen, drikker kaffe mens ungene leker osv osv. Noen er gift, andre er samboere. Men så har det seg slik at flere av dem har skilt seg. Noen har vi snakket med, andre er ikke så villig til å gå in på dette emnet. Og det respekterer vi. For vår del virker det som at de alt for lett velger den letteste veien og bare skiller seg og flytter fra hverandre. Litt krangling, kanskje følelsene daler av i en periode, og så konkluderer de ganske fort at dette fungerer ikke og går hver sin vei.

Dette har jeg litt vanskelig for å forstå, spesielt når man har barn sammen. Vi ser at barna blir nærmest som en kasteball mellom foreldrene. Hverdagene hos mamma, helger hos pappa... Julen feires annenhvert år hos hver av foreldrene. Ja dere skjønner... I noen tilfeller ser vi faktisk at foreldrene bruker barna mot hverandre kun pga sitt eget ego/bitterhet. Altså vil bare gjøre det vanskelig for motparten.

Så er spørsmålet: Hvorfor er det slik? Kan man ikke prøve å finne ut av ting? Vanskelige tider MÅ man regne med i enhver forhold. Det er helt naturlig. Men så tenker jeg aller mest på barna? Hvor er deres rettigheter? De søte smårollingene er helt uskyldige i det hele, og de har absolutt rett til  ha en familie.. Da mener jeg komplett familie, altså mamma, pappa, eventuelt bror/søster under samme tak. Noe som er naturlig også.

Jgg har full forståelse at et ekteskap eller samboerskap ryker hvis det er snakk om f.eks utroskap, kanskje noen har problemer med alkohol eller narkotika, eller slike ting. Men dette er ikke tilfellet her i det hele tatt. I Norge er ender over 60% av alle ekteskap med skilsmisse. Og denne statistikken øker for hvert år. Vi har en følelse av at dette blir tatt på alt for lett.

Grunnen til at jeg skriver dette er at det er litt vanskelig å forstå dette. Vi f.eks kunne ALDRI tenkt å skille oss. Og tru meg på ordet når jeg sier at vi har vært gjennom SVÆRT mye. Men alt i alt elsker vi hverandre mer og mer nettopp pga dette. ALtså, hvordan kan jeg slutte å elske min kone/mann når jeg vet at hun/han har vært med å forme livet mitt, har gitt meg barn, noe som jeg elsker så uendelig mye. Jeg ville gjort alt for dem uansett hva!

Håper noen kan komme med noen gode synspunkt.

 

 

 

 

Anonymkode: 8d06a...12e

[AnonymBruker]

Trodde jeg og, men ble forlatt. I dag passer det ikke å være heltidsforeldre. Egentid og fritid veier mest. Derfor ble jeg forlatt. Viktigere med gutteturer og tinder. Få date andre og flørte på byen. Så ja det er trist, veldig trist. Mye unødvendig sorg. Og at barn må bo i 2 hjem river meg i hjertet.

Anonymkode: d8303...3d1

[AnonymBruker]

Skilsmisse er aldri den letteste veien, det er beintøft å gå igjennom. Det kan sidestilles med dødsfall. Men jeg tør påstå at det vil man aldri kunne forstå før man har vært igjennom det selv. Det er mange grunner til at man likevel må velge den veien men ikke kall det lett, spesielt vanskelig er det når det er barn involvert.

Anonymkode: f5767...f01

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Først og fremst vil jeg bare påpeke at dette inlegget ikke er ment for å dømme noen. Men det er en ting som jeg stusser litt på. Hvorfor er det så mange skilsmisser/samlivsbrudd i Norge? Man skulle nesten tru at folk tar et ekteskap eller samboerskap for gitt.

Vi er selv av utenlandsk oprinnelse, har vært gift i 7 år og har to barn sammen. Joda, vi er ung og har ikke vært gift så lenge. Men før vi giftet oss var vi sammen i 5 år, så da er totalen 12 år i dette forholdet da.. :). Det kunne ALDRI falt oss inn å skille oss. VI har vært gjennom det meste, både oppturer og nedturer, krangler og bekymringer, netter med lite søvn, trøtte dager (år) med barn. Ja.. alt som hører til ett ekteskap.

Vi bor i ett område med flere småbarnsfamilier og mange av dem er gode venner av oss. Aller er etnisk norsk. Vi er ute sammen med barna, spiser og har piknikk sammen, drikker kaffe mens ungene leker osv osv. Noen er gift, andre er samboere. Men så har det seg slik at flere av dem har skilt seg. Noen har vi snakket med, andre er ikke så villig til å gå in på dette emnet. Og det respekterer vi. For vår del virker det som at de alt for lett velger den letteste veien og bare skiller seg og flytter fra hverandre. Litt krangling, kanskje følelsene daler av i en periode, og så konkluderer de ganske fort at dette fungerer ikke og går hver sin vei.

Dette har jeg litt vanskelig for å forstå, spesielt når man har barn sammen. Vi ser at barna blir nærmest som en kasteball mellom foreldrene. Hverdagene hos mamma, helger hos pappa... Julen feires annenhvert år hos hver av foreldrene. Ja dere skjønner... I noen tilfeller ser vi faktisk at foreldrene bruker barna mot hverandre kun pga sitt eget ego/bitterhet. Altså vil bare gjøre det vanskelig for motparten.

Så er spørsmålet: Hvorfor er det slik? Kan man ikke prøve å finne ut av ting? Vanskelige tider MÅ man regne med i enhver forhold. Det er helt naturlig. Men så tenker jeg aller mest på barna? Hvor er deres rettigheter? De søte smårollingene er helt uskyldige i det hele, og de har absolutt rett til  ha en familie.. Da mener jeg komplett familie, altså mamma, pappa, eventuelt bror/søster under samme tak. Noe som er naturlig også.

Jgg har full forståelse at et ekteskap eller samboerskap ryker hvis det er snakk om f.eks utroskap, kanskje noen har problemer med alkohol eller narkotika, eller slike ting. Men dette er ikke tilfellet her i det hele tatt. I Norge er ender over 60% av alle ekteskap med skilsmisse. Og denne statistikken øker for hvert år. Vi har en følelse av at dette blir tatt på alt for lett.

Grunnen til at jeg skriver dette er at det er litt vanskelig å forstå dette. Vi f.eks kunne ALDRI tenkt å skille oss. Og tru meg på ordet når jeg sier at vi har vært gjennom SVÆRT mye. Men alt i alt elsker vi hverandre mer og mer nettopp pga dette. ALtså, hvordan kan jeg slutte å elske min kone/mann når jeg vet at hun/han har vært med å forme livet mitt, har gitt meg barn, noe som jeg elsker så uendelig mye. Jeg ville gjort alt for dem uansett hva!

Håper noen kan komme med noen gode synspunkt.

 

 

 

 

Anonymkode: 8d06a...12e

Vel, du snakker om utroskap. 60 % av alle samboerskap og ekteskap ender i brudd. 50 % av mennesker i Norge er utro mot sin partner. You do the math. Jeg er også utenlandsk, kom til Norge i voksen alder. Kunne faktisk aldri ha forestilt meg hvor mye utroskap og dritt som er i dette landet her. Jeg sier ikke at det er noe bedre der jeg kommer fra, men jeg har hørt rykter om at nordmenn er redelige, likestilte, familieorienterte. Min eksmann var utro med flere og nektet å gjøre husarbeid og ta seg av barna. Min nåværende samboer har vært utro (forhold) og nekter stort sett å gjøre husarbeid. Jeg tar meg også av det meste med barn, både mine særkullsbarn og vårt felles barn. 

Jeg tror at de færreste skiller seg "for moro skyld". 

Anonymkode: 4aae0...91f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skilsmisse er aldri den letteste veien, det er beintøft å gå igjennom. Det kan sidestilles med dødsfall. Men jeg tør påstå at det vil man aldri kunne forstå før man har vært igjennom det selv. Det er mange grunner til at man likevel må velge den veien men ikke kall det lett, spesielt vanskelig er det når det er barn involvert.

Anonymkode: f5767...f01

Nettopp. Og selv om ts sier at de aldri kunne tenke å skille seg, det gjør de færreste når de gifter seg. Hva hadde du gjort hvis din partner plutselig innledet et forhold på si, ts? 

Anonymkode: 4aae0...91f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vel, du snakker om utroskap. 60 % av alle samboerskap og ekteskap ender i brudd. 50 % av mennesker i Norge er utro mot sin partner. You do the math. Jeg er også utenlandsk, kom til Norge i voksen alder. Kunne faktisk aldri ha forestilt meg hvor mye utroskap og dritt som er i dette landet her. Jeg sier ikke at det er noe bedre der jeg kommer fra, men jeg har hørt rykter om at nordmenn er redelige, likestilte, familieorienterte. Min eksmann var utro med flere og nektet å gjøre husarbeid og ta seg av barna. Min nåværende samboer har vært utro (forhold) og nekter stort sett å gjøre husarbeid. Jeg tar meg også av det meste med barn, både mine særkullsbarn og vårt felles barn. 

Jeg tror at de færreste skiller seg "for moro skyld". 

Anonymkode: 4aae0...91f

hvor er du fra? Er du sammen med en norsk mann nå? Hvor var din eks fra? 

Anonymkode: a3ac5...806

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trodde jeg og, men ble forlatt. I dag passer det ikke å være heltidsforeldre. Egentid og fritid veier mest. Derfor ble jeg forlatt. Viktigere med gutteturer og tinder. Få date andre og flørte på byen. Så ja det er trist, veldig trist. Mye unødvendig sorg. Og at barn må bo i 2 hjem river meg i hjertet.

Anonymkode: d8303...3d1

Det er bare trist ja... dette er igså tilfellet his våre venner tror jeg. Altså hvordan kan man i det hele tatt tenke slik?  Fritid og egentid ja, men det blir en god del begrensinger med barn og familie... men hva tenkte mann egentlig hvirdan dette kom til å bli? Lage unger og eller fortsetter livet som før?

Anonymkode: 8d06a...12e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, du snakker om utroskap. 60 % av alle samboerskap og ekteskap ender i brudd. 50 % av mennesker i Norge er utro mot sin partner. You do the math. Jeg er også utenlandsk, kom til Norge i voksen alder. Kunne faktisk aldri ha forestilt meg hvor mye utroskap og dritt som er i dette landet her. Jeg sier ikke at det er noe bedre der jeg kommer fra, men jeg har hørt rykter om at nordmenn er redelige, likestilte, familieorienterte. Min eksmann var utro med flere og nektet å gjøre husarbeid og ta seg av barna. Min nåværende samboer har vært utro (forhold) og nekter stort sett å gjøre husarbeid. Jeg tar meg også av det meste med barn, både mine særkullsbarn og vårt felles barn. 

Jeg tror at de færreste skiller seg "for moro skyld". 

Anonymkode: 4aae0...91f

Det er nok en del utroskap, men jeg tviler sterkt på at det er hoveddelen til statistikken...

Anonymkode: 8d06a...12e

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hvor er du fra? Er du sammen med en norsk mann nå? Hvor var din eks fra? 

Anonymkode: a3ac5...806

Begge er norske. Jeg er fra et land i Øst-Europa. 

Anonymkode: 4aae0...91f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok en del utroskap, men jeg tviler sterkt på at det er hoveddelen til statistikken...

Anonymkode: 8d06a...12e

Det vil man nok ikke opplyse om over en kaffekopp på lekeplassen uansett. 

Anonymkode: ca280...971

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare trist ja... dette er igså tilfellet his våre venner tror jeg. Altså hvordan kan man i det hele tatt tenke slik?  Fritid og egentid ja, men det blir en god del begrensinger med barn og familie... men hva tenkte mann egentlig hvirdan dette kom til å bli? Lage unger og eller fortsetter livet som før?

Anonymkode: 8d06a...12e

Nei, sånn tenkte ikke jeg heller. Men jeg trodde ikke at jeg plutselig skulle stå så å si alene med ansvaret for barn og husarbeid, og at min mann ikke lenger så på meg som kjæresten sin, bare som mor, arbeidstaker og medarbeider i Familien AS. 

Anonymkode: 4aae0...91f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begge er norske. Jeg er fra et land i Øst-Europa. 

Anonymkode: 4aae0...91f

nordmenn skal jo ha det til at alt er så mye verre i utlandet. Blir en norsk kvinne sammen med en fra øst-europa eller noen land litt lengre unna Norge så er de fast bestemt på at kvinnen ber om utroskap.

Anonymkode: a3ac5...806

[AnonymBruker]

Ts tar feil ang skilsmissestatistikk. Antall skilsmisser har gått ned de siste årene, og det er færre enn 50% som skiller seg. Men bruddraten er nok høyere blant samboere, nettopp fordi man tester forholdet som samboer før et eventuelt ekteskap.

Jeg tror de færreste skiller seg «lett». Det er en sp omveltende og krevende prosess, som går utover så mange, at de som gjør det nok har gode grunner. Samtidig har man i Norge et greit liv som skilt eller aleneforelder; man klarer seg økonomisk og det er ikke så stigmatisert som det kan være i mange andre land. Jeg har lyst til å spørre Ts; hvis kvinner i ditt hjemland tjente bra, det var bra barbehagedekning og sosialt fullt akseptert å være alene; ville flere kvinner skilt seg? Det var det som skjedde i Norge; før holdt de fleste ekteskap, men så fikk kvinnen større mulighet til å velge.

Anonymkode: 97b55...fdd

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Grunnen til at jeg skriver dette er at det er litt vanskelig å forstå dette. Vi f.eks kunne ALDRI tenkt å skille oss. Og tru meg på ordet når jeg sier at vi har vært gjennom SVÆRT mye. Men alt i alt elsker vi hverandre mer og mer nettopp pga dette. ALtså, hvordan kan jeg slutte å elske min kone/mann når jeg vet at hun/han har vært med å forme livet mitt, har gitt meg barn, noe som jeg elsker så uendelig mye. Jeg ville gjort alt for dem uansett hva!

Håper noen kan komme med noen gode synspunkt.

 

 

 

 

Anonymkode: 8d06a...12e

Du sier dere elsker hverandre mer enn noensinne. Det er selvsagt veldig fint fir dere. Men hva om en av dere eller begge ikke følte det slik? Hva om du gradvis mistet romantiske følelser for din partner, uansett hvor mye du prøvde å opprettholde «gnisten»? At det å kysse din partner føles ekkelt, og bare tanken på å ha sex gjør deg kvalm? Selv om du er umåtelig glad i personen, men mer som et familiemedlem. Ville du hatt det slik resten av livet? Aldri noensinne ha god sex, aldri nyte et kyss? 

For mange forsvinner følelsene, uten at man nødvendigvis har skyld i det. De fleste som opplever dette prøver desperat å finne tilbake til følelsene igjen, og kjemper gjerne over lengre tid før de innser at man ikke kommer noen vei. Man kan fortsatt være utrolig glad i partneren sin, men være dypt ulykkelig i forholdet. 

Jeg forventer ikke at du forstår dette, da du ikke har opplevd det selv. Men det som for deg ser ut som om man tar «enkleste veien ut», er ofte mye mer vanskelig enn å forbli i forholdet. 

Anonymkode: 69032...4e8

[AnonymBruker]

Ok, ser de fleste nevner utroskap... Da er spørsmålet. Hvordan kan så mange være utro mot sin kone/man/samboer? Altså at det går ann å tenke slik i det hele tatt eller prøve seg.. For å ikke snakke om å gjennomføre. Er nordmenn virkelig så kalde? Når vi snakker om så store tall ihht statistikk... Ja det finnest idioter, kalde menessker som setter sine behov forran andres. Men ærlig talt? Er det slik det er her i landet? At man er utro mot en som har gitt deg barn? Er en del av livet ditt?  Hvordan kan så mange gjøre dette mot sin livspartner og sine barn?

Anonymkode: 8d06a...12e

[AnonymBruker]

Hvis du tror at par som skiller seg ikke har kjempet lenge for å prøve å finne ut av ting og få det til å fungere, så tar du grundig feil.
såklart man gjør det, men etter 20 og 40 års ekteskap så forandrer man seg mye i motsetning til hva som skjer på 7 år, og noen ganger er ikke ekteskapet å redde fordi man ikke er lykkelige sammen , får utfoldet seg selv, eller fordi noe konkret er gjordt som viser at den ene ikke respekterer og elsker den andre (som utroskap eller vold).

Her i Norge er det ikke skam å skille seg og ville få et bedre liv igjen om man har et ulykkelig ekteskap. Vi er opptatt av individet og av respekt for hverandre og det å utfolde livet sitt, så man mottar støtte og ikke skam når man vil fjerne seg fra vonde livssituasjoner og respektløse partnere.
Vi er heller ikke økonomisk avhengig av å ha en partner, så om kjærligheten dør ut eller ødelegges så er man ikke tvunget til å fortsette ekteskapet på falske premisser kun fordi man må være i ekteskapet av økonomiske grunner.

Anonymkode: a2ab5...242

[AnonymBruker]

Ytelser til aleneforeldre har og litt å si. Å få overgangsstønad kan og være en grunn til hyppigere brudd.

Anonymkode: d8303...3d1

[Zienna]

Dette er en positiv konsekvens av likestilling. Menn behøver ikke lenger å finne seg i vanskelige koner og kvinner i ditto menn.  Begge parter kan klare seg alene, både praktisk og økonomisk.  De to er ikke i et avhengighetsforhold til hverandre, men har friheten til å kunne forlate - om nødvendig.  Holder man sammen så gjør man det av kjærlighet og eget valg. 

Jeg har dessverre sett altfor mange foreldre holde sammen i kjærlighetsløse pliktforhold, som på sikt har vært ødeleggende for barna. Det er trist når foreldre går fra hverandre fordi de ikke fikk det til.  Men det er MYE mer trist når foreldre holder sammen til tross for at de ikke får det til! 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts tar feil ang skilsmissestatistikk. Antall skilsmisser har gått ned de siste årene, og det er færre enn 50% som skiller seg. Men bruddraten er nok høyere blant samboere, nettopp fordi man tester forholdet som samboer før et eventuelt ekteskap.

Jeg tror de færreste skiller seg «lett». Det er en sp omveltende og krevende prosess, som går utover så mange, at de som gjør det nok har gode grunner. Samtidig har man i Norge et greit liv som skilt eller aleneforelder; man klarer seg økonomisk og det er ikke så stigmatisert som det kan være i mange andre land. Jeg har lyst til å spørre Ts; hvis kvinner i ditt hjemland tjente bra, det var bra barbehagedekning og sosialt fullt akseptert å være alene; ville flere kvinner skilt seg? Det var det som skjedde i Norge; før holdt de fleste ekteskap, men så fikk kvinnen større mulighet til å velge.

Anonymkode: 97b55...fdd

Det er veldig bra at økonomien er bra. Og at man klarer seg godt enten i fellersskap eller som alenemor/far. Det er bare supert... Men jeg mener dette ikke skal være grunnsteinen i et ekteskap/samboerskap. Og jeg har full forståelse for at en del mister kjærligheten til motparten, mister følelsene, sexlysten osv osv. Det jeg er overrsaket over er hvor utbredt dette er. Altså enten det er snakk om ekteskap eller amboerskap. At det er så MANGE som ender med brudd.

Anonymkode: 8d06a...12e

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, ser de fleste nevner utroskap... Da er spørsmålet. Hvordan kan så mange være utro mot sin kone/man/samboer? Altså at det går ann å tenke slik i det hele tatt eller prøve seg.. For å ikke snakke om å gjennomføre. Er nordmenn virkelig så kalde? Når vi snakker om så store tall ihht statistikk... Ja det finnest idioter, kalde menessker som setter sine behov forran andres. Men ærlig talt? Er det slik det er her i landet? At man er utro mot en som har gitt deg barn? Er en del av livet ditt?  Hvordan kan så mange gjøre dette mot sin livspartner og sine barn?

Anonymkode: 8d06a...12e

Utroskap skjer da ikke bare i Norge. Det er vel like vanlig i Øst Europa. Å mene noe annet er naivt.
Og se foreksempel til midtøsten hvor flerkoneri er normen, der er de jo åpenlyst utro hele gjengen.
Men ja jeg er personlig helt enig, jeg syntes det er groteskt at det finnes så kalde mennesker som setter egne behov foran en som dedikerer livet sitt til deg , gir deg barn og elsker deg. Virkelig helt forferdelig og kunne jeg bestemt hadde utroskap blitt ulovlig og straffbart så man kunne få ned den statestikken.

Anonymkode: a2ab5...242