Er det på tide å gi opp håpet?

[AnonymBruker]

Jeg ble latterlig betatt av en klassekamerat på folkehøgskole. I starten av året hadde vi kjempegod kjemi – og en gang var det til slutt bare han og jeg som satt igjen etter at folk hadde lagt seg for kvelden. Det var aldri spesielt romantisk, men vi hadde veldig mange likheter og praten fløt veldig bra. En kveld drakk jeg meg til mot etter å ha fått høre av en god kompis at han syntes jeg var en bra og attraktiv dame, og sendte han da en melding hvor jeg skrev at jeg hadde et godt øye til han. Han snakket med meg om det, og konkluderte med at han var redd for å rote det til i og med at vi skulle gå i samme klasse et helt år (inkludert mange utenlandsturer hvor man lever helt oppå hverandre). Etter det trakk jeg meg unna, og ignorerte hans forsøk på å føre en samtale med han. Jeg unngikk han – rett og slett, så godt jeg kunne. En kveld endte jeg opp med å danse med han da vi var ute og stemningen var på topp. En eldre mann begynte å ta på meg, og da han så det tok han meg vekk fra dansegulvet og vi satte oss heller ved et bord med noen av våre felles venner. Senere på kvelden kom det frem at han hadde ¨en greie¨ med en jente som gikk på en annen linje, noe som knuste meg helt. Han fant ut at jeg visste om det, og etter en liten stund så hadde han avsluttet det. Flere ganger hvor det ble snakk om henne da jeg var til stede kom han med kommentarer som gjorde det klart at han var ferdig med henne. Det må også sies at han er en veldig tilbaketrukken type, og det samme er jeg. Jenta han hadde noe med er mildt sagt det motsatte.

 

Nå flere måneder etter folkehøgskole matchet vi plutselig på tinder, og han sendte meg melding. Lurte på hvordan jeg hadde det og hva jeg drev med for tiden – og at jeg måtte komme og besøke folkehøgskolen det neste året (han og noen venner skal være stipendiater). Han sendte meg også en snap av at han var på hjemstedet mitt (som er en veldig liten bygd). Hvordan skal jeg egentlig tolke alt dette? Han hadde sjansen, men tok den ikke. Likevel er det noe i meg som forteller meg at det fortsatt er håp. Er dette bortkastet tid?

 

Anonymkode: d18ce...9c9

[AnonymBruker]

Det er fortsatt håp, i starten så virket det som han ville browse terrenget og holde på med de han ville og ikke forplikte seg, og unnskyldte det med at det ble rart å bli noe med deg siden dere gikk i samme klasse.
Men nå går dere jo ikke i samme klasse, og han har matchet med deg på tinder fordi han vil vise deg at han fortsatt syns du er bra og siden han skriver til deg at du må komme å besøke han osv så vil han jo gjenoppta kontakten for å se hva det kan bli.
MEN om han bare skriver at du må komme til folkehøyskolen neste år, så vil han heller bare ha en flørt og ikke noe seriøst. Vil han noe seriøst så hadde han gjort alt for å fått til å møtes på den ene eller andre måten nå, eller bedt om nummeret ditt og begynt å ringe deg for å bli kjent selvom dere var langt unna hverandre og inngått et avstandsforhold med deg.

Jeg syns egentlig du kan spørre han med et glimt i øyet om "Jasså, er du klar for kjæreste nå da eller sveipa du bare på meg for å flørte en gang neste år? 😜 " ha en litt sånn innstilling til han "mhm ja får se hvor langt du går denne gangen da, for du hadde jo sjansen en gang men tok den ikke, så nå må duvære tydelig og legge innsats om du vil jeg skal falle for deg"

Anonymkode: e35f9...6a9